Daily Archives: February 21, 2014

unge me-syke savner venner

Anette Winger har dybdeintervjuet 18 ungdommer mellom 12 og 18 år med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).

Winger er stipendiat ved Institutt for sykepleie på HiOA. Gjennom intervjuene har hun fått et unikt innblikk i hvordan denne sykdommen påvirker ungdommene.

– Livet blir helt annerledes med sykdommen. Å være borte fra skole, venner og fritidsaktiviteter gjør at de føler seg utenfor, og mange synes det er vondt å kjenne på at verden går videre uten dem, sier hun.

– De får en følelse av å bli stående igjen mens andre fortsetter livene sine. Ungdommene hadde et stort savn av det gamle livet, og følte seg fremmed i sin egen kropp. Selv om de innimellom var på skolen, følte de seg likevel ikke inkludert.

Sykdommen gjorde at de tilbrakte mer tid hjemme sammen med foreldrene sine og mindre tid sammen med venner.

En sårbar fase

Studien til Winger viser at det var konsekvensene av sykdommen som bekymret ungdommene og opptok mye av tankene deres.

De fortalte at de følte seg annerledes og glemt.

– Jeg tror det må være spesielt vanskelig for ungdom å ha ME, fordi de er i en sårbar fase i livet hvor mye skjer og de ønsker å være som alle andre. De går glipp av de vanlige arenaene hvor ungdom møtes, fordi sykdommen tvinger dem til å holde seg hjemme, sier Winger.

I Norge har anslagsvis 600 personer under 18 år diagnosen kronisk utmattelsessyndrom.

Hovedsymptomet er en følelse av utmattethet som ikke lar seg hvile bort.

Tilleggssymptomer er svekket hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne, sår hals, muskel- og leddsmerter, hodepine og søvnforstyrrelser.

Vi vet foreløpig ikke hva som er årsakene til lidelsen.

Mer reflekterte

Det å ikke bli trodd på at de var syke av helsepersonell, foreldre, venner og lærere, opplevde de som vanskelig og var en ekstra byrde for ungdommene.

– Vi må tro på ungdommene. Et godt samarbeid forutsetter at ungdommene blir trodd på at de er syke, påpeker Winger.

Hun mener helsesøstre i skolehelsetjenesten kan spille en viktig rolle for å oppdage sykdommen på et tidlig stadium.

– De har tillit hos ungdom og er vant til å snakke med ungdommer. Terskelen for å ta kontakt med helsesøster er ofte lav.

Winger fremhever at det er viktig å lytte til ungdommene og høre på hva som er best for den enkelte.

– En ressurs hos ungdommene er at til tross for at de opplever mange utfordringer, klarer de å se for seg en fremtid uten sykdommen, og de har håp og drømmer om utdanning og jobb.

På mange områder er de mer modne og reflekterte enn vennene sine.

– Vi må bygge opp under de positive tankene de har om at de kommer til å bli friske, legger hun til.

Referanse

Winger, A., Ekstedt, M., Wyller, V. B. and Helseth, S. (2013), «Sometimes it feels as if the world goes on without me»: adolescents’ experiences of living with chronic fatigue syndrome. Journal of Clinical Nursing. doi: 10.1111/jocn.12522
 

21 Feb 2014

kvinnelege skiløparar bør trene overkroppen meir

Om ein søkjer på Marit Bjørgen på Google, er ordet «musklar» det første som dukkar opp.

Rognes-kvinna er kjent for å ha ein sterk og uthaldande overkropp med større og synlegare musklar enn dei fleste andre på kvinnesida i langrenn.

Er det difor ho er ei av verdas beste kvinnelege langrennsløparar?

Dette skal doktorgradsstipendiat i overkroppsfysologi, Ann Magdalen Hegge ved NTNUs Senter for toppidrettsforskning no undersøkje nærmare.

Testa landslagsutøvarar

Hegge vil finne svar på kvifor skilnaden mellom mannlege og kvinnelege skiløparar er så stor når det kjem til styrke i overkroppen.

Doktorgradprosjektet har henta inspirasjon frå ein studie leia av Hegges vegleiar Øyvind Sandbakk, der han såg nærmare på kjønnsskilnadar blant langrennsløparar når det kom til uthald.

Åtte menn og åtte kvinner på elitenivå i langrenn, deriblant fleire utøvarar frå landslaget, deltok i Sandbakks forsøk, og gjennomførte ulike øvingar på rulleski og løping på tredemølle.

