Daily Archives: March 27, 2014

hva er sunnest av juice og frukt?

Grove rødbeter og bitre grapefrukter. Bladsellerier og solbær. Alle vet at det er sunt. Men mange synes frukt og grønnsaker smaker bedre som smoothie eller juice.

Det gjelder også videnskab.dk-leseren Thor Stenberg:

– Mange snakker om juice for tiden. Men hva med tap av vitaminer, oksidasjon ved sentrifugering, og lysets påvirkning på grønnsakene og frukten? spør han.

Luft og lys påvirker vitaminene

Det første svaret vi får kommer fra det danske Fødevareinstituttet, og er ganske nedslående.

– Når man blender frukt og grønt, skjer det et større eller mindre tap av vitaminer, avhengig av forholdene, sier Pia Knuthsen, som forsker på matvarers næringsinnhold på Fødevareinstituttets Avdeling for Fødevarekemi ved Danmark Tekniske Universitet.

– Det skyldes at blenderen skjærer ingrediensene i mindre stykker. Dermed blir vitaminene langt mer utsatt for oksidasjon og andre påvirkninger fra omgivelsene, fortsetter hun.

Vitaminene blir til andre stoffer

Vitaminer er organiske stoffer som er nødvendige i små mengder for at kroppens viktige stoffskifteprosesser kan fungere normalt, forklarer Knuthsen. 

– I blenderen blir noen av vitaminene brutt ned til former som er uten virkning. Et eksempel er C-vitamin. Kjemisk sett er det et stoff som kalles askorbinsyre.

– Når det blir utsatt for oksygen, blir det til dehydroaskorbinsyre, som igjen kan bli til diketogulonsyre. Det er et stoff som ikke har noe vitamin-virkning, forklarer Knuthsen.

Ikke alt går tapt

Lars Porskjær Christensen, som forsker på plantefysiologi og bioaktive stoffer ved Syddansk Universitet, har imidlertid noen gode nyheter:

– Vitaminene i frukt og grønt finnes i planteceller. I blenderen blir celleveggene og membranene delvis ødelagt, så vitaminene blir frigjort. Det er riktig at noen av vitaminene blir brutt ned i kjemiske reaksjoner. Men det er ikke alle som går tapt, sier Christensen.

Og her kommer en gladmelding:

– Mange av de vitaminene vi får ned i magen når vi tygger oss gjennom en hel gulrot, for eksempel, passerer rett gjennom systemet, uten vi får glede av dem. Kroppen har nemlig store problemer med å ta opp de vitaminene som finnes frukt og grønnsaker hvis vi spiser dem ubearbeidet, sier Christensen.

– Det skyldes at plantecellene må brytes ned. Men siden det ofte er vanskelig, passerer de fleste vitaminer og andre innholdsstoffer ubearbeidet gjennom tarmsystemet og kommer ut med avføringen.

– Etter en tur i blenderen vil de mest fettoppløselige av vitaminene faktisk bli tatt opp allerede i munnhulen, sier han.

Juice uten fruktkjøtt har lite vitaminer

Blenderen kan altså være ok når det handler om noen typer vitaminer, men hva med juicemaskinen?

– Hvis vi snakker om ferskpresset juice som du selv lager, og hvis du får med alt sammen, også kjøttet, så får du alle fordelene. Men hvis du sorterer vekk kjøttet, mister du også de fleste vitaminene, sier førsteamanuensis Jens Rikardt Andersen, som forsker på enræring ved Institut for Idræt og Ernæring på Københavns Universitets.

– Mye av den juicen man kjøper, er filtrert for å bedre holdbarheten. Da er det bare saften som er igjen, ikke noe av det som er inne i plantecellene. Det vil si at man fjerner alle vitaminene.

– Dessuten er mange av de juicene man kjøper, tilsatt forskjellige konserveringsmidler. Man vet ikke hvordan dette påvirker vitaminene, men det er neppe noe framskritt, sier Andersen.

