Daily Archives: February 12, 2014

tester lys-metode mot kreft i gallegangen

Kreft i gallegangen er svært alvorlig. Denne kreften kan bare opereres bort i 25 til 30 prosent av tilfellene. For dem som ikke kan opereres, finnes det få alternativer.

Nå skal det norske bioteknologiselskapet PCI Biotech prøve å behandle nettopp denne pasientgruppen ved universitetssykehuset i Aintree i Liverpool.

– Det er ikke så mange som får kreft i gallegangen. Rundt 150 personer blir rammet i Norge hver år.

– Men dette er pasienter som har stort behov for en bedre behandling enn den som tilbys i dag. Vi har stor tro på at vår teknologi kan hjelpe dem, sier forskningssjef Anders Høgset i PCI Biotech.

Rødt laserlys på kreften

Teknologien ble egentlig oppfunnet ved Radiumhospitalet i Oslo allerede i 1994. Den er basert på lys og kalles fotokjemisk internalisering (PCI).

Cellegift suser rundt i kroppen med dårlig effekt. De dreper ikke bare de syke kreftcellene, men også friske celler.

Den nye teknologien gjør at kreftmedisinen leveres effektivt dit legene vil at den skal virke, nemlig inne i kreftcellen.

Et rødt laserlys rettes mot området i kroppen hvor man ønsker å få levert medisinen.

For å få effekt av lyset, må det i tillegg tilføres kroppen et kjemisk stoff som gjør cellene mer følsomme for lys.

Hundre ganger økt effekt

Bedriften har laget et nytt molekyl. Dette sprøyter de først i pasientens kropp. Noen dager etter gir de pasienten det legemiddelet de ønsker å levere. Etter en stund lyser de på kreftsvulsten.

Belysningen setter i gang prosesser inne i kreftcellene som gjør at legemiddelet får betydelig økt effekt.

– I laboratorieforsøk har vi greid å øke effekten av noen cellegifter svært mye. Opp mot hundre ganger i beste fall, forteller Høgset.

Svulsten gikk tilbake

PCI Biotech holder nå på med en studie av pasienter med kreft i hode-halsregionen. I studiens første fase var resultatene lovende. De fleste pasientene opplevde at svulsten gikk tilbake. I flere tilfeller forsvant den helt.

Kreft i hode- og halsregionene behandles ofte med kirurgi, noe som kan føre til store endringer i både utseende og funksjon hos pasienten.

– De pasientene vi behandlet, var svært syke med mye spredning av kreften. Vi kan derfor ikke si noe om total overlevelse, men så at effekten på de svulstene vi behandlet var svært god. Høgseth fremholder at dette var svulster som var lette å behandle, ikke nødvendigvis hovedsvulsten.

Teknologien er slik at den må treffe selve kreftsvulsten. Hvis pasienten har spredning andre steder i kroppen, kan metastasene (dattersvulstene) bare behandles når de er få og man vet hvor de er. Har spredningen kommet langt, er det ikke mulig å behandle dem med denne teknologien, forklarer Høgset.

Andre fase av denne studien er nå godt i gang.

Enkelt å levere i gallegangen

Forskerne ved PCI Biotech er enda mer optimistiske til behandling av kreft i gallegangen.

Karin Nord og Jon Borgaard ved PCI Biotech har fulgt behandlingen av de første pasientene ved sykehuset i Liverpool.

– Det var rett og slett imponerende å se hvor enkelt de utførte behandlingen. Etter at et endoskop var plassert i tolvfingertarmen, var det en enkel prosedyre å tre vår optiske fiber gjennom arbeidsporten i endoskopet og inn i gallegangen. Etter at lysfiberen var plassert ble laseren aktivert, og selve behandlingen gikk på 2-3 minutter, forteller de.

Her kan du se en video som illustrerer hvordan PCI-teknikken fungerer. Det lysfølsomme molekylet (S) og medisinen (D) sprøytes inn i kroppen og trasporteres til kreftcellen (T). Når cellen belyses slippes medisinen fri.

– Å få fram lys til kreft i gallegangen, selv om den ligger godt skjult i kroppen, er faktisk svært enkelt. Nettopp fordi endoskopet, som normalt brukes i behandling av disse pasientene, bringer fram lyset til svulsten.

Kombinasjonen av optiske fibre og endoskop kan også brukes for å få lys fram til mange andre organer i kroppen. For eksempel brukes det endoskoper i undersøkelser både av mage, tarmer og lunger, sier forskerne.

Reduserer bivirkninger

Å få en cellegift inn i kreftcellen og unngå at den går alle andre steder i kroppen, har lenge vært en utfordring for kreftforskerne.

