Daily Archives: March 5, 2014

flere unge får livmorhalskreft

Samtidig oppsøker stadig færre unge kvinner legen for å ta celleprøve. Eksperter mener situasjonen er bekymringsfull.

– Siden år 2000 har forekomsten av livmorhalskreft økt med 25 prosent hos yngre kvinner. I dag rammer en tredjedel av alle tilfellene kvinner under 40, opplyser seksjonsleder Stefan Lönnberg i Kreftregistret.

Sunniva (30):Celleprøven reddet livet mitt(VG+ – krever abonnement)

Oppsøker ikke lege

Lønnberg kan ikke si at det er en direkte sammenheng mellom krefttallene og manglende oppmøte til screening.

– Men i lys av økningen i antall krefttilfeller blant kvinner mellom 25 og 40 år, er det svært bekymringsfullt at mange av dem lar være å oppsøke lege for å ta celleprøve, sier Lønnberg.

Kreftregistret, som er ansvarlig for masseundersøkelsen av livmorhalskreft, anbefaler alle kvinner mellom 25 og 69 år å ta celleprøve hvert tredje år.

70-80 dør årlig

Men siste årsrapport fra masseundersøkelsen viser at bare 58 prosent av kvinnene mellom 25 og 34 år har tatt en slik prøve i løpet av den siste treårsperioden.

I Norge får omkring 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og omkring 70-80 dør årlig av sykdommen.

Forekomsten siden screeningtilbudet ble opprettet for mellom 40 og 50 år siden, er nesten halvert.

Det skyldes ifølge Lönnberg nettopp at Norge har hatt en effektiv screening mot sykdommen.

– Når celleforandringer og begynnende kreft oppdages tidlig, er det mulig å behandle dem før de har utviklet seg til noe mer alvorlig. Derfor er det viktig at kvinnene går til legen når de får oppfordring fra oss om å ta celleprøve hvert tredje år, sier Stefan Lönnberg.

05 Mar 2014

kronisk syke rehabiliteres på nett

Inaktivitet er den vanligste årsaken til re-innleggelse for kolspasienter og øker risikoen for tilbakefall for pasienter med hjerte- og karsykdom. Varige livsstilsendringer kan være krevende for begge grupper.

Mange som har hatt stor nytte av det, slutter å trene etter en stund. Omkostningene er store både for den enkelte og for samfunnet.

Rehabilitering på nett, eller e-rehabilitering, kan gi nye muligheter for å følge opp pasientgrupper over tid.

- Det trengs gode hverdagsverktøy som kan motivere folk til regelmessig fysisk aktivitet, sier Paolo Zanaboni, forsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Han har forsket på oppfølging av kolspasienter ved hjelp av nettbrett og videokonferanse.

Forstudie ga gode resultater

I forstudien fikk en gruppe rehabiliteringspasienter utdelt tredemølle, nettbrett og et pulsoksymeter.

De fikk også tilgang til nettbasert dagbok og treningsdagbok og ukentlig oppfølging av fysioterapeut over videokonferanse. Resultatet var oppløftende.

Etter to år trener fortsatt alle i gruppen regelmessig. Zanaboni tror ikke det å dele ut tredemøller alene gir den samme effekten.

- Det er ikke nødvendigvis utstyret som avgjør om man trener. Det er vanskelig å motivere seg selv. Dialogen med fysioterapeuten spiller en stor rolle, særlig i begynnelsen, sier han.

Zanaboni mener det er viktig med opplæring, og at ting gjøres så enkelt som mulig.

- Ikke alle har tilgang til poliklinisk rehabilitering eller organisert trening for hjerte-lungesyke der de bor. Dette kan være et godt alternativ, sier Zanaboni.

Forskeren mener opplegget enkelt kan gjøres om til å passe andre pasientgrupper med andre behov

Skreddersydd er best

I sitt doktorgradsarbeid ved NST testet Konstantinos Antypas om et nettbasert støtteprogram kan hjelpe hjerteopererte å opprettholde fysisk aktivitet etter rehabilitering.

En gruppe fikk tilgang til et nettforum med informasjon om trening og egenmestring.

Den andre gruppen fikk i tillegg til nettforumet, individuell oppfølging.

