Daily Archives: February 11, 2014

større sjanse for å holde sammen hvis ønskebarnet kommer

Alle kvinnene i den nye studien ble sjekket for ufruktbarhet, mellom 1996 og 2006. Blant disse minsket sjansen betraktelig for at forholdet deres ville vare, hvis de aldri fikk barnet de ønsket seg.

Av kvinnene som forble barnløse var det tre ganger så mange som ikke levde sammen med partneren sin tolv år senere, sammenlignet med de som fikk barn.

Det er i de første årene at parene har størst risiko for å bryte med hverandre, ifølge forsker ved Danish Cancer Society Research Center, Trille Kristina Kjær. Hun er hovedforfatter på den nye studien.

- Vi kunne se at i årene like etter at paret blir evaluert for barnløshet, har de omtrent tre ganger høyere sannsynlighet for å bli skilt, hvis kvinnen ikke blir gravid og får barn.

Deretter flater kurven ut, så risikoen faller, men i helt opptil 12 år har de en økt risiko for å bli skilt, forteller Kjær.

Psykisk tungt

Omtrent halvparten av norske par som går gjennom fruktbarhetsbehandling, forblir barnløse etter endt behandling.

Mislykket fruktbarhetsbehandling kan gi nedsatt livskvalitet, øke stressnivåer, angst og depresjon for paret.

- Tidligere studier viser at fruktbarhetsproblemer kan gi problemer i ekteskapet eller i sexlivet, som igjen kan føre til separasjon og skilsmisse, sier Kjær, i en pressemelding om funnene.

Samtidig finnes det studier som antyder at fruktbarhetsproblemer kan knytte noen par nærmere hverandre med følelsen av å kjempe en felles kamp.

Barnløse og foreldre like tilfredse etterhvert?

- Det er ikke vanskelig å tenke seg at det er tøft for forholdet å skulle håndtere en framtid uten barn, når man har ønsket seg det sterkt.

Det sier psykolog og forsker ved NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Thomas Hansen. Han og kollegaer ved NOVA har blant annet forsket på hvor tilfredse barnløse er, sammenlignet med personer som har barn.

De har funnet at barnløse i Norge stort sett rapporterer om like god livskvalitet som personer som har barn. Derfor synes han at den tydelige risikoøkningen for brudd, som den danske studien viser, er overraskende.

- Funnene tyde på at prosessen med å håndtere skuffelsen er veldig tøff, og at bruddrisikoen er høy i disse årene. Men jeg tror at det går seg til for de fleste par, og at de fleste finner mening og glede i andre ting i livet etter hvert. Det tyder i hvert fall forskningen på.

Dette stemmer også med hva Kjær og kollegaene fant.

- Ikke rart at det øker risikoen

Professor i psykologi, Frode Thuen synes ikke en tredoblet risiko for samlivsbrudd trenger å være oppsiktsvekkende i en situasjon der et sårt etterlengtet barn aldri kommer.

- Hvis vi ser på hvilke faktorer som påvirker skilsmissestatistikken, ser vi for eksempel av folk med lav utdannelse skiller seg tre ganger så ofte som de med høy utdannelse.

- Det er ikke så vanskelig å forstå at ufrivillig barnløshet kan resultere i en kraftig økt risikofaktor for forholdet, dersom man er veldig opptatt av å få barn, og ikke får det til, sier Thuen.

Barnløshet og tilfredshet med livet

Forskningen fra NOVA føyer seg til flere studier som tyder på barnløse har like høy livskvalitet som andre par.

Thomas Hansen og kollegaene spurte imidlertid ikke personene i sin studie om de barnløse bevisst hadde valgt å ikke få barn, eller om de hadde prøvd med én eller flere partnere.

Den opplysningen kunne kanskje ha avdekket om det var flere blant de ufrivillige barnløse i studien, enten i parforhold eller single, som var mindre tilfredse med livet enn de med barn.

- Vi ønsker å gjøre det, men det er et veldig sensitivt spørsmål, så vi har ikke gjort det, sier han til forskning.no.

Studier som tar utgangspunkt i personer som har oppsøkt helsevesenet på grunn av barnløshet, sikrer at man vet at gruppa man studerer var ufrivillig barnløse.