– Vi fann ut at kjønnsskilnadane både i prestasjon og maksimalt oksygenopptak auka med aukande involvering av overkroppen, fortel Sandbakk.

– Det vil seie at dei beste kvinnene har veldig god kapasitet i beina, kanskje betre enn gutane, men dei har meir å gå på når det kjem til overkroppen

Skilnad mellom kjønna

Utøvarane gjennomførte ulike øvingar i klassisk stil som staking og diagonalgang og i fristil som dobbeldans. I tillegg gjekk deg på rulleski på tredemølle og løp på tredemølle.

Resultata synte at mennene var rundt 10-12 prosent raskare når det kom til beinarbeid, og over 20 prosent i stakeøvingar der overkroppen var sentral.

Forskarane kunne dermed konkludere med at mennene nytta overkroppen betre og meir effektivt enn kvinnene. 

Mykje tid å hente med staking

Det går ofte raskare å stake enn å gå diagonalgang og dobbeltak med fråspark, og difor har fleire utøvarar byrja å fokusere på å trene meir spesialisert for å bli betre stakarar.

Overkroppsstyrke og uthald er viktig i langrenn, for mykje av framdrifta kjem frå nettopp staking, som krev stor kraft på kort tid. Det er viktig å vere sterk i rygg og mage for å stabilisere kroppen.

I tillegg vil det vere ein fordel med ein godt trena arm-muskulatur.

Mindre sykefråvær med sterkare overkropp

Sandbakk trur skilnaden mellom kjønna hovudsakeleg skuldast at kvinnene brukar mindre kraft per tak, noko som kan tyde på at dei kvinnelege skiløparane er for svake i overkroppen.

Postdoktoren og Petter Northugs tidlegare treningsrådgivar, trur at overkroppen i større grad må vere i fokus for dei som driv med idrett på toppnivå.

– Dette gjeld ikkje berre toppidrettsutøvarar. Normalt trena folk trenar også for lite overkropp. Det er beina som gjer den største jobben, og er dei som tek oss med rundt når vi går, syklar og joggar, medan ein har lettare for å gløyme overkroppen, seier han.

– Vi trur også det er mykje å hente her når det kjem til sjukefråvær og plagar som kan relaterast til rygg og nakke.

Kvifor så stor skilnad?

Doktorgradsstipendiat Hegge frå Nederland vil no jobbe vidare med å finne ut kvifor det er ein så stor skilnad mellom kjønna. Ho har allereie gjennomført eit forsøk i fjor haust med 25 junior og seniorutøvarar på elitenivå som deltakarar.

Forskarane veit at kjønnsskilnadane er størst når ein må jobbe hardast med overkroppen slik som på staking-teknikken. Difor delte dei opp denne øvinga i fleire delar.

– I første del kunne ein bruke heile kroppen, så stengte vi av for bruk av bein, slik at ein berre kunne bruke overkroppen. Til sist låste vi av for mageregionen, og deltakarane kunne då berre bruke armane, fortel Hegge.

Formålet med dette forsøket var å finne ut kor stor skilnaden vart.

Dei foreløpige analysane syner at menn produserte om lag dobbelt så stor effekt som kvinnene i alle øvingane, men at skilnaden var noko større i arm og mage-regionen.

Hegge tok også målingar av muskelmassen til utøvarane og kor mykje dei trena overkroppen. Ho håpar dette kan vere med på å gje nokre fleire svar.

Skal teste Bjørgen

Neste forsøk vil vere ute i skiløypa, då utøvarane vil bli overvaka for at forskarane kan finne ut akkurat kor mykje dei nyttar seg av dei ulike teknikkane, som for eksempel diagonalgang og staking.

Hegge trur dette forsøket vil syne at kvinner nyttar seg mindre av teknikker som belastar overkroppen, og at det kan vere med på å forklare kvifor kvinnelege langrennsutøvarar er svakare i overkroppen.

Ho skal også samanlikne skistjernene på landslaget for å finne ut om kjønnsskilnadane også her er like store.

Heile 20 personar frå landslag og regionale team skal delta i forsøket, det vil seie  dei fleste gode kvinnelege skiløparar i Norge.

