Daily Archives: March 6, 2014

avblåser revolusjon i blodtrykksbehandling

Noen mennesker med høyt blodtrykk får ikke hjelp av vanlige blodtrykksmedisiner. De er motstandsdyktige mot behandling.

Men for få år siden kom et nytt håp for disse pasientene: Såkalt renal nerveablasjon.

Denne metoden går ut på å brenne av noen av nervene i pulsåra i nyrene.

Nerveaktiviteten i dette området er med på å opprettholde et høyt blodtrykk og hensikten med operasjonen er nettopp å dempe aktiviteten i disse nervene.

Inngrepet er ikke stort. Prosedyren lar seg gjøre ved å føre et spesiallaget instrument inn gjennom blodårene fra lysken og opp til nyrene.

Så sent som i 2012 ble metoden omtalt som en mulig revolusjon innen behandling av høyt blodtrykk, og i noen europeiske land er titusenvis av pasienter allerede operert.

Men det vitenskapelige grunnlaget for å si at metoden har god effekt, er heller tynt, mener overlege Aud Høieggen ved Oslo Universitetssykehus.

Nå presenterer hun, overlege Fadl Elmula og kollegaene deres ved sykehuset nye resultater som peker i stikk motsatt retning:

Inngrepet har dårligere effekt enn medisinene som allerede finnes. Dersom legene tilpasser medisinene bedre til hver pasient, vil mange flere unngå et farlig høyt blodtrykk.

Dessuten viser det seg at en god del av pasientene som medisinene ikke har virket på, faktisk ikke er resistente.

Utfordring for helsevesenet

Det er i utgangspunktet godt forståelig at legemiddelindustrien har forsøkt å utvikle alternativer for behandlingsresistente pasienter.

- Dette er mennesker som tar tre eller flere blodtrykkssenkende medikamenter uten at de klarer å få kontroll over blodtrykket sitt, forteller Høieggen.

- Det finnes også noen få mennesker som opplever så mye bivirkninger av alle medisinene at de ikke klarer å stå på noen av dem.

Disse gruppene har vært en utfordring for helsevesenet. Derfor var resultatene fra de første studiene av den nye kirurgiske metoden svært velkomne.

Gode resultater

Først kom en liten studie fra firmaet som hadde utviklet metoden. Den viste svært gode resultater, men her hadde ikke forskerne sammenlignet de opererte pasientene med noen kontrollgruppe, og dermed var det vanskelig å si hvor mye placeboeffekten kunne ha å si for resultatene.

I 2010 kom imidlertid den kontrollerte og randomiserte Symplicity II-studien, også med gode resultater. Nå ble mange leger og pasienter interessert i teknikken.

Dette førte til at metoden ble EU-godkjent, og flere land begynte å bruke den i vanlig behandling av pasienter. I Tyskland har for eksempel over 20 000 mennesker allerede gått igjennom prosedyren.

I USA var man derimot mer restriktive, og det amerikanske legemiddeltilsynet FDA krevde mer forskning.

Og nå kommer resultatene av to nye studier av metoden. Den ene er den omfattende Symplicity III-studien, som er like om hjørnet.  Men først ute er undersøkelsen til Høieggen og kollegaene hennes ved Oslo universitetssykehus.

Den viser altså slett ingen overlegen effekt av inngrepet.

Bedre med medisiner

- Vi finner at det er bedre blodtrykkseffekt i gruppen som bare får tilpassede medisiner. Det er en viss virkning av inngrep i nyrene, men slett ikke den store effekten som ble beskrevet i Symplicity II-studien, sier Høieggen.

- Seks måneder etter inngrepet hadde pasientene på medisiner lavere blodtrykk enn de som hadde fått inngrepet.

Høieggen tror hun vet noe av grunnen til at resultatene fra Oslo Universitetssykehus er motsatte av de tidligere resultatene: Ikke alle pasientene var behandlingsresistente i virkeligheten.

Les også: Helseråd gir økt blodtrykk

Ikke alle var resistente

Den norske studien klarte å skille ut pasientene som hadde ekte resistens mot medisinene mot høyt blodtrykk. Det betydde at de måtte fjerne hele 46 av 65 pasienter som i utgangspunktet var blitt karakterisert som behandlingsresistente av henvisende leger.

