Daily Archives: February 13, 2014

flere tusen kvinner kan ha fått feil gravid-svar

I løpet av to og et halvt år har minst 14.500 kvinner testet seg på denne måten, ifølge tall VG har fått fra sykehusene.

Så slapp produsenten Beckman Coulter bomben: Det var en feil med prøven, som skulle måle fertilitetshormonet Antimüller.

Prøven, kalt AMH, viste lave verdier på rundt 3000 analyser i tidsrommet 25. januar 2011 til 10. juni 2013, ifølge både sykehusene og danske helsemyndigheter.

Lave verdier kan indikere at en kvinne vil få problemer med å bli gravid.

Har du spørsmål om testen? Per Medbøe Thorsby fra Oslo Universitetssykehus svarer fra klokken 12.00. Still spørsmål nå!

Sykehusene mener at flere av prøvene kan ha vist for lave verdier.

Et halvt år etter at selskapet varslet om feilen, frykter fremdeles Oslo Universitetssykehus at ikke alle kvinnene som har tatt testen er varslet.

En av kvinnene som ble rammet, kontaktet VG for to uker siden da hun ved en tilfeldighet fikk vite om feilen.

– Vi frykter at ikke alle kvinnene har fått beskjed om at det var noe feil med prøven. Det er i så fall veldig synd, sier Per Medbøe Thorsby, medisinskfaglig ansvarlig ved Hormonlaboratoriet på Oslo Universitetssykehus, til VG.

HAR DU ERFARINGER MED DETTE, ELLER TIPS ELLER INNSPILL?KONTAKT VGS JOURNALISTER HER!

Brukt i hele verden

I den aktuelle perioden ble prøven tatt rundt 17 500 ganger i Norge, viser tall fra sykehusene. Rundt 162 norske sykehus, spesialistsentre og legesentre har brukt hormonprøven som en del av fertilitetstestingen av sine pasienter.

Testen blir brukt i totalt 43 land over store deler av verden, men VG har ikke lyktes i å bringe på det rene om alle landene har benyttet seg av den defekte prøven.

Danske og britiske helsemyndigheter bekrefter overfor VG at AMH-testen er på markedet i deres respektive land, og at de ble varslet om feilen i fjor sommer. Varselet fra Beckman Coulter ligger også på nettsidene til det svenske Läkemedelsverket.

Har du erfaringer med dette? Fortell oss her

De fleste prøvene i Norge har blitt analysert på Hormonlaboratoriet ved OUS. Først i sommer fikk de ansatte der beskjed om at AMH-prøven var defekt.

– Det er sterkt beklagelig at så mange kvinner kan ha blitt rammet av feil analysesvar, i en svært sårbar situasjon, ved infertilitetsutredning, sier Thorsby.

– Vi vet jo at denne analysen er forferdelig viktig for kvinner. Det å få et prøvesvar som sier at du kanskje ikke kan få barn, er en veldig dramatisk beskjed, fortsetter han.

Varslet i nye svarbrev

Rundt ti dager etter at sykehusene ble varslet om at det var en feil på prøven, fikk de et brev fra Beckman Coulter om en ny og forbedret metode for å analysere hormonprøven.

Hormonlaboratoriet advarte gynekologene som har bedt om testen om at verdiene på gamle prøver kunne være for lave og at det burde tas nye prøver.

Les Hormonlaboratoriets varsel om AMH-prøvenher.

Denne beskjeden ble lagt inn som en setning på nye prøvesvar etter juli 2013:

«Lave AMH-svar målt i perioden 25.01.11 til 10.06.13 må tolkes med forsiktighet.»

Noe eget brev til alle gynekologene ble aldri sendt fra Hormonlaboratoriet.

– Vi har gått ut fra at pasientene gjennom dette har blitt varslet, sier Thorsby.

- Betyr det at det er en risiko for at noen av gynekologene og legene aldri fikk beskjed?

– Det er en teoretisk mulighet for det, men de fleste som får AMH-prøvene analysert hos oss gjør dette jevnlig. Men i frykt for at noen ikke skulle få det med seg, kontaktet jeg Norsk gynekologisk forening slik at de kunne informere fagmiljøet, sier Thorsby.

Dette gjorde aldri foreningen, ettersom de mener dette ikke er riktig kanal for slike varsler.

