Daily Archives: February 27, 2014

mer håndvask med følelser enn med fakta

Ny studie i Lancet Global Health utført på landsbygda sør i India, viser at håndvask-kampanjer kan vinkles på andre måter – og likevel ha positiv effekt.

Faktakunnskap om bakterier, sykdom og smitte er det som ofte preger kampanjene.

Men selv om folk både i rike og fattige land som regel vet at god hygiene er viktig, kan det være vanskelig å innarbeide gode vaner over tid.

- Hvert år dreper diaré rundt 800 000 barn i verden under fem år. Håndvask med såpe kunne forhindret en tredel av disse dødsfallene. 

Det mener lege og forsker Val Curtis ved London School of Hygiene & Tropical Medicine.

At det det enkle hygienetiltaket virker, er det ingen tvil om. Samtidig kompliseres innsaten av at fattige land kan ha elendige sanitærforhold. Friskt rennende vann vi tar for gitt, er ukjent luksus for andre.

Økte med 30 prosent

Sammen med kollegene sine har Curtis nå vært i India og undersøkt hva som kan motiverer til økt håndvask med såpe.

Forskerne benyttet tiltak i en kampanje kalt SuperAmma, som ble særlig rettet mot skolebarn i alderen 8 til 13 år, men også mødrene deres.

Det viste seg at å formidle det følelsesmessige ved god håndvask, i form av blant annet  animasjonsfilmer og sketsjer, hadde en tydelig effekt.

Kampanjen ville både vekke følelser av avsky mot skitt på hendene, og vektlegge at barn klarer seg bedre i livet med god håndhygiene.

Ett år etter var det 30 prosent flere personer i de undersøkte hjemmene som vasket seg flere ganger daglig med såpe, sammenlignet med da studien startet.

Mange dropper håndvasken

Tidligere studier har  vist at de aller fleste både i rike og fattige land vet at håndvask med såpe er et enkelt og effektivt tiltak for å forebygge sykdom og smittespredning.

Likevel er det vanskelig å få mange nok til å vaske hendene sine for eksempel etter dobesøk og før vi spiser.

En amerikansk studie har for eksempel vist at bare tre av ti menn vasker hendene med såpe etter at de har væt på do, mens seks av ti kvinner gjør det. Andelene har variert i ulike studier.

Film og samlinger

Forskerne så nærmere på forholdene i 14 landsbyer som enten ble plukket ut til å være med på håndvask-tiltakene i SuperAmma, eller å vaske hendene som før.

I hver av landsbyene som deltok ble 25 husholdninger trukket ut.

I SuperAmma viser forskerne blant annet animasjonsfilmer med håndvask-tema for skolebarna og humoristiske sketsjer. Da nevnes verken bakterier eller virus med et ord.

I programmet inngår også samlinger og møter i lokalsamfunnet, der det fokuseres på håndvask og at mødre skal passe på at barna vasker seg.

- Kampanjer for å styrke håndvask prøver som regel å gi folk informasjon om bakterier og sykdomsrisiko.

- Men bestrebelsene etter å endre atferd i stor skala har så langt ikke ført fram. Å forstå hva som motiverer til å vaske hendene er helt nødvendig for å få til en atferdsendring som varer, sier Curtis i en pressemelding.

Observert i hjemmene

Forskerne hadde alliert seg med observatører som var hjemme hos de utvalgte familiene på bestemte tidspunkter.

Verken familiene eller observatørene visste hva studien skulle kartlegge, de var bare fortalt at teamet var hvordan vann ble brukt i hjemmet.

Observatørene dukket opp hos familiene ved starten av studien og deretter etter seks uker, seks måneder og etter et år.

Til å begynne med var det bare 1-2 prosent som vasket hendene både i de utvalgte husholdningene og i kontrollgruppen. 

Etter seks uker så man at 19 prosent av de med håndvask-opplegg brukte såpe og vann, men bare 4 prosent i kontrollgruppen. Etter seks måneder var andelen steget til 37 prosent og var 6 prosent i kontrollgruppa.

- Kampanjen med SuperAmma ser ut til å virke fordi den engasjerer folk følelsesmessig, ikke bare intellektuelt. Derfor holder effekten over tid, mener medforfatter Katie Greenland.

Forskerne må gjøre flere studier for å se om økningen faktisk kan redusere andelen infeksjoner, men de mener kampanjen kan virke på lang sikt – etter som barna blir større.

