Daily Archives: March 28, 2014

screening gjør utposning av hovedpulsåren mindre farlig

I Norge utføres det cirka 800 aneurisme-operasjoner hvert år.

Flere europeiske land har innført screening for å avdekke slike aneurismer, som er utposninger av bukdelen av hovedpulsåren, også kalt abdominalt aortaaneurisme eller AAA-screening.

Men Norge er ikke blant dem. Dette til tross for at ny forskning viser at dødelighet forårsaket av abdominalt hos menn over 65 år bortimot blir halvert ved screening. Både på kort og lang sikt.

Forskerne har basert seg på resultater fra en metodevurdering fra et europeisk samarbeid Kunnskapssenteret har deltatt i (EUnetHTA).

Dokumentasjonen viser ingen tilsvarende effekt hos kvinner, men resultatene er usikre.

- Her trengs det mer forskning, sier prosjektleder og forsker Katrine Bjørnebek Frønsdal ved Kunnskapssenteret.

Sikkerhet ved inngrep

En screening innebærer alt fra intervju og ultralyd til en eventuell operasjon.

Det er hovedsakelig i det kirurgiske inngrepet at screening utgjør en risiko, selv om den er liten.

Her spiller for eksempel størrelse på sykehus og hvor mange aneurisme-operasjoner som blir utført per år en rolle når det gjelder sikkerhet.

- Nivået av spesialisering innen karkirurgi hos legene har også noe å si for sikkerheten, sier Frønsdal.

AAA-screening i Norge

Forekomst av abdominalt aortaaneurisme påvirkes av livsstil, som for eksempel røyking.

- Siden endring i livsstil blant befolkningen skjer raskt, er det viktig å følge med i utviklingen for å kunne avgjøre om et eventuelt screeningprogram burde innføres i Norge, avslutter Frønsdal.

Referanse:

Katrine Bjørnebek Frønsdal m.fl: Effect of abdominal aortic aneurysm screening. Kunnskapssenteret. Mars 2014, ISBN 978-82-8121-854-3

28 Mar 2014

barn som sover lite spiser mer

Fra før vet vi at voksne kan løpe en risiko for å utvikle overvekt hvis de sover for lite. Forskning har til og med antydet at søvnmangel kan gjøre oss svake for kaloribomber.

Kanskje skyldes dette at denne søvnmangelen forstyrrer hormonene som regulerer appetitt.

En studie i International Journal of Obesity, der forsker brukte informasjon om små barn i over 1300 familier i Storbritannia, peker mot at lite søvn kan utgjøre en tidlig risiko for å utvikle overvekt.

Spiste mer

Forskerne, som er fra University College London, fant at 16 måneder gamle barn som sov mindre enn ti timer i døgnet fikk i seg gjennomsnittlig 10 prosent flere kalorier enn barna som sov mer enn 13 timer.

Det var ingen vesentlige vektforskjeller på barna som sov lite og de som sov mye på dette tidspunktet. Forskerne mener likevel at barna som sov lite kan ha en økt risiko for å bli overvektige senere.

De er usikre på hvorfor barna som sov mindre enn ti av døgnets timer også spiste mer. 

- Tidligere studier blant voksne og eldre barn har vist at søvnmangel gjør at folk spiser mer, men såpass tidlig i livet er det foreldrene som tar de fleste avgjørelsene om når og hvor mye barna spiser. Dermed kan vi ikke anta at det samme mønsteret gjelder for dem.

Det sier Abi Fischer, en av forskerne, i en pressemelding fra universitetet.

- Nøkkelbudskapet her er at barn som sover lite kan være tilbøyelige til å spise for mange kalorier. Selv om vi trenger mer forskning for å skjønne hvorfor, er det noe som foreldre bør kjenne til.

