Daily Archives: March 20, 2014

- bedre mattilbud kan redde flere narkomane

På stadig flukt fra abstinens, kreditorer og politi, har gatenarkomane en stressfull tilværelse i ytterkanten av vårt velferdssamfunn. 

- Det blir liten tid til mat, og alle kroppslige funksjoner nedsettes, deriblant evnen til å oppta næring. Derfor er det nærliggende å tenke at disse menneskene står i fare for å dø av underernæring og utmattelse, i tillegg til overdoseproblematikken som alltid spøker i kulissene for tunge rusmisbrukere, sier Mone Eli Sæland, klinisk ernæringsfysiolog ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun står bak den første, og hittil eneste omfattende vitenskapelige undersøkelsen av kostvaner og ernæringsstatus blant gatenarkomane i Oslo. Avhandlingen «Eating on the Edge», som hun nylig forsvarte for den medisinske doktorgrad ved Medisinsk Fakultet på Universitetet i Oslo, er resultatet av flere års arbeid sammen med medarbeidere blant 195 tunge stoffmisbrukere.

Lite næring 

Avhandlingen baserer seg på en undersøkelse av stoffvaner, smittestatus, mattilgang, spisemønster, blodprøver og måling av høyde, vekt og overarmsomkrets blant stoffmisbrukerne.

Forskerne bak studien påpeker at kombinasjonen av lang tids feil- og underernæring og de funksjonsnedsettende virkningene som harde stoffer har på kroppen, skaper generell utmattelse og sårbarhet for betennelser og infeksjoner.

Forskerne samarbeidet med veldedige organisasjoner, deriblant Frelsesarmeen, for å få tak i deltagere til studien.

50 prosent av de gatenarkomane som ble med i undersøkelsen oppga at de kjøpte det meste av maten selv.

Sæland fant imidlertid at denne maten jevnt over var dårligere, med lite næringsstoffer og mye sukker sammenlignet med den de blir tilbudt gjennom organiserte hjelpetiltak.

Sug etter sukker

- Heroin utløser en genuin preferanse for søtsmak, og hele 30 prosent av energien kom fra sukker. Sukkerholdig brus var den matvaren som de gatenarkomane brukte mest. Gjennomsnittlig nesten 6 dl per dag sier Sæland.

De organiserte mattilbudene holder vanligvis åpent på dagtid, når mange gatenarkomane sover og hviler. Kvelds- og nattarbeid er vanlig, derfor ville et døgnåpent mattilbud kunne nå flere narkomane med et sunt mattilbud forutsatt at det lå sentralt i Oslo, mener hun.


Bor på gata      

De fleste av stoffmisbrukerne i undersøkelsen brukte flere typer rusmidler og over 80 prosent satte regelmessig sprøyter med heroin. Bare 20 prosent av dem som var med i undersøkelsen hadde en form for fast bolig, de langt fleste levde bokstavelig talt på gata.

Den gjengse gatenarkomane er gjerne en mann i 30-åra, med 10-15 års fartstid som stoffmisbruker bak seg. Han har ofte vært i kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet. Annenhver har en psykiatrisk lidelse. Posttraumatisk stress-syndrom er en gjenganger. Bakgrunnen er ofte avbrutt skolegang, ikke arbeid, ikke fast inntekt, tilfeldig eller manglende bosted.  Oppveksten er preget av sviktende omsorg og feilernæring.

For de relativt sett færre kvinnene i miljøet er de samme faktorene til stede, men for dem kommer ofte prostitusjon i tillegg, som en måte å finansiere stoffmisbruket på.

Bedre matlyst med hasj

- Frelsesarmeen, Bymisjonen og Blå Kors gjør alle et flott arbeid rettet mot de gatenarkomane.  Jeg etterlyser likevel døgntiltak for å sikre disse menneskene et tilstrekkelig og godt nok mattilbud for effektivt å motarbeide underernæring. Slik kan man også legge til rette for en bedre helsetilstand, sier Sæland.

Hun viser til rapporten fra Stoltenberg-utvalget (2010), blant annet med forslag om et døgnåpent senter, med mattilbud og alle relevante hjelpetiltak og faggrupper tilstede.

