Daily Archives: February 14, 2014

feil ved gravid-svar i flere land

VG forteller i dag at en feil ved en hormontest kan ha ført til at flere tusen norske kvinner er blitt feilinformert om sjansen deres til å få egne barn.

Nå bekrefter både danske, britiske og svenske helsemyndigheter overfor VG at testen er på markedet i deres land, og at de ble varslet om feilen i fjor sommer.

- Viste feil

– Produsenten sendte et sikkerhetsvarsel i juli 2013 om denne feilen, skriver pressetalsmann Nick Spears i det britiske legemiddelverket MHRA i en e-post til VG, og viser til dokumentet på deres nettsider.

– Jeg kan bekrefte at Sundhedsstyrelsen er blitt varslet om at testen fra Beckman Coulter viste feil verdier i perioden 25.01.2011 til 10.06.2013, skriver spesialkonsulent Eva Astrup ved kommunikasjonsenheten til danske Sundhedsstyrelsen i en e-post til VG.

Varselet fra Beckman Coulter ligger også på nettsidene til det svenske Läkemedelsverket, under «sikkerhetsinformasjon fra produsenter».

Karin Tynelius ved Läkemedelsverket bekrefter overfor VG at produktet er på det svenske markedet og at også de har blitt varslet.

Rapport: På markedet i 43 land

I tillegg har VG vært i kontakt med tyske helsemyndigheter. De opplyser at annet utstyr enn legemidler, som hormontester, bestilles og kontrolleres av hvert enkelt sykehus og deres laboratorier.

Tyskland er imidlertid ett av landene der AMH-testen fra Beckman Coulter blir distribuert, ifølge en rapport sendt Helsedirektoratet i fjor høst.

Da sendte produsenten en sluttrapport om testfeilen til Helsedirektoratet i Norge. Der går det frem at AMH-testen fra Beckman Coulter er på markedet i 43 andre land i verden – derav 25 europeiske.

Avdelingsdirektør Marit Andresen ved avdeling medisinsk utstyr og legemidler i Helsedirektoratet kan ikke bekrefte at dette betyr at testen som var feil er distribuert i alle disse landene.

VG har forsøkt å få svar på dette fra Beckman Coulter, men de vil ikke svare på noen spørsmål rundt testen.

Reagerer

Renate Kurszuz i foreningen Ønskebarn reagerte tidligere i dag kraftig på feilen.

– Dette er en svært uheldig situasjon for dem det gjelder, sier Kurszuz til VG.

Feilen på den såkalte AMH-testen fra selskapet Beckman Coulter viste tidvis for lave verdier i nesten to og et halvt år, fra januar 2011 til juni 2013. Normalverdien ligger mellom 3 og 60.

HAR DU ERFARINGER MED DETTE, ELLER TIPS ELLER INNSPILL?KONTAKT VGS JOURNALISTER HER!

Et halvt år etter at selskapet varslet om feilen og en forbedret utgave av testen ble distribuert, frykter fremdeles Oslo Universitetssykehus at ikke alle kvinnene som ble rammet er varslet.

- Enorm belastning

– Vi frykter at ikke alle kvinnene har fått beskjed om at det var noe feil med prøven. Det er i så fall veldig synd, sier Per Medbøe Thorsby, medisinskfaglig ansvarlig ved Hormonlaboratoriet på Oslo Universitetssykehus, til VG.

En 33 år gammel kvinne, som VG har vært i kontakt med, har fortalt om hvordan hun fikk mammadrømmen knust på grunn av at hun fikk oppgitt feil verdier etter å ha tatt testen.

Per Medbøe Thorsby fra Oslo Universitetssykehus svarte på spørsmål i VGs tett på nett i dag.Les svarene her!

– Det har vært en enorm belastning både for meg og familien, sier hun.

Det kan også ha vært tilfellet for kvinner i mange andre land i Europa, og i verden for øvrig.

