Daily Archives: March 3, 2014

mindre støtte til vin i butikk

«Økende støtte for en restriktiv alkoholpolitikk,» er overskriften når Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning) presenterer en ny rapport om nordmenns holdninger til alkoholpolitikken. Det kunne like gjerne stått: «Flertallet vil ha vin i butikk». Med andre ord: Sannheten er sammensatt.

Fremdeles mener de fleste i Norge at vin bør selges i butikk og at alkohol er for dyrt. Men det flertallet er mindre enn det har vært på flere tiår.

– Frem til årtusenskiftet var det et økende ønske om mindre restriksjoner i alkoholpolitikken. Så har det skjedd en endring, sier forskningsleder Elisabet E. Storvoll. Sammen med kollega Torleif Halkjelsvik har hun sett på endringer i oppfatningene om norsk alkoholpolitikk, senest i perioden 2005-2012.

I løpet av den perioden har andelen som vil ha vin i dagligvarebutikkene, falt fra 70 prosent til 53 prosent. Men fremdeles vil flertallet i Norge ha vin i butikk. Brennevin, derimot, skal ikke inn i butikkene, ifølge et klart flertall.

12 prosent vil ha brennevin i butikkene – det er bare halvparten av andelen sju år tidligere.

Ikke like greit å smugle

Litt over halvparten mener nå at alkohol er for dyrt, mens fire av ti synes det er greit å smugle til eget forbruk.

Elisabet E. Storvoll kan ikke si sikkert hvorfor flere vil ha en mer restriktiv alkoholpolitikk.

– Vi foreslår ulike forklaringer, og sannsynligvis må dette ses i sammenheng med flere forhold, mener hun.

– En av forklaringene handler om at politikken er blitt mer liberal. Vi har blant annet fått flere skjenkesteder og flere vinmonopolutsalg, og alkohol er mer tilgjengelig for folk flest. Da er det mindre grunn til å opponere mot den typen virkemidler. Samtidig har kjøpekraften økt mer enn prisene på alkohol, så alkohol er blitt relativt sett billigere for folk flest, sier Storvoll.

Fyll til sjenanse

Samtidig med økt tilgjengelighet har det vært et økt forbruk, som igjen gjør at flere kan ha sett alkoholrelaterte skader i omgangskretsen eller blitt sjenert av fulle folk på byen.

– Dette kan også være en forklaring på den økte oppslutningen om en restriktiv politikk, sier hun.

– Undersøkelser tyder også på at folk i større grad har kunnskap om at restriktive virkemidler, som Vinmonopolet høye priser, er effektive for å begrense skadevirkningene av alkohol i samfunnet, sier Storvoll.

Utviklingen er den samme i Sverige og Finland, viser undersøkelser: Alkohol er blitt lettere tilgjengelig, og samtidig vil flere ha en mer restriktiv alkoholpolitikk.

Referanser:

Elisabet E. Storvoll, Torleif Halkjelsvik, Changes in Norwegian public opinion on alcohol policy, 2005–2012, Nordic Studies on Alcohol and Drugs, doi: 10.2478/nsad-2013-0047

Gerd Vinje (red), Alkoholopinioner i Norden, Nordens Välfärdscenter, inspirasjonshefte desember 2013

03 Mar 2014

– såpestykket kan vere ei smittekjelde

Å vaske seg på hendene er det enklaste og beste tiltaket for å motverke mange sjukdommar, som blant anna omgangssjuke.

Likevel slurvar svært mange av oss med handvasken.

– Undersøkingar viser at berre om lag 40 prosent av helsearbeidarar i Noreg vaskar hendene sine i dei situasjonane der dei eigentleg skulle ha gjort det, som før og etter pasientbesøk, fortel Nina Kristine Sorknes som er seniorrådgivar ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Når helsearbeidarar slurvar såpass mykje, kva då med oss andre?