Ved de andre sykehusene ble det også tatt affære. Lederne ved hormonlaboratoriene ved Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital tok direkte kontakt med gynekologene og legene. De analyserer prøvene til langt færre gynekologer og leger, så varslingsprosessen ble mindre omfattende for dem.

- Umulig å oppdage

Thorsby ved OUS mener Hormonlaboratoriet ikke kunne oppdage at AMH-prøven var defekt før varselet fra produsenten kom:

– Det var ingenting i våre interne eller eksterne kvalitetskontroller som tilsa at det var noe galt med testen.

Heller ikke på de andre norske laboratoriene ble feilen oppdaget.

– Feil av typen som leverandør rapporterte skyldes tilstedeværelse av en normal, men forstyrrende substans i prøven. Slike feil fanges normalt ikke opp av laboratoriet, sier avdelingssjef ved Hormonlaboratoriet på Haukeland, Gunnar Mellgren, til VG.

Like etter at de fikk beskjed om feilen, la sykehusene ut informasjon om feilen på sine hjemmesider.

Beckman Coulter meldte også om de misvisende prøvesvarene til Helsedirektoratet. De fastslo at det ikke var fare for liv og helse, og at prosedyrene var fulgt.

For laboratoriene er det viktig å understreke at AMH-prøven bare skal brukes som et støtteverktøy.

– Det er tydeliggjort fra både laboratoriet og fagmiljøer at en ikke kan vurdere fertilitet eller sannsynliggjøre graviditet ut fra måling av AMH alene, sier Mellgren ved Haukeland.

Produsenten: Ingen kommentar

VG har kontaktet Beckman Coulter ved en rekke anledninger, og sendt selskapet flere spørsmål på e-post.

– Vi har ingen kommentar til artikkelen, skriver PR-rådgiver i Beckman Coulter, Laura L. Bright, til VG.

Heller ikke Anita Forsberg fra Beckman Coulters Sverige-kontor ønsker å kommentere den defekte prøven. Hun representerte selskapet på et møte med OUS i høst.

HAR DU ERFARINGER MED DETTE, ELLER TIPS ELLER INNSPILL?KONTAKT VGS JOURNALISTER HER!

Hormonlaboratoriet i Oslo opplyser at de ikke er fornøyd med AMH-prøven, og at de vurderer å skifte leverandør.

- Er testen god nok?

– Nå har vi jo blitt litt i tvil. Den ser ut til å samsvare med ultralydundersøkelser på antall egg i eggstokkene, men på å forutsi graviditet er det mange flere faktorer som spiller inn, så da er det vanskelig å si, sier Thorsby.

13 Feb 2014

– raudbetjuice har ingen effekt for toppidrettsutøvarar

«Rødbeter gir superkrefter» og «Rødbetjuice = økt prestasjon».

Slike overskrifter har ein kunne lese i blant andre DN.no, KK og  trening.no det siste året.

Dei konkluderer alle med at raudbete – ein hittil ganske ukjent superingrediens – kan gje deg meir krefter og føre til at du presterer betre på trening.

Men visste du at dette berre gjeld normalt trente menneskje, og spesielt dei som et for lite nitratrik kost?

Om langrennsjentene knaskar på desse rauda knollane, eller hell nedpå med raudbetjuice før dei går 10-kilometeren i Sotsji i dag, vil det truleg ikkje ha noko som helst effekt.

Effekt av raudbete

Artiklane baserer seg på ein eller fleire av dei mange «raudbetstudiane» frå 2010 og utover, som alle syner at raudbetar eller raudbetjuice kan betre treningsprestasjonane dine.

Ein av studiane synte at amatørsyklistar presterte betre ved å drikke raudbetjuice før eit løp.

I blindtesten drakk ni mannlege amatørsyklistar raudbetjuice før start, men i halvparten av gongane var nitratet i raudbetane fjerna frå juicen.

Ved å drikke vanleg raudbetjuice, sykla deltakarane i gjennomsnitt 11 sekund raskare på 4 kilometer samanlikna med når dei drakk juice utan nitrat. På 16,1 kilometer sykla dei 45 sekundar raskare.

Forskarane sin konklusjon vart difor at mat med høgt nitratinnhald – som raudbetar, spinat, brokkoli og kål – kan seiast å vere reine vedundermiddelet når det kjem til trening.

– Ikkje for idrettsutøvarar

Men sjølv om normalt trente personar kan kjenne ein skilnad ved å ete raudbetar, er det ikkje alle som vil få same effekt.

