Daily Archives: March 23, 2014

slankar seg feitare

Den såkalla 5:2-dietten er ein av dei siste farsottane på slankefronten, men mykje tyder på at periodisk slanking heller ikkje er nokon portal til varig vektreduksjon. Tvert imot. Det er meir sannsynleg at periodisk slanking fører til vektauke.

Det er konklusjonen som ei gruppe forskarar nyleg har kome fram til. Konklusjonen baserer seg på forsøk med mus som blei gitt ein fedmefremmande diett med mykje feitt og sukker.

I tillegg viser studien at genar i feittvevet, som regulerer biologiske rytmar i kroppen, bli forstyrra ved periodisk slanking.

Det er forskarar ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), KG Jebsen senter for diabetesforsking ved Universitetet i Bergen, Københavns Universitet og Haukeland Universitetssjukehus som står bak undersøkinga.

Kluss i urverket

Målet med studien var å undersøke korleis periodar med redusert energiinntak innimellom periodar med fri tilgang på mat påverka mengde feittvev og genregulering i feittcellene.

- Vi fann at mus som var underlagt periodisk slanking la på seg meir enn dei som hadde fri tilgang på den fedmefremmande dietten under heile forsøket. Det var også varige endringar i genuttrykket i feittvevet hos desse musene, seier forskar Even Fjære hos NIFES.

Klokkegenar, genar som er er med på å regulere dei biologiske rytmane i kroppen, blant dei døgnrytmen, viste endra regulering i feittvevet hos musene heile 24 dagar etter siste slanking.

- Denne studien viser at utviklinga av overvekt og fedme ikkje berrre blir bestemt av det totale energiinntaket i seg sjølv, men også at det er avgjerende når og i kva samanheng energien blir tatt inn, seier Fjære.

Dei såkalla klokkegenane vart oppdaga på 1990-talet og er sidan funne å spele ei sentral i rolle i reguleringa av dei mange sykliske prosessane i cellene. Genane held orden på det indre urverket gjennom koding for både hemmande og stimulerande protein, som i sin tur bestemmer korleis andre genar i cella stiller sine biologiske klokker. Det er først i det siste at dette er blitt knytta til energiomsetninga.

Jojo-musene dobla feittnivået

I forsøket fekk mus ein fedmefremmande diett, følgt av korte periodar med slanking. Jojo-musene fekk først ti dagar med ein energirik diett, deretter fire dagar med slanking. Denne syklusen blei repetert fire gonger under forsøket.

Ei kontrollgruppe med mus fekk parallelt den same energirike dietten, men utan periodar med slanking. Noko overraskande viste det seg at det totale energiinntaket var tilnærma likt for dei to gruppene då forsøket var avslutta.

Etter forsøket hadde begge grupper lagt på seg, men forskjellen var heilt klar:

Jojo-musene hadde nær dobbelt så mykje feitt i levra som dei som fekk tilgang til den fedmefremmande dietten under heile forsøket. Periodisk slanking medførte også at dei la på seg vesentleg meir såkalla viseralt feitt, noko som er assosiert med auka risiko for mellom anna diabetes type 2 og hjarte- og karsjukdomar.

- Nattskiftarbeid har tidlegare vist å auke risikoen for fedme og fedmerelaterte sjukdommar, og dette har blitt sett i samanheng med regulering i klokkegenane. Men korleis endringar i klokkegenane perifert i feittvevet verkar på helsetilstanden, er meir uklart, seier forskar Simon Dankel ved KG Jebsen senter for diabetesforsking, Universitetet i Bergen, som er førsteforfatter på studien.

- Eit varsku

Fjære understrekar at det må forskast meir for å finne ut om vekt og klokkegenar hos menneske blir påverka på same måte som hos mus ved periodisk slanking.

- Studien kan likevel vere eit varsku i slankedebatten, og spesielt i forhold til den populære 5:2-dietten der ein reduserer energiinntaket til ein fjerdedelav dagsbehovet to dagar i veka. Ein kan spørje seg kva som skjer når trenden ebbar ut. Det er ikkje utenkeleg at slanketrenden kan føre til meir overvekt og relaterte sjukdomar, men det gjenstår å sjå, seier Fjære.

Referanse: 

Dankel, SN, m.fl.: Weight cycling promotes fat gain and altered clock gene expression in adipose tissue in C57BL/6J mice, i American Journal of Physiology, Endocrinology and Metabolism, 2013 des. 3 Sammendrag

23 Mar 2014

slagpasienter får ikke nødvendig hjelp

Forskning viser at 7 av 10 pasienter som har gjennomgått hjerneslag, har behov for hjelp og trening etter sykehusinnleggelsen.

