Monthly Archives: March 2014

lærer bedre med elektrisk tenkehette

I magasinet Journal of Neuroscience forteller to begeistrede psykologer i denne måneden at de har lykkes i å lure hjernen til en rekke forsøkspersoner med lett elektrisk spenning.

Spenningen tilsettes med en tenkehette, og tanken bak er besnærende lik Petter Smarts tenkehette, selv om psykologene har valgt ikke å bruke designet med takstein, pipe og rede med skrikende ravnunger.

Effekten er iallfall tilstede, skal man tro konklusjonene i psykologenes rapport.

Tre grupper forsøkspersoner ble utstyrt med elektroder dyppet i saltvann. To av gruppene fikk en mild elektrisk spenning sendt gjennom hodet, mens den siste gruppa var en blindet kontrollgruppe.

Hjernen «sa fra» dobbelt så sterkt

Den delen av hjernen som fikk spenningen er i tidligere studier vist å gi fra seg et lite, elektrisk hikk hver gang man gjør en feil. Det er ikke kjent hvorfor det skjer, eller hvilken fysiologisk effekt det har, men forsøket ved Vanderbilt ble igangsatt for å se om det gikk an å lure denne elektriske impulsen.

De to gruppene som fikk spenning gjennom hodeskallen fikk det i motsatt retning. Én gruppe fikk strøm fra isse til hake, eller anodal – den andre fikk strøm i motsatt retning, eller katodal. Ingen av gruppene rapporterte om ubehag, bare en lett kiling i ansiktet. Den tredje gruppen fikk en placebovariant som gjenskapte denne lette kilingen.

Hos de to elektrifiserte gruppene så psykologene fort den effekten de var ute etter. Etter tjue minutter ble forsøkspersonene satt til å løse enkle oppgaver, og den elektriske hjerneaktiviteten hos hver enkelt forsøksperson ble analysert.

Hos gruppen som fikk strøm fra isse til hake så forskerne at det elektriske «hikket», som signaliserte en feil, var dobbelt så sterkt som før. Det fikk også en konsekvens for hvordan gruppa oppførte seg: De gjorde færre feil og lærte fortere av de feilene de gjorde.

Den andre gruppen viste motsatt tendens. Det elektriske hikket var svakere enn normalt, og gruppa gjorde flere feil og lærte langsommere.

– Det betyr at vi kan påvirke hjernen din til å gjøre deg mer forsiktig, du vil gjøre færre feil og du vil ha lettere for å tilpasse deg nye situasjoner, sier psykolog Robert Reinhardt, en av de to psykologene bak studien.

– Spennende, men noe overdrevent

Endringene i atferd var på om lag fire prosent. Ikke nok til at forsøkspersonene selv oppdaget det, men nok til at endringen var merkbar.

Tom Eichele er klinisk nevrofysiolog ved Haukeland universitetssykehus. Han har lang erfaring med å lese feilsignaler i hjernen, og han synes forskningen er spennende.

 

– Den absolutte endringen i atferden er på omtrent fire prosent, så pressemeldingen er nok noe overdreven. De tolker funnene dithen at dette kan ha dramatiske konsekvenser for prestasjoner i hverdagen utenfor laboratoriens fire skjermede vegger, og det er nok noe som bør testes, sier Eichele til NRK.no.

Forskerne bak rapporten peker på en rekke bruksområder for den nye metoden, som i cockpiter, feltoperasjoner, lesesaler og klinikker, men Eichele mener det fortsatt er noe tidlig.

– Jeg vil håpe at andre forskergrupper setter et utropstegn og spørsmålstegn ved dette funnet, og prøver å uavhengig gjenskape dette i andre, gjerne mer komplekse og realistiske oppgaver, for eksempel der feil kan ha katastrofale konskevenser, sier han, og nevner flysimulatorer som en trygg arena.

I tillegg så forskerne mulighet til å bruke metoden til å normalisere hjerneaktiviteten hos pasienter med psykiatriske diagnoser. Det trekker de dithen at metoden kan brukes i behandling av sykdommer som schizofreni og ADHD, som begge er linket til feilkoblinger i samme hjerneområde.

– I hvilken grad dette ville ha en effekt er usikkert. Normalisering av denne hjerneaktiviteten er ikke ensbetydende med bedring av symptomer, sier Eichele.

31 Mar 2014

palmeolje øker risikoen for diabetes

Høyt inntak av mettet fett, som særlig finnes i animalske produkter som melk og rødt kjøtt, har siden 1970-tallet blitt utnevnt til den store syndebukken bak den høye forekomsten av hjerte- og karsykdommer i Vesten. Også i den hyppig brukte palmeoljen, er det mye mettet fett. 

En svensk undersøkelse viser at typen fett man inntar, er avgjørende for hvordan overskuddsenergi lagres, og om man bygger opp muskler.

– De fleste av oss har et lite kalorioverskudd i løpet av dagen, og det skaper en økt vekt gjennom livet. Undersøkelsen viser at hvis kalorioverskuddet kommer fra mettet fett i stedet for flerumettet fett, så lagrer fettet seg på en slik måte at det øker risikoen for type 2-diabetes, sier Jørn Dyerberg, professor emeritus ved Institut for Human Ernæring ved Københavns Universitet.

Han har ikke vært med på å utføre denne undersøkelsen, men forsker selv på fettstoffers betydning for helsen.

– Spis mindre mettet fett

Undersøkelsen er et brikke i et større puslespill om næringsstoffer, mener Marianne Uhre Jakobsen, førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet.

Hun har heller ikke vært med på å utføre undersøkelsen, men har vært en del av den evidensgruppen som har gjennomgått forskningen bak de offisielle kostholdsrådene.

