Daily Archives: April 1, 2014

mettere med knekkebrød

Overvekt og usunn mat er et stadig større helseproblem. Derfor må vi fokusere på mat som øker følelsen av å være mett og får oss til å spise mindre, mener dosent Rikard Landberg ved Sveriges lantbruksuniversitet.

Sammen med to kolleger har han undersøkt hvordan knekkebrød påvirker metthet og følelse av sult i etterkant.

Rugbrød med mye fiber har tidligere vist seg å mette mer enn hvitt hvetebrød.

Men så langt har ingen studie undersøkt effekten av helkorns rugknekkebrød, som er en viktig del av inntaket av helkornsrug i Sverige, påpeker forskerne i rapporten.

Ville sjekke rug-effekten

Etter tidligere å ha vist at rugbrød og rug-grøt metter mer enn hveteprodukter, ville forskerne sjekke at den samme rug-effekten dukket opp for knekkebrød også.

– Rugknekkebrød har mindre volum, og volum påvirker metthet. Derfor ville vi undersøke effekten av knekkebrød, for å bli mer sikre på at effekten vi hadde sett tidligere er en rug-effekt og ikke volum-effekt, forklarer Landberg til forskning.no.

25 prosent mer mettende

Forskerne gjorde tester med to grupper bestående av 20 og 21 normalvektige personer mellom 25 og 53 år. Testpersonene ble fulgt i fire timer, fra frokost til lunsj, for å sjekke metthetsfølelse og spisebehov.

I den første testen fikk forsøksgruppen større matporsjoner, med høyere energiinnhold. Her var sultfølelsen og spisebehovet tydelig mindre etter inntak av knekkebrød sammenlignet med vanlig hvetebrød. Men fire timer senere, ved lunsjtider, var det ingen forskjell i metthetsfølelse eller energiinntak.

Redusert spisebehov

I den andre testen var knekkebrødporsjonene 20 prosent mindre – men utgjorde en større andel av frokostens totale energinnhold.

Her var effekten enda tydeligere: metthetsfølelsen var opp mot 25 prosent sterkere etter spising av knekkebrød sammenlignet med hvetebrød. Ved lunsjtid var sult, spisebehov og energiinntak fortsatt sju prosent lavere enn for hvetebrød.

Totalt sett viste testene at rugknekkebrødet var 20-30 prosent mer effektivt for metthetsfølelse og redusert spisebehov, sammenlignet med vanlig hvetebrød.

Dårligere effekt med hvete-knekkebrød

– Resultatene viser tydelig at personene opplevde større metthet da de spiste knekkebrød med helkornsrug sammenlignet med hvitt hvetebrød, og vi kunne vise at de også spiste mindre ved det påfølgende måltidet, sier Landberg.

Knekkebrød med hvete kan synes som en mulig middelvei for de som ikke liker rug, men han  er skeptisk til en knekkebrød-effekt i seg selv.

– Det vet man ikke før man har testet – men om jeg skulle foreta en kvalifisert gjetning ville jeg tro at hvete har en dårligere effekt.

Anbefaler lengre studie

I rapporten anbefales en lengre oppfølgingsstudie for å se om en rug-diett i sin tur kan føre til redusert vekt.

– For å kunne påvise dette ville det trengs en studie på minst 12 uker der forsøkspersonene får spise ca. 25 energiprosent i form av helkornsrug eller hvit hvete, sier Landberg.

Men funnene så langt tyder i alle fall på at det er dårlig med hvetebrødsdager for overvekten. Knask heller på et knekkebrød – så lenge det er rug.

Referanse:

Rikard Landberg m.fl: Effects of whole grain rye crisp bread for breakfast on appetite and energy intake in a subsequent meal: two randomised controlled trails with different amounts of test foods and breakfast energy content, Nutrition Journal, mars 2014

01 Apr 2014

klimatilpasninger kan øke matsikkerheten

Budskapet i FNs klimapanels femte rapport er klart: Klimaendringene er her.