Blant annet tydet tall om danske prøverørsbehandlinger på at ufrivillig barnløse par har en økt risiko for å dø tidligere enn gjennomsnittet.

Forskning som Trille Kristina Kjær tidligere har gjort antyder en økning i selvmordsrisiko blant ufrivillig barnløse kvinner, ifølge en artikkel som videnskab.dk har skrevet om denne studien.

Høyt press

- Vi visste godt at det var tøft fysisk og psykisk å være i behandling for barnløshet. Man blir oppslukt av det og går og tenker på det hele tiden. Men det som overrasket meg var at effekten varte så lenge, sier Trille Kristina Kjær.

Det viser seg at særlig kvinner opplever det psykisk svært tungt å være ufrivillig barnløs. Det gir mening, synes Frode Thuen.

- Tradisjonelt er kanskje morsrollen en mer sentral del av livet til en kvinne, enn farsrollen er for en mann, selv om mange menn i dag nok ville si at det å være far er det viktigste de gjør når de først har fått barn.

Thomas Hansen fra NOVA tror noe av grunnen til at kvinner og par tar ufrivillig barnløshet så tungt, rett og slett er at det eksisterer et sterkt press fra samfunnet på å følge et visst livsløp, og at mange tar dette til seg.

- Jeg tror det er et sterkt kulturelt og sosialt press på å få barn, både gjennom familie og venner, og gjennom media. Det er blitt en selvfølge at man skal ønske seg barn.

- Men vi begynner å se en viss dreining mot at det blir mer sosialt akseptert å ikke ønske barn, særlig blant unge, sier han.

Referanser:

T.K. Kjaer et. al. Divorce or end of cohabitation among Danish women evaluated for fertility problems. Acta Obstreticia et Gynecologica Scandinaviapublished online: 29 Jan. 2014. DOI: 10.1111/aogs.12317

Thomas Hansen. Ingen risiko å bli gammel uten barn. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. Volum 49, nummer 4, 2012.

11 Feb 2014

fettfattig kost hjelper lite mot hjerteproblemer

I flere tiår har helsemyndighetene i mange land anbefalt et magert kosthold for hjertets skyld.

Men dette er ikke noen effektiv måte å endre kosten for å senke risikoen for hjerte- og karsykdommer, konkluderer James E. Dalen og Stephen Devries i The American Journal of Medicine.

De har gått igjennom de største studiene av kosthold og hjertehelse fra de 50 siste åra. Resultatene viser at vi heller bør satse på en Middelhavsdiett med mye grønnsaker, frukt, fisk, fullkornsprodukter, nøtter, belgfrukter og olivenolje, skriver forskerne.

Mye tyder nemlig på at en slik kost reduserer hjerterisikoen betydelig, selv når den inneholder mer fett enn det anbefalte lavfettkostholdet.

Fett = hjerteproblemer

Det er ikke så rart at vi lenge har trodd at fettfattig kost er best for hjertet.

Allerede for 50 år siden hadde flere undersøkelser vist at pasienter med koronar hjertesykdom som angina og hjerteinfarkt hadde høyere nivåer av kolesterol i blodet enn folk flest.

Og kolesterolet i blodet så ut til å øke jo mer mettet fett folk spiste.

I 1957 startet den etter hvert berømte Seven Countries study, hvor forskerne sammenlignet kosthold og hjertesykdom i sju helt ulike land i verden.

Det skulle vise seg at folkeslagene som hadde mest mettet fett i kosten også hadde høyest kolesterolnivåer og størst forekomst av hjertesykdom, skriver Dalen og Devries.

Kolesterolet gikk ned

I kjølvannet av alt dette kom anbefalingene om å redusere andelen fett i kosten for å bekjempe fedme og hjerte- og karproblemer. Bare 25 til 30 prosent av kaloriene burde komme fra fett.

Det ble også anbefalt at mettet fett fra kjøtt og melkeprodukter skulle erstattes med flerumettet fett, og at inntaket av kolesterol i kosten skulle ligge under 300 milligram per dag.

Undersøkelser viste etter hvert også at en slik endring i kosten fikk kolesterolnivåene i blodet til å gå ned. Men så kom skuffelsene:

Den fettfattige kosten så ikke ut til å få risikoen for hjertesykdom til å gå ned.