– Det samlede vitenskapelige bildet peker på at vi bør spise mindre mettet fett enn de fleste av oss gjør, men det er vanskelig å si hva det bør erstattes med, og hvilke typer matvarer man bør unngå, sier Jakobsen.

Solsikkeolje bygger muskelmasse

Forskergruppen fra Uppsala Universitet og Stockholm Universitet fikk 39 friske kvinner og menn med normal vekt til å innta 750 kalorier ekstra per dag i 7 uker. De ekstra kaloriene kom i form av muffins, tilsatt enten

  • palmeolje, som er rik på mettet fett, eller
  • solsikkeolje, som er rik på det flerumettede fettstoffet omega 6.

Undersøkelsen var en såkalt dobbeltblindet, randomisert studie, hvor deltakerne ble delt opp i to grupper og fikk tildelt den ene eller andre type muffin tilfeldig. Verken forskere eller forsøksdeltakere visste hvilken type den enkelte deltakeren hadde fått før undersøkelsen var slutt.

Selv om begge gruppene la på seg etter de syv ukene, viste en MRi-skanning av deltakerne at gruppen som spiste muffins med mettet fett, økte mengden fett i leveren og i bukhulen dobbelt så mye som den andre gruppen.

Samtidig viste en genundersøkelse at de fikk et endret genuttrykk, slik at kroppene deres 

  • var mer tilbøyelige til å lagre fett omkring tarmene og
  • hadde dårligere insulinrespons enn før de startet på undersøkelsen.

Omega 6-gruppen fikk tre ganger mer muskelmasse enn palmeolje-gruppen.

De som fikk omega 6 lagret mindre fett og ble flinkere til å forbrenne sukkerstoffer.

Typen fettlagring er avgjørende

– Fettlagring i lever og omkring tarmene, og dårligere insulinrespons, er forbundet med økt risiko for en rekke livsstilssykdommer, slik som type 2-diabetes, konstaterer Jørn Dyerberg.

– Økt muskelmasse forebygger sykdommen. Denne undersøkelsen tyder derfor på at man bør bytte ut mettet fett med omega 6-fett fra solsikkeolje. I hvert fall når man ser risiko for å utvikle type 2-diabetes. Bildet kan være annerledes for hjerte/kar-sykdommer.

For et halvt år siden var Jørn Dyerberg selv medforfatter på en artikkel som tydet på at det å skifte ut mettet fett med omega 6 økte risikoen for hjerte/kar-sykdommer.

Forskningen er uklar

– Man kan si at forskningen på dette feltet er veldig uklar. Det er veldig vanskelig å si om hva som er sunt, sier Dyerberg.

I den svenske undersøkelsen ser man på oljer – og ikke de isolerte fettstoffene. Det bidrar til at man ikke kan konkludere noe endelig, mener Marianne Uhre Jakobsen.

– Det er viktig å understreke at undersøkelsen ser palmeolje og solsikkeolje – ikke på mettet fett og flerumettet fett alene. Man kan ikke utelukke at effektene skyldes andre kostkomponenter i oljen, sier Jakobsen.

– Det kreves mer forskning før man kan trekke konklusjoner, sier hun.

Kilden til fettstoffer er viktig

– Det finnes mange typer mettet fett og mange typer umettet fett, alt avhengig av den maten man spiser, sier Jørn Dyerberg.

Tidligere forskning har pekt på at de forskjellige typene mettet og umettet fett, fra forskjellige matvare, har forskjellige helsemessige egenskaper. Det er altså vanskelig å si, ut fra denne undersøkelsen, om man vil oppleve de samme konsekvensene hvis man får i seg mettet fett fra for eksempel kjøtt i stedet for palmeolje.

– Folk spiser jo matvarer, ikke fettsyrer. Derfor trenger vi forskning på forskjellige matvaner og inntak av bestemte matvarer i forhold til forekomsten av diverse livsstilssykdommer, sier Marianne Uhre Jakobsen.

Diskusjonen er ikke over

Diskusjonen om de skadelige virkningene ved et høyt inntak av mettet fett er altså ikke endelig over med denne undersøkelsen.

– Forskerne bak undersøkelsen har gjort noe som er svært vanskelig, nemlig å sikre at effektene de måler, kommer fra det deltakerne får i seg, og ikke fra noe de har tatt vekk, som når man skifter ut en matvare med en annen, sier Jørn Dyerberg.

– Optimalt sett burde undersøkelsen vært utført på eldre, overvektige mennesker som faktisk har stor risiko for å utvikle type 2-diabetes. Samtidig tror jeg resultatet vil være noenlunde det samme uansett.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

31 Mar 2014

ikke kreft av å spise rødt kjøtt likevel?

De offisielle norske kostrådene anbefaler at vi skal begrense spising av rødt kjøtt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka.

Grunnlaget for anbefalingen er forskning som tyder på at mye slikt kjøtt kan gi en økt risiko for tarmkreft. Koblingen er overbevisende, mener et ekspertpanelt nedsatt av The World Cancer Research Fund.

Men nå har 23 forskere fra Norge og utland, gått gjennom hva slags studier som finnes på feltet, og skrevet en artikkel i tidsskriftet Meat Science, der de trekker fram usikkerhetene på fagfeltet.

De konkluderer med at forskningen ikke har sikre svar på om rødt kjøtt og behandlet kjøtt i seg selv gir tarmkreft. De skriver at vi trenger et bedre grunnlag for kostholdsanbefalinger om rødt kjøtt og behandlet kjøtt.

