Daily Archives: February 10, 2014

er e-sigaretter helseskadelige?

For få år siden hadde ingen hørt om e-sigaretter, men de har i løpet av kort tid blitt populære. De blir ikke bare brukt av røykere som vil leve sunnere, men også enkelte ganger av unge ikke-røykere.

«Er det noe helseskadelig i e-sigaretter? Og i så fall, hvor farlige er de i forhold til vanlig tobakksrøyking?» skriver Thomas Boel i en e-post.

Stor forskjell på ulike typer

La oss begynne med å slå fast at det kan være stor forskjell på hva e-sigaretter inneholder.

Når man suger på en e-sigarett, får man oppvarmet damp ned i lungene – en damp som kommer fra spesielle væsker som fylles på e-sigarettene. Væskene fås både med og uten nikotin.

Normalt inneholder væsken også smaksstoffer og oppløsninger av forskjellige andre stoffer – hovedsakelig såkalte «glykolstoffer», forteller sjefskonsulent i Sundhedsstyrelsen i Danmark, Jørgen Falk.

– Det man bruker til å lage væsken, er typisk propylenglykol og glyserin. Det minner om stoffene i frostvæsken i biler, sier Falk. Han har vært med på å utforme Sundhedsstyrelsens anbefalinger om e-sigaretter.

Stoffene propylenglykol og glyserin finnes også i kosmetikkprodukter og legemidler, og de brukes som tilsetningsstoff i visse matvarer.

Nikotin øker risiko for blodpropp

Men spørsmålet er om det skader helsen å inhalere dampen fra sigarettvæsken?

Nettopp fordi det er så stor forskjell på hva e-sigarettene inneholder, er det vanskelig å si noe håndfast om det.

Jørgen Falk påpeker at nikotin i seg selv påvirker helsen: – Nikotin er et temmelig potent stoff, som er avhengighetsskapende. Det finnes også undersøkelser som tyder på at nikotin kan gi økt risiko for blodpropp, sier han.

Mindre skade på lungefunksjon

En ny undersøkelse fra det vitenskapelige tidsskriftet Inhalation Toxicology tyder på at man tar opp noenlunde samme mengde nikotin i blodet fra e-sigaretter og vanlige sigaretter.

Samme undersøkelse viste imidlertid også at forsøksdeltakernes lunger ble langt mindre påvirket av e-sigaretter, forteller førsteamanuensis i miljømedisin Andreas Flouris, som sto bak eksperimentet.

– Vi kunne tydelig se at tobakkssigarettene ga en vesentlig forstyrrelse av lungene, men det er jo ikke nytt. E-sigarettene ga bare en liten forstyrrelse.

– Men det er viktig å understreke at vi bare så på den akutte effekten. Vi vet ikke hva som skjer ved bruk gjennom måneder eller år, sier Flouris, som er ansatt ved det kanadiske University of Ottowa og forsker på e-sigaretter ved Centre for Research and Technology i Hellas.

Stor usikkerhet om langtidsvirkninger

I Danmark er det ikke gjennomført større vitenskapelige forsøk med e-sigaretter, men forskningsoverlege Charlotta Pisinger fra Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed ved Glostrup Hospital er i ferd med å samle inn vitenskapelig litteratur på området.

Hun påpeker, akkurat som Andreas Flouris, at det er stor usikkerhet om hvorvidt e-sigaretter påvirker helsen over tid.

– Den største skaden skjer nok på lungene. Det er også gjort eksperimenter som viser slike skader. Det er mange som opplever bivirkninger – typisk fra luftveiene, men også fra hjertet og nervesystemet, sier Pisinger.

– Men det er også noen som forteller om bedring av for eksempel røykhosten når de går over til e-sigaretter.

Kan inneholde kreftfremkallende stoffer

Pisinger påpeker at noen undersøkelser også har funnet kreftfremkallende stoffer i e-sigarettene.

– Selv om noen væsker er uten nikotin, er det massevis av smaksstoffer i dem, og de kan utgjøre en helserisiko. I produkter med kanelsmak er det for eksempel funnet mange kreftfremkallende stoffer, sier Pisinger.

Charlotta Pisinger påpeker at forskningen har fokusert på stoffer som finnes i vanlige sigaretter. Derfor vet forskerne fortsatt ikke hvordan dampen fra for eksempel propylenglykol påvirker helsen på sikt, forklarer hun.

