Daily Archives: April 2, 2014

slik får du i ungen mer grønnsaker

Denne uken møtes forskere i sennepsbyen Dijon i Frankrike for å legge frem rapporter om barnekosthold som del av prosjektet HabEat.

Mange av studiene har sett på hva det er som gjør at barn spiser som de gjør, og hvordan matvaner oppstår.

Blant annet presenterer forskere resultater fra en fire år lang undersøkelse av 18 000 mødre og barn og fra fire store europeiske befolkningsundersøkelser.

Den første delen av prosjektet har undersøkt læringsmekanismer hos små barn fra seks måneder til tre år, altså hvordan de lærer å like og ikke like grønnsaker.

Denne første tiden, særlig akkurat overgangen fra morsmelk til fast føde, er svært viktig for barnets senere vaner, ifølge en pressemelding fra det franske instituttet for landbruksforskning, som arrangerer møtet i Dijon.

Den andre delen har sett nærmere på de litt større barna, fra tre til seks år, og hvordan man kan få de til å spise mer grønnsaker.

Blant resultatene er:

  • Å introdusere moste grønnsaker til smårollinger gjør at de liker flere grønnsaker på kort og mellomlang sikt.
     
  • Å gi barnet en ny grønnsak flere ganger gjør at de spiser  mer av den, og det gjelder selv hos kresne unger. Men å oftere gi 3-6-åringer grønnsaker som de kjenner fra før av, gjør ikke at de spiser mer.
     
  • En strategi for å få 3-6-åringene til å spise mer grønnsaker er å la dem velge mellom to stykker.

Som del av det EU-finansierte prosjektet er det også blitt laget en nettside med tips til foreldre.

Norske anbefalinger

Ifølge Helsedirektoratet bør man gradvis tilvenne barnet nye smaker og konstistenser når de er mellom to og fem år gamle.

De anbefaler også å tilby smårollingen frukt og grønnsaker til hvert måltid, og skriver at man bør dele dem opp, for da spiser barnet mer .

Når barnet blir litt større bør man også legge ved oppskåret frukt og grønt i matpakken, ifølge Helsedirektoratet.

02 Apr 2014

nå kommer ramsløken

<![CDATA[
]]>

De siste årene har begrepet nordisk mat spredd seg både blant forskere og matkjennere. Ramsløken er bokstavelig talt krydderet i denne mattrenden. Den har blitt svært populær de siste 5-6 årene.

Det både gleder og skremmer ekspertene. For selv om ikke ramsløk er en sjelden plante i Norge, kan den bli truet dersom alle løper ut i skogen og plukker.

Derfor har Bioforsk Apelsvoll i Oppland satt i gang et forskningsprosjekt som ser på muligheten for å dyrke ramsløk for kommersielt salg. Forskerne har samlet ramsløk fra ulike steder i Norge og undersøker nå ulike egenskaper som har betydning for dyrking av ramsløk.

Mette Thomsen kan foreløpig avsløre at det går helt fint å dyrke ramsløk, selv på Toten.

Denne planten, som vokser vill i norsk natur, forbindes først og fremst med mildere kystklima. Den vokser i løvskoger på Østlandet og oppover kysten av Møre og Romsdal. Men forsøkene til Bioforsk viser at ramsløk også vokser i innlandsklima.

Plantene som kommer fra sørlige strøk vokser ikke overraskende noe langsommere enn planter som kommer lenger nordfra.

Bruker ramsløk til det meste

Kokkene ved Kulinarisk Akademi i Oslo er nærmest våryr når vi ringer og spør dem om ramsløk.

– Nå er de snart her igjen, sier en av dem.

Kenneth Haugeland og hans kulinariske kolleger bruker ramsløk til det meste de to månedene sesongen varer. Og de bruker også det meste av planten, bortsett fra roten.

– Ikke fordi den ikke kan brukes, men fordi vi mener vi skal være forsiktige. Vi bør ikke høste for mye ramsløk. Hvis røttene får stå, blomstrer ramsløkene neste år og sår nye frø.

På den måten får kokkene mer ramsløk å krydre kjøtt, fisk, saus, potetsalater,  farser, og nærmest all slags mat med.

Bare fantasien setter grenser for hva denne lekkerheten kan brukes til, mener Haugeland.

Mette Thomsen mener det er en enkel sak å dyrke ramsløk i sin egen hage, både ved hjelp av setteløk og frø. Hvis man har et felt med ramsløk, så vil de villig formere seg, og etter hvert bli til større felt.

Vikingenes løk

Ramsløk har mange navn. Noen kaller den vikingløk, fordi det heter seg at vikingene hadde med seg ramsløk når de reiste ut på tokt.

Den har også blitt kalt geitrams enkeltes steder, forteller Thomsen. Dette fordi geiter liker den så godt. I Tyskland kalles den griseløk fordi grisene liker den.

Også bjørnen skal sette pris på denne delikatessen. Det heter seg at ramsløken gir bjørnen sin bjørneaktige styrke etter en lang vintersøvn.


<![CDATA[
]]>

Ligner liljekonvall

Hva som er sant om bjørnens ernæringsmessige fordeler ved å spise ramsløk, vet nok vitenskapen lite om. Men for oss mennesker er det helsegunstige stoffer i dette skogens gull.

Thomsen vet ikke om det er renser mage, tarmer og blod, som folkemedisinen hevder. Men den inneholder garantert de samme stoffene som vanlig løk. Og den er jo sunn!

Men for alle som nå skal ut og lete etter ramsløk i vårsola, kommer hun med en bitteliten advarsel: Ramsløken ligner ganske mye på liljekonvall. Og den er ikke sunn. Den er tvert imot veldig giftig.

Men har man sett ramsløk blomstre, tar man ikke feil. Den har helt annerledes blomster enn liljekonvallen. Og dessuten lukter den tydelig løk.

02 Apr 2014