Middelhavskost er best

Det er imidlertid et annet kostholdsalternativ som ser ut til å ha effekt, ifølge de to forskerne:

En mer gjennomgripende endring med fokus på grupper av matvarer heller enn innhold av næringsstoffer som fett.

Flere av de store undersøkelsene viser at et kosthold med relativt lite kjøtt og delikatessevarer og mer grønnsaker, frukt, fisk, fullkorn og olivenolje ser ut til å ha en god effekt. Og det til tross for at denne kosten ikke ser ut til å senke nivåene av kolesterol i blodet.

Når det gjelder hvilken rolle de ulike typene fett spiller, trekker ikke rapporten noen konklusjoner.

Rådene om å redusere fett og bytte ut mettet fett med flerumettet fett ser altså ikke ut til å ha noen stor innvirkning på hjertehelsa. Middelhavdiettene på sin side har spesielt mye enumettet fett. Dermed er det vanskelig å si noe sikkert om hva typen fett har å si.

Referanse:

J. E. Dalen & S. Devries, Diets to Prevent Coronary Heart Disease 1957- 2013: What Have We Learned?, American Journal of Medicine, februar 2014. 

11 Feb 2014

jakter grønn glid

Når prosjektet er ferdig om to og et halvt år, skal ny teknologi ha erstattet mange av dagens fluorokarboner med mer miljøvennlige forbindelser, og nanomaterialer  – som skal øke farten på skiene.

– Klarer vi å lede smurningen i en grønnere retning, vil det gi en konkurransefordel. Får vi også til enda bedre glidegenskaper, oppnår vi både i pose og sekk, sier materialforsker i SWIX, Christian Gløgård.

I dag har SWIX, som også omfatter merkenavnet Toko, kontroll på to tredeler av verdensmarkedet. Ifølge Finansavisen er totalmarkedet anslått til 400 millioner kroner.

SWIX satser derfor tungt på å gjøre smurningen grønnere.

– Målet med prosjektet er å finne materialer med lav friksjon som kan erstatte noen av fluorkomponentene som brukes i dag, sier seniorforsker Monika Pilz i SINTEF.

Sunnere i smøreboden

Å fjerne eller erstatte dagens fluorkomponenter i smurningen, er ingen enkel sak.

Dagens smurning inneholder disse komponentene, fordi det gir svært gode glidegenskaper. Samtidig er de smuss- og vannavstøtende.

Problemet er at fluorkarbonene har lang nedbrytningstid.

– Planen er å få redusert fluorinnholdet, kanskje kutte det helt ut i enkelte av dagens glid- og festesmurninger, forteller forskeren.

Det er i tillegg et mål å redusere avgassene som smørerne utsettes for når de er i kontakt med smurning.

Mer utsatt i racingmiljøet

Swix ønsker derfor å identifisere fluorerte forbindelser som er nedbrytbare, og som ikke kan akkumuleres i miljøet.

– Dette er et føre vár prosjekt. Vi ønsker at SWIX skal være best på skismurning også om ti og tjue år, ikke minst i forhold til å ta hensynet til miljøet og de som bruker produktene våre, sier Gløgård i SWIX.

Gløgård forteller at de mest vanlig og brukte festevoksen ikke inneholder fluor, men at det derimot finnes fluorholdige stoffer i produkter rettet mot racingsegmentet.

– Ingen av fluorokarbonene som benyttes i skismurning i dag står på myndighetens prioritetsliste. I dag bruker alle smørere på verdenscupnivå masker, presiserer Gløgård.

Myndightenes prioritetsliste forteller hvilke kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, og som kontinuerlig skal reduseres.

Forskning på to fronter

Prosjektet styres i to teknologiretninger, forteller Pilz i SINTEF:

Den ene er å bruke modifiserte nanomaterialer, som skal gi økt glid.

Det andre er å fremstille nye alternativer til dagens fluorkarboner, som er mer nedbrytbare og ikke så miljøskadelige.

–  Overflaten til utvalgte nanofyllstoffer skal få et nytt belegg, slik at disse bidrar til å forbedre glideegenskaper i en blanding med skivoks, forteller Pilz.

Disse nanofyllstoffene må ha en spesiell struktur som forårsaker lavere friksjon og enda bedre glidegenskaper.

– Hvilke nanomateriale er best egnet, slik dere ser det nå?

