Daily Archives: March 22, 2014

syrnet melk mot diabetes

Er melk sunt? Spørsmålet har blitt undersøkt mange ganger, og bildet er ikke helt entydig.

En ny undersøkelse viser at et halvt glass syrnet melkeprodukt reduserer risikoen for type 2-diabetes med en fjerdedel. Fettfattige melkeprodukter, som lettmelk eller skummetmelk, reduserer risikoen med en femtedel.

– Det er en veldig spennende undersøkelse, sier Kjeld Hermansen, førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet, etter å ha lest den nye studien.

Sunne bakterier kan være svaret

Forskergruppen fra University of Cambridge har fulgt 4127 personer gjennom elleve år. De har ført kostdagbok og løpende rapportert matvanene sine til forskerne.

Forskerne mener at et daglig inntak på 80 gram yoghurt, uten tilsatt sukker, er forbundet med 28 prosent lavere risiko for type 2-diabetes. For syrnede melkeprodukter generelt, og ikke bare yoghurt, var reduksjonen på 24 prosent.

– Undersøkelsen avslører ikke årsakene til den positive virkningen. Det kan skyldes at de syrnede melkeproduktene er mer kalorifattige, men det kan også være knyttet til en rekke sunne bakterier, sier Hermansen.

Når melk syrnes, eller fermenteres, oppstår en bakteriekultur som er gunstig for oss mennesker. Disse bakteriene kalles probiotika. Bakteriene er blant annet med på å sikre oss en god fordøyelse og en god regulering av blodsukkeret.

– Tidligere forskning tyder på at probiotika kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, blant annet type 2-diabetes, sier Kjeld Hermansen.

Fettfattig melk er også bra

Forskergruppen fant også at inntak av fettfattig melk var forbundet med 19 prosent lavere risiko for type 2-diabetes.

– Fettfattig melk reduserer risikoen for å legge på seg, og det gir også mindre risiko for diabetes, sier Hermansen.

Han understreker imidlertid at årsaken kan ligge i melkeproduktets innhold av mineraler og vitaminer.

– Fete meieriprodukter verken øker eller reduserer risikoen for sukkersyke. Men de er heller ikke helsefremmende, ifølge denne undersøkelsen, sier Hermansen.

Den engelske studien satte grensen mellom fettfattige og fettrike melkeprodukter ved 3,9 prosent fett. I Storbritannia inneholder melken en del mer fett enn norsk helmelk, som ligger på 3,8 prosent.

I løpet av undersøkelsens observasjonsperiode utviklet omkring 15 prosent av deltakere type 2-diabetes. Gjennomsnittsalderen lå på omkring 59 år, og 15 prosent er normalt for denne gruppen.

Referanser:

Laura M. O’Connor m. fl.:Dietary dairy product intake and incident type 2 diabetes: a prospective study using dietary data from a 7-day food diaryDiabetologia ,2014, DOI: 10.1007/s00125-014-3176-1.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

22 Mar 2014

soldrevet toalett skal redde både liv og miljø

Når du setter deg til rette for å få gjort slikt som vi ikke pleier å snakke om over middagsbordet – tenker du noen gang på hvor heldig du er? Som kan sitte på et hygienisk sted, holde deg ren i begge ender, og spyle ned det du vil bli kvitt etterpå?

Av verdens sju milliarder mennesker har seks milliarder mobiltelefon, mens bare 4,5 milliard har tilgang til et toalett eller en latrine.

Fremdeles gjør 15 prosent av verdens befolkning fra seg ute i det fri. Andelen har gått jevnt og trutt ned i store deler av verden. Men i Afrika sør for Sahara blir det fremdeles flere og flere som må sette seg ned bak nærmeste busk eller hushjørne.

Ifølge FN viser flere studier at hvordan ekskrementer tas hånd om, er en av de viktigste faktorene for å påvirke barns mulighet til å overleve. Overgangen til forbedrede sanitærforhold reduserer barnedødeligheten med rundt en tredjedel.

«Forbedrede sanitærforhold» er en den offisielle betegnelsen på systemer der avføring og urin fjernes slik at mennesker ikke kommer i kontakt med den.

