Daily Archives: February 18, 2014

spiser hval, får parkinson

De som spiser tradisjonell kost på Færøyene, utvikler oftere Parkinsons sykdom. Tradisjonell kost på Færøyene det vil først og fremst si grindhval.

Hvalkjøttet inneholder store konsentrasjoner kvikksølv, mens spekket inneholder PCB.

Maria Skaalum Petersen arbeider som forsker på avdelingen for arbeidsmedisin og folkehelse i Færøyenes sykehusvesen. Hun har sammenlignet blant annet Parkinson-forekomstene i de nordiske landene.

Dobbel risiko som i Norge

Tall fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Grønland fra forskjellige tidspunkter de siste 25 årene viser fra 81 til 115 Parkinson-tilfeller per 100 000 innbyggere, i disse landene.

På Færøyene bor det bare rundt 50 000 mennesker, men blant de som bor der, har forskeren funnet dobbelt så høye tall som i de andre landene. Ved siden av færingene er det bare Island som ligger over Fastlands-Norden, med 162 Parkinson-tilfeller per 100 000 innbyggere.

Det viser seg at Parkinsons-pasientene på Færøyene i snitt har spist rundt seks ganger så mye hvalkjøtt og -spekk i voksen alder som det andre færinger har.

Sårbare for sykdommen? 

Av naturlige grunner – på grunn av det lave innbyggertallet – er det relativt få som er med i Petersens undersøkelse, slik at feilmarginene er høye. Men det er ingen tvil om at voksne som spiser mye hval, også er mer utsatt for Parkinson, mener Peteresen.

– Jeg tror ikke at pasientene har fått Parkinsons sykdom direkte av å spise grindhval, understreker Maria Skaalum Petersen overfor forskning.no.

– Men det kan være at den høye eksponeringen, sammen med den genetiske sammensetningen, gjør noen mer sårbare enn andre for å utvikle sykdommen, sier hun.

Hun har nemlig også undersøkt Parkinson i forhold til to genmutasjoner som er vanligere på Færøyene enn ellers i verden. Men der tyder ikke resultatene på noen sammenheng.

Ikke som norsk hval

Funnene fra Færøyene betyr ikke at du utsetter deg for noen økt Parkinson-risiko hvis du spiser mye hval i Norge. Til det befinner den norske hvalen seg for lavt i næringskjeden, slik at den ikke samler opp like mye miljøgifter i kjøttet.

– Færinger spiser grindhval, som er en tannhval, mens nordmenn spiser bardehvaler. Grindhvaler lever hovedsakelig av fisk og blekksprut, som gjør at den er høyere oppe i næringskjeden. Derfor er den svært forurenset med kvikksølv og persistente forbindelser – det vil si PCB-er og lignende stoffer, forklarer Maria Skaalum Petersen.

Derfor regner ikke hun med at sammenhengen mellom hval og Parkinson kan overføres direkte til Norge.

PCB og kvikksølv i blodet

– Spesielt før i tiden var inntaket av hvalkjøtt og -spekk temmelig høyt på Færøyene.

Siden hvalkjøttet er svært forurenset, hadde mange færinger meget høye konsentrasjoner av PCB og kvikksølv i blodet. I dag er situasjonen litt anderledes, men vi ligger fremdeles høyt i forhold til andre land i eksponeringsnivå, sier hun.

Maria Skaalum Petersen presenterte funnene sine på Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø nylig. Nå forsker hun videre på familien til Parkinson-pasintene for å se nærmere på hva genetikken kan ha å si for sykdomsrisikoen.

18 Feb 2014

sammenheng mellom amming og hjertehelse

– Det er bra for mors hjerte å amme, sier Tone Natland Fagerhaug som nylig satte siste punktum i sin doktorgradsavhandling ved NTNU.

Her så hun på sammenhengen mellom amming og mors hjertehelse. Konklusjonen var tydelig, ifølge Fagerhaug.

Studien tyder på at mødre som ikke ammer barna sine, har tre ganger så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Dette er sammenlignet med mødre som har ammet i to år eller mer til sammen i løpet av livet.

Vedvarte til 65 år

Forskningen viser at sammenhengen vedvarte til kvinnene var 65 år. Dette er den første studien som har sett på amming og dødelighet av hjerte- og karsykdommer i industrielle land.

Fagerhaug innvender at funnene må tolkes med forsiktighet.

Studien ikke har undersøkt hvor mye kvinnene veide før de ble gravide eller om kvinnene hadde sykdommer som påvirket om de ammet eller hvor lenge.

Datagrunnlaget er hentet fra den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2), og det er 20 000 kvinner som er med i studien.

Amming og mors helse lite studert

– Det er forsket mye på amming med tanke på barnets utvikling og helse, men mindre på hvordan amming er for mors helse.

