Daily Archives: February 16, 2014

fant giftige varer i norske lekebutikker

I en stikkprøvekontroll de har gjennomført ble giftstoffet DEHP funnet i et pennal fra Brio og en leke-pil fra Ringo. I pennalet ble det også funnet to andre skadelige såkalte ftalater.

– Det er svært bekymringsfullt at vi ved en enkel stikkprøvetest finner ulovlige giftstoffer hos store, anerkjente lekebutikker. Bransjen må skjerpe seg og tilsynet må styrkes, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

Forventer tilbaketrekking

Hun mener funnene er spesielt urovekkende fordi barn og unge er ekstra sårbare for skadelige kjemikalier og trenger et særlig vern. Giftfunnene meldes nå videre til Miljødirektoratet. DEHP kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader.

– Vi forventer at lekene trekkes fra markedet med umiddelbar virkning, sier Randi Flesland.

Ifølge Forbrukerrådet fant svenske myndigheter ulovlige stoffer i 15 prosent av 550 leker som ble testet, og Forbrukerrådet mener situasjonen sannsynligvis er den samme i Norge.

Miljødirektoratet, som er tilsynsmyndighet, er ikke av samme oppfatning.

- Er det for dårlig tilsyn av leker i Norge?

– Nei, det mener vi ikke det er. Vi mener tilsynet er ganske utbedt. Vi gjør mange tilsyn av importører og gjør mange stikkprøvekontroller og følger opp alle funn vi har. Vi følger også opp tips, men finner ganske få produkter som ikke overholder regelverket. Der vi finner noe som ikke overholder regelverket, så trekkes det fra markedet, sier sjefingeniør Line Telje Høydal i Miljødirektoratet.

- Ikke ulovlig

Hun sier at Norge også nytter godt av at den svenske regjeringen har tilført veldig mye ressurser til kontroller i et program de har kalt giftfri hverdag.

– Hvis man finner et produkt som er ulovlig i Sverige, så trekkes det også i Norge. At det gjøres mange kontroller i våre naboland er en fordel også for norske forbrukere, sier Høydal.

Når det gjelder pennalet som ble solgt hos Brio, er det ikke forbudt, ifølge Høydal.

– Det er ikke et leketøy og ikke et småbarnsprodukt. At det er brukt ftalater er veldig dumt, men faktisk ikke ulovlig. Dersom risikoen for brukeren likevel er veldig stor, og hvis produktet henvender seg mot de minste barna, så kan man gjennom en risikovurdering si at det må trekkes fra markedet likevel. Vi ønsker å få ftalatene ut av alle produkter, sier Line Telje Høydal.

– Dette er et stoff som er forbudt i alt av leker opp til 14 år. Når produktet i slik grad er rettet mot barn og selges i leketøysbutikk, blir dette, i forhold til lovens formål, en meningsløs diskusjon, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Les hos Miljødirektoratet:Strengere regler for kjemikalier i leker

- Vi er veldig forundret

Både importører og leketøysbutikker sier de er svært overrasket over giftfunnene.

– Vi ble klar over resultatet onsdag, og da gikk vi ut til butikkene og fikk stoppet salget av produktet umiddelbart. Sånne produkter vil vi ikke ha, sier administrerende direktør for Brio-butikkene, Jostein Nordvik.

– Vi har strenge regler og jobber sammen med resten av faghandelen iherdig med at lekene skal være hundre prosent trygge, sier Nordvik.

Daglig leder Tor Olav Jacobsen hos importøren Papirkompaniet sier at det kinesisk-produserte pennalet nå er trukket tilbake og salget stoppet. Han sier de vil skjerpe rutinene slik at det ikke skjer igjen.

– Vi forsøker så godt vi kan å teste og følge regelverket. At det kan glippe er veldig beklagelig, og skal ikke skje. Vi setter oss inn i det som har skjedd, og rydder selvsagt opp etter oss ved å stoppe salget, sier daglig leder Tor Olav Jacobsen.

– Vi er veldig forundret over slike funn. Med seriøse importører har vi testrapporter på alt. Så nå er jeg veldig, veldig overrasket. Det gjøres stadig tester fra Miljøverndirektoratet og stort sett så finner man aldri noe. Bransjen er svært seriøs og vi følger dette veldig nøye opp, sier administrerende direktør Gro Svendsen hos Ringo.