Referanse:

Adam Biran, m.fl. Effect of a behaviour-change intervention on handwashing with soap in India (SuperAmma): a cluster-randomised trial. Lancet Glob Health. 2014; 2: e145–154

27 Feb 2014

ikke syk av støy på jobben

Det er ikke bare politikere og beboere ved byggeområder som strides om hvorvidt støy er skadelig.

En ny stor undersøkelse viser at støy på jobben ikke øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Det strider mot tidligere studier av støy fra for eksempel veier og flyplasser.

– Vi trodde vi skulle finne en sammenheng. Men det gjør vi ikke, selv ved høye støynivåer, sier doktorgradsstudent Zara Stokholm fra Arbejdsmedicinsk Klinik ved Aarhus Universitetssykehus i Danmark.

Verdens største studie av støy på jobben

Stokholm og kollegene hennes har utført grundige målinger av støy i 76 forskjellige bedrifter, blant annet fabrikker og barnehager. Via nasjonale registre har de undersøkt helsen til medarbeiderne.

Forskerne fant opplysninger om hele 160 000 personer.

– Vi kunne ikke finne noen sammenheng – verken til høyt blodtrykk, økt risiko for hjerneblødninger eller blodpropp i hjernen. Vi har sett på hvor mye støy de har blitt utsatt for, helt tilbake til 1980, sier Stokholm, som forteller at det er den største studien i verden av arbeidsrelatert støy.

Ikke flere stresshormoner

I tillegg til registerstudiene har de danske forskerne også utført grundigere undersøkelser av 665 av medarbeidere. De ble utstyrt med en støymåler, en blodtrykksmåler og en hjerterytmemåler.

Andre forskere har foreslått at støy skulle føre til sykdommer på grunn av stress. Derfor målte de danske forskerne samtidig nivået av kortisol i spyttet på de 665 medarbeiderne.

– Nivået av stresshormonet var helt uavhengig av hvor mye støy man ble utsatt for på jobben, sier Stokholm.

Britisk undersøkelse viser det stikk motsatte

Høsten 2013 vakte det stor oppmerksomhet i utlandet da en kjempestor britisk undersøkelse nettopp viste en sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og støy.

Forskerne hadde ved hjelp av registre undersøkt 3,6 millioner beboere i nærheten av flyplassen Heathrow ved London. Her var risikoen for hjerte- og karsykdommer 10–20 prosent høyere, mente forskerne.

Det fikk forskerne fra Aarhus Universitetssykehus til å skrive et innlegg i British Medical Journal, der de fortalte om sine egne resultater. De påpekte blant annet at de hadde med opplysninger om mengden støy over tid.

Strid i forskningstidsskrift

«Nivået av arbeidsrelatert støy var også langt høyere enn støynivået fra fly», skriver de danske forskerne i innlegget sitt.

De britiske forskerne, med Anna Hansell i spissen, tok til motmæle med å peke på mulige feilkilder i de danske undersøkelsene.

Hansell påpeker at de danske forskerne ikke har kunnet ta høyde for om medarbeiderne brukte hørselsvern, i hvert fall ikke når det gjelder registeropplysninger. 

– De som er i jobb, er også sunnere enn resten av befolkningen, som også teller gamle og syke. Arbeidstakere har en lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, sier Hansell, som er assisterende leder av forskningsenheten Small Area Health Statistics Unit i England.

Anna Hansell mener dessuten at folk som er følsomme overfor støy, antagelig ikke vil arbeide i støyfylte bedrifter.

Søvnforstyrrelse en mulig forklaring

Det kan være forskjeller på hvordan vi blir påvirket av støy på jobben og støy hjemme.

Det forteller Mette Sørensen, som gjennom en årrekke har forsket på miljørelatert støy. Sørensens undersøkelser har blant annet vist at folk som bor ved tungt trafikkerte veier, har økt risiko for slag og blodpropp.

– En av hypotesene våre er at det spesielt er støy om natten som er skadelig. Studiene fra Aarhus får ikke med dette, siden de ser på støy på jobben, sier Sørensen, som er seniorforsker ved Kræftens Bekæmpelse.

– Forskjellige typer av støy kan antagelig også gi forskjellige fysiske reaksjoner. Støy fra flyplasser er ofte en plutselig og høy lyd, mens støy på jobben ofte er en brummende og mer konstant lyd.

I strid med andre studier

– Det kan kanskje gi en annen reaksjon i kroppen når man blir utsatt for et plutselig utbrudd av støy, sier Anna Hansell.