– Det er de lagdelte nanomaterialene vi tror er mest aktuelle. Disse lagene separeres delvis ved overflatebelegging slik at lagene enkelt kan smøres mot hverandre, sier forskeren.

Forskerne skal også måle fuktingsegenskapene og overflatespenning til smurte skisåler, samt undersøke deres friksjon og heft mot snø og is.

Fra lab til snø

Med tiden skal derfor de beste kandidatene fra labscreeningen av de aktuelle voksene, prøves ut på snø. 

– Vi kommer garantert ikke til å slippe ut smurning som vi vet ikke holder mål. Det er ikke alltid de som tester et produkt for første gang opplever det som udelt positivt. Dette kan skyldes at de tester det under andre betingelser enn det de er ment for. Det skyldes gjerne at de ikke har like mye kjennskap og kunnskap til de nye produktene, men det vil de selvsagt få, sier Gløgård i SWIX og legger til:

– Men greier vi bare å oppnå miljøfordelene, er prosjektet vellykket.

11 Feb 2014

de mystiske soverykningene

At armer og ben rykker til idet du holder på å sovne, er ikke et ukjent fenomen. Enten du sitter i en forelesning, eller ligger i sengen din, kan det være skremmende å våkne av sine egne muskelsammentrekninger.

For noen er det et problem som kan medisineres, men for de aller fleste er rykningene helt ubetydelige. Noen opplever sammentrekningene med et lite rykk i arm eller ben, mens andre nærmest hopper i sengen.

Nytteverdi

Søvnekspert og professor ved Universitetet i Bergen, Bjørn Bjorvatn, tror de mystiske rykningene opprinnelig har en nytteverdi.

– Hvis en ser på dette fenomenet evolusjonsmessig, kan det tenkes at rykningene som kan oppstå ved innsovning kan ha en viss funksjon. Det er kroppens måte å si ifra at du er i ferd med å sovne, sier han til NRK.no.

Bjorvatn bruker tidligere jegere som eksempel.

– For jegere på vakt, kunne det å sovne være farlig. Søvnrykningene fungerte kanskje da som en slags beskyttelsesmekanisme.

Men også i dag kan disse rykningene ha en nyttig funksjon.

– Å rykke til i en forelesning kan sees på som kroppens måte å si «hei, ikke sovne nå!». Sovner du i stolen foran tv-en og rykker til, sier kroppen ifra om at det er på tide å komme seg i seng. Det gir en viss mening, sier Bjorvatn.

Ingen sikre bevis

Likevel understreker søvneksperten at dette bare er spekulasjoner, og at det ikke finnes noen sikre bevis på hvorfor disse rykningene oppstår.

– Siden dette fenomenet ikke blir sett på som et problem, er det forsket minimalt på. Det finnes ingen sikre bevis på hva den konkrete årsaken til søvnrykningene er.

Bjorvatn sier det er viktig å skille mellom de forskjellige søvnrykningene.

– De rykningene du kan få i nesten våken tilstand når du holder på å sovne, er noe annet enn de som kan oppstå etter å ha sovnet ordentlig inn. Noen rykker utover natten, og kan gi dårlig søvnkvalitet. Dette er som regel et større problem enn rykningene som oppstår når en faller i søvn, og kan medisineres.

Ubetydelige lyder

Førsteamanuensis ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Janne Grønli, har også forsket mye på søvn, og har en annen forklaring. Hun beskriver fenomenet på en noe mer avansert måte.

– I våken tilstand har vi mange aktive områder i hjernen. Når du faller i søvn, blir aktiviteten i disse områdene lavere, og det kan tenkes at det er i denne prosessen at kroppen plutselig kan rykke til. Det kan skje spontant eller være en liten lyd som gjør at disse områdene i hjernen reagerer og plutselig blir aktive i noen millisekunder. Vi opplever da en muskelsammentrekning, forklarer Grønli til NRK.no.

Hyppigere ved overtrøtthet

Innsovningsrykningene kalles på fagspråket for The hypnic jerk.

– Rykningene forekommer hos 60-70 prosent av befolkningen, forteller Bjorvatn.

Kjønn er uvesentlig, men ekspertene er enige i at fenomenet oppstår hyppigere dersom du er overtrøtt.