HAR DU ERFARINGER MED DETTE, ELLER TIPS ELLER INNSPILL?KONTAKT VGS JOURNALISTER HER!

– Det er korrekt at det har vært et problem i Danmark med denne testen fra Beckman Coulter, sier Niels Tørring ved klinisk biokemisk avdeling på Aarhus Universitetshospital.

Her ligger ett av laboratoriene som gjennomfører analyser av slike AMH-tester utført ved danske fertilitetsklinikker og hos gynekologer.

Sammenlignet gamle og nye resultater

Tørring forteller at de ble informert fra produsenten litt før sommerferien i fjor. Da skal beskjeden ha vært at det var noe galt med ett bestemt varenummer av testen, og analyseringer av Antimüllerhormon ble ifølge Tørring stoppet.

Han forteller at de senere ble informert om at det var noe galt med metoden, og ikke kun testene med det ene varenummeret.

– Da den nye metoden var klar, analyserte vi gamle prøver på nytt, og sammenlignet de gamle resultatene med de nye. Det er korrekt at noen pasienter som fikk et prøvesvar med en verdi på under tre med den gamle metoden, lå over tre da vi analyserte med den nye metoden, sier Tørring.

Han opplyser at det deretter ble sendt et brev til alle laboratorier og klinikker som sender prøver til analyse hos laboratoriet i Aarhus for å informere om forskjellen.

- Riktig å bruke som supplement

Tørring forteller at AMH-tester som oftest blir brukt sammen med andre hormonanalyser og med andre typer undersøkelser.

– Den kan ikke gi et svar alene om fertilitet hos kvinner. Jeg mener det er riktig å bruke det som et supplement, sier Tørring.

Han mener også at kvinner bør gjøre en slik test flere ganger, spesielt på lavere verdier, da det på grunn av at metoden er manuell, er en viss variasjon.

– Jeg har inntrykk av at danske klinikker og gynekologer bruker testen sammen med andre undersøkelser, sier Tørring.

VG har kontaktet Beckman Coulter ved en rekke anledninger, og sendt selskapet flere spørsmål på e-post.

– Vi har ingen kommentar til artikkelen, skriver PR-rådgiver i Beckman Coulter, Laura L. Bright, til VG.

14 Feb 2014

hjertegod mat, barnesykdommer og stress, og sære dialektord

50 års forskning peker mot at fettfattig kost i seg selv er lite effektivt for å hindre hjerte- og karsykdommer, mener forskere.

Resultatene viser at vi heller bør satse på en Middelhavsdiett med mye grønnsaker, frukt, fisk, fullkornsprodukter, nøtter, belgfrukter og olivenolje.

En svensk studie peker i retning av at høyt stressnivå øker mengden av stresshormonet kortisol, som igjen påvirker immunforsvaret negativt hos barna.

Dermed blir de mindre motstandsdyktige mot infeksjoner, og kan lettere bli syke.


Flere podcaster:

14 Feb 2014

ruset på skjønnhet

Endorfinsystemet i hjernen påvirker hvordan vi vurderer mennesker av det motsatte kjønn. Endorfinene belønner det å se på det evolusjonært sett beste alternativet, altså de vakreste ansiktene.

Det viser funn fra et norsk forskningsprosjekt.

Endorfiner blir gjerne kalt «kroppens morfin», og har en smertedempende effekt. De skilles ut blant annet når vi skader oss eller trimmer, altså når vi har det fysisk vondt.

Samtidig er de en viktig del av kroppens belønningssystem, og antas å spille en rolle når vi blir forelsket, spiser god mat, har sex eller inntar rusmidler.

Attraktive får mest oppmerksomhet

Funnene til den norske forskningsgruppen viser at endorfin også har en viktig sosial funksjon, ved at stoffet kan påvirke preferansene våre. Endorfin fikk unge menn til å vurdere attraktive kvinner som enda mer attraktive.

