Daily Archives: April 8, 2014

over halvparten av festrøykerne slutter før de er 27 år

I Norge oppgir 11 prosent av befolkningen at de røyker av og til. Andelen dagligrøykere er mer enn halvert siden 1973, og ligger nå på 17 prosent.

Undersøkelser har vist at av-og-til-røyking har holdt seg stabilt på rundt 10 prosent i flere tiår, og ifølge internasjonale undersøkelser, så ligner av-og-til-røykerne – de vi best kjenner som festrøykerne – mer på ikke-røykerne enn på dagligrøykerne.

- Våre funn samsvarer med dette, sier forsker Elisabeth Kvaavik ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus). 

Hun har ledet en studie, der nesten 1000 nordmenn ble fulgt fra ungdomstid til ung voksen alder, som tyder på at av-og-til-røyking for unge voksne kan være en forbigående aktivitet.

Gjennom flere spørreundersøkelser ble personene blant annet spurt om røykemønstre, nikotinavhengighet, skoleprestasjoner, og foreldre og venners røykevaner.

De fleste slutter

De fleste av-og-til-røykerne ble nemlig røykfrie før de var 27 år. 

– Selv om av-og-til-røyking øker risikoen for flere sykdommer og tidlig død, er kunnskapen om av-og-til-røyking begrenset. Det er få studier som har fulgt av-og-til-røykere over lengre perioder, forteller Kvaavik.

Undersøkelsen viser at: 

  • 17 prosent av dem som var av-og-til røykere ved 21 års alder svarte at de var blitt dagligrøykere innen de var 27 år.
  • 26 prosent var fortsatt av-og-til-røykere.
  • 57 prosent hadde sluttet helt å røyke.

– Studien viser at av-og-til-røyking er en forbigående aktivitet. I alle fall i fravær av tradisjonelle risikofaktorer for røyking. De fleste av-og-til-røykere vender tilbake til røykfrihet, sier Kvaavik.

Ligner ikke-røykerne

Kvaavik og kollegene undersøkte også om det var likheter mellom de forskjellige røykegruppene; Ikke-røykere, av-og-til-røykere og dagligrøykere.

Unge voksne av-og-til-røykere var ganske like ikke-røykere med hensyn til individuelle faktorer og familiefaktorer.

Av-og-til-røykere var imidlertid klart forskjellige fra dagligrøykere på typiske risikofaktorer for røyking, slik som lav sosioøkonomisk status hos foreldre, røykende foreldre og egne skoleprestasjoner.

Et generelt fenomen

Selv om undersøkelsen ble avsluttet i 2005, tror Kvaavik funnene i den nye studien er relevante i dag, nettopp fordi andelen av-og-til-røykere har hodt seg stabil og fordi funnene samsvarer med internasjonal forskning.

– Dermed virker det rimelig å anta at funnene kan fortelle oss noe om av-og-til-røykere generelt, og ikke bare i Norge på den tiden denne undersøkelsen ble utført, sier hun.

Referanse:

Kvaavik, E., T. von Soest, et al. (2014). “Nondaily smoking: a population-based, longitudinal study of stability and predictors.” BMC Public Health 14(1): 123

08 Apr 2014

pappafedme kan doble risiko for barneautisme

Forsker Pål Surén ved Folkehelseinstituttet er den første som har forsket på denne mulige sammenhengen.

Surén og hans forskerkollegaer fant en dobling av risiko for utvikling av barneautisme og Aspergers syndrom hos barnet dersom far hadde fedme, sammenlignet med en normalvektig far.

Overrasket forskerne

– Vi ble veldig overrasket over disse funnene fordi vi hadde forventet at fedme hos mor ville være den viktigste risikofaktoren for utvikling av autisme-spekterdiagnose (ASF). Det betyr at vi har hatt for stort fokus på mor og for lite på far.

– Dette har nok sammenheng med at vi har tillagt forhold i svangerskapet, altså vekstmiljøet for fosteret i livmoren, større vekt enn faktorer, både miljømessige og genetiske, forut for svangerskapet, sier forskeren, som understreker at forskningen fortsatt er på hypotesestadiet.

I studien er det blitt brukt data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som omfatter 90 000 norske barn i tre-, fem- og sjuårsalderen. Både mor og far har svart på spørsmål om egen og barnets fysiske og psykiske helse.

Robust funn

I tillegg ble det brukt data fra Norsk pasientregister og fra undersøkelser av barn som var henvist til utredning og behandling for mulig autisme eller Aspergers syndrom. Ved slutten av oppfølgingsperioden var barna i alderen 4 til 13 år. 0,45 prosent, altså 419 barn, hadde en autisme-spekterdiagnose (ASF).