- Disse pasientene skal ikke bare overleve et hjerneslag, de skal også leve et liv etterpå, sier Birgitta Langhammer, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Stadig yngre
I dag er faktisk hjerneslag den vanligste årsaken til uførhet i Norge, og hvert år rammes 15.000 nordmenn av hjerneslag. Mye kan gjøres for å sikre en god rehabilitering av denne pasientgruppen.

- Det er gledelig at flere av dem som får hjerneslag får øyeblikkelig sykehushjelp, men det er stor variasjon når det gjelder hjelpen og oppfølgingen pasientene får videre, slår Langhammer fast.

Hun er bekymret for utviklingen. Ikke minst på grunn av at slagpasientene blir stadig yngre, og da er det enda viktigere å sikre at livet etter hjerneslag blir optimalt og aktivt.

Trening er avgjørende

Sammen med forskerkollega Geert Verheyden fra Universitetet i Leuven i Belgia har hun publisert en artikkel om rehabilitering etter hjerneslag, hvor forskerne oppsummerer utfordringene med oppfølging av pasienter etter hjerneslag.

- Fysisk trening er helt avgjørende for å oppnå optimal fysisk funksjon og selvstendighet etter gjennomgått hjerneslag, sier Langhammer og understreker at det er spesielt viktig å vedlikeholde samme fysiske funksjon etter at rehabiliteringstilbudet er avsluttet.

En kamp for rehabilitering

Selv om det er godt dokumentert at disse pasientene trenger trening og oppfølgning, er livet etter den akutte fasen for mange en kamp om å få nettopp rehabilitering, trening og hjelp, ifølge forskerne, og legger til at det er viktig å komme i gang med rehabilitering innen den første måneden, og helst innen de første 14 dagene.

- Dette er et alvorlig problem som helsemyndighetene må ta tak i, sier Langhammer.

- Noen leger gir feil informasjon

Etter et gjennomgått hjerneslag melder pasientene om blant annet problemer med å snakke, synsproblemer, utmattelse, redusert balanse, armfunksjoner og fysisk form.

- Treningen bør tilrettelegges individuelt til personer som har hatt hjerneslag. Her har fysioterapeuter en viktig rolle å spille. Treningsstudio er ikke nok, sier Langhammer og påpeker at det fortsatt er en vei å gå før trening blir en naturlig del av oppfølgingen av hjerneslagpasienter.

For mens trening har stått på programmet til hjertepasienter i over 30 år, er det ikke slik blant pasienter som har hatt hjerneslag.

- Det er dessverre en del leger som sier at disse pasientene ikke bør trene, til tross for at Nasjonale retningslinjer vektlegger betydningen av fysisk aktivitet og trening for å vedlikeholde fysisk funksjon og selvstendighet i dagliglivet, sier Langhammer.

Havner mellom to stoler

I tillegg har samhandlingsreformen ført til at pasienter skrives raskere ut av sykehusene, noe som er vel og bra, ifølge Langhammer. Hun påpeker imidlertid at problemet ute i kommunene er at det ikke finnes kapasitet til å ta hånd om disse pasientene.

Mange pasienter har også problemer med å finne tilrettelagte treningstilbud på egen hånd.

- Det gjør at mange pasienter havner mellom to stoler etter utskrivingen fra sykehuset, sier Langhammer.

- Som fysioterapeuter ser vi at pasientene fort blir inaktive og passive når de kommer hjem. Hvis de ikke har et treningstilbud, blir det bare verre, sier hun.

Det er også vanskelig å komme seg til treningstilbudene som finnes. Mange kan ikke kjøre selv, det er for vanskelig å ta offentlig kommunikasjonsmidler og det er dyrt å ta taxi. TT-kort dekker heller ikke denne type reiser.

- Det blir dyrt og vanskelig å komme seg ut, og det innebærer ofte et innskrenket sosialt liv og isolasjon, sier hun.

Vil ha ny modell

I dag får ikke pasienter tilbud om trening fra helsetjenesten. Pasienter med moderate problemer kan få trening om de ber om det, men må da gå til legen for å få rekvisisjon.

-Langhammer ønsker derfor å etablere et oppfølgingsopplegg som kan gjøre noe med inaktiviteten hos pasientene. Pasientene må få hjelp hele det første året. mener hun. Det må legges til rette med treningsinstitutter som kan hjelpe disse gruppene.

Treningstilbudet må bygges ut i kommunal regi slik at det finnes et variert tilbud.

- Alle skal ha råd til denne treningen, og de som trenger transport til og fra treningstilbudet bør få dekket det, mener forskeren.

Referanse:

Langhammer B, Verheyden G. Stroke rehabilitation: Issues for physiotherapy and physiotherapy research to improve life after stroke. Physiotherapy Research International 2013;(18): 65-69

23 Mar 2014