– Mye kaffe, stress og betydelig hard trening kan være en utløsende faktor. Det kan gjøre deg mere våken, og vi ser tendenser til at rykningene kan bli mer kontinuerlig hos overtrøtte mennesker, sier Grønli.

Er rykningene et problem, kan det derfor være en idé å prøve å holde et jevnt søvnmønster hele uken, i tillegg til å styre unna elementer som kan gjøre deg mer våken.

Hos barn forekommer også rykningene generelt hyppigere.

– Hvorfor, er uvisst. Men det kan ha en sammenheng med at ettersom hjernen blir eldre, avtar søvnrykningene gradvis, sier hun.

Grønli understreker at rykningene er helt ufarlige.

– Selv om det kan virke skremmende der og da, er soverykningene ingenting å bekymre seg over. Det er helt normalt, og litt komisk, sier hun.

11 Feb 2014

søte munnfuller mot omgangssyke

Norske helsemyndigheter er i disse dager i forhandlinger med to vaksineprodusenter. Enten faller valget på Rotarix eller RotaTeq, som krever henholdsvis to eller tre doser.

Alle foreldre i Norge som har en baby på 6 uker skal etter planen få tilbud om rotavirus-vaksine en gang utpå høsten. Hvilken måned er ikke avklart ennå.

Rotavirus gir oppkast, diaré og ofte feber hos små barn.

Begge vaksiner som vurderes gis som et par milliliter med dråper i munnen hver gang. Vaksinene har vært godkjent i Norge siden 2006 og tilgjengelige, uten at mange har benyttet seg av dette.

- Begge er trygge og godt utprøvde vaksiner, først i store studier og deretter gjennom flere år i andre lands vaksinasjonsprogrammer.

- De innebærer et par munnfuller med væske for så små barn, og de smaker søtt, sier overlege Synne Sandbu ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Normalt er barna ferdigvaksinert før de er et halvt år, uavhengig av hvilken vaksine som velges.

700-1100 sykehusinnleggelser

Sandbu opplyser at vaksinen beskytter i størrelsesorden 80 prosent, og over 95 prosent mot de alvorlige variantene.

- Vi tar vaksinen med i barnevaksinasjonsprogrammet for å redusere alvorlige tilfeller av sykdom, fortsetter hun.  

I Norge har nesten alle barn hatt rotavirus før femårsalderen. Viruset sørger hvert år for at tusenvis av barn må undersøkes av lege, og dessuten 700-1100 sykehusinnleggelser med alvorlige tilstander av diaré og uttørking.

Likevel har norske myndigheter drøyd med å inkludere vaksinen i programmet.

I USA har vaksiner mot rotavirus vært i bruk de siste 7-8 årene. Argumentasjonen for å innføre dem har ikke bare handlet om de små barnas helse, men også om at småbarnsforeldre ble mindre borte fra jobb med sykt barn.

I fattigere land handler det i større grad om liv eller død. Hvert år dør 600 000 barn under fem år av diaré på verdensbasis.

WHO har anbefalt alle land å begynne å bruke rotavirus-vaksiner, og rundt 50 land har slike programmer nå, deriblant Finland, Østerrike, Belgia og Storbritannia.

Ikke ansett som alvorlig nok i Norge

I Norge har det drøyd med innføringen, og helt inntil de siste par årene har det vært uenighet om rotavirus-vaksine bør innføres,

Et argument har vært at sykdommen ikke har vært ansett som alvorlig nok. Det skjer svært sjelden dødsfall i Norge, mens det i USA er inntil 70 000 innleggelser og 60 dødsfall årlig.

Et flertall i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ville i 2011 ikke anbefale å ta den inn i barnevaksinasjonsprogrammet. Selv om rådet også sa at vaksinasjon mot infeksjonen vil kunne redusere utgifter til sykefravær.

Samtidig uttalte man også at det måtte vurderes om barn som er spesielt utsatt kan få vaksinen.

- Det er først de senere år europeiske land som tatt den inn i sine vaksineprogrammer, men blant annet Finland var relativt tidlig ute. I Norge visste barneleger at det var ganske mye rotavirus-sykdom, men ingen hadde kartlagt omfanget eksakt.

- Så det måtte gjennomføres forskning, og det viste seg det seg at om lag 900 barn under fem år hvert år legges inn med mage- tarminfeksjoner som skyldes rotavirus , sier Sandbu.