Systemet sendte tilpassede tekstmeldinger til den enkelte i gruppe nummer to, ut i fra hva hun eller han hadde svart på spørsmål i et spørreskjema. Slik fanget algoritmer opp brukerens aktuelle behov.

Det kunne for eksempel dreie seg om å forvente nedgang i aktivitet når man begynte i arbeid igjen. Da fikk brukeren sms med tips om hverdagsaktivitet.

- Resultatet viste at gruppen med oppfølging beveget seg vesentlig mer enn den andre gruppen, sier Antypas som fikk hjelp av både psykolog og fysioterapeut i utarbeidelsen av systemet.

Motivasjon viktig for egenmestring

- Mesteparten av tiden skal kronikere håndtere sin egen helse, selv de med alvorlig grad av kols. Pasientene blir tidlig overlatt til seg selv og gir opp før de oppnår resultater, sier Per Hasvold, seksjonsleder for avdeling for forebygging og egenmestring ved NST.

- Vi vet at trening fungerer godt på denne pasientgruppen, men uten e-rehabilitering er det for få som kommer til det punktet at de ser resultater og blir motiverte.

Han mener forskning på gode løsninger for e-rehabilitering er viktig.

- Vi trenger gode selvhjelpsverktøy for hjerte-, lungesyke og andre som trenger oppfølging for å møte utfordringen med mindre helsepersonell og flere kronikere i fremtiden.

05 Mar 2014

fortsatt smittsomt etter 30 000 år

De aller fleste virus vi kjenner kan beskrives omtrent slik: De er ørsmå, livløse kapsler med litte grann arvestoff og evnen til å kapre levende celler de tilfeldigvis dumper borti.

Derfor vakte det en viss oppstandelse i forskningsmiljøene da Mimiviruset og Pandoraviruset ble oppdaget. Disse kjempevirusene er store nok til å kunne ses i vanlige lysmikroskop, og har flere gener enn de enkleste bakteriene.

Og nå har franske og russiske forskere funnet et nytt kjempevirus – Pithovirus Sibericum.

Det har dukket opp i 30 000 år gamle sedimenter fra permafrosten i Sibir. Og viruset ser forbløffende nok ut til å være i fin form etter alle disse åra.

Forskerne fant det faktisk fordi det gikk løs på amøber i prøvene.

Fisket etter overlevende

Oppdagelsen er ikke så tilfeldig som den høres ut.

Matthieu Legendre fra Aix- Marseilles Université og kollegaene hans visste i utgangspunktet at permafrosten i Nordøst-Sibir er et miljø hvor det er sannsynlig at mikroorganismer kan overleve lenge.

Og de visste at de kjempevirusene vi kjenner til gjerne angriper encellede skapninger av typen Acanthamoeba.

Derfor tilsatte de nettopp slike amøber i den ellers ubesudlede prøven, hentet fra sedimenter som har vært nedfrosset i minst 30 000 år. Forskerne fisket rett og slett etter virus det fortsatt var futt i.

Og jammen beit det ikke på et.

Snart kunne forskerne altså dokumentere at en ukjent type kjempevirus var i gang med å lage kopier av seg selv inne i amøben. Og ved nærmere undersøkelser viste det seg at dette nye viruset hadde både likheter og klare forskjeller fra de tidligere kjempevirusene.

Fare for smitte

Den nye oppdagelsen betyr flere ting, skriver forskerne i siste utgave av forskningstidsskriftet PNAS.

Det ene er at kjempevirusene ikke er så sjeldne som vi trodde og at de er mer varierte.

Det andre er at virus kan være intakte og smittefarlige etter tusenvis av år i jorda.

Tidligere forskning har riktignok hintet i samme retning – det er funnet genetisk materiale fra 140 000 år gamle virus i Grønnlandsisen. Men dette er første gang forskere har testet om virusene fortsatt virker.

Ufarlig kjempevirus

Pithovirus Sibericum er ikke det minste farlig for mennesker.

Men det har et genom og en virkemåte som ikke er så ulik store virus som angriper dyr og mennesker. Dermed er det slett ikke umulig at sykdomsfremkallende virus også kan våkne etter titusenvis av år i vinterdvale.

