Daily Archives: March 31, 2014

lærer bedre med elektrisk tenkehette

I magasinet Journal of Neuroscience forteller to begeistrede psykologer i denne måneden at de har lykkes i å lure hjernen til en rekke forsøkspersoner med lett elektrisk spenning.

Spenningen tilsettes med en tenkehette, og tanken bak er besnærende lik Petter Smarts tenkehette, selv om psykologene har valgt ikke å bruke designet med takstein, pipe og rede med skrikende ravnunger.

Effekten er iallfall tilstede, skal man tro konklusjonene i psykologenes rapport.

Tre grupper forsøkspersoner ble utstyrt med elektroder dyppet i saltvann. To av gruppene fikk en mild elektrisk spenning sendt gjennom hodet, mens den siste gruppa var en blindet kontrollgruppe.

Hjernen «sa fra» dobbelt så sterkt

Den delen av hjernen som fikk spenningen er i tidligere studier vist å gi fra seg et lite, elektrisk hikk hver gang man gjør en feil. Det er ikke kjent hvorfor det skjer, eller hvilken fysiologisk effekt det har, men forsøket ved Vanderbilt ble igangsatt for å se om det gikk an å lure denne elektriske impulsen.

De to gruppene som fikk spenning gjennom hodeskallen fikk det i motsatt retning. Én gruppe fikk strøm fra isse til hake, eller anodal – den andre fikk strøm i motsatt retning, eller katodal. Ingen av gruppene rapporterte om ubehag, bare en lett kiling i ansiktet. Den tredje gruppen fikk en placebovariant som gjenskapte denne lette kilingen.

Hos de to elektrifiserte gruppene så psykologene fort den effekten de var ute etter. Etter tjue minutter ble forsøkspersonene satt til å løse enkle oppgaver, og den elektriske hjerneaktiviteten hos hver enkelt forsøksperson ble analysert.

Hos gruppen som fikk strøm fra isse til hake så forskerne at det elektriske «hikket», som signaliserte en feil, var dobbelt så sterkt som før. Det fikk også en konsekvens for hvordan gruppa oppførte seg: De gjorde færre feil og lærte fortere av de feilene de gjorde.

Den andre gruppen viste motsatt tendens. Det elektriske hikket var svakere enn normalt, og gruppa gjorde flere feil og lærte langsommere.

– Det betyr at vi kan påvirke hjernen din til å gjøre deg mer forsiktig, du vil gjøre færre feil og du vil ha lettere for å tilpasse deg nye situasjoner, sier psykolog Robert Reinhardt, en av de to psykologene bak studien.

– Spennende, men noe overdrevent

Endringene i atferd var på om lag fire prosent. Ikke nok til at forsøkspersonene selv oppdaget det, men nok til at endringen var merkbar.

Tom Eichele er klinisk nevrofysiolog ved Haukeland universitetssykehus. Han har lang erfaring med å lese feilsignaler i hjernen, og han synes forskningen er spennende.

 

– Den absolutte endringen i atferden er på omtrent fire prosent, så pressemeldingen er nok noe overdreven. De tolker funnene dithen at dette kan ha dramatiske konsekvenser for prestasjoner i hverdagen utenfor laboratoriens fire skjermede vegger, og det er nok noe som bør testes, sier Eichele til NRK.no.

Forskerne bak rapporten peker på en rekke bruksområder for den nye metoden, som i cockpiter, feltoperasjoner, lesesaler og klinikker, men Eichele mener det fortsatt er noe tidlig.

– Jeg vil håpe at andre forskergrupper setter et utropstegn og spørsmålstegn ved dette funnet, og prøver å uavhengig gjenskape dette i andre, gjerne mer komplekse og realistiske oppgaver, for eksempel der feil kan ha katastrofale konskevenser, sier han, og nevner flysimulatorer som en trygg arena.

I tillegg så forskerne mulighet til å bruke metoden til å normalisere hjerneaktiviteten hos pasienter med psykiatriske diagnoser. Det trekker de dithen at metoden kan brukes i behandling av sykdommer som schizofreni og ADHD, som begge er linket til feilkoblinger i samme hjerneområde.

– I hvilken grad dette ville ha en effekt er usikkert. Normalisering av denne hjerneaktiviteten er ikke ensbetydende med bedring av symptomer, sier Eichele.

31 Mar 2014

palmeolje øker risikoen for diabetes

Høyt inntak av mettet fett, som særlig finnes i animalske produkter som melk og rødt kjøtt, har siden 1970-tallet blitt utnevnt til den store syndebukken bak den høye forekomsten av hjerte- og karsykdommer i Vesten. Også i den hyppig brukte palmeoljen, er det mye mettet fett. 