Det viste seg for eksempel at hele 14 pasienter ikke tok medisinene sine, forklarer Høieggen.

Da forskerne kontrollerte at personene fikk i seg medikamentene, viste det seg at behandlingen hadde effekt.

Det kom også fram at seks av pasientene bare hadde såkalt høyt kontorblodtrykk. Det betyr at blodtrykket er høyt når personen er inne på legekontoret for å gjøre målinger, men ikke nødvendigvis ellers.

Da forskerne utstyrte pasientene med blodtrykksmålere som registrerte trykket hver halvtime eller time igjennom hele døgnet, så de at noen pasienter hadde normalt blodtrykk utenfor legekontoret.

I Symplicity II-studien er ikke disse to gruppene med pasienter tatt ut. Det kan ha vært med på å gi skjeve resultater, mener forskeren.

Uetisk å fortsette studien

Svakheten ved den norske studien er at den er liten. Det er bare 10 deltagere i gruppa som gikk igjennom inngrepet og 10 i kontrollgruppa som bare fikk medisiner. Dette øker risikoen for at tilfeldigheter skal påvirke resultatene.

Det var imidlertid en grunn til at antallet pasienter til slutt ble så lavt.

- Studien er blitt liten fordi den ble stoppet tidlig, forteller Høieggen.

- Vi hadde utført en planlagt analyse underveis som viste at gruppa som fikk tilpasset medisinsk behandling hadde bedre effekt enn gruppa som fikk inngrepene. Faglig studiekomite fant det da uetisk å utsette flere pasienter for inngrep.

Lekket dårlige resultater

Nå blir det interessant å sammenligne med den amerikanske undersøkelsen av over 500 pasienter, synes Høieggen.

- Det har lekket ut noe informasjon derfra som forteller at resultater ikke er så gode som håpet. Nå venter vi bare på at studien skal publiseres denne måneden, sier hun.

Overlegen understreker at de norske resultatene ikke betyr at nyreinngrepet er en unyttig metode. Enkelte pasienter vil kunne ha gode resultater, og inngrepet kan kanskje bli et alternativ for de som ikke tåler noen av medisinene.

Men foreløpig vet vi ikke noe om hvordan inngrepet virker på mennesker som ikke tar medisiner. Alle pasientene i de undersøkelsene som nå er publisert har brukt blodtrykksregulerende medikamenter samtidig.

Også godt nytt

Resultatene av studien ved Oslo universitetssykehus er nok en skuffelse for mange, både leger og pasienter.

Men det kan også være positive nyheter å trekke ut av den. Med en bedre utredning og oppfølging av pasientene vil man antagelig kunne komme fram til kombinasjoner av medisiner som virker bedre for den enkelte, sier Høieggen. 

Dessuten peker jo undersøkelsene mot at relativt mange av pasientene med behandlingsresistent høyt blodtrykk faktisk ikke er resistente. I stedet har de kanskje bare høyt blodtrykk hos legen, eller de tar ikke medisinene som de har fått utskrevet.

Da kan jo problemet ha en enklere løsning enn noen av partene hadde sett for seg.

Referanse:

M. Fadl Elmula mfl:  Adjusted Drug Treatment Is Superior to Renal Sympathetic Denervation in Patients With True Treatment-Resistant Hypertension, Hypertention, 3. mars 2014. Sammendrag
 

06 Mar 2014

helsedirektoratet advarer mot stillesitting

– Både her til lands og internasjonalt har vi fått øynene opp for den store, selvstendige helserisikofaktoren stillesitting er. Regelmessig fysisk aktivitet to-tre ganger i uka veier ikke opp for risikoen det medfører å sitte ned store deler av dagen, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet, som onsdag la fram nye norske anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.

Anbefalingene om fysisk aktivitet er endret, og helsemyndighetene vil at vi skal spise mer frukt, grønnsaker, bær, bønner, nøtter, fisk og sjømat.

Stor helsegevinst

Voksne bør ifølge rådene være i moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter fem dager i uken, altså totalt minst 150 minutter ukentlig – eller minst 75 minutter i uka med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.