Voksne og søvnløse

Søvnforsker ved Folkehelseinstituttet, Børge Sivertsen, bekrefter at lite søvn kan henge sammen med det å spise for mye. Hos pasienter som lider av søvnløshet har han sett at nattespising blir et problem – det er koblet til risiko for å bli overvektig

- Det vi vet er at kroppens prosesser ligger litt i dvale når vi sover, spesielt under dyp søvn. Dette gjelder også de hormonelle. Mot slutten av natta blir de aktivert igjen, og da blir sultfølelsen sterkere enn når man er i søvn.

Kanskje er det slik at forstyrrelsen av hormoner som søvnmangelen kan se ut til å skape både forårsaker behovet for nattespisingen og overspisingen på dagtid.

- En naturlig antakelse fra min side er at liten søvntid betyr at man er en del våken om natta, og at dette kan gi forstyrrede hormonelle responser hos barna.

Bestemmer mindre over kostholdet

En liten småtass på 16 måneder ikke kan stå opp og hente seg nattmat i kjøleskapet.

Likevel er det en mulighet for at et barn som våkner mye spiser oftere om natta, enn et barn som sover uavbrutt og lenge, påpeker Sivertsen.

- Angående studien, ville et interessant spørsmål om de 16 måneder gamle barna være om de kan ha fått noe mat eller kaloriholdig drikke om natta for å roe seg ned.

- Blant 16 måneder gamle barn er det fremdeles vanlig at de våkner om natta, og  kanskje gjaldt dette barna i studien som sov lite.

Andre forklaringer

Det er naturlig å spørre seg om barna som spiste mye og sov lite også hadde andre faktorer til felles som kunne ha forklart begge problemer, eller om det er spisingen som gir søvnproblemer og ikke omvendt.

Men forskerne bak den nye studien understreker at de ikke kan si noe sikkert om årsaken til sammenhengen de fant mellom søvn og spising.

Sivertsen tror ikke at kostholdet påvirker søvnmengden i særlig stor grad. I hvert fall har han ikke sett dette i voksenforskningen.

- Det skrives mye om hvordan kosthold er relatert til søvn, men mesteparten av det vi spiser er nok ikke så relevant for hvordan vi sover.

- Vi anbefaler ikke noen spesielle dietter til våre insomnipasienter. Vi anbefaler måtehold, der man unngår mye alkohol, men fordelingen av karbohydrater og proteiner er ikke så veldig viktig.

Referanse:

A. Fisher et.al. Sleep and energy intake in early childhood. International Journal of Obesity, 26. mars 2014.

28 Mar 2014

ammende barn i sør-asia er utsatt for b12-mangel

Barn i Nepal og India får i seg for lite vitamin B12.

Barn som ammer er mest utsatt, viser ny forskning fra Universitetet i Bergen.

B12 er blant annet viktig for celledeling, normal blodprosent og utvikling av hjernen.

– Den viktigste utviklingen av hjernen skjer i løpet av barnas to første leveår, sier Tor A. Strand, professor II ved Senter for internasjonal helse og forsker ved Sykehuset Innlandet.

– Det er derfor spesielt viktig at barna er optimalt ernært og får i seg nok B12-vitaminer i denne perioden.

Grønnsaksspisere med vitaminmangel

Grunnen til at barn som ammer har lave B12-verdier er blant annet at mange av mødrene har vitaminmangel.

I India og Nepal er folk flest vegetarianere av religiøse, kulturelle eller økonomiske grunner. Befolkningen i denne regionen har derfor generelt lavt nivå av B12-vitamin, som man får i seg via egg, kjøtt og melk.

Strand mener at Verdens helseorganisasjon (WHO) bør revurdere sine ammeråd som følge av flere nye forskningsfunn.

WHO anbefaler at barn ammer til de er seks måneder gamle, noe som norsk helsevesen følger.

Men Strand peker på at brystmelk kanskje ikke inneholder nok næringsstoffer, inkludert vitamin B12, etter de første tre til fire månedene.