– Jeg er veldig overrasket. Dette stoffet har lenge vært allment kjent for vår bransje i mange år og skal ikke finnes i leketøy. Vi jobber bare med seriøse aktører når det gjelder import av leketøy og har drevet i bransjen i mange år. Vi får også bekreftelser fra vår kontakt i Asia på at alle produkter vi importerer er i henhold til Leketøydirektivet. Det har vi også fått på dette produktet, sier daglig leder Eirik André Hansen hos importøren Fritz Hansen AS.

Han kontakter Forbrukerrådet og sin agent i Hong Kong for å få en forklaring, samtidig som produktet umiddelbart trekkes tilbake.

HER ER FORBRUKERRÅDETS LEKETIPS:

1. Si nei takk til brukte, myke plastleker som er kjøpt før 2007. I 2007 ble det inndført forbud mot de farligste ftalatene i alt leketøy i Norge og EU.

2. Kjøp miljømerkede leker. Dette er leker hvor hensynet til både helse og miljø er ekstra ivaretatt. Dessverre finnes det ganske få miljømerkede leker på markedet.Les mer her.

3. Ikke kjøp leker som lukter sterkt av kjemikalier eller parfyme.

4. Unngå å kjøpe leker av gateselgere eller på marked. Her har myndighetene liten oversikt. Det er større mulighet for at de inneholder farlige stoffer og at de er av dårlig kvalitet.

5. Sjekk at leken er CE-merket. CE-merket er ingen godkjenning, men er produsentens egen garanti for at leken overholder EUs krav. Alle leker skal være CE-merket.

6. Ta anbefalinger om alder og advarsler alvorlig, spesielt for leker til barn under 3 år.¿Leker til barn under 3 år er underlagt ekstra strenge krav, både når det gjelder f.eks smådeler og kjemkalieinnhold.

7. Naturlige materialer er ikke sunnere enn plast. Naturlige materialer er ikke alltid sunnere enn for eksempel plast. Naturmaterialer kan inneholde skadelige stoffer, som finnes i selve materialet eller produktene kan være behandlet med maling eller lakk.

8. Pass på produkter som appellerer til barn, men som ikke er leker.Mange produkter er laget slik at de ligner på leker, f.eks. lamper med Disneyfigurer. Slike produkter kan være CE-merket, men de er ikke leker, og dermed ikke underlagt det samme regelverket som leker er.

9. Hold batterier unna barna. Leker som bruker batterier selges ofte med løse batterier vedlagt. Fjern eller sett løse batterier forsvarligt i, før leken gis til barn. Batterier kan svelges og er svært giftige.

16 Feb 2014

etterlyser penger til barnekreftforskning

– Det er en betydelig forskjell mellom Norge på den ene siden og Sverige og Danmark på den andre, sier Einar Stensvold, som er overlege på barneklinikken på Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet.

Han drømmer om at Norge skal få det samme som svenskene har, nemlig et barnekreftfond. Det svenske Barncancerfonden delte ut 143,7 millioner svenske kroner (135,6 millioner norske kroner etter dagens kurs) i 2012, mens den norske Barnekreftforeningen delte ut 1,7 millioner kroner.

Han og kolleger samarbeider med nordiske kolleger om forskningsprosjekter og har også fått penger fra både de svenske og danske barnekreftfondene til blant annet studiereiser.

– Jeg er takknemlig for det. Men jeg syns det er litt galt, vi burde kunne betale det selv, sier han.

Stensvold påpeker at noen får penger til forskning fra de ulike helseforetakene eller lokale fond, men mener hans fagmiljø ikke får mulighet til å utføre de studiene de ønsker.

Kreftforeningen vanskelig

I Norge er Kreftforeningen en svært viktig finansieringskilde for forskning på kreft, men ikke når det gjelder barnekreft, ifølge overlegen.

– Det er veldig vanskelig å få penger fra dem. Det virker på oss som om de ikke prioriterer barnekreft, sier Stensvold til NTB.

– En av forklaringene kan være at det er såpass få, rundt 150 barn under 15 år hvert år, som får kreft. Dermed er det små grupper og få muligheter for å lage studier, sier pressesjef Erik Vigander i Kreftforeningen til NTB.

Når det er få pasienter å forske på, blir det vanskeligere å gjøre grundig forskning.

– Relevant

Men han understreker at forskning på kreft blant barn er relevant, også for Kreftforeningen.

– Hvis det kommer noen gode søknader om studier av barnekreft, er vi selvfølgelig positive til det, på lik linje med andre forskningssøknader hos oss, sier han.

Han påpeker videre at Kreftforeningen støtter forskning på kreftformer som rammer både barn og voksne, så vel som grunnforskning.