Teorier

En teori om hva som kan forklare hvorfor rødt kjøtt og behandlet kjøtt er farlig er at det inneholder stoffer som kan gjøre skade på arvestoffet vårt og øke risikoen for at det dannes kreftceller, såkalte karsinogener.

Man har også lurt på om det kan være slik at behandlet kjøtt, som bacon, salami, røkt skinke og pølse, samt farseprodukter, er skadelig fordi jernet i kjøttets muskelfibre kan virke lokalt i tarmen, og fordi jern er skadelig i fri form.

Kanskje er det faktisk en direkte årsakssammenheng mellom det røde kjøttet i vestlige matkulturer og en økt risiko for å få tarmkreft, men sammenhengen man ser i studier kan også være villedende fordi andre faktorer kan påvirke risikoen, innvender forskerne i Meat Science.

Det er flere usikkerheter med studiene, skriver de i artikkelen. Den ene er at resultatene spriker voldsomt.

Studier på dyr og mennesker

Enkelte studier av hvorvidt det å spise rødt kjøtt og behandlet kjøtt gir økt risiko for tarmkreft, viser at det gjør nettopp det, mens andre viser ingen effekt. I tillegg finnes det undersøkelser som ikke finner en sammenheng.

Studiene på mennesker har ofte svakheter fordi de er gjort blant mennesker fra hele verden, av forskjellig kjønn. Kanskje husker de heller ikke alltid hva de har spist til enhver tid, innvender forskerne bak den nye artikkelen.

Artikkelen er et resultat av en workshop om nettopp forskningen på rødt og behandlet kjøtt og koblingene til tarmkreft.

Å kartlegge om mennesker får kreft av kostholdet sitt eller ikke, kan dessuten ta mange år, og studiene er dyre å gjennomføre. Derfor bruker forskerne ofte dyr i eksperimentene sine, og forsøk på rotter og mus er vanlig.

Det gir raskere resultater og er billigere. Men disse studiene har også svakheter, skriver forskerne.

Urealistiske dyrestudier

En av forskerne som var med i workshopen er Bjørg Egelandsdal ved Institutt for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet, NMBU.

En viktig innvending fra forskergruppa er at studiene som ser på sammenhengen mellom kjøttet og sykdommen ikke kan si om kjøttet er årsak til tarmkreft, ifølge henne.

En annen er at dyrestudien ikke klarer gjenspeile et kosthold som et kjøttetende menneske har.

- De negative resultatene man ser i dyremodeller hva gjelder tarmkreft forutsetter en diett som mangler viktige og nødvendige mikrostoffer, skriver hun til forskning.no i en e-post.

- Ikke usikkert kostråd

Men er det er da fortsatt riktig å anbefale å begrense spising av rødt kjøtt?

Ingen i Helsedirektoratet, som gir ut anbefalingene for kosthold til den norske befolknigen, hadde mulighet til å kommentere studien.

- Når man gir kostråd til befolkningen får man ikke kommunisert usikkerhetene man ser i forskningsverdenen, sier Helle Margrete Meltzer ved Folkehelseinstituttet.

Hun er den ene av to forskere som representerte Norge i prosjektgruppa for de nordiske kostrådene som kom ut i fjor.

De nordiske kostrådene, i tillegg til de norske anbefalingene fra 2011, har lagt grunnlaget for de nye offisielle norske anbefalingene som ble lansert tidligere i år.

Alle tre publikasjoner anbefaler å begrense inntaket av rødt kjøtt.

En enorm mengde studier, blant annet oppsummeringsstudier, ble oppsummert før de norske kostrådene skulle komme ut i 2011.

Dette, i tillegg til internasjonale anbefalinger, gjorde at ernæringsmyndighetene bestemte å anbefale et maksimalt inntak av rødt og behandlet kjøtt, på 500 gram i uka.

- Får ikke formidlet usikkerhet

- Man er ikke utrygge på rådet om å begrense rødt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka, ut i fra kunnskapen som kom fram i forskningsoppsummeringene, sier Meltzer.

Samtidig sier hun at man bare kan være så trygg som det forskningen på det gjeldende tidspunktet tillater. I forskningen er det som regel usikkerhet, og denne kan man lese om i rapportene som følger kostrådene.

Men om den jevne nordmann leser denne tykke rapporten er imidlertid tvilsomt.

Hun vil ikke være med på at den nye artikkelen om usikkerhetene i forskningen på rødt kjøtt og tarmkreft kan oppfattes som noen innvending mot kostrådene.

- Forskerne kommer ikke med noen ny informasjon her, men med en god nyansering av forskningsresultatene om kjøtt og tarmkreft.

- Det er ingen grunn til å blåse dette opp som en uenighet.

- Til de som nå spør seg om de fortsatt bør begrense inntaket av rødt kjøtt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka – bør de det?

- Ja, det mener jeg.

Hvordan forholde seg til rødt kjøtt?

Sammen med negativ medieomtale av rødt kjøtt, bidrar forskningsrapporter til at forbrukerne er blitt mer kritiske til slike produkter, til tross for at kjøtt er den fremste proteinkilden i den vestlige dietten, skriver forskerne bak den nye artikkelen.

Og hvorfor finner en del studier en kobling mellom rødt kjøtt og behandlet kjøtt, og risiko for tarmkreft? Forskerne kommer med en del hypoteser i den nye artikkelen.

Mye av det vi finner i kjøtt er sunt for oss, men får vi i oss veldig for store mengder av disse stoffene, kan dette kanskje gi en ubalanse i kostholdet, som i sin tur skaper en risiko for kreft i endetarm og tykktarm, foreslår forskerne.

Hvis du har et kosthold som er fattig på kalsium og antioksidanter, kan kanskje dette gjøre deg sårbar for kjøttspising, fordi stoffene i kjøttet ikke veies opp for i tarmen.

