Daily Archives: February 17, 2014

ulik risiko for å miste barn

I Norge er tallet på dødfødte og barn som dør før de fyller ett år blant de laveste i hele verden. Det er til gjengjeld en viss forskjell på hvor ofte dette skjer i ulike deler av befolkningen vår.

(Se faktaboks)

I en ny studie har forskere fra blant annet Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Bergen undersøkt statistikken over dødfødsler og spedbarnsdød nærmere, i perioden fra 1995 til 2010.

Her kommer det fram at risikoen for slike dødsfall i denne perioden var dobbelt så høy i befolkningsgruppa med pakistansk bakgrunn som i den etnisk norske gruppa.

Forskjellene består

Forskerne brukte Medisinsk fødselsregister og statistikk fra Statistisk sentralbyrå for å finne fram fødte og dødfødte og for å finne informasjon om mor og far.

En tidligere studie fra perioden 1967 til 1993 viste at kvinner i Norge som ble født i Pakistan hadde en høyere risiko for å miste barnet i mors liv og i løpet av det første leveåret, enn norskfødte kvinner med norsk bakgrunn hadde.

Men etter hvert som også barn av de som innvandret til Norge selv har fått barn, ville forskerne vite om risikoen hadde gått ned.

Den nye studien viser at spedbarnsdødsrisikoen riktognok var blitt lavere blant de som var født i Norge av pakistanske foreldre, men fremdeles var det forskjeller. Risikoen for dødfødsler gikk bare ned blant de med pakistansk bakgrunn når forskerne tok med tall fra helt tilbake til 1980.

- Studien viser at den økte risikoen består også i neste generasjon, sier en av forskerne bak studien, Ingvil Krarup Sørbye ved Norsk kompetansesenter for kvinnehelse ved Oslo universitetssykehus.

Antallet dødfødsler og spedbarnsdødsfall har imidlertid gått ned i hele befolkningen, og befinner seg på nå på et rekordlavt historisk nivå.

Men hvorfor ser risikoen fremdeles ut til å være større i noen grupper?

Ser mulige årsaker

Forskerne har bare sammenlignet tre grupper; norskfødte med norsk bakgrunn, norskfødte med pakistansk bakgrunn og pakistanskfødte med pakistansk bakgrunn.

De har ikke sett på risikoen for dødfødsler og spedbarnsdød i for eksempel i befolkningsgrupper med annen landbakgrunn. Studier fra utlandet har vist at risikoen kan varierer sterkt mellom grupper fra ulike land.

Det finnes noen mulige forklaringer på hvorfor dødfødsler og spedbarnsdød forekommer oftere blant de med pakistansk bakgrunn, uansett om de er født i Norge eller ikke, ifølge den nye studien.

En av dem kan være at foreldre i befolkningen med pakistansk bakgrunn oftere er i slekt, sammenlignet med de norskfødte med norsk bakgrunn. Det er kjent at risikoen for arvelige sykdommer og misdannelser øker hvis mor og far er fetter og kusine.

Slike ekteskap inngås sjeldnere blant de med pakistansk bakgrunn som er født i Norge, enn blant de som er født i Pakistan, men foreldreslektskap er fremdeles en av forklaringene, mener forskerne.

Andre risikofaktorer

I tillegg er lavere utdanningsnivå hos mor satt i sammenheng med både fosterdød og spedbarnsdød. I perioden fram til 2010 var det fremdeles slik at begge gruppene med pakistansk bakgrunn hadde et lavere utdanningsnivå enn de med norsk bakgrunn.

Forskerne understreker at det totale bildet fremdeles kan endre seg når man tar med tall fra etter 2010. Da vil flere norskfødte med pakistansk bakgrunn ha fått barn.

Av mulige medisinske forklaringer på risikoforskjellene, fant forskerne i den nye studien at det oftere diabetes, nedsatt fostertilvekst og for tidlig fødsel blant kvinner med pakistansk bakgrunn, enn blant de med etnisk norsk bakgrunn.

Derimot røyket de sjelden i svangerskapet.

Kan finnes flere forklaringer

En usikkerhet ved studien er at det skjer så få dødfødsler og spedbarnsdødsfall i Norge, innvender forskerne selv.

- Få tilfeller gir større usikkerhet når vi skal sammenligne grupper, sier Sørbye.

Det kan fremdeles hende at statistikken skjuler flere mulige årsaker til risikoforskjellene for dødfødsler og spedbarnsdød, men forskerne kommer ikke nærmere noen full forklaring med den informasjonen de har brukt i studien.

At kvinnene, uansett bakgrunn, fikk en lavere risiko for å oppleve fosterdød kan imidlertid tyde på begge grupper har nytt godt av forbedringer i svangerskaps- og nyfødtomsorgen i perioden fra 1995 til 2010, mener forskerne.

- Det kan bety at vi forhindrer dødsfall i mors liv, men den samme tilstanden kan gi økt risiko for å dø etter fødselen.