– Det er i alle fall ikkje betre i den generelle befolkninga, sjølv om vi ikkje har så mange mål på dette, fortel Sorknes.

    Les også: 95 prosent vasker hendene feil
    Les også: Papir fjerner flest bakterier

Flytande såpe er best

Når ein skal vaske hendene ordentleg, er det ikkje slik at ei såpe er ei såpe. Det gode, gamle såpestykket er nemleg ikkje særlig hygienisk, ifølgje Sorknes.

– Eit såpestykke blir forureina når vi tar på det med skitne hender. Viss mange gjer det, kan såpestykket blir ei smittekjelde i seg sjølv, fortel infeksjons-eksperten.

Sorknes forklarer kva det er som blir liggande på såpestykket:

– Vi har uendeleg mange mikroorganismar på hendene. Når vi tar på handtak eller helsar på folk kan vi til dømes få overført smitte frå folk som kan ha oppkast og diaré i familien. Det kan vere snakk om mage- og tarmbakteriar, stafylokokkar, liknande. Desse Når såpestykket ligg opent, og blir sølt vatn på, eller det ramlar ned hudpartiklar frå lufta, fungerer såpestykket som eit vekstmedium der bakteriar kan vekse og gro.

– Flytande såpe er derfor best til handvasken, seier Sorknes.

    Les også: Dette kan unngås med såpe og vann

Dine bakteriar ikkje nødvendigvis bra for andre

Vi har jo høyrt at det er bra med litt skitt og bakteriar, så er det eigentleg så farleg om vi har litt bakteriar på hendene?

– Alle har sin eigen normalflora av bakteriar på hendene. Normalfloraen er ein del av menneskets naturlege immunforsvar. Men det er ikkje gitt at dine bakteriar er bra for andre, fortel Sorknes.

– Når vi etterpå tar oss i nasen, i munnen, i håret kan mikroorganismane som høyrer til på hendene komme til andre stader og forårsake for eksempel oppkast og diaré.

For samfunnet er det også pengar å spare på at folk vaskar hendene.

– Ein studie frå Stockholm viste at sjukefråveret hos barna gjekk ned i barnehagar som hadde fokus på handhygiene. Friske barn betyr foreldre på jobb, så dette er samfunnsøkonomisk viktig, fortel Sorknes.

Barn er i det heile tatt ei veldig viktig målgruppe, både fordi sjuke barn fører til foreldre som er heime frå jobb, men også fordi dei blir vaksne med meir eller mindre gode vaskerutinar.

– For at barn skal lære å vaske hendene ordentleg, er det viktig med gode rollemodellar. Viss mor, far og søsken synest det er viktig å vaske hendene før ein et og etter toalettbesøk, vil barnet også lære det, seier Sorknes.

Barnemark

Det er ikkje berre usynlege mikroorganismar som kan smitte ved dårleg handhygiene, det kan også den ufarlege, men irriterande invollsormen barnemark som mange barnefamiliar har stifta eit lite hyggeleg kjennskap med.

Barnemarken lever i tarmen, og kryp ut av endetarmsopninga om natta for å legge egg, noko som fører til kløe i rumpa. Når barna klør seg, legg egga seg under neglene.

– Hendene er eit viktig ledd for å sikre at barnemark ikkje spreier seg vidare i miljøet. Då er det viktig å ha korte neglar, og ha fokus på fingertuppane. I slike situasjonar er det best med handvask, og ikkje spriting, fortel Sorknes.

Frykt hjelper

For helsearbeidarar ser ein at den delen som svarar at dei vaskar seg stig til kanskje opptil 70 prosent etter kampanjar, men så går det ned igjen etter ei stund.

– Kvifor det er slik, er vanskeleg å svare på, fortel Sorknes.

 

– Men det er mange faktorar som er involvert, både kor enkelt det er å få gjennomført handvasken, men også utdanningsnivå og kultur og ikkje minst tilgjenglegheit.

– Det har vist seg å vere svært tung materie å få endra dette for helsearbeidarar, fortel Sorknes.

