Daily Archives: March 17, 2014

spis snø med god samvittighet

Å fortelle barn at de får mark i magen av å spise snø, er vel like sant som å si at julenissen finnes, humrer professor i medisinsk biologi Ørjan Olsvik ved Det helsesvitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet.

Han er spesialist på alt av mikroorganismer, bakterier og det som verre er. Han kan betrygge oss med at den skremselspropagandaen vi ble utsatt for som små, og som vi utsetter våre barn for i dag, baserer seg på en løgn.

Algegift i snø

Professoren mener nemlig at man trygt kan spise både is og snø, så lenge man ser at den ikke er skitten – eller gul.

– Fra gammelt av skremte man nok barna fra å spise snø for å forhindre at de fikk i seg urin og avføring fra dyr. Urin er egentlig ikke farlig, men jeg anbefaler det ikke, sier Olsvik som legger til at det faktisk finnes snø man bør holde seg unna.

– Man skal være forsiktig med å spise snø og drikke vann fra isbreer som har et rødaktig skjær. Den isbreen inneholder alger. Algene gir oss ikke mark i magen, men vondt i magen. Fra dem kommer det en slags gift.

Forurensing i snø

Nei, gift i magen høres ikke bra ut, for er det mye gift i snø?

Professor Olsvik satte seg faktisk inn i den problematikken da bilene fortsatt gikk på blyholdig bensin. Olsvik tok snøprøver og analyserte blyinnholdet i snøen som lå rundt diverse barnehager i Oslo. Han tok i tillegg

blodprøver av barnehagebarna for å se om de hadde fått bly i seg.


– Dette var barnehager i tette bystrøk, men vi fant ikke noe forhøyet blyinnhold i barna – som helt sikkert spiste snø, betrygger Olsvik.

Spiser snø på skitur

Selv spiser Ørjan Olsvik gjerne snø når han er på skitur, og han mener alle kan gjøre det.

– Det man skal vite er at det koster kroppen mye energi å smelte snø til vann, så du kan bli nedkjølt innvendig dersom du spiser mye.

Et triks har professoren i lomma, bokstavelig talt. For når han er på skitur og trenger væske, så har han med seg termos med varmt vann på innerlomma. Og siden han ikke er redd for å spise snø, så fyller han koppen med mye snø og litt varmt vann, og vips så har han full kopp å slukke tørsten med.

– Smart, for det er jo ikke alltid man har tilgang på ved, og du må spise utrolig mye snø for å få i deg en halv liter vann.

Marken har du hjemme

Du trenger altså ikke å være redd for å få i deg mark når du ferdes utendørs om vinteren. Får du mark i magen, så har du mest sannsynlig fått den i deg innendørs. Den mest utbredte marken vi har i Norge er barnemark, for den smitter veldig lett.

Den er rett og slett genial. Om natta kryper den ut endetarmen og legger egg. Dette klør veldig, så personen som har barnemark klør seg. Dermed får man egg på hånda og under neglene. Eggene føres videre til munn, dørhåndtak, sengetøy og håndklær. Slik får vi den i oss igjen, og marken har klart å spre seg.

– Barnemark gir en intens kløe, og når den har kommet i en familie bør alle behandles. Sengetøy og håndklær må skiftes, sier parasittolog Tore Lier ved Universitetssykehuset i Nord- Norge.

Ikke engang håndsprit klarer å ta livet av eggene til barnemarken, men heldigvis finnes det ormekur på apoteket.

Konklusjonen er altså at du trygt kan putte snø i munnen, men ikke skitne fingre.

 

17 Mar 2014

hormon-hjelp mot anoreksi

Ved å gi oksytocin som nesespray til 31 personer med anoreksi, ser forskerne at de reagerer og fokuserer annerledes på bilder av mat, ansikter og kroppsfasonger.

Spiseforstyrrelser kan være vanskelige å kurere, og forskere jakter på alternativer til dagens behandling.

Ofte utgjør dette tilbudet forskjellige typer samtalebehandling, eksempelvis psykoerapi. Den kan han god effekt for mange, men terapi hjelper ikke alle.

Så de britiske og koreanske forskerne ville undersøke nærmere hilken rolle hormonet oxytocin kan spille.