Men ved hjelp av lyset og det kjemiske stoffet kan legemiddelbedriften på Lysaker utenfor Oslo, nå etter mange års forskning slå fast at de har klarer å få cellegiften mer effektivt gjennom kreftcellenes membraner. Lyset ødelegger rett og slett membranen kreftcellen kapsler medisinen inn i. Når medisinen lykkes med å komme inn, tømmes den inni cellen og dreper kreften effektivt.

Dersom kreftmedisiner treffer mer treffsikkert, kan dosene med cellegift gjøres mye mindre.

Ingen alvorlige bivirkninger

Forskerne forteller at PCI Biotechs patenterte molekyl gir pasientene svært få bivirkninger. Unntaket er lysfølsomhet.

– Stoffet er ikke giftig i seg selv, det gir bare effekt hvis man lyser. Det betyr imidlertid at man må være forsiktig med lyseksponering. Hvis man går ut i sollys en stund etter behandlingen, er det en viss risiko for at man kan bli sterkt solbrent. Innendørs lys er sjelden noe problem, forteller de.

En godartet behandling

De hode-halskreft pasientene som får tilbakefall og har fått så mye stråling eller kirurgi at de ikke kan få mer behandling, kan ha stor nytte av metoden til PCI Biotech.

– Vi er ikke kjent med at det er noe øvre grense for hvor mange behandlinger som kan gis pasienter med denne metoden, slik det er for eksempel med stråling. Vi håper derfor at vi kan fortsette å gi pasienter behandling flere ganger for å lindre symptomene av kreftsykdommen, og gi pasientene et bedre og lengre liv.

12 Feb 2014

alvorlig familiestress kan svekke barns immunforsvar

Immunforsvaret beskytter oss mot bakterier og virus. Men er stresset kraftig eller varer over lang tid, kan det påvirke immunforsvaret negativt.

– Dette handler ikke om det hverdagsstresset alle familier opplever, understreker Maria Faresjö som er professor ved Högskolan i Jönköping.

Familiestresset forskerne er opptatt av er av det mer alvorlige slaget. Det er stress som kan oppstå om noen mister en nær pårørende eller om voksne befinner seg i situasjoner de føler at de ikke har kontroll over.

Slikt familiestress, som kan komme i forbindelse med skilsmisser, varer ofte lenge.

Påvirker immunsforsvaret

En svensk forskergruppe har nå sett på hvordan slikt stress kan påvirke barns immunforsvar.

Det forskerne fra Hälsohögskolan i Jönköping og Hälsouniversitetet i Linköping fant var at barn i høystressfamilier har et forhøyet kortisolnivå.

Kortisol er også kjent som stresshormonet, fordi det kan brukes som et mål på stress.

Hormonet spiller også en viktig rolle for immunforsvaret vårt.

Den svenske studien peker i retning av at høyt stressnivå påvirker immunforsvaret negativt hos barna, det vil si at de blir mindre motstandsdyktige mot infeksjoner og dermed lettere kan bli syke.

To grupper barn sammenlignet

Studien ble gjort på familier med fem år gamle barn. Blant 10 000 mulige familier ble 100 plukket ut.

Foreldrene svarte på spørsmål om stress og om eventuelle vanskelige livshendelser som påvirket familien, som skilsmisser og arbeidsledighet.

Ut fra svarene identifiserte forskerne en gruppe på 26 barn man antok at opplevde et forhøyet stressnivå i familien. Og en gruppe på 52 barn man antok at opplevde et normalt stressnivå.

Det var hos den første gruppen at forskerne kunne måle et forhøyet nivå av stresshormonet kortisol.

Autoimmune sykdommer

Faresjö forteller at den nye studien også viser at barna som lever i familier med et forhøyet stressnivå, også reagerer mot egne stoffer i kroppen. Dette er en reaksjon som kan forbindes med autoimmunitet.

I stedet for å forsvare kroppen mot virus og bakterier, kan immunforsvaret hos disse barna altså vende seg mot celler og vev i kroppen som det burde ha latt være i fred. I verste fall kan dette lede til en sykdom som type 1 diabetes. 

– Ettersom vi har funnet denne interessante koblingen hos små barn, ønsker vi nå å undersøke om vi kan gjenfinne det samme hos ungdommer i alderesgruppen 18-22 år, forteller den svenske forskeren til forskning.no.

Ungdommer kan selv fortelle om hvordan de opplever hverdagen sin. Forskerne behøver altså ikke å gå veien om foreldre for å finne ut om stressnivå hos individene.

Sånn kan forskerne finne fram til svært stressede ungdommer – og om også de har nedsatt immunforsvar. Og kanskje rammes av autoimmune lidelser.

