Daily Archives: March 7, 2014

mmr-vaksinen virker også mot diaré og ørebetennelse

Hvis barnet ditt blir vaksinert mot meslinger, røde hunder og kusma – den såkalte MMR-vaksinen – får det samtidig beskyttelse mot en rekke infeksjonssykdommer.

Det tyder en ny studie på, som forskere ved Grundforskningscenter for Vitaminer og Vacciner ved SSIs Bandim Health Project i Danmark har gjort.

MMR-vaksinen stimulerer nemlig immunsystemet, noe som også beskytter mot infeksjoner som hvert år dreper millioner av barn på verdensplan, selv om de som regel blir friske igjen, i land som våre.

– Vaksinen reduserer antallet infeksjoner, som lungebetennelse, halsbetennelse, ørebetennelse og diaré, sier Signe Sørup, som er ph.d. i folkehelse på Statens Serum institut (SSI) i Danmark.

Vaksinerte barn blir sjeldnere innlagt

I Danmark vil over 150 barn hvert år kunne unngå å havne på sykehuset med infeksjoner hvis de får vaksinen før de fyller 16 måneder. Det konkluderer hun og kolleger basert på en undersøkelse av mer enn 43 000 innleggelser.

I dag er det bare halvparten av alle danske barn som blir vaksinert i tide.

– De barna som får vaksinen i tide, har 14 prosent færre innleggelser med infeksjonssykdommer enn andre, sier Signe Sørup.

MMR-vaksinen reduserer dødelighet

Også tidligere forskning har vist at denne vaksinen har positive bivirkninger.

En undersøkelse i det vestafrikanske landet Guinau-Bissau, utført av Signe Sørups kolleger fra SSI, viste i 2010 at vaksinen reduserer risikoen for å dø, ikke bare av meslinger, men også av andre infeksjonssykdommer, med omkring 30 prosent.

Særlig når det gjelder u-land og områder i krig er dette viktig kunnskap, sier Ib Christian Bygbjerg, som er professor på Københavns Universitets Institutt for Internasjonal Helse, Immunologi og Mikrobiologi. Han forsker blant annet på infeksjonssykdommer.

– Det kan ha mye å si at levende vaksiner som MMR ser ut til å beskytte mot lungebetennelse og diaré også, for dette er store dødsårsaker i fattige og krigsrammede land, sier Bygbjerg. (Se faktaboks om levende vaksiner)

På verdensplan dør 17–19 millioner mennesker hvert år av infeksjonssykdommer. Halvparten av dem er barn.

Levende vaksiner er skrøpelige

Mange av de infeksjonssykdommene MMR-vaksinen beskytter mot, kalles fattigdomssykdommer, forklarer Bygbjerg. For infeksjoner er spesielt farlige hvis man ikke har råd til å bli vaksinert, å ta bussen til sykehuset eller kjøpe medisiner.

Faren øker hvis man ikke har rent vann, elektrisitet, skikkelig mat og bor i overfylte boliger.

Dessverre er levende vaksiner vanskelig å få tak i i fattige og krigsherjede land som Syria og Afghanistan:

– MMR-vaksinen må være levende for å virke, men den dør når den blir utsatt for sol og varme. Det er problematisk i land hvor helsesystemet ikke fungerer.

– Den kan bli ødelagt hvis man mangler kjøleskap, hvis strømmen hele tiden går, eller hvis man må kjøre gjennom i ørkenen i en firehjulstrekker med vaksinen i en kjøleveske, og bilen bryter sammen underveis, sier Bygbjerg.

For få dansker blir vaksinert i tide

Også her hjemme er det mange foreldre som ikke følger myndighetenes vaksinasjonsanbefalinger. Ifølge SSI er det bare halvparten av alle danske barn som får MMR-vaksinen når de er 15 måneder.

Forskerne kjenner fortsatt ikke de biologiske mekanismene som gjør at vaksinen også beskytter mot andre sykdommer enn meslinger, kusma og røde hunder.

– Det arbeider vi må å finne ut, sier Signe Sørup.