Med moderat aktivitet menes for eksempel rask gange som gjør at en blir litt andpusten.

– Mange tror man må trene for å få helsegevinst, men allerede ved lavere nivåer av fysisk aktivitet ser vi stor effekt. Det er dokumentasjon for at 150 minutter moderat aktivitet i uken reduserer risikoen for sykdommer som følge av en inaktiv livsstil, sier divisjonsdirektøren.

Han viser til at fysisk aktivitet har en positivt effekt på hele 30 ulike diagnoser, inkludert alle de store folkesykdommene.

Barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig med fysisk aktivitet av moderat og høy intensitet.

For første gang anbefaler Helsedirektoratet også at voksne og eldre bør drive styrketrening minst to dager i uken.

Begeistret

Treningsekspert Kari Jaquesson er begeistret for de nye rådene.

– De er veldig bra. De er seriøse og basert på bred forskning på store folkegrupper. Og de vil passe for 99,9 prosent av oss. Det er ingen fast mal, men kan tilpasses den enkeltes livsstil, sier Jaquesson til NTB.

Hun påpeker at det er viktig at det nå er kommet råd om jevnlig styrketrening, og at eldre også kan ha stor nytte av det.

– Det skal så lite til, selv for folk som er 80 og 90 år gamle. Det handler om livskvalitet for den enkelte og store innsparinger for samfunnet, sier Jaquesson.

– Anbefalingene Helsedirektoratet har presentert i dag, er gode og velmenende, men erfaringsvis kommer vi ingen vei med bare god vilje, kampanjer og rapporter. Myndighetene må følge opp med tiltak og penger hvis målene skal nås, sier forbundsleder Fred Hatlebrekke i Norsk Fysioterapeutforbund.

Fett

I de nye anbefalingene legges det stor vekt på at man skal begrense mengden mettet fett og transfett og øke andelen umettet fett i kostholdet. Det legges mindre vekt på kostens totale fettinnhold enn tidligere.

– Innholdet av mettet fett i nordmenns kosthold er vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10 energiprosent. Vi anbefaler at man bruker matoljer og myk margarin foran smør, bytter ut fete meieriprodukter med magrere varianter og spiser mindre av fete kjøttprodukter og heller øker inntaket av fisk ytterligere, sier Knut-Inge Klepp.

Helsemyndighetene anbefaler også at vi spiser 500 gram frukt og grønnsaker hver dag, og at vi begrenser inntaket av salt og sukker.

– Vi er fortsatt langt fra det anbefalte kosthold og aktivitetsnivå. Og det er fortsatt store sosiale forskjeller. Så utfordringene er mange, konkluderte divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp da han presenterte rådene på en pressekonferanse onsdag.

(©NTB)

06 Mar 2014

grønt og grovt mot for tidlig fødsel

Noen ukentlige usunne varer som sjokolade, kakebiter eller salte snacks trenger ikke være så avgjørende.

Det viser ny studie fra norske og svenske forskere i British Medical Journal.

For tidlig fødsel er en fødsel som skjer før 37 svangeskapsuke, og det kan være farlige for barnets helse både på kort og lang sikt.

Fra før er det kjent at røyking og overvekt påvirker risikoen for at kvinnen føder for tidlig, men flere faktorer spiller en rolle.

Selv om det er velkjent at gravides kosthold er viktig for fosterets vekst og utvikling, har det vært forsket lite på sammenhengen mellom kostholdsmønstre og fødselsutfall.

Kostmønsteret er viktig

Det har forskere fra Sahlgrenska akademin ved Gøteborgs universitet og Folkehelseinstituttet nå gjort noe med.

De står bak den nye studien, som omfatter 66 000 gravide i Den norske mor og barn-undersøkelsen.

Hovedfunnet er at kosthold påvirker risikoen for tidlig fødsel.

Forskerne har ikke undersøkt hvor mye av hver matvare gravide bør spise, men viser i analyser at selve mønsteret i kostholdet er viktig, altså hva slags mat det preges av.

- Må ikke kutte ut alt usunt

Resultatene overrasker en smule:

- Gravide kvinner er som regel motivert for å spise sunt. Men det er ikke avgjørende at gravide fullstendig kutter ut alle mulige usunne matvarer, for å redusere risikoen for tidlig fødsel.