– At amming reduserer risikoen for brystkreft, er det gode holdepunkter for, men det har frem til nå vært lite kunnskap om hvordan amming kan påvirke resten av mors helse, sier Fagerhaug.

Hun omtaler svangerskap som en stresstest for mors kropp.

Amming vrir om nøkler i kroppen

I alle svangerskap skjer det en voldsom endring i mors kropp, og disse forandringene er normale og nødvendige for å ta vare på to individer: kvinnen og fosteret. Det blir en kraftig stigning av fettstoffer i blodet, og mor går opp i vekt.

En del av denne vektøkningen er magefett.

– Fett som lagres på magen anses som en helserisiko. I tillegg skjer det store forandringer i både blodtrykket og sukkeromsetningen i kroppen, sier Fagerhaug og forteller at forskere tror at alle disse endringene er forbigående.

– Men det viser seg at mødre som ammer kommer fortere tilbake til energiomsetningen de hadde før de ble gravide, sier Fagerhaug. Dette tror man kan virke gunstig på mors hjertehelse på lang sikt.

Lavere blodtrykk og mindre fedme

Norske mødre er på verdenstoppen i amming. HUNT2-undersøkelsen viser at hele 99 prosent av barna får morsmelk etter fødselen, og 46 prosent av barna blir ammet ved ett års alder.

– Vi vet ikke helt hva det er som skjer i mors kropp under amming som virker inn på mors hjertehelse på lang sikt, men bare det å lage melken krever mange kalorier per dag. Morsmelken er også fettrik og kolesterolrik, og alt dette kan bidra, sier Fagerhaug.

I tillegg er det kjent at ammingen innebærer et samspill mellom flere hormoner. Det er grunn til å tro at ammingen starter opp en hormonell kjedereaksjon i mors kropp som varer i flere år etter fødselen.

Forskning viser at kvinner som har ammet, har lavere blodtrykk, kroppsmasseindeks (BMI), midjemål og fettstoffinnhold i blodet i mange år etter fødselen.

– Det viste seg at jo lengre mødrene hadde ammet, jo lavere var nivåene av risikofaktorene, sier Fagerhaug.

Betyr mye å amme bare litt

Her i Norge er det en stor forventning om at kvinner skal amme barna sine og at de skal amme lenge. Men funnene til forskerne viste at også kvinner som hadde ammet relativt kort tid, hadde mindre risiko for hjerte- og karsykdom enn kvinner som ikke hadde ammet.

- Dette kan vi tolke som at det å bare amme litt betyr mye for mors hjertehelse, sier Fagerhaug. 

18 Feb 2014

ble slankere med steinalderdiett

Noen forskere og ernæringsfysiologer argumenterer for at kroppene våre trives best på et kosthold som minner om våre det steinalderforfedrene våre spiste:

hovedsakelig grønnsaker og kjøtt, og ikke stivelsesrike matvarer som brød og pasta.

Nå antyder en ny studie, publisert i The European Journal of Clinical Nutrition, at overvektige faktisk blir slanker med steinalderkost, får et sunnere fettnivå i blodet og en smalere midje – sammenlignet med de nordiske kostholdsanbefalingene.

– Steinalderkosten ser ut til å være bedre for helsen vår. I hvert fall for overvektige. Men vi må selvfølgelig vite om det er realistisk å følge dette kostholdet før man går ut og anbefaler det, sier Thomas Meinert Larsen, førsteamanuensis ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.

Han forsker selv på kosthold og fedme, men har ikke vært involvert i den nye studien.

Klarer seg best på steinalderkost

Forskerne fra Umeå Universitet og University of Cambridge delte 70 overvektige kvinner i overgangsalderen opp i to like store grupper.

Begge gruppene kunne spise så mye de ville, men den ene gruppen skulle holde seg til steinalderkost, mens den andre skulle følge de offisielle kostholdsrådene man bruker i nordiske land.

Typiske eksempler på sunne kostholdsvaner er ifølge anbefalingene mye grønnsaker, frukt og bær, belgfrukter, regelmessig inntak av fisk, planteoljer, helkornsprodukter, melkeprodukter og kjøtt med lavt fettinnhold, begrenset inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, sukker, salt og alkohol, skriver nhi.no

Etter et halvt år hadde kvinnene i steinalderkostgruppen kvittet seg med 6,2 kilo fettmasse og blitt 11,10 centimeter smalere omkring midjen. Den andre gruppen hadde mistet 2,6 kilo fettmasse og 5,8 centimeter omkring midjen.

Det ble imidlertid ikke funnet forskjeller i blodtrykk, kolesterol og insulinfølsomhet. Begge grupper hadde forbedret disse tallene.

