Daily Archives: February 26, 2014

flere pasienter overlever når sykepleierne har høy utdanning

Sannsynligheten for at en pasient dør etter vanlige kirurgiske inngrep er størst på sykehus der sykepleierne har stor arbeidsbelastning, og det er få sykepleiere med treårig utdanning.

– Resultatene er i tråd med det sykehusansatte lenge har pekt på: Når sykehushverdagen blir svært travel, går det ut over kvaliteten på arbeidet som blir utført, sier seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Sjetne har hatt ansvaret for innsamling og bearbeiding av de norske dataene. Studien omfattet mer enn 420 000 pasienter ved 300 sykehus i ni europeiske land, derav over 35 000 pasienter ved i alt 28 norske sykehus.

Flere dør ved økt arbeidsmengde

Sannsynligheten for at kirurgiske pasienter dør på sykehuset innen 30 dager øker med sju prosent for hver ekstra pasient en sykepleier har ansvar for.

På den annen side ser man en tilsvarende reduksjon i dødeligheten dersom andelen av sykepleiere med tre-årig høyskoleutdanning øker med ti prosent, fremgår det av en pressemelding fra The Lancet .

Forskningen ble ledet av professor Linda Aiken fra University of Pennsylvania School of Nursing i USA.

Aiken, som også er direktør for Center for Health Outcomes og Policy Research ved University of Pennsylvania, mener at resultatene understreker den risikoen som kan oppstå for pasientene som følge av bemanningsreduksjon som innstrammingstiltak.

Ifølge Ingeborg Strømseng Sjetne er sykehushverdagen kompleks, og det er ikke slik at personalets travelhet alene avgjør hvor godt pasientene blir tatt vare på.  

Antyder at utdanning kan redusere dødelighet

Aiken mener at resultatene også antyder at økt vekt på sykepleierutdanning på bachelornivå kan bidra til redusert dødelighet på sykehusene. Dette er relevant i land med flere utdanningsløp som fører til autorisasjon som sykepleier.

– Antakelsen om at man kan spare penger ved å redusere sykehusets sykepleierbemanning uten negative følger for pasientene kan i beste fall være naiv og i verste fall dødelig, sier Aiken. 

– Når sykehusbudsjettene er stramme, er bemanningsreduksjon ofte første tiltak, men dette er altså et tiltak som kan få katastrofale følger for pasientene

Ifølge forskeren samsvarer resultatene fra den europeiske studien med tilsvarende studier som tidligere er utført i USA. Der fungerte resultatene som en katalysator for offentlige og private initiativ for å bedre sykepleierbemanningen og -utdanningen.

Studien gjennomført i ni europeiske land

Forskerne analyserte svar fra 26.500 sykepleiere og studerte 422.730 pasienter i ni europeiske land – Belgia, England, Finland, Irland, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Sveits.

Pasientene som var minst 50 år, var utskrevet etter vanlige kirurgiske prosedyrer – som hofte- eller kneprotese, fjerning av blindtarm, galleblærekirurgi og karkirurgiske prosedyrer.

De undersøkte sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidsmengde og utdanning, på den ene siden, og hvordan det gikk med pasienten, på den andre.

Forskerne justerte for blant annet hver pasients risiko for å dø, type sykehus, sykehusenes sengetall og hvorvidt sykehusene var høyteknologiske.

Deretter vurderte forskerne om forskjeller i arbeidsmengde har betydning for pasientenes overlevelse etter kirurgi. Arbeidsmengden ble uttrykt som forholdet «pasienter per sykepleier» og «sykepleiernes utdanningsnivå», som ble uttrykt som andelen sykepleiere med sykepleierutdanning på høgskolenivå.

Liten andel døde

Alt i alt var den andelen pasienter som døde på sykehus innen 30 dager etter innleggelse lav, I de enkelte landene varierte dette mellom de enkelte sykehus, fra mindre enn én prosent døde til mer enn sju prosent.

Arbeidsbelastningen og utdanningsnivå varierte mye både mellom land og mellom sykehus innen hvert land.

Gjennomsnittlig antall pasienter per sykepleier varierte fra 12,7 i Spania og 10,8 i Belgia til 6,9 i Irland og 5,2 i Norge. I Spania og Norge hadde alle sykepleiere utdanning på bachelornivå, sammenliknet med et gjennomsnitt på ti prosent i Sveits og 28 prosent i England.

Ifølge forskerne antyder funnene at pasientene har høyest risiko for å dø etter en operasjon på sykehus der sykepleiere med lavere utdanningsnivå har ansvar for flere pasienter. For eksempel:

På sykehus der sykepleierne i gjennomsnitt har ansvar for seks pasienter hver, og andelen sykepleiere med utdanning på bachelornivå er 60 prosent eller større, ville risikoen for å dø på sykehuset være 30 prosent lavere enn i sykehus der sykepleierne i gjennomsnitt har ansvar for åtte pasienter hver, og der bare 30 prosent av sykepleierne har utdanning på bachelornivå.

– Utdanning viktigere enn erfaring

Funnene støtter en avgjørelse i EU fra 2013 om å anbefale sykepleierutdanning i høyere institusjoner, og som bygger på tolv års allmennutdanning.