En svensk undersøkelse viser at typen fett man inntar, er avgjørende for hvordan overskuddsenergi lagres, og om man bygger opp muskler.

– De fleste av oss har et lite kalorioverskudd i løpet av dagen, og det skaper en økt vekt gjennom livet. Undersøkelsen viser at hvis kalorioverskuddet kommer fra mettet fett i stedet for flerumettet fett, så lagrer fettet seg på en slik måte at det øker risikoen for type 2-diabetes, sier Jørn Dyerberg, professor emeritus ved Institut for Human Ernæring ved Københavns Universitet.

Han har ikke vært med på å utføre denne undersøkelsen, men forsker selv på fettstoffers betydning for helsen.

– Spis mindre mettet fett

Undersøkelsen er et brikke i et større puslespill om næringsstoffer, mener Marianne Uhre Jakobsen, førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed ved Aarhus Universitet.

Hun har heller ikke vært med på å utføre undersøkelsen, men har vært en del av den evidensgruppen som har gjennomgått forskningen bak de offisielle kostholdsrådene.

– Det samlede vitenskapelige bildet peker på at vi bør spise mindre mettet fett enn de fleste av oss gjør, men det er vanskelig å si hva det bør erstattes med, og hvilke typer matvarer man bør unngå, sier Jakobsen.

Solsikkeolje bygger muskelmasse

Forskergruppen fra Uppsala Universitet og Stockholm Universitet fikk 39 friske kvinner og menn med normal vekt til å innta 750 kalorier ekstra per dag i 7 uker. De ekstra kaloriene kom i form av muffins, tilsatt enten

  • palmeolje, som er rik på mettet fett, eller
  • solsikkeolje, som er rik på det flerumettede fettstoffet omega 6.

Undersøkelsen var en såkalt dobbeltblindet, randomisert studie, hvor deltakerne ble delt opp i to grupper og fikk tildelt den ene eller andre type muffin tilfeldig. Verken forskere eller forsøksdeltakere visste hvilken type den enkelte deltakeren hadde fått før undersøkelsen var slutt.

Selv om begge gruppene la på seg etter de syv ukene, viste en MRi-skanning av deltakerne at gruppen som spiste muffins med mettet fett, økte mengden fett i leveren og i bukhulen dobbelt så mye som den andre gruppen.

Samtidig viste en genundersøkelse at de fikk et endret genuttrykk, slik at kroppene deres 

  • var mer tilbøyelige til å lagre fett omkring tarmene og
  • hadde dårligere insulinrespons enn før de startet på undersøkelsen.

Omega 6-gruppen fikk tre ganger mer muskelmasse enn palmeolje-gruppen.

De som fikk omega 6 lagret mindre fett og ble flinkere til å forbrenne sukkerstoffer.

Typen fettlagring er avgjørende

– Fettlagring i lever og omkring tarmene, og dårligere insulinrespons, er forbundet med økt risiko for en rekke livsstilssykdommer, slik som type 2-diabetes, konstaterer Jørn Dyerberg.

– Økt muskelmasse forebygger sykdommen. Denne undersøkelsen tyder derfor på at man bør bytte ut mettet fett med omega 6-fett fra solsikkeolje. I hvert fall når man ser risiko for å utvikle type 2-diabetes. Bildet kan være annerledes for hjerte/kar-sykdommer.

For et halvt år siden var Jørn Dyerberg selv medforfatter på en artikkel som tydet på at det å skifte ut mettet fett med omega 6 økte risikoen for hjerte/kar-sykdommer.

Forskningen er uklar

– Man kan si at forskningen på dette feltet er veldig uklar. Det er veldig vanskelig å si om hva som er sunt, sier Dyerberg.

I den svenske undersøkelsen ser man på oljer – og ikke de isolerte fettstoffene. Det bidrar til at man ikke kan konkludere noe endelig, mener Marianne Uhre Jakobsen.

– Det er viktig å understreke at undersøkelsen ser palmeolje og solsikkeolje – ikke på mettet fett og flerumettet fett alene. Man kan ikke utelukke at effektene skyldes andre kostkomponenter i oljen, sier Jakobsen.

– Det kreves mer forskning før man kan trekke konklusjoner, sier hun.

Kilden til fettstoffer er viktig

– Det finnes mange typer mettet fett og mange typer umettet fett, alt avhengig av den maten man spiser, sier Jørn Dyerberg.