- Et slikt senter ville vært flott, men er vel erkjent som for kostbart. Det burde likevel være mulig å knytte et innendørs mattilbud på kveldstid til for eksempel sprøyterommene. Når vår nye helseminister ikke vil la narkomane røyke inne, så kunne han jo servere dem et måltid sunn og god mat innendørs istedet. For det ville gi dem bedre helse, hvis det nå er det han er opptatt av, sier hun.

– Det er jo litt rart at en minst må injisere heroin for å kvalifisere seg til innendørs rusmisbruk. Hadde det ikke vært bedre om narkomane røkte hasj enn at de injiserer heroin? spør Sæland.

-  Hasjrøyking gir praktisk talt ikke overdoser, og er mye mindre farlig enn heroin, også når det gjelder innendørs misbruk. Dessuten gir hasj bedre appetitt. Vi fant at de som røkte hasj hadde bedre ernæringsstatus enn de som bare injiserte heroin, sier Sæland.

20 Mar 2014

kan redusere risikoen for cerebral parese

Hvert år fødes det mellom 120 og 150 barn i Norge som får cerebral parese.

Cerebral parese skyldes en skade i hjernen som har oppstått enten i fosterlivet, under fødselen eller i løpet av de første leveårene. Skaden har sammenheng med nedsatt blod- og surstofftilførsel, ofte i sammenheng med for tidlig fødsel. Svært ofte er det barn med behov for langvarig respiratorbehandling som blir skadet.

For å unngå at barn får cerebral parese, er det viktig å forstå hva som skjer i hjernen når det blir for lite oksygen og blod. Det har Eva Brekke, doktorgradsstipendiat ved NTNU, forsket på gjennom forsøk på syv dager gamle rotter.

Funnene hun gjorde overrasket henne. Det viste seg nemlig at den kjemiske prosessen i hjernen var helt motsatt hos nyfødte, sammenlignet med voksne. Hjernene til nyfødte har rett og slett ikke den samme forsvarsmekanismen som voksne hjerner har. 

Når hjernen blir skadet

– Dette er nok en studie som beviser at nyfødte ikke er bittesmå voksne. Man ikke kan overføre direkte det man vet om diagnostisering og behandling hos voksne til barn, og regne med at det vil resultere i suksess, sier Brekke.

I forsøkene gikk hun dypt inn i hjernens mysterier på cellenivå, og så på hvordan hjernen fungerte etter en episode med for lite blod og oksygen.

Det hun studerte er noe som heter oksidativt stress. Det er en av mekanismene som skader hjernecellene ved mangel på blod og oksygen. Oksidasjon er en kjemisk reaksjon. Et eksempel på oksidasjon er et eple som skjæres i to og blir brunt.

Oksidasjon kan skape skadelige kjedereaksjoner som kan få konsekvenser på cellenivå.

Nyfødte forsvarer seg mindre

Men hjernen har våpen på lager mot denne reaksjonen gjennom å lage stoffer som fornyer kroppens egne antioksidanter.

Antioksidanter er kjemiske stoffer som beskytter mot eller senker hastigheten på oksidasjon. Antioksidanter beskytter oss fordi de fører til at cellene i kroppen vår ikke blir skadet. Hos voksne stiger denne reaksjonen med antioksidanter i forbindelse med oksidativt stress, noe som sannsynligvis representerer en forsvarsmekanisme i den voksne hjernen.

– Vi fant til vår overraskelse at hos nyfødte derimot, synker denne aktiviteten etter en episode med blod- og oksygenmangel. Det kan gjøre den nyfødte hjernen ekstra sårbar for oksidativt stress, forklarer Brekke.

En giftig økning

En annen mekanisme som skader hjernecellene ved mangel på blod og oksygen i hjernen, er massiv økning av et stoff som heter glutamat. I store doser er glutamat giftig for hjernecellene. Hos voksne reduseres ny produksjon av glutamat under og etter en episode med for lite oksygen.

Hos nyfødte blir også ny produksjon redusert, men med en viktig forskjell: Sammenlignet med andre prosesser blir faktisk ny produksjon av glutamat prioritert. Dette kan være medvirkende til at hjernecellene blir skadet.

– Både oksidativt stress og høye doser glutamat kan føre til celledød selv etter at cellene får nok blodtilførsel igjen. Det vil si at de fortsatt skader hjernecellene på et tidspunkt hvor man potensielt kan gi behandling. Det er grunn til å tro at en stor del av skaden i den nyfødte hjernen skjer etter at blodtilførselen er gjenopprettet. Hvis man kommer til med effektiv behandling i dette tidsrommet, kan man unngå mye av denne skaden, sier Brekke.