To studier

Det såkalte kjærlighetshormonet er kjent for å og økt velvære og styrke bånd mellom folk. I andre studier har det redusert sosial angst hos personer med autisme.

Homonet produseres i kroppen, men kan også framtilles kunstig.. Forskerne har gjennomført to studier med de samme deltakerne, i alt rundt 60 personer.

De som fikk oksytocin var ikke så opptatt av motiver med kaloririk mat og av tykke kroppsdeler,  som gruppen som mottok placebo. 

Det viser resultater publisert i tidsskriftet Psychoneuroendocrinology.

I denne studien fikk deltakerne se bilder på en dataskjerm, og så skulle de fortelle forskerne hva de hadde sett.

Ansiktsutrykk

I den andre studien ble det gjort noe liknende, også her med en  placebo- og  oksytocingruppe.

Denne gangen skulle deltakernes reaksjoer på ansiktbilder studeres. Med oksytocin  var for eksempel denne gruppen lite opptatt av bilder som uttrykte avsky.

Professor Youl-Ri Kim ved Inje University i Seoul, Sør Korea, er førsteforfatter på begge studiene. Kim påpeker at det mangler effektive medisiner mot anoreksi.

- Vi er på vei mot et nytt viktig alternativ i behandlingen, det er det funnene våre peker mot sier, Kim i en pressemelding.

Forskerne ga oksytocin 45 minutter før til sammen to bildevisninger som fant sted med 4-7 dagers mellomrom.

Kollega Professor Janet Treasure fra King’s College London påpeker at det er tidlig i prosessen, men at det er svært interessant å se potensialet behandling med oksytocin kan ha.

Referanser:

Kim, Y-R. m.fl Intranasal oxytocin attenuates attentional bias for eating and fat shape stimuli in patients with anorexia nervosa.  Psychoneuroendocrinology. (In press)

Kim, Y-R. m. fl. Impact of intranasal oxytocin on attention to social emotional stimuli in patients with anorexia nervosa: a double blind within subject cross-over experiment. PLOS ONE 6. mars 2014.

17 Mar 2014

eldre kvinner drikker mer

Mange 50-70-åringer drikker nå en halvflaske vin mange ganger i uken. Særlig stor er økningen i alkoholkonsum blant kvinner.

Dette finner man i en norsk studie om Livsløp aldring og generasjon (NorLAG), hvor forskerne har fulgt vel 3500 personer over 40 år over en femårsperiode.

– Selv om de færreste vil utvikle alkoholproblemer, vil vi med så høye andeler av storkonsumenter trolig også få en bekymringsfull økning i alkoholrelaterte skader. Det kan bli en utfordring for fremtidens helse- og omsorgstjenester, mener Britt Slagsvold.

Hun er en av forfatterne bak en ny rapport fra NOVA der resultater fra studien presenteres. 

Undersøkelsen viser blant annet at det er blant de mellom 50 og 70 år som drikker mest.

– Gjennomgående er det middelaldrende kvinner som øker forbruket sitt mest over femårsperioden, selv om det fortsatt er menn som drikker mest. 

Kvinner i 50-årene drikker mest

I aldersgruppen 50–59 drikker 12,1 prosent av kvinnene en halv flaske vin eller tilsvarende minst 2–3 ganger i uken – en andel som er fire ganger så stor som blant 30–39-årige kvinner.

Blant menn i alderen 60–69 drikker 16,7 prosent så mye, mens det samme gjelder kun halvparten, 8,5 prosent, av menn mellom 30 og 39 år.

Men alkoholkonsumet som rapporteres er nok betydelig lavere enn det faktisk er.

Andre studier viser at når folk blir spurt om hvor mye de drikker, sier de at de drikker langt mindre enn de faktisk gjør. Trolig er underrapporteringen størst blant dem som drikker relativt mye, mener Slagsvold.

– Folk husker ikke, eller de vil kanskje ikke huske og fortelle andre, hvor mye de drikker.

Lite forskning på eldre og alkohol

Mens vi vet mye om ungdoms alkoholforbruk, er det forholdsvis lite forsket på alkoholforbruk blant eldre.