Men frykt hjelper tydelegvis på viljen til å vaske hendene:

– Når folk blir litt engstelege, så vaskar dei hendene. Under svineinfluensapandemien for nokre år sidan, såg ein at sjukefråveret gjekk ned i mange kommunar i landet, fortel Sorknes.

03 Mar 2014

fossil bæsj full av virus

 

Tilbake i 1996 gravde et team av forskere opp noe gammel dritt – bokstavelig talt.

De hadde snublet over forseglede tønner med avføring fra en 1300-talls latrine, under et torg i den belgiske byen Namur. Og en slik lukket pakke møkk er faktisk veldig nyttig, ifølge en pressemelding fra American Society for Microbiology.

Inni tønna har nemlig bæsjen fått ligge skjermet fra påvirkning utenfra, og det åpner muligheter for å finne intakt middelalderavføring – bevart slik den ble lagt den gangen. For den som måtte ønske det.

Og det ønsket altså en gjeng franske forskere. Under et strengt sterilt regime som skulle hindre forurensning fra moderne stoffer, lette de seg fram til en godt bevart koprolitt – en fossil bæsj – i tønna.

Nå har de undersøkt prøver fra innsida av bæsjen på jakt etter DNA. Det kan nemlig fortelle en hel del om hva som foregikk i menneskenes fordøyelsessystem for lenge siden, da både mat og livsstil var helt forskjellig fra i dag.

Lette etter DNA fra virus

Det er ikke første gangen forskere har analysert fossile etterlatenskaper. Men i tidligere undersøkelser har de lett etter DNA fra mennesker og bakterier.

Men denne gangen er det altså DNA fra virus som er i søkelyset. Vitenskapen vet allerede en god del om hvilke virus som befinner seg i tarmene våre i dag. Men hvordan var situasjonen for mange hundre år siden? 

Etter å ha løst opp og DNA-sekvensert prøvene fra middelalderbæsjen, konkluderer forskerne:

Slett ikke så forskjellig fra i dag.

Samme funksjon som i dag

Forskere deler ofte virus inn i grupper etter hvilke celler de angriper, for eksempel om de går løs på menneskeceller eller bakterieceller.

Og brorparten av virusene Sandra Appelt fra Aix Marseille Université og kollegaene hennes fant i den gamle bæsjen hørte til den siste gruppa: De var såkalte bakteriofager – virus som angriper bakterier. 

Noen hørte til typer som angriper sykdomsfremkallende bakterier, mens andre var fra grupper som går løs på harmløse tarmbakterier. 

Da Appelt og co sammenlignet utvalget med virusene som finnes i moderne tarmer, fant de ut at det ikke var snakk om akkurat de samme typene. Men det var likevel virus som har omtrent samme funksjon, skriver forskerne i Applied and Environmental Microbiology.

Hjelper bakterier

Dette styrker tanken om at virus faktisk spiller en viktig rolle i kroppen vår, tror forskerne. En rolle som har holdt seg stabil over mange århundrer, selv om både kosthold og levevis har endret seg helt.

Christelle Desnues, en av forskerne bak undersøkelsen, tror det henger tatt sammen med det mangfoldige samfunnet av bakterier som bor der i de nedre regioner. I de senere åra har det vist seg at disse indre beboerne antageligvis har stor innvirkning på kroppen og helsa vår.

Og virusene kan igjen ha betydning for bakteriene. Desnues tidligere forskning peker mot at noen av virusene faktisk kan hjelpe til med å holde bakteriene friske.

Et interessant funn i DNAet fra den fossile bæsjen kan støtte denne tanken:

Virus-DNAet inneholder gener for resistens mot både antibiotika og gifter.

Lager for antibiotikaresistens

Det kan unektelig virke snodig at virus hadde gener for antibiotikaresistens, mange århundrer før Fleming fant penicillinet. Men i virkeligheten er det ikke så rart.