Men vi har fortsatt et tidsvindu hvor vi kan handle, både for å redusere utslippene av klimagasser og for å forberede oss på konsekvensene av klimaendringer som vi ikke klarer å avverge.

Ett av områdene hvor vi kan trenge tilpasninger til et varmere klima, er produksjon og fordeling av mat.

Noe positivt, mest negativt

Det finnes allerede mye forskning på klimapåvirkninger på produksjon av mat fra landbruket. Klimapanelet oppsummerer:

Det vi i dag har av forskning peker mot at et varmere klima har både positive og negative effekter på avlinger av hvete og mais.

I nordlige områder har noen bønder fått økte avlinger med høyere temperaturer, men alt i alt ser det ut til at global oppvarming gir dårligere avlinger.

For ris og soya er det ikke noen store endringer.

Men hvis gjennomsnittstemperaturene kryper opp mot to eller flere grader over nivåene sent på 1900-tallet, kan vi vente oss negative effekter på produksjonen av både hvete, ris og mais, skriver klimapanelet.

Den gode nyheten er at vi også kan gjøre mye for å tilpasse oss en varmere verden. Men da må vi se på flere faktorer som påvirker matsikkerheten, sier Siri Eriksen fra NMBU.

Hun er også en av hovedforfatterne på den nye klimarapportens kapittel om levebrød og fattigdom.

Mister levebrødet

- En viktig faktor er selvfølgelig produksjon av mat. Her kan man tenke seg en rekke tiltak innen landbruket. Det kan for eksempel dreie seg om ny teknologi, bedre tilpassede såkorn og dyrkningsmetoder.

- Men matsikkerhet handler også om tilgang på maten, og en av de store utfordringene er økende fattigdom, sier Eriksen.

Hun mener klimaendringene kan forsterke prosessene som skaper fattigdom. Tørke eller flom kan for eksempel føre til at folk mister levebrødet sitt, at eiendelene og produksjonsutstyret deres blir ødelagt og at viktige veier og annen infrastruktur blir skadet.

- De aller fattigste er spesielt sårbare for slike hendelser. Og samtidig kan det danne seg nye grupper av fattige, sier Eriksen og tegner et eksempel:

En bonde driver med kvegdrift, men gjentatte episoder med tørke gjør at han til slutt mister alle dyra sine. Han klarer ikke å bygge driften opp igjen og må begynne med mer usikkert arbeid eller forsøke å få arbeid i byen.

Høye matpriser

Med lavere produksjon av mat i flere områder kan matvareprisene stige så mye at folk ikke har råd til å kjøpe mat. Og økte matpriser rammer ikke bare mennesker i de fattigste landene i verden.

- De fleste av verdens fattige lever i dag i middelinntektsland som Pakistan, Nigeria og Brasil, og vi ser også en økning i fattige i Europa, sier Eriksen.

Hun mener det vil bli viktig å sørge for at folk har rett til land, bedre sosiale nettverk og inntekter høye nok til å kjøpe nødvendig mat.

Forskeren advarer likevel mot at ikke alle tiltak mot fattigdom gjør folk mindre sårbare for klimaendringer.

- Det er viktig å ta inn klimaperspektivet i fattigdomsbekjempelsen, og undersøke hva som gjør at noen takler klimaendringer mans andre ikke klarer det.

01 Apr 2014

stillstand for barn med aspergers

En vanlig samtale mellom to mennesker følger noen uskrevne regler: Du lytter til den andre, du justerer argumentene dine etter hva den andre sier, og du klarer å huske det du har tenkt å si til den andre er ferdig med å prate.

For de fleste mennesker skjer dette helt automatisk ved hjelp av det verbale arbeidsminnet, som er den funksjonen i hjernen som blant annet påvirker hvordan vi snakker, lytter og oppfører oss i sosiale sammenhenger.

Fra tidligere studier vet vi at pasienter med Aspergers syndrom kan ha store utfordringer med å omgås andre.