Enkelte dyrestudier tyder på at et kosthold med lite kalsium, kombinert med høyt inntak av rødt kjøtt, kan gi risiko for tarmkreft.

Det finnes også et visst grunnlag for å mene at det å ha en god tarmflora kan være en fordel for å virke mot skadene som rødt og behandlet kjøtt kanskje gjør.

I tillegg kan det lønne seg å få i seg nok fiber fra frukt og grønnsaker.

Det kan også se ut til at tilberedingen kan ha en påvirkning på risiko. Steking og grilling er blitt knyttet til dannelsen av kreftdannende kjemikalier. Dette gjelder alt kjøtt, og kan derfor ikke brukes som et argument mot å spise rødt kjøtt.

Referanse:

M. Oostindijer et.al. The role of red and processed meat in colorectal cancer development: A review, based on findings from a workshop. Meat Science. Februar 2014

31 Mar 2014

forebygger ryggsmerter med brosjyre

Kanskje er du en av de som synes det blir litt snaut når legen bare gir deg en resept og en brosjyre om det som feiler deg. Synes du legen bør ta seg ordentlig tid til å forklare brosjyren og medisinene?

Forskere i Finland har funnet ut at det går like greit uten den lange samtalen.

De undersøkte om det at medisinsk personell, personlig og grundig, går gjennom helsebrosjyrer med pasienten, har noen større effekt enn at pasienten leser brosjyren selv.

Studien ble gjennomført ved at 181 skogsarbeidere ble delt inn i to grupper. Alle fikk utdelt, en brosjyre om tiltak som hjelper mot ryggplager. Den ene gruppen fikk en personlig gjennomgang av brosjyren med en sykepleier, mens den andre gruppen kun fikk med seg brosjyren hjem.

I løpet av en fireårsperiode gikk alle deltakerne til normale oppfølgingstimer og svarte på spørreskjemaer i etterkant.

Resultatene var, i følge forsker Jarmo Rantonen, oppsiktsvekkende.

Det var ikke noen vesentlig forskjell på de to gruppene, hverken på sykefravær og helse. Rantonen forventet at forskjellene på de to gruppene skulle være større enn de var, skriver han i en e-post til forskning.no.

Personlig kontakt viktig allikevel

Men Rantonen gjorde også et annet, interessant funn.
For en undergruppe som fra før ikke hadde hatt sykefravær på grunn av sine ryggplager, så hadde en personlig samtale med informasjon en forebyggende effekt på sykefravær gjennom perioden.

- Muntlig informasjon fungerte betydelig bedre enn kun skriftlig informasjon for denne gruppen, skriver Rantonen i e-posten.

Så selv om en personlig gjennomgang av brosjyren med pasientene ikke hadde noen stor effekt, så fremhever forskerne betydningen av personlig kontakt mellom pasient og medisinsk personell.

Kun ryggproblemer?

I Norge har det også kommet en ny studie om pasienters evne til å lese og tilegne seg helseinformasjon.

I en artikkel i det siste nummer av Sykepleien Forskning, skriver forskerne Egil Gabrielsen og Kjersti Lundetræ om voksnes forståelse av slik typen informasjon. De konkluderer med at det er viktig å gi informasjon muntlig.

- I møte med pasienter må helsepersonell være bevisste på at gode leseferdigheter ikke er en selvfølge, og at viktig informasjon også må formidles muntlig, skriver forskerne. 

Studien viser at muntlig informasjon er viktig i alle fall for enkelte grupper, som eldre, arbeidsløse og innvandrere med begrenset leseferdighet.

- Dette gjelder både pakningsvedlegg, medisininstrukser og diverse informasjonsskriv. Klar og enkel kommunikasjon kan gi flere tilgang til informasjon som kan være avgjørende for å ivareta egen helse og å følge opp anbefalt behandling, konkluderer forskerne i artikkelen.

Referanser:

Jarmo Rantonen m.fl: Face-to-face information combined with a booklet versus a
booklet alone for treatment of mild low-back pain: a
randomized controlled trial
, 2014, Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 40(2):156-166, doi:10.5271/sjweh.3398

Egil Gabrielsen og Kjersti Lundetræ: Hvor godt forstår voksne nordmenn skriftlig helseinformasjon? 2014, Sykepleien Forskning, 9(1):26-34
DOI: 10.4220/sykepleienf.2014.0029

29 Mar 2014

ny metode mot barnløshet testet på japanske kvinner

Den nye teknikken er nå brukt på mennesker i Japan, men den bygger på muse-forskningen til professor Kui Liu ved Göteborgs universitet.

Han har undersøkt hvordan man kan hjelpe kvinner med primær ovarian insuffisiens (POI), en tilstand der eggene ikke vokser og forblir umodne. Rundt én prosent av kvinner i fruktbar alder rammes av POI.

Forsket på muse-egg

Ved å forske på egg hos mus har professor Lius team avdekket hvordan umodne egg kan behandles for å bli fruktbare.

Det er proteinet som kalles phosphatase and tensin homolog (PTEN) som stanser eggenes vekst og modning.

Ved å hindre PTEN-effekten ved hjelp av et kaliumsalt greide de svenske forskerne å få fart på eggutviklingen slik at de ble fruktbare, og etterhvert fødte musene også velskapte unger.

Fem pasienter ble gravide

Det japanske prosjektet, under ledelse av professor Aaron Hsueh ved Stanford University, har tatt det et skritt videre ved å bruke teknikken på menneske-egg.

Av 27 kvinner som deltok er fem blitt gravide – og en av dem har alt fått en liten gutt, etter 37 ukers graviditet.