Toalettutstilling

FN engasjerer seg for å forbedre forholdene:

– Dette er et problem som folk ikke liker å snakke om. Men det er sentralt for å sikre god helse, et rent miljø og grunnleggende menneskelig verdighet for milliarder a mennesker, sier Jan Eliasson, visegeneralsekretær i FN.

Problemet er ikke først og fremst mangelen på et fysisk sted å sette seg ned, men snarere mangelen på ordninger for å ta hånd om det som blir igjen når du reiser deg opp og går. Resultatet er smittefare, men også forurensning.

Derfor engasjerer både forskere og politikere seg i å finne helt nye toalettløsninger. Lørdag er det verdens vann-dag, og akkurat nå pågår Reinvent the Toilet Fair i New Delhi. Stedet er ikke tilfeldig valgt: 60 prosent av menneskene som gjør fra seg i det fri, bor nettopp i India.

Soldrevet

University of Colorado Boulder er blant dem som er i India for å presentere en helt ny løsning: Et soldrevet toalett som gjør om avfallet til biokull.

Toalettet er selvforsynt med energi, og drives uten vann. Det består av åtte speil som fokuserer sollyset mot en kvartsstav som er koblet til fiberoptiske kabler. Energien som produseres, varmer opp rommet der avfallet ligger til godt over 300 grader.

Det er nok til at ekskrementer og urin blir desinfisert og omdannet til til biokull.

– Biokull er et verdifullt stoff, sier professor Karl Linden. Han er miljøingeniør, professor, og leder soltoalettprosjektet ved det amerikanske universitetet.

Jordforbedring og brensel

– Kullet har god evne til å ta opp og holde på vann, og det kan brukes i jordbruket for å holde på næringsstoffer og gjøre jordsmonnet mer stabilt, sier Linden.

– En jordblanding som inneholder 50 prosent biokull, kan lagre opptil 50 prosent mer vann, og øke tilgjengeligheten på plantenæring.

Biokullet kan også brennes som annet kull, og gi like mye energi som vanlig trekull. På messen i New Delhi røster Linden og kollegene hans peanøtter over biokullet for å demonstrere mulighetene – til vekslende reaksjoner.

Mange steder brukes jo dyreekskrementer som brensel, men ikke alle er like komfortable med å bruke avfallsstoffer fra menneskekroppen på denne måten.

– Energi-revolusjon

Ifølge Linden er det selve bruken av energi som er det virkelig revolusjonerende i prosjektet:

– Tanken om å konsentrere solenergi er ikke ny. Men det å overføre den fleksibelt ved hjelp av fiberoptiske kabler er det virkelig unike, sier han i en pressemelding.

Utviklingen av toalettet er støttet av Bill and Melinda Gates Foundation, som også står bak Reinvent the Toilet-programmet. Det soldrevne toalettet er ett av 16 prosjekter som har fått støtte.

Lenker:

World Health Organisation/Unicef, Progress on Sanitation and Drinking-Water, 2013 update

World Toilet Organization

Sulabh International Museum of Toilets

22 Mar 2014

vil ha bedre levemiljø for kyllingene

Som annet fjørfe, ønsker kyllinger å bruke dagen på å hakke, skrape, utforske, lete etter mat og spise.

De trives på vaglen, som er en sittestang i hønsehuset, der de får sitte i fred når de hviler seg. Aller helst ønsker de å hvile på et trygt, mørkt og varmt sted – i naturen ville dette vært under vingen til hønemor.

Hvis kyllingenes levemiljø ikke tilfredsstiller behovene deres, ikke bare lider de, men de vil også få helseproblemer på grunn av lite bevegelse og mosjon.

Dette er realiteten for de nærmere 70 millionene kyllingene som årlig ales opp i norsk landbruk.

Arvelig disponert for lidelser

På norske gårder holdes kyllingene i en stor tom hall med strø på gulvet og matskåler.

Etterhvert som kyllingene vokser, får de stadig mindre plass å bevege seg på. Hallen har kun kunstig belysning, og lysstyrken dempes for å holde kyllingene i ro.

Kyllingrasen i norsk landbruk, Ross 308, er avlet for ekstremt hurtig vekst. Etter bare fire ukers levetid, veier kyllingen rundt to kilo og er klar for å bli slaktet og solgt i butikken.