Siden det verbale arbeidsminnet er så viktig for hvordan vi oppfører oss sosialt, ønsket forskere ved Sykehuset Innlandet å undersøke hvordan arbeidsminnet utviklet seg over en toårsperiode hos barn med Aspergers syndrom, sammenlignet med barn med ADHD og vanlige barn.

Ingen bedring

Hovedresultatet i studien er at barn med Aspergers syndrom ikke viste noen forbedring i arbeidsminnet over to år. Tvert imot ble arbeidsminnet ørlite dårligere i løpet av perioden. Både barn med ADHD og vanlige barn utviklet og bedret arbeidsminnet i samme tidsrom.

Men studien viste også at barn med Aspergers syndrom fungerte bedre sosialt og emosjonelt etter to år, selv om forskerne ikke fant en tilsvarende bedring i arbeidsminnet. Også barn med ADHD fungerte bedre etter to år, men her kunne forskerne påvise en positiv utvikling i arbeidsminnet.

Ulik utvikling

Hva kan forklare at barn med Aspergers syndrom fungerer bedre sosialt etter to år selv om arbeidsminnet ikke har utviklet seg?

– Vår studie kan tyde på at barn med Aspergers syndrom har en annen modningsprosess. Kanskje funksjonene i hjernen utvikler seg annerledes hos dem? Men det er også andre funksjoner i hjernen, i tillegg til arbeidsminnet, som er viktig for hvordan de fungerer emosjonelt og sosialt. Vi skulle gjerne visst mer om hvordan de andre hjernefunksjonene utvikler seg og hva slags forhold det er mellom dem, sier stipendiat Per Normann Andersen, hovedforfatter av studien.

Deltakerne i studien var 34 barn med høytfungerende autisme, 72 barn med ADHD og 45 vanlige barn i alderen 9-16 år. Gjennomsnittsalderen var 12 år. Barna har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge ulike funksjoner i hjernen, som ble gjentatt etter to år. I tillegg brukte forskerne flere ulike metoder for å måle hvordan barna hadde det sosialt og emosjonelt.

Spår skolevansker

Arbeidsminnet er helt sentralt i hverdagslige aktiviteter som å føre en samtale og planlegge aktiviteter, men det er også viktig for hvordan man gjør det på skolen. Arbeidsminnevansker er en sterk indikasjon på at barnet vil slite faglig på skolen.

– Barn med Aspergers syndrom bruker masse energi og hjernekraft på å forsøke å skjønne sosiale funksjoner og koder som andre oppfatter helt automatisk. Klart de blir slitne av det, understreker Andersen.

Vil trene arbeidsminnet

De siste årene er det gjort forsøk hvor målet er å trene opp arbeidsminnet hos barn med ADHD.

– Vår studie tyder på at det kan være en ide å undersøke om arbeidsminnetrening vil være effektivt også for barn med Aspergers syndrom, sier Andersen.

Han mener både helsetjenesten og skoleverket må hjelpe barna å håndtere arbeidsminnevansker. Det kan gjøres ved stadige gjentakelser, automatiserte oppgaver, dele gjøremål opp i mindre deloppgaver og gi én beskjed om gangen.

Mellom 0,7 og 1 prosent av befolkningen har en autismespekterforstyrrelse, men forskeren minner om at barn og unge med autisme kan være svært forskjellige.

– Noen fungerer dårlig i hverdagen, andre klarer seg helt fint. Vi trenger mer kunnskap om den mentale utviklingen hos barn med Aspergers syndrom slik at vi kan iverksette tiltak som gjør at flere kan fungere bedre, sier Andersen.

Referanse:

Per N. Andersen et al. Working memory arrest in children with high-functioning autism compared to children with attention-deficit/hyperactivity disorder: Results from a 2-year longitudinal study, Autism, publsert på nett 6. mars 2014. Sammendrag

 

01 Apr 2014