«Propylenglykol, som normalt utgjør omkring 90 prosent av innholdet, kan kanskje vise seg å være farlig på lang sikt. I små doser er det harmløst, men hva skjer når man inhalerer det 300 ganger daglig i 40 år?» skriver Pisinger i en e-post.

Forsker: E-sigaretter er ikke så ille

Overlege Philip Tønnesen, som forsker på røykeavvenning og lungesykdommer, er imidlertid ikke like skeptisk. Han påpeker at vanlige sigaretter inneholder en farlig cocktail av mange kreftfremkallende og skadelige stoffer.

– Tobakksrøyking er livsfarlig. Det kan også være visse skadelige stoffer i e-sigaretter, men det er mye tryggere, sier Tønnesen.

Han henviser blant annet til en amerikansk undersøkelse, i det vitenskapelige tidsskriftet Tobacco Control, av tolv forskjellige typer e-sigaretter. Forskerne sjekket om dampen fra produktene inneholdt fire forskjellige grupper av giftige og kreftfremkallende stoffer.

– Vi oppdaget at dampen fra e-sigaretter inneholdt noen giftige stoffer. Nivået av giftstoffene var 9–450 ganger lavere enn i sigarettrøyk, skriver forskerne.

Bedre enn røyking?

Vitenskapen har altså ikke noe entydig svar på hvordan e-sigaretter påvirker helsen, og danske helsemyndigheter fraråder bruken. Men er det ikke mindre skadelig enn vanlige sigaretter?

Forskningsoverlege Charlotta Pisinger er ikke sikker.

– Skaden er antagelig en del mindre enn ved røyking. Men vi kan ikke si det med sikkerhet fordi vi ikke kjenner langtidsvirkningene. De har ikke vært på markedet lenge nok, sier hun.

Philip Tønnesen er ikke i tvil om at e-sigarettene er langt mindre skadelige.

– Myndigheter må selvfølgelig være svært forsiktige, men man kan jo bruke sin sunne fornuft og se på hva e-sigaretter faktisk inneholder.

Anbefales ikke

Danske helsemyndigheter anbefaler ikke at man bruker e-sigaretter som et middel til å slutte å røyke.

– Når folk spør om det er mindre skadelig enn vanlige sigaretter, så kan vi bare si: «Ja, det er det sannsynligvis, men det er ikke sikkert.» Og den usikkerheten gjør at vi ikke kan anbefale det – heller ikke som middel til å slutte å røyke, sier Jørgen Falk fra Sundhedsstyrelsen.

Philip Tønnesen understreker også at han anbefaler å bruke godkjente legemidler – og ikke e-sigaretter.

– De undersøkelsene som finnes i dag, tyder ikke på at e-sigaretter er særlig effektive som røykestoppmiddel.

Hva med passiv damp?

Til slutt skal vi se på den passive røykingen – eller rettere sagt damping – fra e-sigarettene.

Ifølge den greske forskeren Andreas Flouris skapte e-sigarettene til stort sett samme mengde nikotin i blodet som ved passiv tobakksrøyking. Til gjengjeld så forsøksdeltakernes lungefunksjon ut til å bli langt mindre påvirket.

– Vi fant en ørliten forstyrrelse av lungefunksjonen fra e-sigaretter, men det er i praksis ingen effekt. Passiv tobakksrøyk hadde derimot en betydelig effekt på lungene, sier Flouris.

Myndigheter: Unngå passiv damp

Hos Sundhedsstyrelsen påpeker sjefskonsulent Jørgen Falk at det fortsatt er uvisst hvordan vi blir påvirket av passiv damping fra e-sigaretter.

– Det er stor usikkerhet om hva som skjer. Derfor anbefaler vi at hvis man absolutt vil bruke e-sigaretter, så bør man bruke dem utendørs, sier Falk.

Verdens helseorganisasjon, WHO, og et anerkjent tysk statsinstitutt for risikovurdering, BfR, anbefaler også at e-sigaretter inntil videre behandles som vanlige tobakksprodukter.

Referanser:

Flouris AD m.fl: Acute impact of active and passive electronic cigarette smoking on serum cotinine and lung function,» Inhalation Toxicology, 2013, DOI: 10.3109/08958378.2012.758197

Fuoco FC m.fl: Influential parameters on particle concentration and size distribution in the mainstream of e-cigarettes, Environmental Pollution, 2013

Bahl V m.fl: Comparison of electronic cigarette refill fluid cytotoxicity using embryonic and adult models, Reproductive Toxicology, 2012, DOI: 10.1016/j.reprotox.2012.08.001.