– Det finnes noen vannløselige vitaminer i saften, sier Jens Rikardt Andersen, som imidlertid klart anbefaler fruktkjøtt i stedet.

– Jeg vil foretrekke begge deler, men hvis jeg måtte velge, er kjøttet det sunneste.

Skader ikke fibre og mineraler

Vi har nå fått svar på hva som skjer med vitaminene. Men hva med andre helsefremmende stoffer? Hva gjør blenderen med plantefibrene og mineralene, som jern og kalsium?

Det kan Lars Porskjær Christensen svare på:

– Fibrene skades ikke av en runde i blenderen, men når det gjelder juice, må man igjen sørge for å få med fruktkjøttet, sier han.

– Det samme gjelder mineralene. Når man blender frukt og grønt, hakker man opp strukturen, så mineralene blir mer tilgjengelige. Mineraler er mye mer stabile enn vitaminene, så de reagerer ikke på lys og oksygen, fortsetter han.

De forskerne vi har snakket med, anbefaler at man spiser litt av hvert; det vil si en masse forskjellige frukt og grønnsaker, både hele, men også svært gjerne smoothies og hjemmepresset, ufiltrert juice.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Mar 2014

ikke rusmisbrukernes feil at de faller fra

Å sørge for en bedre rusbehandling i Norge er en av regjeringens klareste målsettinger. En viktig del av dette er å hindre at pasienter faller ut av behandlingsopplegg.

Frafallsprosenten i rusbehandling er høy, men de som greier å gjennomføre et behandlingsopplegg klarer seg jevnt over bedre etterpå enn de som faller fra.

I rusforskningen finnes det ikke mangel på forskning på frafall. Så hvorfor har ikke all denne forskningen hjulpet flere til å gjennomføre rusbehandling?

Bortkastet forskning

Hanne H. Brorson og kollegaer ved Psykologisk institutt har gått igjennom 20 år med studier av risikofaktorer for frafall hos rusavhengige pasienter.

De sitter igjen med en god og en dårlig nyhet.

Den dårlige er at veldig mye av forskningen på frafall har vært bortkastet.

‒ Hovedfunnet er at de siste 20 årene med forskning nesten bare har handlet om forhold ved pasienten – alder, kjønn, utdanning, sivilstatus og lignende. Og når man leter etter årsaker til frafall blant disse faktorene, finner man med få unntak ingenting, sier hun.

– Det kan ha gått på bekostning av forskning på de faktorene som faktisk kan ha betydning.

Nesten ingen av studiene Brorson og kollegene har gått gjennom, har undersøkt om pasienten avbryter behandlingen på grunn av terapeuten eller behandlingsopplegget.

Den gode nyheten er at det sannsynligvis er nettopp her de avgjørende faktorene ligger, og i motsetning til pasientens kjønn eller alder, er det faktisk mulig å gjøre noe med behandlingsopplegget.

Må studere behandlingen

‒ Noe som ser lovende ut, men som det har vært forsket lite på, er det vi kaller allianse, sier Brorson.

Det kan sammenlignes med det å ha en god lærer: Mange kan huske en lærer de likte spesielt godt, fordi de likte måten læreren lærte bort stoffet på. Læreren hadde en evne til å formidle hvorfor dette var viktig, og elevene fikk inntrykk av at læreren ville en vel.

Sjansen var stor for at elevene fulgte ekstra godt med i disse timene og fikk noe ut av dem.

‒ Sånn er det også i behandling, sier forskeren.

Det er faktisk forsket mye på allianse hos andre pasientgrupper, men ikke hos ruspasienter. Innenfor rus har man i stedet vært opptatt av motivasjon.

– Forskjellen er at manglende motivasjon er noe man kan plassere hos pasienten, mens manglende allianse også handler om oss behandlere, sier Brorson.