Referanser:

Signe Sørup m.fl.:Live Vaccine Against Measles, Mumps, and Rubella and the Risk of Hospital Admission for Nontargeted Infection, JAMA (2014), DOI: 10:100

P. Aaby m. fl.:Non-specific effects of standard measles vaccine at 4.5 and 9 months of age on childhood mortality: randomised controlled trial, BMJ, DOI: 10.1136/bmj.c6495

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

07 Mar 2014

derfor er kostfiber sunt

Forskere har lenge visst at vannløselige kostfibre, som særlig finnes i grønnsaker, frukt og fullkorn, kan senke risikoen for utvikling av fedme og høyt kolesterol, samt sykdommer som diabetes og tarmkreft.

Så langt har det imidlertid vært uvisst hva det er som skaper denne positive effekten.

En ny studie av mus tyder på at kostfibrene gjør at tarmen sender et signal til hjernen om å øke metthetsfølelsen. Hjernen sender deretter beskjed til tarmen om å produsere en rekke hormoner som senker blodsukkeret og øker hvilemetabolismen.

– Vi håper resultatet vil kunne føre til utvikling av nye behandlingsformer mot stoffskiftesykdommer, sier professor Fredrik Bäckhed. Han er en av forskerne bak undersøkelsen og er tilknyttet både Københavns Universitet og Göteborgs Universitet.

Kostfibre slanket mus

Forskerne undersøkte hva som skjedde i tarmsystemet til mus når de spiste vannløselige kostfibre. Det var tydelig at de la på seg mindre enn andre.

Tidligere forsøk har vist at kostfibrene blir omdannet til tre typer kortkjedede fettsyrer i tykktarmen, og at tarmveggen konverterte disse fettsyrene til druesukker.

Denne gangen gjentok forskerne eksperimentet, men nå med genmanipulerte mus som ikke var i stand til å produsere druesukker fra kortkjedede fettesyrer. Forskerne så at kostfibrene mistet alle de gunstige virkningene.

Det er altså druesukkeret som får hjernen til å sende beskjed til tarmen om å skille ut hormoner som regulerer blodsukkeret.

– Når blodsukkeret holdes nede, reduseres risikoen for diabetes types 2. Samtidig øker kostfibrene forbruket av energi når man er i ro, så det er mindre risiko for at man legger på seg, sier Pedersen.

Han er til daglig vitenskapelig direktør for genforskning på The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research og professor ved Københavns Universitet. Han har ikke selv vært med på å utføre undersøkelsen.

Tarmveggen snakker med hjernen

Nest etter hjernen finnes den høyeste konsentrasjonen av nerveceller i tarmslimhinnen. Tarmen kan kommunisere med hjernen om hva kroppen trenger.

– Cellene i tarmveggen registrerer druesukkeret og sender signaler opp til hjernen om å produsere hormoner i tarmslimhinnen, sier Pedersen.

– Tarmhormonene bidrar til å holde blodsukkeret normalt, reduserer lagring av fett, og i tilegg virker de hemmende på sultfølelsen.

Bakteriene gjør arbeidet

Det er et avgjørende samspill mellom bakterier og tarmceller som får kroppen til fungere optimalt.

– Noen av bakteriene er med på å kontrollere hormondannelsen. Tarmen påvirker således hele kroppens helsetilstand, stoffskifte og funksjonalitet, sier Oluf Borbye Pedersen.

Undersøkelsen viser at inntak av kostfibre øker forekomsten av de gunstige bakteriene. Dermed tilpasser tarmbakteriekulturen seg det man spiser.

Selv om Pedersen mener undersøkelsen er spennende, er han ikke sikker på at resultatet kan overføres til mennesker.

– Jeg har ofte blitt skuffet når museforskning skal overføres til mennesker, for ting er ofte mye mer komplisert, sier Pedersen.

Referanse:

Filipe De Vadder m. fl.:Microbiota-Generated Metabolites Promote Metabolic Benefits via Gut-Brain Neural Circuits, 2013, Cell, DOI: 10.1016/j.cell.2013.12.016. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

07 Mar 2014

ultralyd avdekker flere hoftefeil

Hofteleddsdysplasi er en medfødt lidelse hos to til fire prosent av alle nyfødte.

Disse barna har oftere grunnere, eller flatere, hofteskål enn normalt – og det kan føre til at hofta går ut av ledd. Det gjelder oftere for jenter enn gutter.