Riccardo Polosa m.fl: Effectiveness and tolerability of electronic cigarette in real-life: a 24-month prospective observational study, Internal and Emergency Medicine, 2013, DOI: 10.1007/s11739-013-0977-z

Riccardo Polosa m.fl: Effect of an electronic nicotine delivery device (e-Cigarette) on smoking reduction and cessation: a prospective 6-month pilot study, BMC Public Health, 2011, DOI: 10.1186/1471-2458-11-786.

Christopher Bullen m.fl: Electronic cigarettes for smoking cessation: a randomised controlled trial, The Lancet, 2013, DOI: 10.1016/S0140-6736(13)61842-5

Maciej Lukasz Goniewicz m.fl: Levels of selected carcinogens and toxicants in vapour from electronic cigarettes, Tobacco Control, 2013, DOI: 10.1136/tobaccocontrol-2012-050859

McAuley TR m.fl: Comparison of the effects of e-cigarette vapor and cigarette smoke on indoor air quality, Inhalation Toxicology, 2012, DOI: 10.3109/08958378.2012.724728

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

10 Feb 2014

tynnere samiske menn, tykkere kvinner

Nord-Norge sliter med mange overvektige, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Det viste Saminor 1-undersøkelsen for ti år siden. Nå arbeider forskerne ved Universitetet i Tromsø med Saminor 2, og ser blant annet på forskjellen mellom samiske og ikke-samiske innbyggere i ti kommuner med stort samisk innslag i befolkningen.

– Dette er en helseundersøkelse og livsstilsundersøkelse i rurale distriktsområder hvor vi vet at det er flerkulturell befolkning, forklarer Ann Ragnhild Broderstad, overlege og faglig leder ved Senter for samisk helseforskning.

– Dette er de områdene som det har vært minst fokusert på i helseforskningen. Primærmålet vårt er å kunne meddele helsevesenet hvilke forebyggende tiltak det bør fokuseres på i distriktene, sier hun.

Nå sitter hun med foreløpige tall fra undersøkelser av 4200 innbyggere i Skånland, Evenes, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord. I løpet av våren og forsommeren skal også Tana, Nesseby og Lyngen undersøkes. Hele befolkningen mellom 40 og 79 år inviteres til å delta.

– Når vi er ferdige, regner vi med 50-60 prosent oppmøte, eller cirka 6000 personer. Fra Saminor 1 vet vi at 30-40 prosent oppgir samisk bakgrunn, forteller Broderstad. Undersøkelsen bygger på spørsmål om språkbakgrunn og egen etnisk definisjon.

– I tallene som Broderstad presenterte på Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø nylig, skilles det mellom samisk I og samisk II – henholdsvis de som har brukt samisk språk i hjemmet i minst tre generasjoner, og de som har minst to besteforeldre som bruker samisk som hjemmespråk.

Livvidde og diabetes

Forskerne har brukt et spørreskjema, i tillegg til å måle blant annet høyde, vekt, livvidde, hofteomkrets, puls, blodtrykk og langtidsblodsukker. Det siste er en sterk indikator på om den som måles, har diabetes type 2 eller ikke, og gjør at undersøkelsen fanger opp også de mange som har diabetes uten at de vet det selv.

Tallene viser at mens nesten hver fjerde ikke-samiske mann har en livvidde på mer enn 102 centimeter, er det bare 17,8 prosent av mennene i samisk I-gruppen som har det samme. Tilsvarende har samiske menn sjeldnere metabolsk syndrom – en betegnelse på en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.

Blant kvinnene er det stikk motsatt, i hvert fall hva livvidde angår. Her har også hver fjerde i den ikke-samiske befolkningen som har en livvidde over den grensen som forskerne bruker, som for kvinnenes vedkommende er 88 centimeter.

Blant kvinnene i gruppe samisk I, derimot, er det nesten dobbelt så mange – 45,4 prosent – som har en livvidde over den samme grensen. Andelen i samisk II-gruppen er nesten like stor.

BMI ikke bra nok?

– Vi kan ikke helt forklare dette, innrømmer Broderstad.

– Det kan være kulturelt betinget ut fra hvordan man spiser, men det kan også være en genetisk faktor i det.