Mengden av triglyserider, altså fett, i steinalderkostgruppens blod hadde blitt betydelig lavere.

– Triglyseridnivået og mengden fett omkring mageregionen tyder på lavere risiko for hjerte/kar-sykdommer og diabetes, og det er jo veldig positivt, sier Thomas Meinert Larsen.

Gjelder alle overvektige

Selv om forskerne bare bruker kvinner på omkring 60 år i undersøkelsen, gjelder effekten hos menn og kvinner også i andre aldre, mener Inge Tetens. Hun har vært med på å utforme de offisielle danske kostholdsrådene.

– Det er ikke avgjørende for resultatet at man har studert kvinner i overgangsalderen, sier Tetens, som er professor i ernæring ved Afdelingen for Ernæring ved Danmark Tekniske Universitet.

Kvinnene spiste ikke nok proteiner

I undersøkelsen oppfordret forskerne kvinnene i steinalderkostgruppen til å innta 30 prosent av sin daglige energi fra protein, 30 prosent fra karbohydrater og 40 prosent fra fett.

Samtidig ble det lagt vekt på at de fikk det meste av fettet fra enkelt- og flerumettede fettsyrer som omega-3 fra for eksempel fisk, avokado og olivenolje.

Kontrollgruppen skulle få 15 prosent av energien fra proteiner, 25 til 30 prosent fra fett, og 55 til 60 prosent fra karbohydrater. Samtidig ble det lagt vekt på fettfattige meieriprodukter og fiberrike kornprodukter.

Alle kvinnene fikk hjelp av en ernæringsfysiolog for å følge dietten.

– Utskillelsen av nitrogen i kvinnenes urin avslører at det ikke er noen vesentlig forskjell på proteininntaket mellom de to gruppene. Kvinnene fulgte altså ikke forskernes oppfordring om å spise mer proteiner, sier Inge Tetens.

Forklaring ligger i kaloriunderskudd

Forklaringen på resultatene er å finne i mengden kalorier, mener Thomas Meinert Larsen.

– I steinalderkostholdet er det ikke noen stivelsesrike matvarer eller korn- og melkeprodukter, og da er det lettere opprettholde et kaloriunderskudd, sier Larsen.

– Da går man ned i vekt og får et bedre fettinnhold i blodet. Derfor er det en god slankekur. Dessuten blir et eventuelt økt inntak av mettet fett ikke noe problem for kolesteroltallet.

Inge Tetens er enig i at kaloriunderskudd kan være forklaringen.

– Mange kvinner går inn i denne typen undersøkelser fordi de vil slanke seg. De vil spise mindre og ha et kaloriunderskudd. Det er kanskje lettere på en steinalderkost, sier Tetens.

Kan være vanskelig å følge

Mot slutten av undersøkelsen kunne forskerne se at kvinnene i steinalderkostgruppen hadde lagt på seg to kilo fett igjen. Men de tror det skyldes at kvinnene ikke holdt seg til opplegget.

– Først og fremst peker undersøkelsen på at de overvektige kvinnene kan ha problemer med å få i seg mye proteiner. Og proteiner metter mer enn karbohydrater. Fremtidige studier vil vise om dette er forklaringen, sier Tetens.

Thomas Meinert Larsen er enig:

– Proteiner er mer mettende enn karbohydrater, og derfor spiser man automatisk litt færre kalorier på en proteinrik diett. Men det kan kanskje være vanskelig når steinalderkosten forbyr bønner, melkeprodukter og andre lettvinte kilder til protein.

Etter to år viste forskernes målinger at gruppen med steinalderkosthold hadde et vekttap på 4,6 kilo, mens tallet for kontrollgruppen var 2,9 kilo. Denne forskjellen er ikke «statistisk signifikant».

Nivået av fett var imidlertid betydelig bedre hos de som fulgte steinalderkosten.

Steinalderkost kan fortsatt anbefales

Selv om Thomas Meinert Larsen tror steinalderkosten kan være vanskelig å følge, tviler han ikke på resultatet.

– Steinalderkosten viser seg å være bedre på noen områder, og hvis man kan følge prinsippene, vil jeg anbefale den for de som vil gå ned i vekt. Imidlertid vil jeg ikke anbefale folk å holde seg unna melkeprodukter, så lenge de ikke har laktoseintoleranse, siden det er mange sunne vitaminer og en del proteiner i melk, sier Larsen.

Både de tradisjonelle rådene og steinalderkosten innebærer at man skal spise variert, med fisk og skalldyr flere ganger i uken. 

Referanser:

C Mellberg, et.al: Long-term effects of a Palaeolithic-type diet in obese postmenopausal women: a 2-year randomized trialEJCN, 2014. doi:10.1038/ejcn.2013.290

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

18 Feb 2014