Risikoen for hofteleddsdysplasi er større når en av foreldrene eller andre i familien selv er født med tilstanden, eller når barnet har ligget i seteleie på slutten av svangerskapet.

En studie fra Haukeland Universitetssykehus viser at ultralyd til alle nyfødte i risikosonen fører til at bare svært få med hofteleddsdysplasi blir fanget opp for sent til at å kunne behandle raskt og effektivt.

Basert på resulatene, anbefaler forskeren bak studien screening med ultralyd av utvalgte nyfødte.

Undersøkes tidlig

Den vanlige måten å oppdage hofteleddsdysplasi på er at legen undersøker den nyfødte, og ved ultralydundersøkelse. I hele landet undersøker nyfødtes hofter manuelt for å finne umodne eller ustabile hofteledd.

Om tilstanden oppdages tidlig, er en hoftepute oftest alt som trengs av behandling. Dette er effektivt, og lite plagsomt for barnet.

Men hvis hoftefeilen oppdages når barnet allerede er blitt noen måneder, kan behandlingen bli langt mer krevende og langvarig. Da ender det oftere med gipsing eller operasjon.

Siden 1990 er alle nyfødte med økt risiko for hofteleddsdysplasi ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen blitt undersøkt med ultralyd i tillegg til kliniske tester. Det har gitt gode resultater, ifølge den nye studien.

Alle nyfødte ble undersøkt

Lege Lene Bjerke Laborie har forsket på hoftelidelser hos barn og unge voksne, spesielt på hofteleddsdysplasi hos nyfødte.

I Bergen, som ellers i landet, blir nyfødte undersøkt klinisk av en barnelege for å avdekke hofteleddsdysplasi.

- Hvis legen finner noe i denne undersøkelsen, eller at barnet er i risikogruppen for hofteleddsdysplasi, blir barnet også undersøkt med ultralyd, forklarer Laborie, som er tilknyttet barneseksjonen på Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus.

Hun og kollegaene hennes har samlet inn data fra alle barn, det vil si 81 000, som ble født ved Kvinneklinikken på Haukeland i perioden 1991 til 2006.

14 prosent av de nyfødte hadde blitt undersøkt med ultralyd av hoftene. Alle barna, også de som ikke var til ultralyd, var til rutinekontroller på helsestasjonen.

Færre barn oppdages sent

Forskerne fant at 26 av de 81 000 barna hadde hofteleddsdysplasi som ble oppdaget for sent, med hoften helt eller delvis ut av ledd.

Det tilsvarer nær ett tilfelle per tre tusen barn.

24 av disse igjen hadde ikke fått nyfødt ultralyd. Hoftefeilen ble derfor oppdaget for sent og de måtte inn i en langt mer omfattende behandling, enn de nyfødte som ble oppdaget tidlig og fikk putebehandling.

- Studien viser at legeundersøkelse i kombinasjon med målrettet ultralydundersøkelse gjør at vi får en veldig liten andel med tilfeller som er oppdaget sent. Dessuten blir antall barn som må følges opp betydelig færre, sier Laborie.

Fortsatt bare utvalgte barn

Hvorfor kan ikke alle nyfødte få tilbud om ultralyd, slik at man er sikker på å fange opp alle?

- Ultralyd til alle nyfødte vil være svært ressurskrevende. Dessuten vil man stå i fare for å behandle mange som egentlig ikke trenger det, fordi man ville nok funnet mange flere tvilstilfeller, sier Laborie.

- Ved å tilby ekstra ultralydundersøkelse til de som man mener er i risikogruppen, er det kun en veldig liten andel som blir oppdaget for sent, samtidig som man unngår overbehandling.

Studien ved Haukeland Universitetssjukehus har vært omfattende, med systematisk datainnsamling over mange år. Laborie mener at det skyldes et godt samarbeid mellom ulike avdelinger og faggrupper på sykehuset.

- Dataene er blitt samlet inn fortløpende på en standardisert måte fra dag én, noe som gir god kvalitet på dataene, sier Laborie.

- Basert på resultatene fra denne studien mener vi at vi har en god strategi for å fange opp hofteleddsdysplasi blant nyfødte i Bergen.