Den hurtige veksten innebærer at Ross-kyllingene er genetisk disponerte for bein- og hjertelidelser. Da er et godt levemiljø som stimulerer til mosjon spesielt viktig for å forebygge dårlig helse.

Regelverket krever bedre levemiljø

Forskning viser at enkle tiltak for å berike levemiljøet i kyllinghuset kan gi betydelig økt trivsel, og er viktig for å forebygge helselidelser.

Slike miljøberikinger kan være i form av installasjoner, innredninger eller løse objekter.

Norsk dyrevelferdslovs paragraf 23 stiller krav om at dyrets levemiljø skal tilrettlegge for trivsel og artstypisk aktivitet: ”Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.”

I forskrift om hold av høns og kalkun, som inkluderer kylling, stilles det dessuten tydelige bestemmelser om å sikre fjørfeets adferds- og aktivitetsbehov.

Likevel gjør norske kyllingbønder ingen tiltak for å berike kyllingenes levemiljø. Årsaken er manglende kunnskap om praktiske løsninger, og ønsket om å unngå økte kostnader. Dessuten følges ikke lovbruddet opp av Mattilsynet.

Dyrevelferdsmerke med krav om miljøberiking

Et godt eksempel på hvordan helhetlige krav til miljøberiking kan utformes, er den britiske kravstandarden til dyrevernorganisasjonen RSPCA. Emballasjen til kyllingprodukter som følger denne dyrevelferdsstandarden er merket ”Freedom food”. 

Organisasjonen stiller krav om at miljøberiking skal være tilgjengelig senest fra sju dagers alder. Flater som slipper inn dagslys skal tilsvare minst tre prosent av totalt gulvareal.

Freedom food har som minimumskrav at det skal anvendes halmball, vagler og hakkeobjekter. Slike objekter kan for eksempel være rotgrønnsaker, kålvekster eller hengende treklosser.

Bedre belysning gir tydelig velferdseffekt

Et første skritt for norske kyllingbønder vil være å la kyllingene oppleve dagslys. Tilgang på dagslys vil øke kyllingenes generelle aktivitetsnivå og fremme bruken av andre typer miljøberiking.

I norske kyllinghus er lysstyrken ned mot 20 lux. Til sammenligning er dagslysstyrken på en svært overskyet dag rundt 100 lux.

Fjørfe ser trolig best ved høy lysstyrke og når lyset inneholder UV-lys. Lysforhold som tar bedre hensyn til kyllingenes biologiske behov, vil dermed øke deres forståelse av omgivelsene. Det vil gi færre tilfeller av frykt og føre til større grad av utforskingsadferd. Bedre belysning kan være i form av vinduer, tilgang til vinterhage eller eventuelt som kunstig UV-lys.

Det er viktig at dagslysinnslipp ikke har skarpe overganger. Mindre områder med spesielt skarpt sollys bør unngås. Vinduslemmer kan anvendes for å stenge sterkt sollys ute. Installering av lyssensorer kan innebære sparte kostnader.

Noen få norske gårder har dagslysinnslipp i kyllinghuset, og har gode erfaringer med dette. Disse gårdene gir samtidig kyllingene større plass, slik at de har rom for et mer aktivt liv uten at de forstyrrer hverandre.

Vagling gir bedre helse og velferd

I naturen sitter høns på greiner i trærne når de hviler om natta. Nyere forskning viser at kyllinger gjerne sitter på vagler, når vaglene har riktig utforming og høydeplassering.

Vagler og plattformer gir kyllingene utløp for aktivitetsbehov, og er gunstig for beinhelse og kondisjon. Dessuten gir vagler og plattformer mulighet for kontroll med omgivelsene. Kyllingene får i mindre grad kontakt med eventuell etsende avføring i strøet. Helsemessig kan vagling dermed forebygge beinproblemer, brystblemmer og tråputeskader.

Vaglers utforming og høyde over gulvet bør ta hensyn til at Ross-kyllingene har stor kropp i forhold til skjelettet, med tungt brystparti. Installering av vagler og plattformer gir mer effektiv arealbruk, siden det innebærer vertikal utnyttelse av rommet.