Temperaturen i bakken i Sibir har økt mye de siste hundre åra, og områdene med permafrost har krympet med sju prosent, skriver forskerne.

Dette har utvilsomt ført til at massevis av mikroorganismer nå har sluppet fri fra frostens grep. Og hvem vet hvor mange av dem det fortsatt er pepp i.

Samtidig driver vi mennesker stadig mer graving og boring etter mineraler og andre ressurser i disse regionene, utdyper forskerne. Dermed er det viktig å finne ut mer om hvilke virus vi kan tenkes å treffe på i stadig dypere og eldre lag av permafrosten.

Kan teste fare

Nå slår Legendre og co et slag for sine egne kjælevirus (og flere bevilgninger til egen lab): Virusene som angriper amøber kan bli en trygg og billig test på farepotensialet i enda eldre prøver fra den evige frosten.

Da kan man jo først tilsette amøber for å sjekke om det fortsatt finnes oppegående virus i prøvene. Og så kan man gjøre gentester for spor av sykdomsfremkallende virus i de samme sedimentene.

Er svaret ja på begge to, er det bare å ta på seg romdrakta.

Referanse:

M. Legendre et al., Thirty-thousand-year-old distant relative of giant icosahedral DNA viruses with a pandoravirus morphology, PNAS Early Edition, 3. mars 2014.

05 Mar 2014

hpv-vaksinen er effektiv

Forskere fra Kræftens Bekæmpelse og Rigshospitalet i Danmark har undersøkt forekomsten av forstadier til livmorhalskreft blant danske jenter og kvinner som har blitt vaksinert med HPV-vaksinen.

For kvinner født mellom 1989 og 1999 har det vært betydelig færre tilfeller av forstadier til livmorhalskreft for vaksinerte kvinner. Det er den første studien av sitt slag på verdensplan.

Professor Susanne Krüger Kjær forteller:

– Undersøkelsen viser en reduksjon av forstadier på mellom 40 og 80 prosent. Man må anta at det også gjelder risikoen for å utvikle selve sykdommen.

Undersøkelsen er nettopp offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the National Cancer Institute.

Spesielt tilfelle

HPV-vaksinen ble godkjent til bruk i Danmark i 2006 og senere innført i det danske vaksinasjonsprogrammet.

– Det spesielle ved Danmark er at vi har vært veldig raske med å få innført HPV-vaksinen. Derfor kan vi utføre en så grundig undersøkelse så tidlig, sier Susanne Krüger Kjær.

Selv om noen forstadier til livmorhalskreft aldri utvikler seg videre, mener Susanne Krüger Kjær vaksinen vil bety en nedgang i antallet krefttilfeller.

Forsker: Selvfølgelig virker den

Professor Jan Pravsgaard Christensen fra Københavns Universitets Institutt for Internasjonal Sundhed, Immunologi og mikrobiologi er ekspert på vaksiner. Han er ikke overrasket over resultatene.

– Selvfølgelig virker den. Det ligger jo et godt grunnarbeid bak før man begynte å bruke vaksinen. Den er designet for å forhindre virusinfeksjoner, så det gjør den, sier Christensen.

Ifølge Christensen bør man også studere hvor mange av de vaksinerte som likevel har fått livmorhalskreft. Andre HPV-varianter kan nemlig ogs gi livmorhalskreft:

– Det vil jo være interessant å vite hvor god dekning vaksinen gir. Er man helt beskyttet eller ikke? spør Christensen.

Dekker ikke alle former

– Når man vaksinerer mot HPV, beskyttes man mot fire typer virus. Det er de mest vanlige i Europa, sier hun.

Men det finnes andre typer også.

– Det interessante er om disse typene sprer seg nå som man vaksinere mot de fire vanligste typene. Det er mulig at vaksinen gir plass til de andre, sier Jan Pravsgaard Christensen.

På sikt anbefaler Christensen derfor at man gjennomfører flere slike studier. Det vil gi et bilde av om HPV-vaksinen virker på lang sikt.

Studie har PR-verdi

Jan Pravsgaard Christensen mener det er flere fordeler med slike studier.

– Det er mange kvinner som har vært bekymret for HPV-vaksinen. Slike studer forteller den positive historien, sier han.