07 Mar 2014

vikinger i british museum og mulig kreftrisiko ved brystimplantat

Utstillingen “Vikinger – liv og legende” på British Museum viser verdens største vikingskip, bygget i Norge men forlist og gravet fram igjen ved Roskilde i Danmark.

Journalist Ida Kvittingen forteller om hvordan utstillingen balanserer fint mellom to bilder av vikingen – den brutale røveren og den jålete, poetiske verdensmannen.

Forskning begynner å tyde på at kvinner med brystimplantat løper en liten økt risiko for en sjelden kreftform, uten at det er helt sikkert enda.

I tillegg til å være sjelden, har denne kreftformen lav dødelighet. Likevel mener en norsk pastikk-kirurg som journalist Marianne Nordahl har snakket med at tiden er inne for å informere om den mulige risikoenen til pasienter som vil ha implantat.

Denne ukas podcast er ledet og produsert av Arnfinn Christensen.

Flere podcaster:

07 Mar 2014

brystimplantat kan kanskje gi økt risiko for sjelden kreft

Risikoen, hvis den kan bekreftes av mer fakta, er antakelig svært liten og sykdommen er sjelden dødelig. Hittil har forskerne bare kartlagt 60 kvinner med såkalt implantatrelatert ALCL.

Denne krefttypen er ikke brystkreft, men en form for kreft i immunsystemet. I tilfellene der implantater er involvert, oppstår sykdommen i arrvevet rundt implantatet.

Forskere har nå gått gjennom de 60 tilfellene som hittil har dukket opp. Det viser seg at kreftsykdommen som oftest kan kureres ved at man fjerner implantatet fra brystet.

I sjeldnere tilfeller kan kreften ha nådd lymfekjertelen. Da trengs det stråleterapi.
Dette kommer fram i studien som går nærmere innpå de 60 tilfellene, og som nylig ble publisert i Journal of Clinical Oncology.

Det amerikanske helsetilsynet FDA opplyser om den mulige sammenhengen mellom brystimplantater og den sjeldne krefttypen. Det kan også norske plastikk-kirurger komme til å begynne med.

- Ja, tiden er inne for mer informasjon til pasienten nå, men det må forankres i rutinene våre. Vi kommer til å diskutere dette på vår -og høstmøtene i plastikkirurg-foreningene våre i år, sier seksjonsoverlege og plastikk-kirurg ved Avdeling for Plastikk og Rekonstruktiv kirurgi på Oslo Universitetssykehus, Michael Schneider.

USA informerer offentlig

- Det skal gå riktig for seg, og ikke forvirre pasienten med ulik informasjon. Jeg tror vi vil formidle informasjonen slik amerikanerne har gjort det, sier Schneider.

U.S. Food and Drug Administration (FDA) har gått ut med en opplysningsvideo til kvinner med brystimplantater, om funnene av den mulige kreftrisikoen.

Du kan se videoen her.

FDA, som ligger under det amerikanske helsedepartementet, vil ikke advare kvinner mot å operere inn brystimplantat. De understreker også at de som allerede har tatt brystimplantat ikke trenger å fjerne implantatet, basert på generell bekymring.

Det er fordi kreftformen er så sjelden og fordi svært få av verdens kvinner med brystimplantater har fått konstatert kreftformen i sammenheng med implantatene.

Antakelig har mellom fem og ti millioner kvinner i verden implantater av et eller annet slag operert inn i brystene. Men det kan være mørketall, antyder forskerne bak en studie i Current Hematologic Malignancy Reports i 2013. 

Selv om FDA ikke advarer mot brystimplantater, oppfordrer de kvinner som har det om å ta kontakt med legen sin dersom følelsen eller utseende rundt implantatet forandrer seg. Man bør være være på vakt overfor følgende forandringer, ifølge FDA:

  • Hevelse
  • Smerter
  • Kuler
  • Asymmetri - det ene brystet ser annerledes ut enn det andre i størrelse eller form.

For kvinnene i studien, kunne forandringene i brystet oppstå flere år etter at de fikk implantatet satt inn. Om visse typer knyttes sterkere til kreftsykdommen enn andre, er fremdeles uvisst.

Helsedirektoratet vil vurdere

Vi bør begynne å informere pasienter som vil sette inn brystimplantater om den mulige koblingen, mener Michael Schneider.