Dei aller fleste toppidrettsutøvarar vil nemleg ikkje kjenne nokon skilnad. Dette viser eit forskingsprosjekt leia av Øyvind Sandbakk ved NTNU Senter for toppidrettsforskning (SenTIF).

– I denne studien har vi undersøkt effekten av nitrattilskot blant anna på arbeidsøkonomi og ein 5 kilometer løpstest hjå langrennsløparar på elitenivå. Vi fann ut at inntak av nitrat ikkje har nokon effekt på prestasjonane til topptrente personar, fortel Sandbakk.

Arbeidsøkonomi er eit mål på kor mykje energi ein utøvar nyttar ved ein bestemt fart eller ein bestemt tilbakelagt distanse.

Utvalet bestod av ti junior-elite-langrennsløparar som gjennomførte ein blind-test.

Før løpstesten på 5 kilometer, hadde dei drukke væske med eller utan nitrattilskot 2,5 timar i forkant, utan å vite kven som hadde fått væske med nitrattilskot og ikkje. Resultata var oppsiktsvekkande. Det var nemleg ingen skilnad i prestasjon eller oksygenkonsum med tilskot av nitrat.

– Då dei første raudbetjuice-studiane kom, byrja også toppidrettsutøvarar å eksperimentere med nitrattilskot for å få enno betre resultat, men vi hadde mistankar om at dette ikkje nødvendigvis var det beste, fortel Sandbakk.

– Då vi gjekk i gong med denne studia var den teoretiske hypotesen at ein ikkje ville finne same effekt i høve prestasjon hjå toppidrettsutøvarar med eit meir eller mindre sunt kosthald.

Sjølvoptimaliserte

Forskarane overvakte kosthaldet til idrettsutøvarane for å finne ut kor sunt dei åt, og målte blodtrykket deira.

Resultata synte at sjølv om blodårene utvida seg slik dei skulle, og ein såg ein skilnad i blodtrykket hjå utøvarane som fekk nitrattilskot, fann ein ingen skilnad på arbeidsøkonomi og prestasjon.

– Konklusjonen vår er at godt trente idrettsutøvarar er sjølvoptimalisert. Det å ete sunt og trene med såpass høg intensitet som dei gjer på det nivået kvar einaste dag heile året, gjer at kroppen tilpassar seg og lærer å hente ut nok nitratoksid på eiga hand, seier Sandbakk som stiller seg kritisk til å manipulere nitratoksid-opptaket ved hjelp av ei rekkje tilskot.

Kosthaldet avgjer

Sjølv om dei fleste av idrettsutøvarane ikkje fekk effekt av nitrattilskot, var det nokre individ som hadde ein liten effekt.

Forskarane mistenker at dette skuldast kosthaldet til den enkelte utøvaren, og at individa ikkje åt nok nitratrike grønsaker. Desse vil ifølgje Sandbakk truleg ha behov for eit tilskot av nitrat.

–Då vi gjekk gjennom resultata til dei som synte tendens til framgang, fann vi ut at dette var dei same som hadde slurva litt med kosthaldet, seier Sandbakk.

– Får det naturleg

Sandbakk og kollegaene på Toppidrettssenteret på Granåsen gjennomførte ein studie til. Der såg dei på om kosttilskot av El Arginin (aminosyrer) i kombinasjonen med nitrat kunne gi effekt på prestasjonane.

Men dette var ikkje tilfellet, og ifølge Sandbakk kan det faktisk ha motsett effekt. Han meiner dette syner at ein bør vere forsiktig med å tulle med eit allereie godt opplegg når ein er veldig godt trent.

– Effektane ein får med tilskot, vil ein også få naturleg gjennom ein konkurransesituasjon. Når ein er godt trent på det ein skal konkurrere i og har riktig spenningsnivå i ein konkurranse, vil kroppen reagere med å sende blodet dit det gjev best mogleg effekt, seier Sandbakk.

– Om ein tek mykje ulike tilskot, kan kroppen reagere negativt og blodstyringa verte hemma.

Han meiner at fleire av raudbetstudiane og andre liknande studiar ikkje er reelle for olympiske utøvarar, og at ein i nokre høve bør være forsiktig med å ukritisk ta laboratorieforsøk rett ut i ein praktisk kontekst.

Så kva er det med desse raude knollane som gjev normalt trente menneskje superkrefter?