– Det er dessverre slik at hver gang sier at noe er galt med en vaksine, kreves det 100 studier for å tilbakevise det. Denne studien er med på å fortelle det viktigste: At HPV-vaksinen redder liv, sier Christensen.

Referanser:

Birgitte Baldur-Felskov m.fl.: Early Impact of Human Papillomavirus Vaccination on Cervical Neoplasia–Nationwide Follow-up of Young Danish Women, 2013, Journal of the National Cancer Institute, doi: 10.1093/jnci/djt460.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

05 Mar 2014

keisersnittbarn blir oftere fete

I Norge kommer hvert sjette barn ut i denne verden ved hjelp av keisersnitt. Prosentandelen har steget fra to prosent i 1967 til 17 prosent i 2011.

I England blir ett av tre-fire barn forløst på denne måten – det samme i Italia. I Brasil tar nesten 40 prosent av keisersnitt, og i Kina gjør 60 prosent det.

WHO anbefaler at ingen land bør ligge over 15 prosent. Når har forskere fra Imperial College London samlet sammen informasjon fra 15 studier, og resultatet føyer seg i rekken over de som taler for å begrense denne forløsningstypen.

Studien tyder på at oddsen for å bli overvektig som voksen er 26 prosent høyere blant keisersnittbarn, enn blant de som er født ut gjennom mors trange fødselskanal.

Også tidligere studier har tydet på en sammenheng mellom keisersnitt og fedme – forskning.no har omtalt en som tyder på en økt risiko for barnefedme.

Den nye studien er den største i sitt slag, men noen klar årsakssammenheng ser forskerne ennå ikke.

Mulige årsaker

Argumentet med at barnet kan bli overvektig senere i livet brukes mot å ta keisersnitt så lenge det ikke er helt medisinsk nødvendig. Det blir sagt at funn som dette burde være god nok grunn for å velge å la naturens smertefulle krampetrekninger gjøre jobben.

Og det finnes mulige forklaringer på den økte overvekttendensen hos de som er født med keisersnitt som går direkte på det å gå glipp av entre verden via mors vagina.

For eksempel har forskning antydet at magebakteriene hos barn født på naturens vis har en litt annerledes tarmbakterieflora enn de som er tatt ut kirurgisk. Keisersnittbarn kan se ut til å ha en høyere andel av bakteriestammen firmikuter, som forskere lurer på om kan legge til rette for fedme.

I tillegg kan det være slik at det fysiske presset på babyens kropp når den trykkes ut gjennom morens underliv gjør noe med hvilke gener som skrus på. Kanskje påvirker dette forbrenningen til babyen.

Den nye studien, som omfatter 38 000 mennesker i ti land, undersøker ikke hvorfor det er en sammenheng mellom keisersnittforløsning og fedme.

Selv om forskerne bak den nye studien ber gravide være klar over at keisersnittfødsel muligens kan gi risiko for at barnet kan bli overvektig som voksen, vil de ikke konkludere med at det er noen direkte årsakssammenheng.

Andre forklaringer?

De er altså ikke helt sikre på at det å gå glipp av en vaginal start på livet gir fedme. Koblingen kan kanskje forklares med andre faktorer som vi ikke har undersøkt, heter det i pressemeldingen om funnene.

En studie fra Nederland viste at overvekt hos moren selv kan være en risikofaktor for å måtte føde med keisersnitt, og for å få et barn med høy fødselsvekt.

Samtidig viser studien som forskning.no tidligere har omtalt at barn som er født med keisersnitt kan ha en økt risiko for å være overvektige som treåringer, uavhengig av om morens BMI og sin egen fødselsvekt.

- Studien vår viser at babyer som blir født ved keisersnitt har en større risiko for å bli overvektige senere i livet. Nå må vi finne ut om dette skyldes keisersnittet eller om andre faktorer kan forklare dette, sier professor Neena Modi fra Avdeling for medisin ved det britiske universitetet.

Referanse:

N. Modi et.al Mode of Delivery and Offspring Body Mass Index, Overweight and Obesity in Adult Life: A Systematic Review and Meta-Analysis. PLOS ONE, 26. februar 2014

05 Mar 2014