Halmballer og CD-plater for utforsking og hakking

Tildeling av høy, halm, hele korn eller rotgrønnsaker kan gi gunstig effekt på helse og adferd. Slikt grovfôr gjør kyllingene mer harmoniske fordi de sysselsettes og føler seg mer mette. Grovfôr kan også forebygge magesår.

Erfaring fra utlandet viser at eventuell risiko for dårlig hygiene eller smitte kan forebygges ved å følge sikkerhetsrutiner relatert til innhøsting og lagring. Andre hakkeobjekter kan for eksempel være hengende trådstumper eller CD-plater.

Halmballer fungerer meget godt for aktivisering, som bedrer beinhelsen. Halmballer kan dessuten ha en gunstig bieffekt som romdelere. Romdelere gir kyllingene mulighet til å søke skjul og få mer uforstyrret hvile. At halmballen over tid endrer form og spres mer utover, gir ytterligere beriking av miljøet.

Markedsføring viktig for å få merpris

Norske kyllingprodusenter som anvender miljøberiking, informerer sjelden om dette på emballasjen eller i annen markedsføring. For eksempel får kylling fra Holte gård, Smaalenene og Norturas økologiske gårder dagslys via vinduer.

Holte og Smaalenene tilbyr dessuten kyllingene tilgang til vinterhage. Og Norturas økologiske produsenter anvender vagler i kyllinghuset.

Dessverre er det vanskelig for forbrukere å orientere seg om dette.

Dyrevernalliansen opplever stor interesse fra forbrukere og media om dette temaet, og vil anbefale mer konkret informasjon om miljøberiking i markedsføringen!

Referanser:

Dyrevernalliansen, Kalkun og kylling – miljøberiking, Fagnotat januar 2014.

RSPCA, RSPCA welfare standards for chickens, November 2013.

22 Mar 2014

friskere med naturlige antioksidanter

Der andre forskere har gitt antioksidanter i høye doser til forsøkspersoner for å undersøke effekten, har Rune Blomhoff, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, valgt en mer praktisk tilnærming.

Han har undersøkt hvordan vanlige, norske matvarer med høyt antioksidantinnhold påvirker helsen. Forskeren testet ut om det er sammensetningen av ulike stoffer i maten som gir helsegevinst, og ikke den enkelte antioksidant.

– Det er mange misforståelser ute og går når det gjelder antioksidanter. Det er ikke slik at alle former for antioksidanter gir en helseeffekt. Dette er en stor gruppe hvor hvert enkelt næringsstoff har sine spesielle egenskaper, forteller Blomhoff.

Prosjektet er støttet av Folkehelseprogrammet i Forskningsrådet, og er en del av et finsknorsk samarbeid for å sette fokus på felles helseutfordringer i de to landene.

Har kartlagt 3000 matvarer

Antioksidanter er en del av kroppens forsvar mot en spesiell type stoffer eller skadelige kjemiske prosesser. En viktig oppgave for antioksidantene er å redusere såkalt oksidativt stress i kroppen. Kroppen produserer rikelig med antioksidanter selv. I tillegg finnes antioksidanter i store mengder i ulike typer nøtter, bær, frukt og grønt, men hittil har forskerne visst lite om den faktiske effekten antioksidanter i kosten har på helsen.

– Det finnes tusenvis ulike antioksidanter. Noen klarer kroppen å ta opp, andre ikke. Noen kan for eksempel lagres i celler i øyet, andre et annet sted i kroppen. Det går derfor ikke an å gi noe entydig svar på om antioksidanter virker eller ikke virker, forteller han. Ulike antioksidanter er veldig forskjellige.

I et tidligere forskningsprosjekt har forskeren sammen med kolleger kartlagt antioksidantinnholdet i over 3000 matvarer. Denne listen over matvarer er brukt for å gi forsøkspersoner en nøye sammensatt diett.

– Siden vi vet hvor mye antioksidanter hver enkelt matvare inneholder, kan vi gi deltagerne et bredt spekter av næringsstoffene, og målrettet og systematisk teste ut effekten av dem, forklarer Blomhoff.