- Dette gjelder særlig misdannelser eller andre alvorlige arvelige tilstander. Selv om spedbarnsdødeligheten er på et historisk lavt nivå i Norge, slik at det forekommer få tilfeller, vil dette slå sterkere ut for grupper med en høyere risiko, sier Sørbye.

Referanse:

I. K. Sørbye, C. Stoltenberg, J. Sundby, A. K. Daltveit og S. Vangen. Stillbirth and infant death among generations of Pakistani immigrant descent: a population-based study. ACTA Obstetricia Gynecologica Scandinavica. Februar 2014.

17 Feb 2014

oregano mot omgangssyke

Vi er i krig. Nå vinterstid går det knapt en uke mellom hver gang vi hører nye rykter om at ett eller annet av fiendens kompanier ligger i bakhold:

Nabofamilien lå slått ut av omgangssyke sist uke. Og nå forteller poden lykkelig at lille Nora på barnehagen kasta opp over hele garderobegulvet. Skrekk og gru.

Men fatt mot. Forskerne øyner nemlig et nytt våpen mot denne ubehagelige vinterplagen:

Oregano.

Bryter ned proteinskjold

Jepp, sånn oregano som vi drysser over pizzaen.

Eller for å være mer presis: Den aromatiske oljen som finnes i denne veksten. Forskere har nemlig funnet ut at oljen inneholder et stoff som skader norovirus – det vanligste omgangssykeviruset.

Det ser ut til at stoffet – kalt carvacrol – bryter ned det sterke skjoldet av proteiner som dekker utsida av viruset. Dette åpner viruset opp slik at andre stoffer kan trenge inn og drepe det, står det i ei pressemelding fra tidsskriftforlaget Wiley.

Rensemidler

Forskerne ser for seg at det med tida vil gå an å lage rensemidler som kombinerer carvacrol med andre stoffer som knekker de blottlagte virusene.

Og gudene skal vite at vi trenger nye våpen mot disse mikrobene. Vi har nemlig ikke så mange gamle.

De knøttsmå beista er forbløffende hardføre og tåler til og med sprit. De kan henge rundt i ukesvis på doseter og dørklinker, i påvente av en eller annen nyttig idiot som glemmer å vaske hendene før lunsjen.

Utvikler ikke motstandskraft

Omgangssykevirusene har en usannsynlig evne til å smitte, og bare ti stykker av dem er nok for å slå ut en diger mann.

Og til alt overmål endrer de seg fort nok til at immunsystemet vårt ikke husker dem neste gang en runde magasjau feier igjennom nabolaget.

Carvacrol kommer de seg imidlertid ikke unna, tror forskerne.

Stoffet virker nemlig på en slik måte at det er svært lite sannsynlig at virusene skal utvikle motstandskraft mot midlet. 

Men om du tenker at en godt krydret pizza eller to skal hjelpe deg igjennom årets sykesesong, blir du nok skuffa.

Forskningen sier ingenting om at oregano kan brukes som forebyggende medisin, så foreløpig må du nøye deg med å bruke urten for smakens skyld. 

Referanse:

D.H. Gilling, M. Kitajima, J.R. Torrey, K.R. Bright, Antiviral efficacy and mechanisms of action of oregano essential oil and its primary component carvacrol against murine norovirus, Journal of Applied Microbiology, 12. februar 2014.

17 Feb 2014

– mineralfattig drikkevann kan føre til beinbrudd

For første gang har forskere sett på sammenhengen mellom mineralinnholdet i drikkevannet vårt og hoftebrudd.

9.000 norske kvinner og menn brekker lårhalsen hvert år. Hvert brudd koster samfunnet 200.000 kroner bare det første året.

Norsk drikkevann er fra naturens side fattig på mineraler. Forskningen viser at magnesium i drikkevannet kan være nøkkelen til færre hoftebrudd. Det må i så fall tilføres vannet.

Flest hoftebrudd i Bergen

Cecilie Dahl har ledet prosjektet i forskningsgruppen NOREPOS, som består av forskere fra universitetene i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo, samt Folkehelseinstituttet.

– Magnesium går inn i beinvevet, gjør beinkrystallene mindre og derfor sterkere. Det kan påvirke hormoner som er viktige for bein og dempe inflammasjon i kroppen, noe som antakelig også hindrer brudd, sier Dahl til Bergens Tidende.

I Bergen er det i underkant av 500 hoftebrudd årlig, noe som er en høyere forekomst enn i flere andre norske byer.

Lite magnesium

Målinger gjort på 90-taller viser at drikkevannet i Bergen inneholder langt mindre magnesium enn landsgjennomsnittet.

Vannet fra en av drikkevannskildene, Svartediksvannet, har 0,3 milligram magnesium per liter. Landsgjennomsnittet er 1 milligram per liter.

Verdens helseorganisasjonen anbefaler minst 10 milligram per liter.

NTB

17 Feb 2014