- For den gravide er det viktigere å spise mer av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, enn å unngå varer som sjokolade og chips, sier seniorforsker Anne Lise Brantsæter til forskning.no.

Hun forsker på kosthold, er medforfatter på den nye studien og arbeider ved Folkehelseinstituttet.

- Handler mye om sunn fornuft

Kvinnene i studien som kommer dårligst ut med hensyn til risiko for å føde før 37 svangeskapsuke, er de som skårer lavt på det grove og grønne kostholdsmønsteret.

Det vil si de som sjelden spiser rå og kokte grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter, nøtter og planteoljer.

Får du i deg nok av slike matvarer, spiller det mindre rolle for prematur-risikoen om du også har noen ukentlige pizzabiter eller sjokolader i kosten.

- Mye handler om sunn fornuft, om å ha balanse i kostholdet.  Riktignok kan du ikke spise hva du vil, men det er helt unødvendig å unngå alt av usunne matvarer når man er gravid, sier Brantsæter. 

- Det viktigste er at kvinnene spiser det som er anbefalt av grove kornprodukter og frukt og grønnsaker, for eksempel grov brød, fullkornsris og -pasta, fem om dagen av bær og frukt. De bør også følge rådene om å spise fisk og velge magre kjøttprodukter, legger hun til.

Les kostholdsråd for gravide her

Alt for lite fisk og frukt og grønt

En annen studie av de samme 66 000 kvinnene, som ble publisert i januar, viser at et flertall av norske gravide ikke følger helsemyndighetenes anbefalinger.

Omtrent en av tre fikk i seg anbefalt mengde frukt (minst 300 gram/dag), færre enn én av ti  spiser anbefalt mengde grønnsaker (minst 300-400 g/dag).

Og en av fem som fikk i seg anbefalt mengde fisk (mellom 300 og 450 g/uke)

Hvorfor grov og grønn kost gir lavere risiko for for tidlig fødsel er uklart.

Mulige spekulasjoner er at det er betennelsesdempende stoffer i frukt og grønnsaker og at man får sunnere tarmflora med mer grovt og grønt. Men det finnes ingen sikre forklaringer.

Sammenhenger

Forskerne kan ikke si noe om et slikt kosthold også kan forebygge svært tidlige eller moderat tidlige fødsler.

Det de har funnet er en sammenheng mellom grovt og grønt kosthold og reduksjon av såkalt sene tidligfødsler, altså fødsler i uke 34 til 37 og dessuten for tidlig fødsel hos førstegangsfødende

Risikoen går ned med rundt 15 prosent.

Brantsæter understreker ellers at studien er observasjonell og dette innebærer at forskerne ser sammenhenger, men ikke kan fastslå endelig at for lite grovt og grønt i kostholdet er en direkte årsak til for tidlige fødsler.

- Da er det viktigere å fokusere på å spise mer grønt og grovt enn på hva man ikke bør spise. Det er viktigere å få i seg nyttige matvarer enn helt å unngå usunne matvarer, sier hun.

De tre kostholdsmønstrene

Kvinnene i den nye studien svarte spørsmål om livsstil, sykdom og helse tidlig i svangerskapet og om kostholdet da de var omtrent midtveis i svangerskapet.

Forskerne har gjennomført en analyse der det tas hensyn til hvilke matvarer vi ofte spiser sammen, På bakgrunn av dette har de kommet fram til tre kostholdsmønstre blant norske gravide: grovt og grønt kosthold, vestlig kosthold og tradisjonelt norsk kosthold.

De grove og grønne spiser mye grønnsaker, frukt, bær, sopp, nøtter, grovt brød, vegetabilsk olje, kylling og vann som drikke. Gravide i denne gruppen spiser sjelden loff, pizza og pølser.

De med tradisjonelt norsk kosthold har ofte kokte poteter og grønnsaker, fiskeprodukter, mager fisk, som torsk og sei, saus og grøt på bordet. Samtidig spiser disse lite pizza og kylling.

Kvinner med såkalt vestlig kosthold spiser oftere potetgull, sjokolade, pommes frites, loff, kaker og drikker sukkerholdig brus, opplyser Brantsæter.