– Barna burde kanskje heller få viktige næringsstoff fra kumelk eller fast føde tidligere. Vi kan ikke anbefale noe bestemt, men det må være lov å tenke nytt og kanskje revurdere hvor lenge man bør gi bare brystmelk, sier Strand og fortsetter.

– I dag blir gravide i mange utviklingsland anbefalt å ta tilskudd med jern og folsyre. Men kanskje burde helsevesenet anbefale og sørge for at mødrene også får i seg nok vitamin B12.

Norske vegetarianere

For å bedre situasjonen kan man også å gi vitamintilskudd til utsatte populasjoner.

For eksempel så blir vitamin A i store doser gitt regelmessig til mange barn i utviklingsland. Høydose B12-tilskudd blir som regel gitt i sprøyteform og er dermed mer komplisert å iverksette i praksis.

– B12 er likevel ikke dyrt og kan føre til at barna kanskje blir kvikkere og gjør det bedre på skolen, sier Strand.

Men det er ikke bare i India og Nepal at man bør revurdere ammerådene.

Vegetarianere, også i Norge og resten av verden, kan også ha nytte av andre anbefalinger enn det WHO i dag tilrår.

– I tillegg til jern og folat, bør kanskje vegetarianere i Norge få anbefalinger om å innta B12 under svangerskap, påpeker Strand.

Han viser til at tidligere forskning som blant annet sier at B12-tilskudd til norske barn fører til bedre motorisk utvikling.

Referanse:

Manjeswori Ulak m.fl.: Cobalamin and Folate Status in 6 to 35 Months Old Children Presenting with Acute Diarrhea in Bhaktapur, Nepal. PLOS ONE, mars 2014. DOI: 10.1371/journal.pone.0090079

28 Mar 2014

musikk lindrer smerte

Alle vet at musikk kan gjøre folk i godt humør. Forskere har også påvist at musikk kan ha en direkte, målbar effekt på akutt smerte.

Nå har danske forskere vist at musikken også kan ha en positiv effekt på kroniske smerter hos fibromyallergikere.

I en studie med 22 forsøkspersoner med fibromyalgi fant de ut at deltakernes yndlingsmusikk kunne redusere kroniske smerter.

Forskerne målte både indirekte og mer direkte hvordan deltakerne opplevde smerte etter å ha hørt på selvvalgt, behagelig musikk, og på alle parametre hadde det en effekt.

– De syntes smerten var mindre ubehagelig og mindre intens, sier hovedforfatteren bak studien, hjerneforsker Peter Vuust fra CFIN (Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab) ved Aarhus Universitet.

Også etter musikken var skrudd av

Peter Vuust mener funnene gir store muligheter.

– Hvis man tenker på folk som lider av kroniske smerter, så er det største problemet all den medisinen de må bruke. Det kan gi mageproblemer, være vanedannende og så videre, sier professoren.

– Hvis musikk kan senke dose, så er det fantastisk.

Musikken har også den fordelen at det er en såkalt non-invasiv metode. Det vil si at det ikke er nødvendig å skjære eller stikke i folk. Det er dessuten – så vidt man vet – ingen bivirkninger.

Det er to alternative hjernemekanismer som kan ligge bak den smertelindrende effekten, forteller postdoktor Line Gebauer, som også er tilknyttet CFIN. Hun har ikke selv deltatt i den nye studien.

Den ene er at musikk kan føre til at det frigis såkalte opioider i hjernen. Opioider er kroppens egen morfin.

Alternativt kan effekten fanger oppmerksomheten vår, slik at eventuelle smerter havner i bakgrunnen. Musikken gjør at vi glemmer smertene for en stund.

– I forsøket med fibromyalgipasientene virker det imidlertid mest sannsynlig at den positive effekten skyldes opioider, for effekten fortsatte etter at musikken var skrudd av, sier Gebauer.