Blåbærjuice demper betennelse

Blåbær har et høyt innhold av antioksidanter som tilhører polyfenol-familien, som man vet kan ha en dempende effekt på betennelsereaksjoner.

I et av Blomhoffs forsøk fikk 30 forsøkspersoner drikke to glass ren blåbærjuice om dagen i fire uker, mens en like stor kontrollgruppe drakk vann. Alle deltagerne hadde forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom.

– Blodprøvene viser at blåbærjuicen har god effekt på stoffer i blodet som kan føre til betennelsesreaksjoner i kroppen. Slike betennelsesreaksjoner kan bidra til mange forskjellige livsstilssykdommer, blant andre kreft, hjerneslag og hjerte- og karsykdom, sier han.

Det finske forskningsmiljøet som Blomhoff samarbeider med, finner tilsvarende resultater. De har undersøkt effekten av polyfenoler fra blåbær på pasienter med svakt forhøyet blodtrykk. Denne studien finner også gunstige effekter på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

– Vi bruker produkter basert på europeisk villblåbær, bilberry, i forsøkene våre. Disse bærene har dobbelt så høyt innhold av de næringsstoffene vi tror er gunstige, sammenlignet med amerikanske blåbær som man også finner i butikken.

Er bra for genene 

Tidligere forsøk hvor isolerte antioksidanter er blitt gitt forsøkspersoner i høye doser, har vist skadelige effekter. Dette gjelder særlig røykere, som det er påvist å få en økt kreftfare ved slike store inntak.

Blomhoff ville undersøke om dette også var tilfelle med vanlige antioksidantrike matvarer. Forskerne komponerte en diett med frukt, bær og grønt med et like høyt innhold av antioksidanter som i forsøk med kosttilskudd. Dette kostholdet inneholdt blant annet rikelig med valnøtter, blåbær, bjørnebær, granatepler, rosenkål, brokkoli, grønnkål, blåpoteter, timian, rosmarin, oregano og grønn te.

Mannlige røykere over 45 år ble delt inn i to grupper. Gruppene fikk i åtte uker utdelt bæreposer med mat som forskerne hadde satt sammen. Det ble ført logg slik at forskerne kunne se hva som faktisk ble spist. Matvarene var i stor grad plantebaserte , og ga omtrent 300 mmol antioksidanter per uke. Deltagerne i denne behandlingsgruppen fikk gjennomsnittlig doblet sitt normale inntak av antioksidanter under forsøket, fra 30 mmol per dag til 62 mmol per dag. Kontrollgruppen som spiste sitt vanlige kosthold, hadde et inntak på omkring 30 mmol.

Ingen skadelige effekter ble påvist, sammenlignet med kontrollgruppen. 100 personer deltok i forsøket.

– Resultatene styrker oppfatningen av at mannlige røykere trygt kan spise antioksidantrike matvarer, sier Blomhoff.

Et annet interessant funn i det samme eksperimentet, var at dietten endret genuttrykket i blodceller hos forsøkspersonene. Gener som forsvarer kroppen mot stressreaksjoner, var mer aktive hos personene som spiste det kost med mye antioksidanter.

– Helseeffektene ved et nordisk, plantebasert kosthold med mye antioksidanter kan kanskje forklares gjennom optimaliseringen av dette forsvarssystemet, mener Blomhoff.

Setter igang maratonprosjekt

Man vet at pasienter med kreft i tykk- eller endetarmen, såkalt kolorektal kreft, samtidig har økt risiko for flere andre livsstilsrelaterte sykdommer. Blomhoff ønsker å undersøke effekten av antioksidanter også på denne høyrisikogruppen. Kan en diett rik på antioksidanter i tråd med de offisielle norske kostrådene være gunstig for disse pasientene?

I dette pågående forsøket skal totalt 500 forsøkspersoner rekrutteres fra universitetssykehusene i Oslo og Akershus. Kostholdsbehandlingen skal foregå i ett år. Pasientene følges tett i løpet av det første året, og deretter i 15 år.

Målet er å finne ut om et antioksidantrikt kosthold i tråd med de offisielle norske kostrådene på lang sikt kan redusere sykdom og dødelighet hos pasienter med kolorektal kreft.

22 Mar 2014