Forskerne håper med tid og stunder å kunne hjelpe hver tredje kvinne som behandles til å kunne bli fruktbar.

Rekordraskt til klinisk behandling

– Jeg er svært fornøyd med denne første overgangen fra prekliniske til kliniske undersøkelser, sier professor Kui Liu til forskning.no.

Betydningen av PTEN og signalenzymet P13K, som aktiverer eggutviklingen, ble først påvist av Liu og kolleger i 2008.

– Dette er antagelig et av tilfellene der det har gått fortest i overgangen fra grunnforskning til en vellykket klinisk behandling, sier Liu.

Mens Sverige har et relativt strengt etisk regelverk, har Japans mer liberale lover gjort det enklere for forskere å få tillatelse for å teste metoden på pasienter, påpeker forskeren.

Potensielt nyttig – men kan bli dyrt

Professor Johanne Sundby ved Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo, er ekspert på reproduktiv helse og infertilitet. Hun er åpen for at den nye metoden kan bli nyttig.

– POI rammer ikke mange, men metoden kan sikkert brukes for de som har den tilstanden, sier hun.

Men det er sjanse for at teknikken kan bli både dyr og komplisert, tror Sundby.

– Hvor høy fruktbarhet man får, det vil si hvor stor prosent som blir gravid av de som prøver, er ikke så sikkert enda.

Utbredt innen fem år?

– Den største utfordringen som gjenstår er å utvikle teknikken til en rutinemessig behandling som kan utføres i en hvilken som helst sykehusavdeling for obstetrikk og gynekologi. Dette vil kreve en del trening, sier Liu.

Eksperter fra noen av de større IVF-klinikkene har alt tatt turen til Tokyo for å lære den nye teknikken, opplyser han.

– Innen fem år tror jeg vi vil se mange nye barn som blir født med denne nye metoden, også i Europa.

Referanse:

Kui Liu m.fl: The Safe Use of a PTEN Inhibitor for the Activation of Dormant Mouse Primordial Follicles and Generation of Fertilizable Eggs, PLOS One, juni 2012

29 Mar 2014

screening gjør utposning av hovedpulsåren mindre farlig

I Norge utføres det cirka 800 aneurisme-operasjoner hvert år.

Flere europeiske land har innført screening for å avdekke slike aneurismer, som er utposninger av bukdelen av hovedpulsåren, også kalt abdominalt aortaaneurisme eller AAA-screening.

Men Norge er ikke blant dem. Dette til tross for at ny forskning viser at dødelighet forårsaket av abdominalt hos menn over 65 år bortimot blir halvert ved screening. Både på kort og lang sikt.

Forskerne har basert seg på resultater fra en metodevurdering fra et europeisk samarbeid Kunnskapssenteret har deltatt i (EUnetHTA).

Dokumentasjonen viser ingen tilsvarende effekt hos kvinner, men resultatene er usikre.

- Her trengs det mer forskning, sier prosjektleder og forsker Katrine Bjørnebek Frønsdal ved Kunnskapssenteret.

Sikkerhet ved inngrep

En screening innebærer alt fra intervju og ultralyd til en eventuell operasjon.

Det er hovedsakelig i det kirurgiske inngrepet at screening utgjør en risiko, selv om den er liten.

Her spiller for eksempel størrelse på sykehus og hvor mange aneurisme-operasjoner som blir utført per år en rolle når det gjelder sikkerhet.

- Nivået av spesialisering innen karkirurgi hos legene har også noe å si for sikkerheten, sier Frønsdal.

AAA-screening i Norge

Forekomst av abdominalt aortaaneurisme påvirkes av livsstil, som for eksempel røyking.

- Siden endring i livsstil blant befolkningen skjer raskt, er det viktig å følge med i utviklingen for å kunne avgjøre om et eventuelt screeningprogram burde innføres i Norge, avslutter Frønsdal.

Referanse:

Katrine Bjørnebek Frønsdal m.fl: Effect of abdominal aortic aneurysm screening. Kunnskapssenteret. Mars 2014, ISBN 978-82-8121-854-3

28 Mar 2014

barn som sover lite spiser mer

Fra før vet vi at voksne kan løpe en risiko for å utvikle overvekt hvis de sover for lite. Forskning har til og med antydet at søvnmangel kan gjøre oss svake for kaloribomber.

Kanskje skyldes dette at denne søvnmangelen forstyrrer hormonene som regulerer appetitt.

En studie i International Journal of Obesity, der forsker brukte informasjon om små barn i over 1300 familier i Storbritannia, peker mot at lite søvn kan utgjøre en tidlig risiko for å utvikle overvekt.

Spiste mer

Forskerne, som er fra University College London, fant at 16 måneder gamle barn som sov mindre enn ti timer i døgnet fikk i seg gjennomsnittlig 10 prosent flere kalorier enn barna som sov mer enn 13 timer.

Det var ingen vesentlige vektforskjeller på barna som sov lite og de som sov mye på dette tidspunktet. Forskerne mener likevel at barna som sov lite kan ha en økt risiko for å bli overvektige senere.

De er usikre på hvorfor barna som sov mindre enn ti av døgnets timer også spiste mer. 

- Tidligere studier blant voksne og eldre barn har vist at søvnmangel gjør at folk spiser mer, men såpass tidlig i livet er det foreldrene som tar de fleste avgjørelsene om når og hvor mye barna spiser. Dermed kan vi ikke anta at det samme mønsteret gjelder for dem.

Det sier Abi Fischer, en av forskerne, i en pressemelding fra universitetet.