Alder er av stor betydning

Hun mener at hvis de samme forskjellene finnes mellom nyfødte og voksne mennesker, kan dette sette oss inn på nye spor for behandling av nyfødte som har fått for lite blod eller oksygen til hjernen under et vanskelig svangerskap eller en komplisert fødsel.

– Funnene våre viser hvor viktig det er å gjøre forskning i forskjellige aldersgrupper, også innenfor grunnforskningen. Det som fungerer hos voksne kan potensielt være skadelig for barn og nyfødte, og det som ikke fungerer hos voksne kan kanskje være verdifull terapi, sier Brekke.

Referanse

Brekke, EM, m.fl.: The Pentose Phosphate Pathway and Pyruvate Carboxylation after Neonatal Hypoxic-Ischemic Brain Injury”, i Journal of Cerebral Blood Flow and Metabolism, 2014 feb 5 Sammendrag

 

20 Mar 2014

gode tarmbakterier elsker sjokolade

Sjokoladeelskere har lenge kunnet glede seg over rapporter fra forskningens verden:

Kakao er ikke bare godt for ganen, men ser ut til å være bra for hjertet. Ulike studier har pekt mot at de som spiser mørk sjokolade får både lavere blodtrykk og bedre fettprofil i blodet, og godsakene er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer.

I 2012 konkluderte en australsk studie med at daglig knasking av mørk sjokolade faktisk kunne være et effektivt tiltak for å forebygge hjertesykdom hos mennesker med metabolsk syndrom.

Og nå tror altså et nytt team av kakaoforskere at de skjønner litt mer av hvorfor. Det viser seg nemlig at det ikke bare finnes enkelte mennesker som elsker sjokolade. Det samme gjelder også for visse innbyggere i tarmene våre.

De hiver i seg sjokoladen, og forvandler noen av kakaostoffene til forbindelser som demper hjertefarlig betennelse i kroppen.

Kunstig tarm

Forskerne fra Louisiana State University har undersøkt kakaoens virkning ved å fôre flere typer sjokoladepulver til en kunstig tarm, som de har lagd av en serie forsøksglass som etterligner et menneskelig fordøyelsessystem.

Der inne ble mange av stoffene i sjokoladen brutt ned slik de blir i en vanlig tarm. Til slutt satt teamet igjen med stoffer som kroppen selv ikke er i stand til å fordøye. De ble så dumpet hos en gjeng normale tarmbakterier.

Og det var altså her det skjedde. Bifidobakterier og andre gode bakterier begynte å gjære stoffene som var igjen av sjokoladen. I denne prosessen dannet de mindre molekyler som kan tas opp av kroppen.

Og disse stoffene ser ut til å motvirke betennelsestilstander i kroppen, mener forskerne.

Tilskudd

Når disse forbindelsene absorberes av kroppen, demper de betennelser i hjerte- og karvevet, og reduserer slik risikoen for sykdom på lang sikt, slår forsker John Finley fast i en pressemelding.

I sammendraget til forskningsrapporten står det imidlertid bare at bakteriegjæringa kan være forklaringa på noen av de helsebringende egenskapene til kakao.  Så siste konklusjon er vel neppe trukket verken om hvor sunn sjokoladen faktisk er og hvordan den virker i kroppen.

Men Finley og kollegaene fantaserer like fullt om at industrien nå kan begynne å utvikle et slags kosttilskudd av stoffer fra sjokolade og andre ingredienser som fremmer veksten av nyttige bakterier i tarmene våre.

Det kan sikkert bli en lønnsom business. På den annen side kan det kanskje være en ide å se hvordan det har gått med en del andre glade forsøk på å konsentrere antioksidanter og andre antatt helsebringende stoffer i kosttilskudd.

Ut ifra et brukerperspektiv kan man jo også spørre seg hva disse forskerne egentlig driver med. Her har de altså oppdaget at helt vanlig snop tilfeldigvis viser seg å være forebyggende medisin. Og det første de tenker på er å forvandle det hele til et tilskudd?

Referanse:

Forskningen ble presentert på det årlige møtet i American Chemical Society, 19. mars 2014.

20 Mar 2014