Men de siste årene har det kommet flere forskningsrapporter, både fra norske og nordiske forskningsmiljøer, som viser den samme tendensen som denne studien.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er blant dem. Den viser at økningen i alkoholkonsum har vært sterkest blant de eldre, både når det gjelder totalt konsum og hvor ofte man drikker. Også her skiller kvinner seg ut.

Mens det nærmest var regelen at eldre damer var totalavholdende, er det i dag langt mellom bestemødrene som sier nei takk til et glass rødvin.

Men rødvin er jo sunt?

Både aviser og ukeblader forteller oss jevnlig at ”nyere forskning viser at” det er sunt å ta seg et glass vin eller to i ny og ne. Alkohol skal hjelpe både mot hjertelidelser, diabetes og enkelte typer slag.

Terje Knutheim, psykologspesialist ved Kompetansesenteret for rus ved Borgestadklinikken, er en av dem som kan mest om eldre og alkohol her i landet. Han slår beina unna mye av denne forskningen.

– Ser man kritisk på disse undersøkelsene, er de positive helseeffektene av alkohol svært dårlig dokumentert. I den grad de er det, dreier det ser først og fremst om at alkohol kan ha en svak effekt på hjertelidelser for middelaldrende. Dette gjelder ikke for eldre.

Eldre vil nok ha større effekt av blåbærsaft enn rødvin, mener Knutheim.

Mindre blandevann i kroppen

Generelt tåler eldre, av begge kjønn, mindre alkohol. Hovedårsaken er at forholdet mellom kroppsvæske og fett endres. Dette gjør at alkoholen virker kraftigere.

– Det er store individuelle forskjeller, men du kan si at vi alle får endret væskebalanse og mindre blandevann i kroppen når vi blir eldre. Derfor får vi høyere promille raskere.

I det hele tatt skjer det mye med kroppen vår når vi kommer over 65-årsalderen, som gjør at vi tåler alkohol dårligere. Mange eldre bruker også medisiner som ikke så greit lar seg kombinere med alkohol. Derfor bør det lages egne anbefalinger for eldre, mener Knutheim.

Hvor mye er for mye?

Leger spør sjelden eldre om deres alkoholvaner. Det bør de gjøre, mener Knutheim.

– Jeg tror det er viktig at legen ikke er så opptatt av avhengighet, men av helse. Ved å gi saklig informasjon om alkoholens virkninger på den lidelsen pasienten har, og hvordan alkohol virker i forhold til ulike medikamenter, vil en tidlig kunne stoppe utvikling av helseplager. Mange av alkoholens skadevirkninger, for eksempel problemer med hukommelse, blir skjult av andre helseproblemer. Pasienter tror at det er en del av det generelle sykdomsbildet.

I Norge går ikke helsemyndighetene ut med anbefalt maksimumsgrense for alkoholinntak. Verdens helseorganisasjon anbefalte maksimumsgrense for alkoholinntak per uke er 14 enheter for kvinner og 21 enheter for menn.

Knutheim mener anbefalingene for eldre de burde ligge på mellom 5-7 enheter, fordi de tåler mindre. Kvinner tåler mindre enn menn. Det er også viktig med noen hvite dager innimellom, mener han.

Ikke fordi barna flytter ut

Når alkoholkonsumet øker blant de over 50 år, er det nærliggende å tro at dette skyldes at de får en endret livssituasjon i denne perioden. Barn flytter hjemmefra. Pensjonering gir mer fritid.

Men når NOVA-forskerne følger de samme menneskene over fem år, får de ikke støtte for en slik antagelse. Drikkingen øker nemlig ikke mer for dem som opplever disse overgangene i livet.

Høyt alkoholforbruk ser ut til å være knyttet til flere faktorer som preger det moderne livet:

Befolkningen har høyere utdanning, de har bedre økonomi, flere bor alene, flere bor i byer og tettsteder, individualistiske verdier er mer utbredt, kvinner og menn er mer likestilt.

Vil de fortsette å drikke?

Samlet sett peker resultatene fra NOVA i retning av at morgendagens eldre vil ha et høyere alkoholkonsum enn dagens og gårsdagens eldre. Særlig gjelder dette kvinner. Eldrebefolkningen blir større, verdiene endres og befolkningen bor i større grad i tettsteder og byer.