En annen opplagt ting forskerne mener man bør forske mer på, er selve behandlingsopplegget. Kan det være noe i behandlingen som øker faren for at pasienten avbryter?

Generell psykologisk forskning har vist at det er pasientens egen vurdering av behandlingen som har mest å si for om den blir vellykket eller ikke.

Til sammenligning spiller behandlerens vurdering liten rolle.

Pasienten vet best

‒ Terapeuter er generelt veldig dårlige til å identifisere hvem som får et godt utfall av behandling eller ikke. Det er en slags blindhet vi har, og det er naturligvis vanskelig å rette på feil når man ikke kan se dem, sier Brorson.

I følge henne viser det seg at hvis behandlerne først får beskjed om at behandlingen ikke går så bra, så er de veldig flinke til å finne alternative tilnærminger som gir bedre resultat.

Men da må de altså systematisk følge med på hvordan pasientene har det i behandling. Forskeren mener det gjøres mye for andre pasientgrupper, men lite innenfor rusbehandling.

Nettopp slik behandlingsforskning er Brorson selv involvert i nå. En gang i uken får pasientene hun følger tilgang til en datamaskin eller et nettbrett som de bruker til å svare på spørsmål om hvordan de har det.

Hvordan er symptomene deres, hva slags forhold har de til seg selv og andre, hvordan mestrer de hverdagen sin? Så brukes statistikk til å finne ut om det går bedre eller verre enn før.

‒ Noe av grunnen til at vi gjør dette, er at en vellykket behandling har visse kjennetegn, for eksempel at det skjer en stor endring tidlig i behandlingen. Hvis undersøkelsene viser at forløpet avviker fra dette mønsteret, så er det grunn til å endre på behandlingen, forklarer hun.

Helse eller moral?

Brorson spekulerer i om noe av grunnen til at forskning på rusavhengige har vært annerledes enn forskning på andre pasientgrupper, kan være at det først er de siste årene at rusavhengighet er blitt definert som et helseproblem.

Tidligere har det vært mer vanlig å se på det som et moralsk og sosialt problem, og dermed noe rusmisbrukeren alene må ta ansvar for.

‒ Jeg tror det trengs et perspektivskifte. Vi må slutte å tenke at det er en defekt ved pasienten som gjør at vedkommende faller fra, og heller rette oppmerksomheten mot samspillet mellom pasient og behandling, sier Brorson.

Referanse:

Hanne H. Brorson m.fl.: Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Science Direct, desember 2013, Doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.cpr.2013.07.007

27 Mar 2014

én million barn får tuberkulose hvert år

Blodig hoste, feber og brystsmerter kan få en dramatisk utgang. Rundt 1,3 millioner dør av tuberkulose årlig, blant dem mange barn.

I Norge er det lite tuberkulose, men i verden er sykdommen et stort helseproblem.

Svært mange barn har tuberkulose uten at det blir oppdaget. Det kan gjelde langt flere enn man hittil har trodd.

Så mange som én million barn får trolig sykdommen hvert år.

Dette antyder amerikanske forskere i en omfattende metastudie publisert i tidsskriftet The Lancet på verdens tuberkulosedag 24. mars.

Det er tre ganger så mange tilfeller som det som blir rapportert inn årlig, og dobbelt så mange som Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår.

– Mislykket forebygging

– Barnetuberkulosen forteller oss om fortsatt smitte og mislykket forebygging, uttaler forsker Mercedes Becerra på nettsidene til Harvard University.

– Funnene våre viser at det er helt nødvendig med bedre beregninger for å kunne forstå det udekkede behovet for behandling.

Forskerne gikk gjennom 3400 vitenskapelige artikler, 97 av dem oppfylte kriteriene for å anslå hvor mange barn som har tuberkulose i verden.

Konklusjonen er at nærmere én million barn under 15 år fikk tuberkulose i 2010, og at nesten 32 000 av dem hadde multiresistent tuberkulose. Slike former for tuberkulose er vanskeligere å knekke med medisiner.