Det som uansett er klart, er at tallene tyder på at kroppsmasseindeks (BMI) kanskje ikke er noe godt tall å bruke for å definere overvekt og helsefare. I hvert fall ikke så lenge vi snakker om dem som er lavere enn gjennomsnittlig i den norske befolkningen:

– BMI er jo avhengig av høyden. Når vi så vet at den samiske befolkningen i gjennomsnitt er 8 centimeter lavere enn den ikkesamiske befolkningen i de samme geografiske områdene, kan det gi et voldsomt utslag på BMI.

– Derfor spør vi om BMI er et dårlig mål for dem som er lave. Vi har målt midje og hofte, men er det andre mål som heller bør brukes? spør Broderstad.

Helse, ikke utseende

Hun understreker at den eneste grunnen til at disse målene tas, er for å finne frem til hva slags indikatorer som kan brukes for å finne ut hvem som er i ferd med å utvikle sykdom.

– Fedme har ingenting med estetikk å gjøre, men vi er redde for at mange skal utvikle diabetes 2. På verdensbasis er nemlig diabetes type 2 nærmest blitt epidemisk, sier hun.

Målingene så langt viser at mellom 3 og 20 prosent av befolkningen i de sju nordnorske utkantkommunene har langtidsblodsukker – HbA1c – over grenseverdien som tyder på at de har eller er i ferd med å utvikle diabetes.

Andelen stiger med stigende alder. Det er en langt større andel enn gjennomsnittet i Norge. Tallene er foreløpige, men Broderstad konstaterer at det ser ut som om problemet er ekstra stort i de nordnorske utkantkommunene.

– Så er spørsmålet hva man kan gjøre av forebyggende tiltak i disse kommunene. Det blir oppgaven vår etter at tallene er analysert: Å gi rapporter tilbake til kommunene om hva de bør gjøre nå. Akkurat som man har gjort i forhold til røyking og røykeinformasjon, må man antagelig gjøre nå i forhold til diabetes, spår hun.

Ikke alltid dårlig helse

De foreløpige Saminor 2-tallene viser også at det ikke nødvendigvis er slik at fedme henger sammen med helseproblemer. Selv om så mange flere samiske kvinner har en livvidde over grensen som er satt, er det nemlig ikke så store forskjellen mellom samiske og ikke-samiske kvinner i utbredelsen av hjerte-karsykdommer og høyt blodtrykk.

Det kan ganske enkelt skyldes at disse kvinnene i gjennomsnitt har levd et sunnere og mer aktivt liv lenge, for så å begynne å legge seg ut når de blir eldre.

– Selv om man blir tykk sent i livet, trenger man ikke å utvikle livsstilssykdommer, fordi at man var i fysisk aktivitet da man var ung. Man måtte gå etter dyrene eller gå og handle. Så blir man naturlig tykkere med alderen både på grunn av biologiske prosesser i kroppen og fordi kostholdet ikke balanseres opp mot fysisk aktivitet, forklarer Ann Ragnhild Broderstad.

Det betyr at prosessen med å få tettere blodårer, forsinkes på grunn av sunn livsstil i ung alder.

– Hos den yngre generasjonen i dag, derimot, som sitter i bilen eller på firehjulingen, som spiser fet mat og som er blitt kjørt på skolen, starter prosessen 30-40 år tidligere enn for eksempel hos besteforeldregenerasjonen.

– Ett av mine spørsmål er om det først og fremst er den fysiske aktiviteten som er viktig, og ikke like mye det å være overvektig. Det er ikke sunt å være tung, heller, men hva er det som er viktigst? Det er enda mindre sunt å være inaktiv. Fokuset med å trene skal ikke nødvendigvis være å gå ned i vekt; uansett vekt og utseende så har man effekt av fysisk aktivitet, sier Broderstad.

Referanse:

Bakgrunn: Saminor 2, Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning

10 Feb 2014

tidlig snusbruk beskytter ikke mot røyking

Forskere ved SIRUS er de første som har studert hvordan snusdebutalder påvirker snusbrukernes risiko for å bli røykere.

(Foto: Sirus)

Derimot var risikoen for å bli røyker svært lav blant de som begynte med snus etter 16-årsalderen.