- Nøkkelbudskapet her er at barn som sover lite kan være tilbøyelige til å spise for mange kalorier. Selv om vi trenger mer forskning for å skjønne hvorfor, er det noe som foreldre bør kjenne til.

Voksne og søvnløse

Søvnforsker ved Folkehelseinstituttet, Børge Sivertsen, bekrefter at lite søvn kan henge sammen med det å spise for mye. Hos pasienter som lider av søvnløshet har han sett at nattespising blir et problem – det er koblet til risiko for å bli overvektig

- Det vi vet er at kroppens prosesser ligger litt i dvale når vi sover, spesielt under dyp søvn. Dette gjelder også de hormonelle. Mot slutten av natta blir de aktivert igjen, og da blir sultfølelsen sterkere enn når man er i søvn.

Kanskje er det slik at forstyrrelsen av hormoner som søvnmangelen kan se ut til å skape både forårsaker behovet for nattespisingen og overspisingen på dagtid.

- En naturlig antakelse fra min side er at liten søvntid betyr at man er en del våken om natta, og at dette kan gi forstyrrede hormonelle responser hos barna.

Bestemmer mindre over kostholdet

En liten småtass på 16 måneder ikke kan stå opp og hente seg nattmat i kjøleskapet.

Likevel er det en mulighet for at et barn som våkner mye spiser oftere om natta, enn et barn som sover uavbrutt og lenge, påpeker Sivertsen.

- Angående studien, ville et interessant spørsmål om de 16 måneder gamle barna være om de kan ha fått noe mat eller kaloriholdig drikke om natta for å roe seg ned.

- Blant 16 måneder gamle barn er det fremdeles vanlig at de våkner om natta, og  kanskje gjaldt dette barna i studien som sov lite.

Andre forklaringer

Det er naturlig å spørre seg om barna som spiste mye og sov lite også hadde andre faktorer til felles som kunne ha forklart begge problemer, eller om det er spisingen som gir søvnproblemer og ikke omvendt.

Men forskerne bak den nye studien understreker at de ikke kan si noe sikkert om årsaken til sammenhengen de fant mellom søvn og spising.

Sivertsen tror ikke at kostholdet påvirker søvnmengden i særlig stor grad. I hvert fall har han ikke sett dette i voksenforskningen.

- Det skrives mye om hvordan kosthold er relatert til søvn, men mesteparten av det vi spiser er nok ikke så relevant for hvordan vi sover.

- Vi anbefaler ikke noen spesielle dietter til våre insomnipasienter. Vi anbefaler måtehold, der man unngår mye alkohol, men fordelingen av karbohydrater og proteiner er ikke så veldig viktig.

Referanse:

A. Fisher et.al. Sleep and energy intake in early childhood. International Journal of Obesity, 26. mars 2014.

28 Mar 2014

ammende barn i sør-asia er utsatt for b12-mangel

Barn i Nepal og India får i seg for lite vitamin B12.

Barn som ammer er mest utsatt, viser ny forskning fra Universitetet i Bergen.

B12 er blant annet viktig for celledeling, normal blodprosent og utvikling av hjernen.

– Den viktigste utviklingen av hjernen skjer i løpet av barnas to første leveår, sier Tor A. Strand, professor II ved Senter for internasjonal helse og forsker ved Sykehuset Innlandet.

– Det er derfor spesielt viktig at barna er optimalt ernært og får i seg nok B12-vitaminer i denne perioden.

Grønnsaksspisere med vitaminmangel

Grunnen til at barn som ammer har lave B12-verdier er blant annet at mange av mødrene har vitaminmangel.

I India og Nepal er folk flest vegetarianere av religiøse, kulturelle eller økonomiske grunner. Befolkningen i denne regionen har derfor generelt lavt nivå av B12-vitamin, som man får i seg via egg, kjøtt og melk.

Strand mener at Verdens helseorganisasjon (WHO) bør revurdere sine ammeråd som følge av flere nye forskningsfunn.

WHO anbefaler at barn ammer til de er seks måneder gamle, noe som norsk helsevesen følger.

Men Strand peker på at brystmelk kanskje ikke inneholder nok næringsstoffer, inkludert vitamin B12, etter de første tre til fire månedene.

– Barna burde kanskje heller få viktige næringsstoff fra kumelk eller fast føde tidligere. Vi kan ikke anbefale noe bestemt, men det må være lov å tenke nytt og kanskje revurdere hvor lenge man bør gi bare brystmelk, sier Strand og fortsetter.

– I dag blir gravide i mange utviklingsland anbefalt å ta tilskudd med jern og folsyre. Men kanskje burde helsevesenet anbefale og sørge for at mødrene også får i seg nok vitamin B12.

Norske vegetarianere

For å bedre situasjonen kan man også å gi vitamintilskudd til utsatte populasjoner.

For eksempel så blir vitamin A i store doser gitt regelmessig til mange barn i utviklingsland. Høydose B12-tilskudd blir som regel gitt i sprøyteform og er dermed mer komplisert å iverksette i praksis.

– B12 er likevel ikke dyrt og kan føre til at barna kanskje blir kvikkere og gjør det bedre på skolen, sier Strand.

Men det er ikke bare i India og Nepal at man bør revurdere ammerådene.

Vegetarianere, også i Norge og resten av verden, kan også ha nytte av andre anbefalinger enn det WHO i dag tilrår.

– I tillegg til jern og folat, bør kanskje vegetarianere i Norge få anbefalinger om å innta B12 under svangerskap, påpeker Strand.

Han viser til at tidligere forskning som blant annet sier at B12-tilskudd til norske barn fører til bedre motorisk utvikling.