Referanse:

Emma Carlsson m.fl: Psychological Stress in Children May Alter the Immune Response, Journal of Immunology, februar 2014 (sammendrag)

12 Feb 2014

ramadan og svinegelatin skaper medisinske forviklinger

Feil bruk av legemidler har en rekke årsaker. Noen glemmer å ta medisinen, andre er redd for bivirkninger, og noen har misforstått hva legen sa eller hva som står på etiketten.

– Ettersom vi vet hvor vanskelig det er for den norske befolkningen å ta legemidlene riktig, har vi ønsket å finne ut av hvordan situasjonen er hos innvandrere, sier professor Else-Lydia Toverud ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Toverud har undersøkt medisinbruken til innvandrere fra Pakistan, den største gruppen ikke-vestlige innvandrere i Oslo.

– Pakistanere er blant de gruppene i Norge som får livsstilssykdommer opptil ti år tidligere enn etniske nordmenn. Det dreier seg spesielt om diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Hver fjerde pakistanske kvinne i Oslo har diabetes. Hyppigheten er ti ganger høyere enn blant norske kvinner. Diabetestallene er også alarmerende høye hos unge pakistanske kvinner.

Ramadan og svinegelatin

Tre av ti pakistanere forklarte at de av og til bevisst lot være å ta medikamentene sine. En av hovedgrunnene var fasten under ramadan. Under ramadan har de verken lov til å spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang.

– Svært mange var ikke klar over at det er lov å ta medikamenter under fasten hvis man har en sykdom, akutt eller kronisk, som kan forverres i løpet av fasten.

Medikamenter i kapselform kan også være et stort problem fordi kapselen inneholder gelatin.

Noen typer gelatin er laget av svin. Andre av storfe.

– For muslimer er svin urent. Når pasienten får høre at preparatet inneholder gelatin, lar de ofte være å ta legemiddelet, uten at de spør om hva gelatinen inneholder, sier Toverud.

Seniorrådgiver Tone Agasøster i Statens legemiddelverk sier de ikke har noen enkel oversikt over hvilke legemidler som inneholder gelatin fra svin eller storfe.

– Problemet forsvinner heller ikke med storfegelatin, så lenge dyret ikke er halalslaktet, påpeker Toverud.

Språkvansker hos legen

Stipendiat Walaa Abuelmagd har undersøkt relasjonen mellom leger og ikke-vestlige innvandrere. Hun intervjuet 22 allmennleger.

Atten av dem sier språkvansker var den største utfordringen for å stille rett diagnose. Halvparten av legene mener problemet er størst blant eldre pasienter, og spesielt kvinner.

Når språkproblemene er store, ber legene om telefontolk eller de bruker google-oversettelse, kroppsspråk, peking og tegninger.

Noen av pasientene hadde med seg familiemedlemmer, barn eller venner som tolk. Enkelte ganger innkaller legene til time med offentlig tolk, men det koster mye.

Den andre store utfordringen var religion.

Seks av ti leger hadde ikke tenkt på at pasientene ikke tok legemidler under ramadan.

– Noen av de andre legene visste ikke når fasten var, andre hadde aldri tenkt på den, og noen tok opp temaet først når de, ved å se på blodprøven, oppdaget at det hadde skjedd en endring i legemiddelbruken, sier Abuelmagd.

To av tre leger hadde aldri tenkt på problemene med svinegelatin i medisinen. De legene som visste om svinegelatin, ga likevel ingen informasjon til pasienten. En av dem mente dette var apotekets ansvar.

Muslimsk bydelsoverlege støtter forskerne

Den norskpakistanske bydelsoverlegen i Alna bydel i Oslo har tidligere vært talsmann for Islamsk Råd. Nå forsvarer han svinegelatin i kapsler.

Zahid Mukhtar bekrefter konklusjonen i UiO-forskningen om at norske leger har for liten kunnskap om medisinbruken til muslimske pasienter.

– Etnisk norske leger bryr seg ikke om svin og alkohol i medisiner. De har ikke noe forhold til rene og urene produkter i en religiøs kontekst, sier Mukhtar.

Helsemyndighetene har involvert Islamsk Råd for å utarbeide råd og veiledning om medisinbruk under ramadan og bruk av medisin som inneholder svinegelatin.

– Hvis det ikke finnes et alternativ, er de lærde enige om at det er lov å ta medisinen selv om den inneholder forbudte stoffer som alkohol eller svin.

– Hvis du er syk, er det innført en islamsk tolkning som gir fritak fra fastingen. Og hvis og når du blir frisk igjen, skal du ta igjen fastedagene, sier Mukhtar.

– Men unntakene skal være unntak og ikke en regel. De skal ikke brukes for å gjøre livet enklere, men fordi det er nødvendig i islamsk, religiøs kontekst, påpeker bydelslegen.

12 Feb 2014