Kort fortalt inneheld raudbetar rikeleg med nitrat som får blodårene til å vide seg ut, blodtrykket til å senke seg og som gjer at blodomløpet aukar. I tillegg aukar oksygentilførselen til musklane, og dei brukar då mindre energi på å uføre same mengde jobb.

13 Feb 2014

bildeprøve ikke nok ved prostatakreft

Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge. Fra 50 års alder øker risikoen og over 12 prosent av alle norske menn får før eller siden konstatert kreftformen.

Mistanke om prostatakreft dukker gjerne opp når menn får problemer med vannlatingen. De må tisse ofte, urinstrålen blir tynn og det kan være vanskelig å få tømt urinblæren. Blod i urinen og smerter i korsryggen er også symptomer hos noen.

Prostatakreft kan behandles med kirurgi eller med strålebehandling.

I dag er det å ta vevsprøver fra postatakjertelen en standardmetode for å undersøke om pasienten har kreft. Legen kan få hjelp til å finne fram til prøvestedene i prostata, ved hjelp av et ultralydinstrument som stikkes opp i endetarmen.

Men de siste årene er det også kommet nye og avanserte undersøkelsesmetoder basert på MR (magnetisk resonans). Her brukes MR til å lage et bilde på en datamaskin.

Den nye bildemetoden har gitt forhåpninger om at prostatapasientene skal slippe mye av det psykiske og fysiske ubehaget dagens standardmetode medfører.

Svenske myndigheters organ for medisinsk evaluering (SBU), har nå sett nærmere på den samlede forskningen rundt den nye MR-diagnostiseringen av prostatakreft.

Foreløpig er det uklart om de nye bildebaserte undersøkelsesmetodene øker treffsikkerheten. Helsevesenet bør derfor ikke bytte ut ultralydsledede vevsprøver med bare bildediagnostikk. Før man gjør det, må påliteligheten i de nye metodene vises bedre, lyder den svenske konklusjonen.

Bruker begge metoder

Dagens standard undersøkelsesmetode for prostatakreft er ikke fullgod. I tillegg til at den kan påføre pasienten ubehag og kanskje smerte, vet man ikke sikkert om prøvene blir tatt akkurat der kreftsvulsten ligger.

– I Norge er det derfor blitt vanlig å komplettere standardmetoden med en MR-undersøkelse, forteller Tom Børge Johannesen, overlege i Kreftregisteret.

– Men i utgangspunktet er det standardmetoden som fortsatt gjelder. I Kreftregisteret er vi ikke kjent med at noen norske sykehus så langt bare baserer seg på MR når de skal stille en prostatakreftdiagnose. Man kommer foreløpig ikke utenom å også ta en biopsi. Kanskje kommer vi dit i framtiden, men vi er ikke der i dag.

PSA-blodprøve

Det har de siste årene vært en sterk økning i antallet menn i Norge som får påvist prostatakreft. Bare fra 2010 til 2011 var økningen på over 700 menn.

Den viktigste årsaken til dette er den nye blodprøven PSA.

PSA kan tas av fastlegen når pasienten ønsker det. Prøven måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet. Gir blodprøven en indikasjon på kreft, kan pasienten bli sendt videre for å bli undersøkt med standardmetoden og MR.

Men et problem er at PSA produseres enten det er snakk om en godartet eller en ondartet kreftsvulst i prostata.

Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen, ved at legen fører en finger opp i endetarmen for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen, er også vanlig.

Screening av alle menn

Et forslag om å undersøke alle norske menn over for eksempel 50 år med PSA, blir foreløpig avvist av norske helsemyndigheter. Så langt er det pasienten og fastlegen som sammen avgjør om denne blodprøven skal tas.

Tom Børge Johannesen i Kreftregisteret sier det er viktig å være klar over at helsetjenesten i dag kan følge en pasient som har fått påvist prostatakreft, uten å måtte operere pasienten med en gang. Dersom kreften ikke er aggressiv, kan dette være den beste løsningen for pasienten.

En viss forekomst av ondartede celler i prostatakjertelen er svært vanlig blant eldre menn. Det kan gjelde så mange som 80 prosent av alle menn i 80-årene. Men bare en liten prosentandel av disse cellene forårsaker prostatakreft.

I Norge er det i dag er nær 90 prosent sannsynlighet for at en mann med prostatakreft, vil ha overlevd kreften fem år etter at den ble påvist.

Referanse:

SBU Alert-rapport Nr 2014-1, Bilddiagnostik vid misstänkt prostatacancer, (pdf)

13 Feb 2014