Referanser:

Englund-Ögge L, Brantsæter AL, Sengpiel V, Haugen M, Birgisdottir BE, Myhre R, Meltzer HM, Jacobsson B. Maternal dietary patterns and preterm delivery – results from large prospective cohort study. British Medical Journal, Februar 2014.

Anne von Ruesten, m.fl. Adherence of pregnant women to Nordic dietary guidelines in relation to postpartum weight retention: results from the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMC Public Health. Januar 2014.

06 Mar 2014

størrelsen på klitoris teller

Normalt er det mennene som er mest opptatt av størrelsen på kjønnsorganene sine. Men en ny amerikansk undersøkelse tyder på at størrelsen også kan ha betydning for kvinners sexliv.

I hvert fall finner forskerne nå en sammenheng mellom størrelsen og plasseringen av kvinnenes klitoris og evnen de har til å få orgasme.

De kvinnene som ikke kunne få orgasme hadde nemlig «et mindre klitorishode og mindre klitoriskomponenter, som satt lenger fra skjedeåpningen», kommer det fram av undersøkelsen som nettopp er publisert i tidsskriftet Journal of Sexual Medicine.

- Fantastisk studie

Astrid Højgaard, som leder Sexologisk Center, Aalborg Universitetshospital, forteller at det er veldig vanlig at kvinner har problemer med å få orgasme.

Hun mener det er behov for mer kunnskap på området og hilser derfor den nye undersøkelsen velkommen.

– Det er fantastisk at det er noen forskere som tar problemet på alvor og prøver å se på hvilke forskjellige faktorer som spiller en rolle. De har undersøkt kvinnene med en MR-skanner, så selv om det er få deltakere, er det et stort og flott arbeid, sier Højgaard.

Skannet underlivet

De amerikanske forskerne brukte magnetisk resonansskanning (MR-skanning) til å undersøke bekkenområdet på 30 kvinner. Kvinnene hadde en gjennomsnittsalder på 32 år, og alle var seksuelt aktive.

Ti av kvinnene opplyste at de sjelden eller aldri opplevde orgasme. Kvinnene med orgasmeproblemer hadde i gjennomsnitt en mindre klitoris enn de andre, og avstanden mellom klitoris og skjedeåpningen var større.

– Vi vet fortsatt ikke om dette er høna eller egget. Har disse kvinnene større klitoris fordi de får flere orgasmer? Eller er de født med en større klitoris, noe som innebærer at de fungerer bedre? sier Susan Oakley, som er gynekolog og forsker ved Good Samaritan Hospital i Cincinnati i den amerikanske delstaten Ohio.

Astrid Højgaard bekrefter at dette er en mulig forklaring.

– Det er ikke helt utenkelig at klitoris vokser fordi kvinnene er aktive og får orgasmer. Kvinner med et inaktivt sexliv opplever kanskje redusert blodfylt til klitoris, sier Højgaard.

Et vanlig problem

Astrid Højgaard understreker at de nye studien ikke beviser noen sammenheng – det var for få deltakere til det.

Højgaard er imidlertid ikke i tvil om at manglende evne til å få orgasme er et stort problem.

– Dette er den aller vanligste seksuelle dysfunksjonen. Likevel er det dette vi ser minst til på klinikken. Kvinnene blir ikke henvist hit på grunn av orgasmeproblemer. Jeg tror det er kulturelt betinget – at de rett og slett avfinner seg med situasjonen og tenker at «slik er det», sier Højgaard.

Disse kvinnene er imidlertid ikke dømt til et sexliv uten orgasmer, påpeker overlegen.

– De fleste kan lære å få orgasme. Det kan handler om bestemte øvelser med for eksempel pusten, men for noen handler det også om at de ikke er tilstrekkelig opphisset.

– Kanskje er det ikke gjort nok ut av forspillet, intimiteten eller andre ting, sier Højgaard.

Referanse:

Susan H. Oakley m. fl.:Clitoral Size and Location in Relation to Sexual Function Using Pelvic MRI, 2014, Journal of Sexual Medicine, DOI: 10.1111/jsm.12450.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

06 Mar 2014