– Endorfinsystemet hjelper oss å velge det som har høy belønningsverdi. Hensikten evolusjonsmessig er å overleve og føre slekten videre, og endorfinsystemet øker sjansen for det, sier stipendiat Olga Chelnokova ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Resultatene, som er en del av et større forskningsprosjekt, publiseres nå i tidsskriftet Molecular Psychiatry.

De peneste blir enda penere

Forsøkene foregikk ved at 30 friske, mannlige deltagere fikk enten morfin – som aktiverer endorfinsystemet, placebo – stoff uten virkning, eller naltrekson – som blokkerer endorfin.

Deretter skulle de vurdere attraktiviteten til kvinnelige ansikter fra en spesiallaget database, Oslo Face Database. Attraktiviteten til ansiktene var på forhånd vurdert av en uavhengig gruppe menn.

Programmet var laget slik at i tillegg til å la deltagerne angi hvor attraktive de synes ansiktene var, kunne de trykke gjentatte ganger på en knapp dersom de ville beholde et ansikt lenger på skjermen for å studere det nærmere. De kunne også velge å bytte bilde dersom de fant ansiktene lite attraktive.

– Når aktiviteten i endorfinsystemet ble forsterket med morfin, syntes mennene at de peneste jentene var enda penere. De ble også villige til å jobbe mer iherdig for å beholde dem på skjermen i lengre tid, noe som ble målt med antall trykk på behold bilde-knappen, forteller forsker Siri Leknes ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Effekt ved lav dose

Morfindosen forsøkspersonene fikk var så liten at de ikke var i stand til å merke om de hadde fått stoffet eller placebo, men var likevel stor nok til å aktivere endorfinsystemet.

– Morfinet økte samtidig motivasjonen hos mennene til å unngå å se på de minst attraktive ansiktene. Dette signaliserte de ved å trykke mer på bytt bilde-knappen.

- Når endorfinsystemet ble blokkert med naltrekson, likte mennene de mest attraktive kvinnene mindre godt enn de ellers ville, og motivasjonen for å se på dem sank.  forteller Leknes.

Tidligere forskning har vist at attraktive personer både blir vurdert og behandlet mer positivt, ut fra en bevisst eller ubevisst antakelse om at det vakre også fører med seg andre gode egenskaper.

Rus tukler med systemet

Resultatene er det første til å vise at manipulasjon av belønningssystemet i hjernen påvirker både den estetiske vurderingen av ansikter og motivasjonen for å se på dem.

Siri Leknes mener det er viktig å vite hvilken funksjon endorfinene har når vi verken har det vondt eller ruser oss, for å vite hvilket system vi tukler med ved rusmisbruk.

– Dette tyder videre på at endorfinsystemet spiller en viktig rolle ikke bare for belønning ved inntak av for eksempel sjokolade eller heroin, men også for belønningen andre mennesker kan utgjøre, altså gleden ved å se et vakkert ansikt, forklarer forskeren.

– Når vi ruser oss, aktiverer vi endorfinsystemet kraftig, Over tid kan rusmisbruk føre til alvorlige forstyrrelser i dette systemet, sier Leknes.

Endorfin påvirker preferanser også hos rotter

Dette er første gang man har forsket på endorfinsystemet hos mennesker på denne måten, og gir en unik mulighet til å vise hvordan endorfinene påvirker oppførselen vår, ifølge forskerne.

Forsøket er inspirert av tidligere forskning på rotter: 

Rotter som fikk blokkert belønningssystemet i hjernen spiste færre sjokoladekjeks, men ikke mindre vanlig fôr. Når belønningssystemet derimot ble stimulert, økte det seksuelle begjæret etter brunstige hunnrotter, men ikke etter hunnrotter som ikke var i brunst.

Effekten var størst for alternativet som ga det sterkeste stimuli, altså de mest attraktive hunnene.

– Vi viser at de samme mekanismene gjelder hos mennesker. Det evolusjonært sett beste alternativet stimulerer belønningssystemet og øker den sosiale motivasjonen for å velge det, forteller Siri Leknes.

14 Feb 2014