Tidligere forskning har pekt på at de forskjellige typene mettet og umettet fett, fra forskjellige matvare, har forskjellige helsemessige egenskaper. Det er altså vanskelig å si, ut fra denne undersøkelsen, om man vil oppleve de samme konsekvensene hvis man får i seg mettet fett fra for eksempel kjøtt i stedet for palmeolje.

– Folk spiser jo matvarer, ikke fettsyrer. Derfor trenger vi forskning på forskjellige matvaner og inntak av bestemte matvarer i forhold til forekomsten av diverse livsstilssykdommer, sier Marianne Uhre Jakobsen.

Diskusjonen er ikke over

Diskusjonen om de skadelige virkningene ved et høyt inntak av mettet fett er altså ikke endelig over med denne undersøkelsen.

– Forskerne bak undersøkelsen har gjort noe som er svært vanskelig, nemlig å sikre at effektene de måler, kommer fra det deltakerne får i seg, og ikke fra noe de har tatt vekk, som når man skifter ut en matvare med en annen, sier Jørn Dyerberg.

– Optimalt sett burde undersøkelsen vært utført på eldre, overvektige mennesker som faktisk har stor risiko for å utvikle type 2-diabetes. Samtidig tror jeg resultatet vil være noenlunde det samme uansett.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

31 Mar 2014

ikke kreft av å spise rødt kjøtt likevel?

De offisielle norske kostrådene anbefaler at vi skal begrense spising av rødt kjøtt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka.

Grunnlaget for anbefalingen er forskning som tyder på at mye slikt kjøtt kan gi en økt risiko for tarmkreft. Koblingen er overbevisende, mener et ekspertpanelt nedsatt av The World Cancer Research Fund.

Men nå har 23 forskere fra Norge og utland, gått gjennom hva slags studier som finnes på feltet, og skrevet en artikkel i tidsskriftet Meat Science, der de trekker fram usikkerhetene på fagfeltet.

De konkluderer med at forskningen ikke har sikre svar på om rødt kjøtt og behandlet kjøtt i seg selv gir tarmkreft. De skriver at vi trenger et bedre grunnlag for kostholdsanbefalinger om rødt kjøtt og behandlet kjøtt.

Teorier

En teori om hva som kan forklare hvorfor rødt kjøtt og behandlet kjøtt er farlig er at det inneholder stoffer som kan gjøre skade på arvestoffet vårt og øke risikoen for at det dannes kreftceller, såkalte karsinogener.

Man har også lurt på om det kan være slik at behandlet kjøtt, som bacon, salami, røkt skinke og pølse, samt farseprodukter, er skadelig fordi jernet i kjøttets muskelfibre kan virke lokalt i tarmen, og fordi jern er skadelig i fri form.

Kanskje er det faktisk en direkte årsakssammenheng mellom det røde kjøttet i vestlige matkulturer og en økt risiko for å få tarmkreft, men sammenhengen man ser i studier kan også være villedende fordi andre faktorer kan påvirke risikoen, innvender forskerne i Meat Science.

Det er flere usikkerheter med studiene, skriver de i artikkelen. Den ene er at resultatene spriker voldsomt.

Studier på dyr og mennesker

Enkelte studier av hvorvidt det å spise rødt kjøtt og behandlet kjøtt gir økt risiko for tarmkreft, viser at det gjør nettopp det, mens andre viser ingen effekt. I tillegg finnes det undersøkelser som ikke finner en sammenheng.

Studiene på mennesker har ofte svakheter fordi de er gjort blant mennesker fra hele verden, av forskjellig kjønn. Kanskje husker de heller ikke alltid hva de har spist til enhver tid, innvender forskerne bak den nye artikkelen.

Artikkelen er et resultat av en workshop om nettopp forskningen på rødt og behandlet kjøtt og koblingene til tarmkreft.

Å kartlegge om mennesker får kreft av kostholdet sitt eller ikke, kan dessuten ta mange år, og studiene er dyre å gjennomføre. Derfor bruker forskerne ofte dyr i eksperimentene sine, og forsøk på rotter og mus er vanlig.

Det gir raskere resultater og er billigere. Men disse studiene har også svakheter, skriver forskerne.

Urealistiske dyrestudier

En av forskerne som var med i workshopen er Bjørg Egelandsdal ved Institutt for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet, NMBU.

En viktig innvending fra forskergruppa er at studiene som ser på sammenhengen mellom kjøttet og sykdommen ikke kan si om kjøttet er årsak til tarmkreft, ifølge henne.