Om utviklingen i retning av høyere alkoholkonsum blant eldre fortsetter å øke, vil påvirkes av mange forhold, blant annet helseopplysninger.

Derfor er det viktig å følge de samme menneskene over lengre tid, og studere endringer i atferd, preferanser og livshendelser som kan ha sammenheng med alkoholkonsum.

- NorLAG studien er i så måte unik fordi både følger de samme personer og har gode data om svært mange sider ved folks liv, sier Slagsvold.

17 Mar 2014

urtemelk vil neppe gjøre oss sunnere

Økologiske melkeprodusenter har deltatt i et forsøk som gikk ut på å øke mengden omega 3-fettsyrer i melk ved å fôre kuene med bestemte urter i stedet for vanlig gress.

Forsøket ble utført av doktorgradsstudent Maibritt Bonefeld Petersen fra Institut for Husdyrvidenskab ved Aarhus universitet, i samarbeid med Agrotech og Thise Mejeri.

Hun klarte å fordoble melkens omega 3-innhold, sammenlignet med vanlig melk. I forhold til annen økologisk melk steg mengden med 10–17 prosent.

Ikke noen stor gevinst

Lotte Lauritzen, førsteamanuensis ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet, tror ikke urtemelken vil være noen stor gevinst for folkehelsen.

– Vi får bare 4–12 prosent av omega 3-fettet fra melkeprodukter. Det er ikke så mye omega 3 i melk. Derfor vil en fordobling ha en begrenset effekt, sier hun.

Fisk er bedre

Økningen i omega 3-innholdet bestod primært av såkalt a-linolensyre, som finnes i planter. Lauritzen påpeker at den ikke har store helsemessige gevinstene.

– Den omega 3-typen vi har i kroppen vår, og som er innebygget i hjernen vår, finnes derimot i fisk. Det er den som reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer for eksempel, sier hun.

Hun forklarer at enzymer i kroppen konverterer plantenes a-linolensyre til de langkjedede fettsyrene vi trenger. Problemet er at konverteringen ikke er spesielt effektiv.

Mange a-linolensyrer blir til noen få langkjedede fettsyrer. Derfor kreves store mengder a-linolensyrer for å oppnå den samme effekten.

– Man må trolig få i seg ti ganger så mange omega 3-fettsyrer fra planter for å oppnå samme effekt som hvis man fikk dem fra fisk.

Et lite skritt på veien

Doktorgradsstudent Maibritt Bonefeld Petersen innrømmer at den nye melken ikke vil utgjøre noen enorm forskjell.

– En liten forbedring er fortsatt en forbedring. Poenget er at vi har gjort økologisk melk enda sunnere. Det er et lite skritt på veien mot at vi får dekket behovet vårt for omega 3, sier hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

17 Mar 2014

filmer seg ut av ungdomsproblemer

Enten det er snakk om drop-out, mobbing eller rusmisbruk. Risikoutsatt ungdom sliter ofte med å forklare hvorfor de oppfører seg som de gjør.

Derfor blir det heller ikke enkelt for foreldre, skole eller hjelpeapparat å finne løsninger. Den tradisjonelle samtalen med helsesøster eller en psykolog strekker rett og slett ikke alltid til. 

Men så har det altså dukket opp en mer kreativ metode. Nemlig å la ungdommene lage film om seg selv. 

I studien “Ungdomsblikk” har et tverrfaglig team av psykologer og antropologer ved Universitetet i Tromsø fulgt en gruppe ungdommer, og resultatene er så oppsiktsvekkende at det nå er besluttet at studien skal fortsette. 

Gjør stort inntrykk

– Språklige begrensninger hos barn og unge kan føre til at tradisjonell terapi kan by på utfordringer eller komme til kort. “Ungdomsblikk” er en kreativ metode som gir nye muligheter, forteller professor Catharina E. A. Wang ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. 

For etter at ungdommene lager filmer om sin hverdag og sine problemer, får familien, omsorgspersoner, terapeuter og helsesøster se filmene.