– Eg trur at mange kvinner har mykje å tene på å trene meir overkropp om dei vil verte betre skiløparar. Det finst fleire døme her på kvinnelege utøvarar som har forbetra teknikken gjennom å trene overkroppen meir, seier Hegge.

21 Feb 2014

derfor husker noen oftere drømmer

Hvorfor husker noen av oss ofte det vi drømmer om natta, og andre nesten aldri? Det har franske forskere forsøkt å finne ut av.

De visste allerede at de som husker mange drømmer våkner dobbelt så ofte om natta som dem som husker lite. De hadde også sett at hjernene deres reagerer mer på lyder både når de sover og er våkne. Men de visste ikke hvilke deler av hjernen som sørget for dette.

Forskerne i gruppa Brain Dynamics and Cognition Team ved Lyon Neuroscience Research Center målte hjerneaktiviteten til 41 personer mens de sov og var våkne.

Testpersonene ble delt inn i to grupper: De som husket drømmer i overkant av fem morgener i uka, og de som husket omtrent to drømmer i måneden.

Det viste seg at aktiviteten i noen områder av hjernen er svært forskjellig hos dem som ofte husker drømmer, og dem som husker lite.

Må våkne for å huske

Hos de som husket mange drømmer, var det mye aktivitet i to områder av hjernebarken; i den fremre delen (medial prefrontal cortex), og på siden, over øret (temporo-parietal junction).

Aktivitet i dette andre området gjør at man blir mer var for omgivelsene. Hjernene til dem som husker flest drømmer lar seg med andre ord i større grad påvirke av lyder, lukter og andre inntrykk på grunn av all hjerneaktiviteten. Dermed våkner de også lettere.

Det forskerne ser i hjernen, stemmer altså med søvnmønsteret til dem som husker best.

– Det kan forklare hvorfor de som husker flere drømmer våkner lettere, sier Perrine Ruby, Inserm-forskeren som leder drømmestudien.

Fordi de våkner oftere, husker de også mer. Man må nemlig våkne innimellom for å kunne lagre drømmer i langtidsminnet, slår de franske forskerne fast. Den sovende hjernen har ikke evne til å lagre ny informasjon.

Drømmer hele natta

– Dette er en svært spennende studie. Forskergruppa har kommet med flere funn de siste årene som kan hjelpe oss med å forstå hvordan hjernen fungerer når vi drømmer, sier Janne Grønli til forskning.no.

Hun er førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen og senterkoordinator for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

– Tidligere trodde vi at hjernen også sov når vi gjorde det, men nå vet vi at den er svært aktiv. Denne studien viser mer spesifikt hvordan den reagerer.

I motsetning til det man trodde for noen år siden, drømmer vi under alle typer søvn. Drømmene kommer ikke bare under REM-søvnen, der øynene beveger seg bak øyelokkene.

Kreativt nettverk

De to delene av hjernen som de franske forskerne har målt aktiviteten i er del av et større nettverk i hjernen som snakker sammen i søvne, forteller Grønli.

– Vi lurer litt på hvorfor det er så mye kommunikasjon mellom hjernedelene når vi sover. Når vi er våkne, er dette nettverket oftest aktivt når vi er kreative, og særlig hos dem som dagdrømmer og ikke fokuserer så mye på verden utenfor. Det er interessant at de som husker drømmene sine også har en høyere aktivitet her, sier hun.

Betyr det at folk som husker mange drømmer er mer kreative?

– Det vet vi ikke. Vi vet i det hele tatt fortsatt lite om hva som skjer når vi drømmer. I Norge er det lite forskning på sammenhengene mellom hjerneaktivitet og drømmer, forteller Grønli.

Kan trene hukommelsen

Nå vil den franske forskergruppa undersøke om de som husker flest drømmer også drømmer mer. Det kan nemlig hende at de aktive hjernene produserer flere drømmer.

Uansett drømmeproduksjon har de fleste av oss muligheten til å huske flere drømmer. Du kan trene opp hjernen til det, uten å måtte våkne oftere i løpet av natta.

– Ha en notatbok ved senga og skriv ned om du husker drømmene når du våkner. Etter hvert vil du begynne å huske flere, skriver Perrine Ruby i en e-post til forskning.no.

Referanse:

Eichenlaub, J.-B. m.fl.: Resting Brain Activity Varies with Dream Recall Frequency Between Subjects. Neuropsychopharmacology, online 19.02.2014.

21 Feb 2014