Dyre doser

I tillegg kan en vegring mot å innføre massevaksinasjon ha vært økonomisk begrunnet. Vaksinen er ikke spesielt billig.

- En dose med RotaTeq koster rundt 460 kroner i apotek, mens Rotarix koster nærmere 430 kroner. Disse vaksinene er allerede godkjent for bruk i Norge, så det har vært mulig å ta dem, men kun ganske få har benyttet seg av den muligheten, sier overlegen.

I anbefalingene om hvordan vaksinen skal tas, står det at første dose skal dryppes i munnen fra seks ukers alder, og senest før barnet 12 uker.

- Grunnen til det er en liten økt risiko for tarminvaginasjoner hvis vaksinasjonen påbegynnes etter tre måneders alder, altså at en del av tarmen glir inn i en annen del av tarmen, hvilket er alvorlig og kan medføre døden, sier Sandbu. 

Invaginasjon kan ha mange årsaker.  I Norge inntreffer det nå årlig hos 40-50 barn i første leveår og hyppigst fra 4-5 måneders alder.

- Derfor skal første dose av vaksinen tas tidlig, sier Sandbu

11 Feb 2014

bakteriens supervåpen

 

Immunforsvaret vårt lager antistoffer – spesielle proteiner som har evne til å binde seg til og uskadeliggjør ubudne gjester som virus og bakterier.

Antistoffene våre kommer i et utall ulike varianter, som er spesialiserte til å feste seg til forskjellige virus og bakterier. Til sammen danner de et viktig forsvar mot en rekke ulike sykdomsframkallende organismer.

Men nå har forskerne oppdaget at noen bakterier parerer med å lage et slags universelt anti-antistoff.

Det såkalte Protein M er i stand til å lure nesten alle kroppens antistoffer til å angripe. Lureproteinet binder seg til antistoffet og blokkerer de delene som skal feste seg til bakterier. Dermed er antistoffet effektivt satt ut av spill.

Dette er et svært smart triks av evolusjonen, mener Richard A. Lerner fra The Scripps Research Institute ifølge en pressemelding fra Scripps.

Universalt narrebluss

Oppdagelsen var overhodet ikke ventet.

Forskerteamet var egentlig ute etter å skjønne mer av en krefttype som kan oppstå i forbindelse med kroniske bakterieinfeksjoner.

Derfor undersøkte de infeksjoner med ulike typer av mycoplasma, en gruppe ekstremt små og enkle bakterier som kan skape ulike former for sykdom hos mennesker og dyr.

 

Da oppdaget forskerne til sin forbløffelse at disse små bakteriene lagde et protein som nesten alle antistoffene i kroppen så ut til å binde seg til. Og det var ikke bare snakk om antistoffer fra mennesker. Det samme gjaldt også slike stoffer i mus, rotter, kaniner, geiter og kveg

Dermed har bakterien altså funnet opp et universalmiddel mot immunsystemet – et narrebluss som lurer antistoffene til å binde seg til feil mål.

- Den minste parasittiske bakterien på planeten ser ut til å ha utviklet det mest sofistikerte molekylære maskineri for invasjon, sier forsker Rajesh Grover. 

Nyttig redskap

Forskerne har studert strukturen til Protein M og sammenlignet det med formen på andre kjente proteiner. Konklusjonen er at narreblussproteinet ser ut til å være unikt. Forskerne tror det binder seg til en liten del som går igjen hos nesten alle antistoffer.

Trikset til mycoplasma-bakteriene er et problem for immunsystemet. Men oppdagelsen av Protein M betyr også at forskerne har et godt utgangspunkt for å utvikle medisiner som bekjemper dem. 

Dessuten kan det lille lureproteinet vise seg å bli svært nyttig for de som forsker på antistoffer.

Den fantastiske evnen til å binde seg til antistoffer gjør at Protein M kan bli et utmerket redskap til å skille ut antistoffer fra prøverør og cellekulturer. Slik kan det bli lettere å lage konsentrerte mengder av antistoffer til forskning og medisiner.

Referanse:

R. K. Grover et al., A Structurally Distinct Human Mycoplasma Protein that Generically Blocks Antigen-Antibody Union, Science, 7. februar 2014, vol. 343, s. 656-661.

11 Feb 2014