Det gjør ofte stort inntrykk – spesielt hos foreldre og helsepersonell som har prøvd å hjelpe ungdommene med mer eller mindre hell. I filmene kommer ungdommenes egne tanker fram gjennom fortellinger fra hverdagen. Filmene virker oppklarende og gir gjerne svar på hvorfor ungdommene takler hverdagen slik de gjør.

Om ungdommenes helse har blitt bedre etter filmprosjektet, har ikke forskerne noe klart svar på. 

– Vi har ikke målt dette. Men indirekte kan vi si at ungdommene fremstår som mer kompetente ved at de mestrer livene sine bedre, sier Wang.

 

Ungdomsfilmene har også blitt brukt i undervisning og på ulike konferanser.

Rart det ikke brukes mer

Stipendiat og sosialantropolog,  Siren Hope, skal snart levere sin doktorgrad om prosjektet. Resultatene hennes viser at ungdommene så å si er samstemte i at de setter pris på å få lage film om livene sine, for de føler at de får et redskap til å forklare, og at de endelig blir sett, hørt og tatt på alvor.

En av ungdommene, Jørgen Arnor G. Lom, forteller hvorfor han har hatt positive erfaringer.

– Film er et naturlig fortellerspråk for unge i dag, og gir en fantastisk mulighet til å belyse vanskelige temaer fra andre vinkler og i andre kontekster, uttaler han i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Han mener det er rart at ikke film brukes mer enn det gjør.

–  Min historie er ikke en historie hvis den ikke blir fortalt. Mye av det terapeutiske ligger nettopp i at man må tenke gjennom hvilke fortellergrep man skal benytte for å fortelle den best mulig, fortsetter han.

Ville forstå de misforståtte ungdommene

Det var førsteamanuensis Trond Waage som i 2005 startet opp ”Ungdomsblikk”. Som sosialantropolog så han at ungdom med problemer ofte ble misforstått.

-  Ungdomstida kjennetegnes av overganger, som den mellom ungdomsskole og videregåendeskole. Slike overganger kan gi ungdommene utfordringer med å kommunisere, og det oppstår gnisninger. Dette kan igjen føre til konflikter, misforståelser og usikkerhet, forklarer Waage.

- I “Ungdomsblikk” har ikke jeg som forsker stilt ungdom spørsmål, men lært dem å lage film om seg selv. Det gir dem et unikt handlingsrom for å utforske sine egne erfaringer og formidle dem. Denne prosessen kan virke forløsende hvis man har problemer med å kommunisere, sier han. 

Dette er medisinsk antropolog ved Institutt for samfunnsmedisin Mette Bech Risør helt enig i. 

– Disse ungdommene har kanskje ikke hatt rom for å gi en forklaring på sin problematiske oppførsel, sier hun. 

Hun ser frem til neste del av prosjektet Ungdomsblikk, som nå skal ta for seg ungdom med medisinske uforklarte lidelser.

Leger sliter med å forstå ungdom

– Ungdom med slike uforklarlige medisinske symptomer, som eksempelvis smerter, blir ofte kasteballer i systemet. De går kanskje fra fastlege til somatisk avdeling på sykehuset, og ender opp med at symptomene blir sett på som et psykisk problem.

Risør forteller at det er forsket mye på voksne med uforklarlige lidelser, men lite på ungdom – noe som er rart i og med at voksne ofte forteller at problemene oppsto i ungdomstiden.

–  Vi håper at filmkurset gir oss en presentasjon av hvordan ungdommene ser på seg selv – at vi får innblikk i det de ikke har lykkes med å formidle gjennom ord. Leger sliter ofte med denne pasientgruppen, og forhåpentligvis får man gjennom Ungdomsblikk satt i gang prosesser og diskusjoner som ikke har vært der før, sier hun.

Psykologspesialist Catharina E.A. Wang har også store forventninger til prosjektet, som det er utlyst to stipendiatstillinger til. 

– Dette er en veldig spennende og praksisnær forskning. En del av denne pasientgruppen har veldig sterke fysiske symptomer, så sterke at de faller utenfor skole og arbeidsliv. Nå kan vi endelig få deres historier og deres forståelse av hva som foregår. I tillegg får de en mestringsfølelse ved å kunne lage film som blir sett og hørt. Det er viktig, mener hun. 

 

17 Mar 2014