Uoversiktlig felt

Den nye studien er bare en i en lang rekke forskningsresultater som alle peker i samme retning – musikk er veldig bra for veldig mange ting.

Men, understreker Peter Vuust, det kan ikke brukes til å helbrede sykdommer; snarere som et supplement til eksisterende behandling.

Musikkintervensjon, som er den kliniske betegnelsen, brukes allerede i mange deler av helsesektoren, for eksempel ved gjenopptrening eller ved behandling av kroppslige lidelser som Parkinsons sykdom eller etter et hjerneslag.

 

Men nettopp fordi det finnes så mye forskning på området, kan det være vanskelig å få en oversikt. Derfor har Peter Vuust, i samarbeid med Line Gebauer, nettopp utgitt en hvitbok (en dyptgående rapport utgitt for å opplyse offentligheten omkring et gitt emne eller sak), som skal hjelpe legene til å ta i bruk musikken i helsesektoren.

I hvitboken, som behandler 250 studier fra hele verden, beskriver forfatterne blant annet hvordan beroligende musikk kan redusere smerte og angst før en operasjon og ved behandling av kreft, og dempe plager ved depresjon, stress og søvnløshet.

Den nye studien av fibromyalgi rakk imidlertid ikke å komme med i hvitboken, og Vuust er derfor glad for å få formidlet de nye resultatene.

– Vi har tidligere vist at musikk har en effekt på akutt smerte, men dette viser at det også virker på kronisk smerte. Det gir store muligheter, sier han.

Reduserte smerten markant

I den nye studien ble 22 forsøkspersoner – 21 kvinner og 1 mann (en svakhet ved studien, innrømmer Peter Vuust) utsatt for ti minutter med musikk og ti minutter med  pink noise. Sistnevnte er en form for konstant lyd som ikke er plagsom for øret.

Halvparten skulle først høre musikk og deretter støy; for den andre gruppen var det omvendt. Støyen var en slags kontroll for at deltakerne ikke bare reagerte på å høre en eller annen lyd.

Deltakerne var mellom 22 og 70 år og led av fibromyalgi, som gir kraftige, kroniske smerter i muskler og ledd.

Deltakerne hadde selv valgt behagelig, avslappende musikk. Etter forsøket skulle de besvare noen spørsmål om hvor intenst de opplevde smertene.

 

De ble dessuten bedt om å reise seg fra en stol og gå tre meter, uten at de fikk høre hvorfor. Ifølge Vuust er tiden deltakerne bruker, direkte koblet til hvor vondt de har. Går man veldig langsomt, har man veldig vondt.

På alle parametere hadde forsøkspersonene markant mindre vondt etter å ha hørt på musikk.

Forskjellig musikk til forskjellig behandling

Det var et viktig poeng at forsøkspersonene selv hadde valgt musikken, forteller Vuust.

– Når det kommer til smerte, er det viktig at det er musikk man selv liker og kjenner fra før. Når man har vondt, trenger man et landskap man kjenner og er trygg i, forteller han.

Det er ikke tilfellet når man for eksempel skal hjelpe folk med søvnproblemer, hvor velkjent musikk nærmest vil virke forstyrrende, sier professoren.

Og det er nettopp disse forskjellene Vuust og Gebauer har forsøkt å formidle i den nye hvitboken. At musikken påvirker oss forskjellig og skal brukes forskjellig, alt etter hva type sykdom, lidelse eller helsemessig problemstilling man forsøker å behandle.

At det både er generelle, kulturelle og individuelle faktorer som spiller inn, og at det noen ganger gir mening å henvende seg til den ene – noen ganger til den andre.

Referanser:

Eduardo Adrian Garza-Villarreal m.fl.:Music reduces pain and increases functional mobility in fibromyalgia,Frontiers in Psychology (2014), DOI: 10.3389/fpsyg.2014.00090.

Peter Vuust og Line gebauer:Hvidbogen ‘Music interventions in health care’

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

28 Mar 2014