Referanse:

Manjeswori Ulak m.fl.: Cobalamin and Folate Status in 6 to 35 Months Old Children Presenting with Acute Diarrhea in Bhaktapur, Nepal. PLOS ONE, mars 2014. DOI: 10.1371/journal.pone.0090079

28 Mar 2014

musikk lindrer smerte

Alle vet at musikk kan gjøre folk i godt humør. Forskere har også påvist at musikk kan ha en direkte, målbar effekt på akutt smerte.

Nå har danske forskere vist at musikken også kan ha en positiv effekt på kroniske smerter hos fibromyallergikere.

I en studie med 22 forsøkspersoner med fibromyalgi fant de ut at deltakernes yndlingsmusikk kunne redusere kroniske smerter.

Forskerne målte både indirekte og mer direkte hvordan deltakerne opplevde smerte etter å ha hørt på selvvalgt, behagelig musikk, og på alle parametre hadde det en effekt.

– De syntes smerten var mindre ubehagelig og mindre intens, sier hovedforfatteren bak studien, hjerneforsker Peter Vuust fra CFIN (Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab) ved Aarhus Universitet.

Også etter musikken var skrudd av

Peter Vuust mener funnene gir store muligheter.

– Hvis man tenker på folk som lider av kroniske smerter, så er det største problemet all den medisinen de må bruke. Det kan gi mageproblemer, være vanedannende og så videre, sier professoren.

– Hvis musikk kan senke dose, så er det fantastisk.

Musikken har også den fordelen at det er en såkalt non-invasiv metode. Det vil si at det ikke er nødvendig å skjære eller stikke i folk. Det er dessuten – så vidt man vet – ingen bivirkninger.

Det er to alternative hjernemekanismer som kan ligge bak den smertelindrende effekten, forteller postdoktor Line Gebauer, som også er tilknyttet CFIN. Hun har ikke selv deltatt i den nye studien.

Den ene er at musikk kan føre til at det frigis såkalte opioider i hjernen. Opioider er kroppens egen morfin.

Alternativt kan effekten fanger oppmerksomheten vår, slik at eventuelle smerter havner i bakgrunnen. Musikken gjør at vi glemmer smertene for en stund.

– I forsøket med fibromyalgipasientene virker det imidlertid mest sannsynlig at den positive effekten skyldes opioider, for effekten fortsatte etter at musikken var skrudd av, sier Gebauer.

Uoversiktlig felt

Den nye studien er bare en i en lang rekke forskningsresultater som alle peker i samme retning – musikk er veldig bra for veldig mange ting.

Men, understreker Peter Vuust, det kan ikke brukes til å helbrede sykdommer; snarere som et supplement til eksisterende behandling.

Musikkintervensjon, som er den kliniske betegnelsen, brukes allerede i mange deler av helsesektoren, for eksempel ved gjenopptrening eller ved behandling av kroppslige lidelser som Parkinsons sykdom eller etter et hjerneslag.

 

Men nettopp fordi det finnes så mye forskning på området, kan det være vanskelig å få en oversikt. Derfor har Peter Vuust, i samarbeid med Line Gebauer, nettopp utgitt en hvitbok (en dyptgående rapport utgitt for å opplyse offentligheten omkring et gitt emne eller sak), som skal hjelpe legene til å ta i bruk musikken i helsesektoren.

I hvitboken, som behandler 250 studier fra hele verden, beskriver forfatterne blant annet hvordan beroligende musikk kan redusere smerte og angst før en operasjon og ved behandling av kreft, og dempe plager ved depresjon, stress og søvnløshet.

Den nye studien av fibromyalgi rakk imidlertid ikke å komme med i hvitboken, og Vuust er derfor glad for å få formidlet de nye resultatene.

– Vi har tidligere vist at musikk har en effekt på akutt smerte, men dette viser at det også virker på kronisk smerte. Det gir store muligheter, sier han.

Reduserte smerten markant

I den nye studien ble 22 forsøkspersoner – 21 kvinner og 1 mann (en svakhet ved studien, innrømmer Peter Vuust) utsatt for ti minutter med musikk og ti minutter med  pink noise. Sistnevnte er en form for konstant lyd som ikke er plagsom for øret.

Halvparten skulle først høre musikk og deretter støy; for den andre gruppen var det omvendt. Støyen var en slags kontroll for at deltakerne ikke bare reagerte på å høre en eller annen lyd.

Deltakerne var mellom 22 og 70 år og led av fibromyalgi, som gir kraftige, kroniske smerter i muskler og ledd.

Deltakerne hadde selv valgt behagelig, avslappende musikk. Etter forsøket skulle de besvare noen spørsmål om hvor intenst de opplevde smertene.

 

De ble dessuten bedt om å reise seg fra en stol og gå tre meter, uten at de fikk høre hvorfor. Ifølge Vuust er tiden deltakerne bruker, direkte koblet til hvor vondt de har. Går man veldig langsomt, har man veldig vondt.

På alle parametere hadde forsøkspersonene markant mindre vondt etter å ha hørt på musikk.

Forskjellig musikk til forskjellig behandling

Det var et viktig poeng at forsøkspersonene selv hadde valgt musikken, forteller Vuust.

– Når det kommer til smerte, er det viktig at det er musikk man selv liker og kjenner fra før. Når man har vondt, trenger man et landskap man kjenner og er trygg i, forteller han.

Det er ikke tilfellet når man for eksempel skal hjelpe folk med søvnproblemer, hvor velkjent musikk nærmest vil virke forstyrrende, sier professoren.

Og det er nettopp disse forskjellene Vuust og Gebauer har forsøkt å formidle i den nye hvitboken. At musikken påvirker oss forskjellig og skal brukes forskjellig, alt etter hva type sykdom, lidelse eller helsemessig problemstilling man forsøker å behandle.