Den britiske forskeren mener altså at det kan være gode grunner til at undersøkelser av ulike typer støy gir ulik resultater.

Men Hansell understreker også at en metastudie – som sammenfattet 15 studier av arbeidsrelatert støy – fant en sammenheng mellom støyen på jobben og hjerte/kar-sykdommer.

Støy er i det hele tatt et godt eksempel på hvor vanskelig det kan være for forskerne å finne ut hvordan forskjellige former for påvirkning gir seg utslag i sykdommer blant større befolkningsgrupper.

Hovedproblemet er at det er vanskelig for forskerne å ta høyde for de mange forskjellige faktorene som kan føre til bestemte helseproblemer.

Som eksempel påpeker professor Henrik Kolstad, som har vært veileder på den nye støyforskningen, at resultatene kan bli påvirket av at boliger tett på motorveier og flyplasser er billigere.

– Inntekt henger sammen med levestandard og mange andre ting som man må ta høyde for. Det forsøker man alltid å gjøre, men det kan likevel påvirke resultatet, sier Kolstad, som er professor i arbeidsmedisin ved Aarhus Universitetssykehus.

Røyking og alkohol kan spille en rolle

Kolstad påpeker man ikke kunne ta høyde for livsstilsfaktorer som røyking og alkohol i britenes undersøkelser.

At livsstil kan ha en betydning, fikk forskerne i Aarhus også tydelig demonstrert i sine egne undersøkelser. De sammenlignet medarbeiderne på støyfylte arbeidsplasser med folk som jobbet i bank.

– Den sammenligningen ga en økt risiko. Men spørsmålet er om bankfolk er en god sammenligningsgruppe – de er uten tvil utsatt for mindre støy, men de har nok også en annen levestandard og livsstil, sier Kolstad.

Forskerne brukte i stedet en sammenligningsgruppe av industriarbeidere som var utsatt for lite støy. Da fant de ingen forskjell på risikoen.

– Det handler om å eliminere andre effekter enn støy, men det er vanskelig fordi det er så mange forskjellige faktorer som påvirker helsen vår, forklarer Kolstad.

Vi oppfatter støy forskjellig

Ph.d.-student Zara Stokholm påpeker dessuten at det kan være stor forskjell på hvordan det enkelte individet oppfatter støy – og det kan kanskje også ha betydning for forskningsresultatene.

– Den samme støyen kan påvirke to personer forskjellig. Noen plages mye mer enn andre. En pilot blir utsatt for ganske mye støy, men han kan synes at den lyden som kommer ut av maskinen, er fantastisk. Men hvis du bor ved siden av en vei og ikke får sove, kan støy gjøre deg nokså irritert, sier Stokholm.

Effekten kan være avhengig av både hvor følsomme vi er og hvilken kontekst støyen oppstår i, og Stokholm mener at fremtidige undersøkelse bør ta høyde for dette.

Fortsatt usikkerhet

Aarhus-forskerne understreker at forskningen deres ikke er noe endelig bevis for at støy ikke skader helsen.

– Støy er plagsomt for mange, og man bør unngå støy både på arbeidsplasser og ellers. Men det fortsatt oppe til diskusjon om støy kan gi hjerte- og karsykdommer, sier Henrik Kolstad.

Referanser:

Stokholm ZA m.fl.: Occupational noise exposure and the risk of hypertension, Epidemiology, 2013, DOI: 10.1097/EDE.0b013e31826b7f76.

Stokholm ZA m.fl.: Occupational noise exposure and the risk of stroke, Stroke, 2013, DOI: 10.1161/STROKEAHA.113.002798.

Stokholm ZA m. fl.: Recent and long-term occupational noise exposure and salivary cortisol level, Psychoneuroendocrinology, 2014 Jan;39:21-32. doi: 10.1016/j.psyneuen.2013.09.028. Epub 2013 Oct 9.

Tomei G m. fl.: Occupational exposure to noise and the cardiovascular system: A meta-analysis, Sci Total Environ.,2010, DOI: 10.1016/j.scitotenv.2009.10.071.

Anna L Hansell m.fl.: Aircraft noise and cardiovascular disease near Heathrow airport in London: small area study, Britisk Medical Journal, 2013, doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.f5432.

Mette Sørensen m.fl.: Road Traffic Noise and Incident Myocardial Infarction: A Prospective Cohort Study, PLOS one, 2012, DOI: 10.1371/journal.pone.0039283.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Feb 2014