En annen er at dyrestudien ikke klarer gjenspeile et kosthold som et kjøttetende menneske har.

- De negative resultatene man ser i dyremodeller hva gjelder tarmkreft forutsetter en diett som mangler viktige og nødvendige mikrostoffer, skriver hun til forskning.no i en e-post.

- Ikke usikkert kostråd

Men er det er da fortsatt riktig å anbefale å begrense spising av rødt kjøtt?

Ingen i Helsedirektoratet, som gir ut anbefalingene for kosthold til den norske befolknigen, hadde mulighet til å kommentere studien.

- Når man gir kostråd til befolkningen får man ikke kommunisert usikkerhetene man ser i forskningsverdenen, sier Helle Margrete Meltzer ved Folkehelseinstituttet.

Hun er den ene av to forskere som representerte Norge i prosjektgruppa for de nordiske kostrådene som kom ut i fjor.

De nordiske kostrådene, i tillegg til de norske anbefalingene fra 2011, har lagt grunnlaget for de nye offisielle norske anbefalingene som ble lansert tidligere i år.

Alle tre publikasjoner anbefaler å begrense inntaket av rødt kjøtt.

En enorm mengde studier, blant annet oppsummeringsstudier, ble oppsummert før de norske kostrådene skulle komme ut i 2011.

Dette, i tillegg til internasjonale anbefalinger, gjorde at ernæringsmyndighetene bestemte å anbefale et maksimalt inntak av rødt og behandlet kjøtt, på 500 gram i uka.

- Får ikke formidlet usikkerhet

- Man er ikke utrygge på rådet om å begrense rødt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka, ut i fra kunnskapen som kom fram i forskningsoppsummeringene, sier Meltzer.

Samtidig sier hun at man bare kan være så trygg som det forskningen på det gjeldende tidspunktet tillater. I forskningen er det som regel usikkerhet, og denne kan man lese om i rapportene som følger kostrådene.

Men om den jevne nordmann leser denne tykke rapporten er imidlertid tvilsomt.

Hun vil ikke være med på at den nye artikkelen om usikkerhetene i forskningen på rødt kjøtt og tarmkreft kan oppfattes som noen innvending mot kostrådene.

- Forskerne kommer ikke med noen ny informasjon her, men med en god nyansering av forskningsresultatene om kjøtt og tarmkreft.

- Det er ingen grunn til å blåse dette opp som en uenighet.

- Til de som nå spør seg om de fortsatt bør begrense inntaket av rødt kjøtt og behandlet kjøtt til 500 gram i uka – bør de det?

- Ja, det mener jeg.

Hvordan forholde seg til rødt kjøtt?

Sammen med negativ medieomtale av rødt kjøtt, bidrar forskningsrapporter til at forbrukerne er blitt mer kritiske til slike produkter, til tross for at kjøtt er den fremste proteinkilden i den vestlige dietten, skriver forskerne bak den nye artikkelen.

Og hvorfor finner en del studier en kobling mellom rødt kjøtt og behandlet kjøtt, og risiko for tarmkreft? Forskerne kommer med en del hypoteser i den nye artikkelen.

Mye av det vi finner i kjøtt er sunt for oss, men får vi i oss veldig for store mengder av disse stoffene, kan dette kanskje gi en ubalanse i kostholdet, som i sin tur skaper en risiko for kreft i endetarm og tykktarm, foreslår forskerne.

Hvis du har et kosthold som er fattig på kalsium og antioksidanter, kan kanskje dette gjøre deg sårbar for kjøttspising, fordi stoffene i kjøttet ikke veies opp for i tarmen.

Enkelte dyrestudier tyder på at et kosthold med lite kalsium, kombinert med høyt inntak av rødt kjøtt, kan gi risiko for tarmkreft.

Det finnes også et visst grunnlag for å mene at det å ha en god tarmflora kan være en fordel for å virke mot skadene som rødt og behandlet kjøtt kanskje gjør.

I tillegg kan det lønne seg å få i seg nok fiber fra frukt og grønnsaker.

Det kan også se ut til at tilberedingen kan ha en påvirkning på risiko. Steking og grilling er blitt knyttet til dannelsen av kreftdannende kjemikalier. Dette gjelder alt kjøtt, og kan derfor ikke brukes som et argument mot å spise rødt kjøtt.

Referanse:

M. Oostindijer et.al. The role of red and processed meat in colorectal cancer development: A review, based on findings from a workshop. Meat Science. Februar 2014

31 Mar 2014