Antibiotika blir tross alt produsert av sopp og andre skapninger i naturen, og det er ikke så unaturlig at noen mikroorganismer har utviklet motstandskraft mot slike stoffer.

Og nå ser det altså ut til at virusene i tarmene lenge kan ha fungert som et slags reservoar for gener for antibiotikaresestens. Det kan komme bakteriene til gode. Virus kan nemlig overføre gener – og dermed resistens – til bakterier.

Kanskje har virusenes resistensgenene rett og slett beskyttet tarmbakterier mot gift og antibiotiske stoffer minst siden middelalderen? spekulerer forskerne.

Og hvem vet hvilke andre underlige histotiske samspill de etter hvert kan finne der inne mellom fis og promp.

Desnues, Appelt og co er nemlig langt fra ferdig med den fossile middelalderbæsjen.

Nå går forskerne i gang med å lete etter spor av sopp og parasitter i den gamle ruka. Og det kan fort bli interessant for både historikere, antropologer og evolusjonsbiologer, lover de.

Og populærvitenskapsnerder, kanskje. Vi venter i spenning.

Referanse:

S. Appelt, L. Fancello, M. Le Bailly, D. Raoult, M. Drancourt, C. Desnues, Viruses in a 14th-century coprolite, Applied and Environmental Microbiology, februar 2014.
 

03 Mar 2014

farlige bakterier koser seg i skiftende temperatur

Bakteriene har mange menneskeliv på samvittigheten. De kan komme til en salatbar nær deg.

Bakteriestammen E. coli O157:H7 var tidligere kjent som hamburgerbakterien etter flere utbrudd som stammet fra hamburgerrestauranter i USA.

Listeria monocytogenes har rammet norske pasienter både gjennom kjøttpålegg og camembert. Begge de to bakteriene er i verste fall dødelige for mennesker.

En ny amerikansk studie viser hvordan de kan formere seg i helt vanlig romanosalat. Og det er den skiftende temperaturen som salaten i verste fall oppbevares i, som får dem til å trives.

Forskere fra Michigan State University, California Polytechnic og universitetet i spanske Córdoba har logget temperatur og tid for ferdigpakkede pakker med romanosalatblanding, gjennom flere transportruter, via lageret på bakrommet og inn i butikken. Så målte de innholdet av de to bakteriene i salatpakkene.

Verre med lagring

– Basert på simuleringene økte begge patogenene generelt i løpet av transport, lagring og eksponering i butikken, skriver forskerne. De konstaterer også at lagringstiden i butikken kan bety mye for hvor fort bakteriene formerer seg.

Dette er den første gangen det er forsket på tid og temperatur i kommersiell transport og hva det har å si for mikrobe-risiko på bladgrønnsaker, ifølge forskerne.

– Takler temperatur

Dagligvarebransjen i Norge mener å ha god kontroll på temperaturene.

– Grossistbilene er delt inn i tre temperatursoner: Frys, tørrvarer og kjøling, forklarer prosjektleder Roar Getz i Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF).

I forumet samarbeider alle de fire store gruppene i dagligvarehandelen om blant annet transport og emballasje.

– De produktene der det er påkrevd kjøling, blir transportert i mellom 0 og 4 grader. Frukt og grønnsaker er en liten utfordring fordi noen produkter har andre temperaturer som er optimale, men den utfordringen løser handelen, sier Getz.

Etter at grossistene overtok det meste av transporten fra produsent til butikk, etter at det tidligere var industrien som sto for den med sine egne biler, har DMF aldri fått noen signaler om at noen fusker eller at temperaturen er noe problem.

Referanse:

Wenting Zeng m.fl: Growth of Escherichia coli O157:H7 and Listeria monocytogenes in Packaged Fresh-Cut Romaine Mix at Fluctuating Temperatures during Commercial Transport, Retail Storage, and Display, Journal of Food Protection, februar 2014.
Sammendrag

03 Mar 2014