De utfordrer imidlertid EUs fortsatte aksept av sykepleierutdanning i et yrkesrettet løp, etter bare ti års allmennutdanning, ifølge pressemeldingen fra The Lancet.

– Våre data kan tyde på at et trygt nivå på sykehusenes sykepleierbemanning kan bidra til å redusere dødelighet etter kirurgiske inngrep, og utfordrer den alminnelige antakelsen om at sykepleiernes erfaring er viktigere enn deres utdanning, sier Aiken.

Sykepleierforbundet tok initiativet

Ingeborg Strømseng Sjetne mener det er svært positivt at Kunnskapssenteret bidro med innsamling av norske data til undersøkelsen. Den ble gjennomført i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, som også tok initiativet til at Norge ble med i studien.

– Undersøkelser som dette trenger store mengder data for at resultatene skal bli pålitelige. At resultatene blir publisert i The Lancet innebærer en anerkjennelse av undersøkelsens kvalitet og verdi, sier Sjetne.

– Behov for nye metoder

Seniorforskeren påpeker at klok og smart personalforvaltning er et område man vet lite om.

– Det er stort behov for å utvikle metoder, slik at vi kan følge med på konsekvensene av valg som blir gjort på dette området. Det vil gjøre det mulig å trekke nyttig lærdom og dele på saklig kunnskap.

Ingeborg Strømseng Sjetne mener det er nyttig at det blir utviklet kunnskap om organisering og drift av sykehus, i tillegg til forskningen som gjøres rundt de kliniske tiltakene.

Studien ble publisert i The Lancet i dag.

26 Feb 2014

undersøkelser i tarmen skal gjøre mindre vondt

Svupp! Kameraet, som mest av alt ligner en tykk gummiledning med lys i enden, smetter inn i hullet og begynner på veien gjennom tarmen.

Så langt går det greit. Hvor vanskelig kan det egentlig være for en utdannet lege, tenker journalisten som skal utføre sin første kikkhullundersøkelse, eller koloskopi, på en tarmdukke.

Det kan bli en smertefull affære hvis legen slurver og presser kameraet gjennom tarmen.

Fra mars i år kan alle dansker over 50 år sende inn en avføringsprøve, og på bakgrunn av den få tilbudt en potensielt ganske smertefull og ikke helt ufarlig kikkhullundersøkelse annethvert år.

Derfor tester de en ny metode på en rekke sykehus for å evaluere hvor flinke legene er til å bruke det nye utstyret.

Et dataprogram følger kameraets vei gjennom tarmen og registrerer både tidsforbruket og om legen treffer tarmveggen. 

– Hvis ikke spissen av kameraet beveger seg, og legene bare presser på, dannes det smertefulle slynger inne i pasienten. Det er blant annet det man håper å unngå når legene skal evalueres, forklarer sivilingeniør Morten Bo Søndergaard Svendsen, som er en av de som står bak det nye systemet.

Leger får poeng

Kameraet har satt seg fast. Den har nådd første store hinder, venstresvingen. Journalisten prøver først å lirke den forsiktig fremover. Uten hell. Litt tilbake. Heller ingen effekt. Til slutt må den bare presses igjennom.

Heldigvis tilhører tarmen en av de dukkene legene øver seg på før de gyver løs på levende mennesker.

– Før sto det en lege ved siden av og evaluerte en undersøkelse. Men det er kanskje ikke så objektivt, og det gir heller ikke muligheter for å holde øye med den enkelte legens utviklingsnivå, forteller Morten Bo Søndergaard Svendsen.

Derfor har han laget, sammen med faren sin, som er overlege ved Rigshospitalet i Danmark, ideen om evalueringssystemet.

Forrerst på kameraet sitter det en liten chip som sender ut informasjon om bevegelsen i tarmen.

Dermed kan datamaskinen registrere feil eller forsinkelser. Det dannes rett og slett en tegning med prikker, og jo tettere de sitter, jo mer problemer har oppstått i et bestemt område.

Samtidig regnes det ut en karakter til hver enkelt lege.

Større pasientsikkerhet

Louise Preisler er spesialist i kirurgi ved Rigshospitalet i København. For tiden er hun i gang med doktorgradsstudie der hun studerer den nye evalueringsmekanismen. Hun har flere ganger håndtert kameraet ved en undersøkelse av tykktarmen.

– Jeg undersøker om dette systemet kan gjøre legene flinkere til å behandle levende mennesker, forteller hun.

– Vi vil kunne analysere legenes læringskurver og gi tilbakemelding. Etter en undersøkelse vil en mer erfaren lege se på kartet med prikkene og gi råd. Hvis kameraet for eksempel har sittet fast et bestemt sted, kan de få tips til hvordan det kan løses, påpeker hun.

Velg en ekspert

Metoden gir også en indikasjon på at noen pasienter har problematiske tarmer.

– Hvis en pasient har hatt dårlig score flere ganger, bør man kanskje sette en veldig dyktig lege til neste skanning, påpeker Morten Bo Søndergaard Svendsen.

De dyktigste legene har typisk en score på over 1000 poeng. 118,47 poeng var imidlertid alt denne journalisten kunne prestere på den relativt lette øvetarmen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

26 Feb 2014