– Usikre tall

Professor i samfunnsmedisin Gunnar Aksel Bjune ved Universitetet i Oslo vet ikke helt om han skal stole på tallene.

– Det er knyttet stor usikkerhet til antallet innmeldte tilfeller, når man skal anslå hvor mange som ikke blir oppdaget er usikkerheten enda større, sier Bjune til forskning.no.

– Men det har vist seg gang på gang når man gjør undersøkelser, at det dør langt flere barn av tuberkulose enn det man tror, sier han.

– Én million syke hvert år er mye høyere enn noen har forestilt seg, og dersom tallene stemmer er det alvorlig fordi tuberkulose hos barn har høy dødelighet. Et slikt helseproblem er det ikke lett å vite hvordan man skal gripe fatt i.

Vanskelig å oppdage

En utfordring er at det er vanskelig å påvise tuberkulose hos barn, forklarer Bjune.

– Symptomene for små barn er vanskelige å oppdage, barna er i generelt dårlig form og svinner liksom hen. Først når de er fem-seks år gamle har de symptomer som ligner voksnes, sier han.

– Og selv da kan tuberkulosen forbli uoppdaget veldig lenge, fordi barn så mye oftere har andre typer luftveisinfeksjoner som lungebetennelse og bronkitt. Man tror det er vanlige sykdommer, og gir antibiotika som ikke virker, til det kan være for sent.

Alle små barn som er generelt svake og syke bør undersøkes for tuberkulose, fordi det i land med mye tuberkulose ofte viser seg å være nettopp det barna har. Det var konklusjonen i en sørafrikansk studie, forteller Bjune, som sitter i en forskergruppe om barnetuberkulose nedsatt av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Syke barn betyr smitte

Bjune mener helsetilbudet må bygges ut dersom man skal klare å oppdage tuberkulose hos barn. Det er et spørsmål om politikk, hevder han, for de fleste bor i fattige land.

Barna i Sørøst-Asia utgjør 40 prosent av alle tuberkulosesyke barn i verden. Det bor også mange med tuberkulose i Afrika.

– Først når man har klinikker med et bra tilbud til barn, kan man begynne å tro på tallene man får innrapportert, sier professoren.

I tillegg til at kunnskapen kan gi flere barn riktig behandling, er det viktig å vite hvor mange barn som smittes for å kunne få oversikt over spredningen av tuberkulose.

– Når barn rammes er det en god indikator på at det finnes aktiv spredning i et land. Mange voksne har levd lenge med smitten før sykdommen bryter ut, mens barn med tuberkulose viser at det finnes nysmitte, sier Bjune.

Medisiner som ikke virker

De fleste kan bli friske av tuberkulose med riktig behandling, og andelen barn og voksne som dør sank med 45 prosent mellom 1990 og 2012.

Likevel er tuberkulose den infeksjonen som dreper flest, etter hiv og aids, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Multiresistent og superresistent tuberkulose er et stort problem, særlig i fattige land.

Mot multiresistent tuberkulose nytter ikke standardbehandlingen, og en kombinasjon av mange medisiner må til. Selv da virker de kanskje ikke.

– Den multiresistente tuberkulosen er fryktelig vanskelig, tidkrevende og dyr å behandle, sier Bjune.

– Men trusselen er heldigvis ikke så stor som vi trodde for få år siden. Det ser ut til at kurvene flater ut flere steder, legger han til.

I Norge registreres det hvert år mellom seks og åtte tilfeller av multiresistent tuberkulose. Til sammen er det for alle aldersgrupper om lag 350-400 nye tilfeller av tuberkulose i året, men det er lite nysmitte, og behandlingen er god, opplyser Folkehelseinstituttet.

Referanse:

Jenkins, H.E. m.fl.: Incidence of multidrug-resistant tuberculosis disease in children: systematic review and global estimates. The Lancet, online 24. mars 2014.

27 Mar 2014