– Det kommer også barn til gode, sier han.

– Stått stille

I anledning Verdens barnekreftdag lørdag etterlyser Barnekreftforeningen større norsk bidrag til forskning på området.

– Ett av fem barn som rammes, dør. Denne statistikken har stått stille altfor lenge. Vi har behov for et større bidrag til viktige forskningsprosjekter som kan gi en positiv utvikling. Norge er et rikt land som må kunne ta en større del av dette ansvaret, sier Marianne Gunnerud, nestleder i Barnekreftforeningen i Norge.

Hun medgir at foreningen til nå har vært mer opptatt å gi støtte til barn og familier på sykehusene enn å samle inn penger til forskning.

– Nå ønsker vi å bidra mer, sier hun.

Både Gunnerud og Stensvold ønsker blant annet mer forskning på senskader hos barn som har overlevd.

Stensvold mener mangelen på forskningsstøtte ikke påvirker overlevelsesraten blant barnekreftpasienter i Norge. Han sier Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder overlevelse for noen blodkreftformer, mens vi kommer dårligere ut når det gjelder noen former for hjernesvulst.

NTB

16 Feb 2014

etterlyser trening på sykehjem

Det mener fysioterapeut og forsker Elisabeth Wiken Telenius ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Livet er ikke slutt selv om man kommer på sykehjem. I dag finnes det veldig få treningsmuligheter for de som er på langtidsavdelinger. Kommunene burde få flere fysioterapeuter inn i eldreomsorgen, slik at beboere på sykehjem får daglig fysisk aktivitet, og aller helst individuelt tilpasset trening.

– Mange av dem som har demens er jo faktisk ganske friske til beins, men har blitt innlagt på grunn av svikt i hjernens høyere funksjoner. Vi vet at cirka 80 prosent av sykehjemsbeboerne har en demensdiagnose, påpeker hun.

Wiken Telenius har undersøkt livskvaliteten hos 170 beboere med demens på 18 sykehjem, og hun har sett på sammenhengen mellom livskvalitet og fysisk funksjon.

I studien kommer det frem at demenspasientene med best muskelstyrke og balanse hadde bedre livskvalitet sammenlignet med de som hadde dårligere ytelse.

Får ikke aktivitetstilbud

Til nå er det forsket lite på sykehjemsbeboere med demensdiagnose.

Av erfaring vet Telenius at beboere på sykehjem blir sittende mye stille. Hun synes dette er nedslående å observere.

– Beboerne må få anledning til å bevege seg. Vi snakker mye om hvor viktig fysisk aktivitet er for barn, ungdom og voksne, men når man kommer på sykehjem så finnes det ikke lenger treningstilbud, sier Wiken Telenius.

Hun synes det er synd at man ikke følger opp Helsedirektoratets anbefaling om å være i aktivitet minst 30 minutter hver dag.

– Mange sykehjemsbeboere har et tilbud en halvtime i uken hvor de sitter i ring og kaster ballong, men det har ikke så mye med trening å gjøre. De eldre blir ikke sterkere i beina av denne øvelsen, poengterer Wiken Telenius.

Hun legger til at stort sett alle er i stand til å trene seg opp slik at kroppen fungerer bedre.

En glemt gruppe

Vi vet at trening kan ha effekt på blant annet depresjon, søvnkvalitet, kondisjon, styrke og balanse. I tillegg kan det forebygge og forbedre symptomer fra tilstander som diabetes type 2, og hjerte- og karsykdommer.

– Likevel frarøver vi sykehjemsbeboere muligheten til fysisk aktivitet, fremhever Wiken Telenius.

Samtidig er det begrenset med ressurser på sykehjemmene.

Wiken Telenius oppfordrer helsepersonell til å bli mer bevisste på at beboerne har godt av å gå og røre på seg.

– Få dem til å reise seg opp av stolen ved egen hjelp. Ikke trill de eldre i rullestolen for at det skal gå fort, sier hun.

– Jeg tror vi kunne gi helsepersonell en bedre arbeidshverdag hvis beboerne fikk beholde beinstyrke til å kunne stå selv under stell og forflytninger.

Mer bevissthet hos personalet vil kunne føre til økt fysisk aktivitet, en mulighet for å beholde styrke og balanse lenger, og dermed trolig øke livskvalitet hos denne gruppen.

Referanse

Telenius E, Engedal K, Bergland A (2013) Physical performance and quality of life of nursing-home residents with mild and moderate dementia Int. J. Environ. Res. Public Health 2013, 10, 6672-6686

16 Feb 2014