– Hvorvidt snus fungerer som en inngangsport til røyking eller tvert i mot kan virke immuniserende mot røyking er et tema som har opptatt forskere, særlig etter hvert som snusbruk har blitt mer utbredt blant ungdom, sier Ingeborg Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus)

Hun er en av forskerne bak en ny studie som er publisert i tidsskriftet Nicotine & Tobacco Research.

– Det som er nytt i denne studien, i forhold til det som har blitt publisert tidligere, er nettopp det med debutalderens betydning, sier Lund. 

Forskerne undersøkte en gruppe med 409 mennesker mellom 15 og 74 år. Disse hadde enten begynt med snus før sigaretter, eller de hadde bare brukt snus uten å bli røykere.

– Relativt sett var det hele 3,1 ganger større risiko for å begynne å røyke blant de som begynte å bruke snus før de var 16, sammenliknet med de som begynte å bruke snus senere, sier Lund

Dette er første gang forskere studerer hvordan snusdebutalder påvirker snusbrukernes risiko for å bli røykere.

– Vi har veldig gode data om dette i Norge, fordi vi har kartlagt både røyking og snusbruk i mange år. Det er for øvrig stort sett bare i Norge og Sverige at vi har omfattende snusbruk, og til dels i USA, tilføyer Lund.

Tunga rett i munnen

Ingeborg Lund presiserer at den nye undersøkelsen har noen begrensninger.

– Det vår studie viser er at dersom snusbruk beskytter mot senere røykeopptak, så slår denne effekten ikke inn før etter fylte 16 år. Vi sier altså ikke at det å bruke snus før 16-årsalder rekrutterer folk til å bli røykere, bare at det ikke gir noen beskyttelse mot senere røyking, understreker hun.

Det er også mulig at tidlig snusbruk kan kobles til en spesiell og kanskje mer sårbar personlighetstype. Unge mennesker som er tidlig ute med én type risikoadferd, har ofte en risikoadferd også på andre områder, forteller Lund.

– En mulig feilkilde er dessuten at snusbrukerne kan huske feil når vi spør om når de begynte å snuse. Det er kanskje ikke så lett å huske om du prøvde snus første gang når du var 15 eller 17 år, særlig ikke dersom det begynner å bli noen år siden dette hendte.

– Men denne feilkilden er ikke så alvorlig at den svekker hovedkonklusjonen vår, tilføyer hun.

Snus gir mer status enn røyk

Ingeborg Lund.

(Foto: Sirus/Nye bilder)

Bruken av snus blant norske menn har økt kraftig siden 1990-tallet, og etter 2005 har snusbruken økt også blant kvinner.

Snusing var tidligere et nokså marginalt fenomen som var mer vanlig på bygda og blant idrettsungdom – som helst ikke skulle røyke – enn blant ungdommen i byene.

Etter at den skjerpede røykeloven ble innført i 2004, er det blitt lavstatus å røyke i Norge. Å bruke snus er derimot ikke uglesett på den samme måten, og snusbruk har nå blitt mer utbredt enn røyking blant yngre personer.

I 2011 viste norsk statistikk at 36 prosent av unge menn i alderen 16 til 24 år brukte snus, mens bare 20 prosent røykte. Blant kvinner mellom 16 og 24 år var det 22 prosent snusbrukere og 19 prosent røykere, mens det blant menn i alderen 25–34 år var 31 prosent snusbrukere og 30 prosent røykere.

– Den økte snusbruken henger nok blant annet sammen med at unge mennesker vet at det er mindre helseskadelig å snuse enn å røyke, forteller Lund.

– Du risikerer for eksempel ikke lungekreft eller kols. Snuserne plager heller ikke omgivelsene.

Snusprodusentene tar mer av markedet

Snusprodusentene har tatt en større del av markedet parallelt med at røykelovene er blitt skjerpet og andelen røykere har gått ned.

De har ikke anledning til å markedsføre produktene sine på vanlig måte, fordi snus er et tobakksprodukt.

Men de har likevel oppnådd økt omsetning ved å lansere en lang rekke nye produkter som for eksempel snus med smakstilsetninger, snus i bokser med fine farger og design, og ikke minst snus i små porsjonsposer istedenfor i løs vekt.

Referanse:

Lund & Scheffels: Smoking and Snus Use Onset: Exploring the Influence of Snus Debut Age for the Risk of Smoking Uptake With Cross-Sectional Survey Data, Nicotine & Tobacco Research, February 5, 2014, doi:10.1093/ntr/ntu001.

10 Feb 2014