- Nå vet vi om det og vi observerer og forsker på det. Når folk har lest om dette på nettet, bør kirurgene som setter inn implantater vite hva det dreier seg om og kunne svare på spørsmål.

- Signalet fra FDA er at vi ikke sier ”pytt pytt” hvis en person kommer med symptomer som de FDA skisserer på sine nettsider. Da må vi si at ja, kanskje kan dette være implantat-assosiert ALCL – det skal vi finne ut av.

Det norske Helsedirektoratet mener på sin side at kunnskapen om sammenhengen mellom implantater og kreftsykdommen ikke er sikker nok enda til å gå ut med informasjon til kvinner i Norge om ALCL i sammenheng med brystimplantater nå.

Men de vil diskutere det, ifølge strategidirektør for kreft, Kjell Magne Tveit.

- Vi vil ta opp dette med fagmiljøene innenfor kreftbehandling og plastisk kirurgi og diskutere med dem om det er hensiktsmessig å gå ut med informasjon når risikoen er så liten.

Implantat etter fjerning av bryst

Helsedirektoratet publiserer nasjonale retningslinjer for diagnostikk og behandling av kreft. Disse retningslinjene oppdateres jevnlig.

Det er fagmiljøene sammen med Kunnskapssenteret for helsetjenesten som henter inn og innarbeider oppdatert internasjonal kunnskap om diagnostikk og behandling.

- Det vil også gjelde framtidig kunnskap om denne kreftformen, sier Helsedirektoratets direktør for Avdeling sykehustjenester, Torunn Janbu.

Hun tror det er viktig for en del kvinner å få operert inn brystimplantat, ikke minst de kvinnene som har fjernet bryst på grunn av kreft. 

- For noen vil det være svært viktig for fysisk og psykisk velbefinnende å rekonstruere et bryst, selv om det kan muligens kan medføre økt risiko for en ekstremt sjelden kreftform, eller andre mulige sykdommer assosiert med brystimplantater, sier hun i en epost til forskning.no.

Vil ikke skremme

Det er viktig at vi ikke skremmer pasientene med forskningsfunnene om ALCL og brystimplantater, mener Michael Schneider.

Han skjønner at informasjonen om en mulig økt kreftrisiko, selv om den er svært liten, kan være skremmende for en kvinne som har fjernet brystet på grunn av brystkreft, og som vurderer å sett inn et implantat.

Men det er viktig å understreke at ALCL ikke er en brystkrefttype, sier han.

Det er foreløpig ikke mulig å si sikkert om en person som har hatt kreft har en større risiko enn normalt for å få en kreftsykdom igjen. 

- Hvis vi kunne forutse og kontrollere alt som står i genene våre, hadde vi kunnet si dette, men det kan vi ikke per dags dato. Muligens kan vi det en gang i fremtiden, men selv da finnes det fortsatt mange variabler som kan påvirke slike ting i en ukjent retning, sier Schneider.

Ønsker brystimplantatregister

Vi bør få et skandinavisk eller europeisk implantatregister, der alle som får satt inn brystimplantater blir notert, mener han. På den måten kan forskere og andre lettere holde oversikten bedre over eventuelle bivirkninger og risikoer.

Det sa også Ellen Schlichting til Dagens medisin i 2011, etter at den mulige koblingen mellom brystimplantater og ALCL var blitt gjort.

Schlichting er også kirurg leder seksjon for bryst- og endokrinkirurgi ved Oslo universitetssykehus. Begrunnelsen hennes for ønsket om implantatregister var at vi fremdeles vet ganske lite om ettervirkninger av brystimplantater. 

- Det er behov for systematisk registrering av rekonstruksjon av bryst med eget vev, fett eller protese, både hos kvinner med og uten brystkreft i sykehistorien, sa Schlichting til Dagens Medisin.

Et slikt register har vi altså ennå ikke i Norge.

Referanse:

R. Miranda et.al. Breast Implant–Associated Anaplastic Large-Cell Lymphoma: Long-Term Follow-Up of 60 Patients. Journal of Clinical Oncology, JCO 10. januar 2014, vol. 32 no. 2 114-120. Publisert på nett 9. desember 2013.

07 Mar 2014