At det både er generelle, kulturelle og individuelle faktorer som spiller inn, og at det noen ganger gir mening å henvende seg til den ene – noen ganger til den andre.

Referanser:

Eduardo Adrian Garza-Villarreal m.fl.:Music reduces pain and increases functional mobility in fibromyalgia,Frontiers in Psychology (2014), DOI: 10.3389/fpsyg.2014.00090.

Peter Vuust og Line gebauer:Hvidbogen ‘Music interventions in health care’

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

28 Mar 2014

hva er sunnest av juice og frukt?

Grove rødbeter og bitre grapefrukter. Bladsellerier og solbær. Alle vet at det er sunt. Men mange synes frukt og grønnsaker smaker bedre som smoothie eller juice.

Det gjelder også videnskab.dk-leseren Thor Stenberg:

– Mange snakker om juice for tiden. Men hva med tap av vitaminer, oksidasjon ved sentrifugering, og lysets påvirkning på grønnsakene og frukten? spør han.

Luft og lys påvirker vitaminene

Det første svaret vi får kommer fra det danske Fødevareinstituttet, og er ganske nedslående.

– Når man blender frukt og grønt, skjer det et større eller mindre tap av vitaminer, avhengig av forholdene, sier Pia Knuthsen, som forsker på matvarers næringsinnhold på Fødevareinstituttets Avdeling for Fødevarekemi ved Danmark Tekniske Universitet.

– Det skyldes at blenderen skjærer ingrediensene i mindre stykker. Dermed blir vitaminene langt mer utsatt for oksidasjon og andre påvirkninger fra omgivelsene, fortsetter hun.

Vitaminene blir til andre stoffer

Vitaminer er organiske stoffer som er nødvendige i små mengder for at kroppens viktige stoffskifteprosesser kan fungere normalt, forklarer Knuthsen. 

– I blenderen blir noen av vitaminene brutt ned til former som er uten virkning. Et eksempel er C-vitamin. Kjemisk sett er det et stoff som kalles askorbinsyre.

– Når det blir utsatt for oksygen, blir det til dehydroaskorbinsyre, som igjen kan bli til diketogulonsyre. Det er et stoff som ikke har noe vitamin-virkning, forklarer Knuthsen.

Ikke alt går tapt

Lars Porskjær Christensen, som forsker på plantefysiologi og bioaktive stoffer ved Syddansk Universitet, har imidlertid noen gode nyheter:

– Vitaminene i frukt og grønt finnes i planteceller. I blenderen blir celleveggene og membranene delvis ødelagt, så vitaminene blir frigjort. Det er riktig at noen av vitaminene blir brutt ned i kjemiske reaksjoner. Men det er ikke alle som går tapt, sier Christensen.

Og her kommer en gladmelding:

– Mange av de vitaminene vi får ned i magen når vi tygger oss gjennom en hel gulrot, for eksempel, passerer rett gjennom systemet, uten vi får glede av dem. Kroppen har nemlig store problemer med å ta opp de vitaminene som finnes frukt og grønnsaker hvis vi spiser dem ubearbeidet, sier Christensen.

– Det skyldes at plantecellene må brytes ned. Men siden det ofte er vanskelig, passerer de fleste vitaminer og andre innholdsstoffer ubearbeidet gjennom tarmsystemet og kommer ut med avføringen.

– Etter en tur i blenderen vil de mest fettoppløselige av vitaminene faktisk bli tatt opp allerede i munnhulen, sier han.

Juice uten fruktkjøtt har lite vitaminer

Blenderen kan altså være ok når det handler om noen typer vitaminer, men hva med juicemaskinen?

– Hvis vi snakker om ferskpresset juice som du selv lager, og hvis du får med alt sammen, også kjøttet, så får du alle fordelene. Men hvis du sorterer vekk kjøttet, mister du også de fleste vitaminene, sier førsteamanuensis Jens Rikardt Andersen, som forsker på enræring ved Institut for Idræt og Ernæring på Københavns Universitets.

– Mye av den juicen man kjøper, er filtrert for å bedre holdbarheten. Da er det bare saften som er igjen, ikke noe av det som er inne i plantecellene. Det vil si at man fjerner alle vitaminene.

– Dessuten er mange av de juicene man kjøper, tilsatt forskjellige konserveringsmidler. Man vet ikke hvordan dette påvirker vitaminene, men det er neppe noe framskritt, sier Andersen.

– Det finnes noen vannløselige vitaminer i saften, sier Jens Rikardt Andersen, som imidlertid klart anbefaler fruktkjøtt i stedet.

– Jeg vil foretrekke begge deler, men hvis jeg måtte velge, er kjøttet det sunneste.

Skader ikke fibre og mineraler

Vi har nå fått svar på hva som skjer med vitaminene. Men hva med andre helsefremmende stoffer? Hva gjør blenderen med plantefibrene og mineralene, som jern og kalsium?

Det kan Lars Porskjær Christensen svare på:

– Fibrene skades ikke av en runde i blenderen, men når det gjelder juice, må man igjen sørge for å få med fruktkjøttet, sier han.

– Det samme gjelder mineralene. Når man blender frukt og grønt, hakker man opp strukturen, så mineralene blir mer tilgjengelige. Mineraler er mye mer stabile enn vitaminene, så de reagerer ikke på lys og oksygen, fortsetter han.

De forskerne vi har snakket med, anbefaler at man spiser litt av hvert; det vil si en masse forskjellige frukt og grønnsaker, både hele, men også svært gjerne smoothies og hjemmepresset, ufiltrert juice.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Mar 2014