I utvalget ble 22 prosent av mødrene og 43 prosent av fedrene klassifisert som overvektige, med kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 25 og 30. Rundt 10 prosent av mødrene og fedrene hadde fedme, altså en BMI på 30 eller mer.

Selv om det fortsatt er tidlig i forskningen fastslår Surén at resultatet er robust. Risikoen forble uendret da forskerne justerte for sosiodemografiske faktorer og livsstilsfaktorer.

– Våre funn kan derfor tyde på at det kan være en genetisk forbindelse mellom fedme hos far og utvikling av ASF hos barnet, sier han og peker på at genmutasjoner kan spille en rolle i utviklingen av både ekstrem fedme og autisme.

Risikogener

Sammenhengen kan også forklares ut fra epigenetikk, altså at genet aktiveres eller inaktiveres på grunn av miljømessige forhold. Dersom et gen skrus på til feil tid og sted, kan det føre til uønskede konsekvenser for personen selv, og disse endringene kan føres videre til neste generasjon.

– Vi vet fortsatt veldig lite om hvordan epigenetiske endringer i kjønnsceller påvirkes av fedme eller andre miljømessige faktorer, men forskere har vist i dyreforsøk at hanndyr med fedme får avkom med et forandret genuttrykk når det gjelder regulering av tidlig vekst, sier Surén og mener at deres videre forskning kan få stor betydning.

– Dersom det er en sammenheng mellom fedme og ASF, så er dette en risikofaktor hvor forekomsten øker i befolkningen. Videre forskning er derfor av stor betydning for folkehelsen, sier han. (elin.b.ovrebo@ntb.no)

08 Apr 2014

derfor er det så vanskelig å holde vekta

Oppsummerer man smått og stort av råd fra helsemyndigheter, slankeguruer, ukeblader og debattfora er i hvert fall én ting klart: Det finnes et utall av metoder for å gå ned i vekt.

Og mange med overvekt eller fedme lykkes også i å få kiloene til å renne av. Det er kort mellom reportasjene om de som har klart det, ved hjelp av alt fra lav-karbo og Grethe Reode til pulverkurer og ananasdietten.

Problemet er bare at de aller færreste klarer å holde den nye vekta. Tvert imot havner de fleste slankere tilbake på samme eller litt høyere vekt enn før.

Det kan være fristende å undre seg over hvorfor disse menneskene ikke klarer å begrense seg etter slankekuren.

Eier de ikke viljestyrke?

Men på et fagseminar om mat og fedme sist uke gjorde forsker Line Kristin Johnson slike spekulasjoner til skamme. For etter all sannsynlighet er saken heller motsatt:

Det er et mirakel at noen i det hele tatt klarer det.

De fleste som skal holde vekta nede etter en slankekur, må nemlig fortsette å leve på slankediett. Kanskje resten av livet. Og dette samtidig som sulten og lysten på mat er sterkere enn vanlig.

- Kroppen vår har et meget sterkt forsvar mot nedgang i vekt.

- Det å motvirke denne drivkrafta for å gjenvinne den tapte vekta kan bli den viktigste utfordringen i tida som kommer, sa Johnson på seminaret, som ble arrangert av Sykehuset i Vestfold.

Trenger mindre, krever mer

Egentlig har kroppen en forbløffende evne til å holde en stabil vekt, fortalte Johnson.

Selv om mange kan ha stor variasjon i matinntaket, holder vekta vår seg ofte relativt stabil innenfor noen få kilo.

Denne mekanismen er regulert både av deler av hjernen, fettvevet, fordøyelsessystemet og andre systemer i kroppen. De påvirkes igjen av omgivelsene og spisevanene våre. 

Men om man over tid har lagt på seg og så ønsker å gå ned og stabilisere vekta på et lavere nivå igjen, setter disse reguleringsmekanismene seg på bakbeina.

For det første skrus forbrenninga ned: Kroppen setter seg selv på sparebluss og klarer seg med mye færre kalorier enn normalt.

For det andre kjører kroppen i gang sterke tiltak for å få tak i mer mat.

- Sulthormoner justeres opp slik at sultfølelsen øker. Kroppen sier: Du må spise! Dette er livsfarlig!, fortalte Johnson.

- Samtidig får du en større nytelsesfølelse av å spise. Lysten på mat med mange kalorier øker. Dette er faktisk noe man kan måle.

- Denne kunnskapen har gjort meg ydmyk.

Permanent slankediett

- Varig vekttap er en stor utfordring, sa forskeren.

Derfor blir det viktig å finne ut av hva som kjennetegner de som faktisk klarer det.

Johnson fortalte om en undersøkelse av rundt 4 000 amerikanske fedmerammede som hadde lykkes i å gå ned og stabilisere vekta på et lavere nivå.

Noen av pasientene hadde gått igjennom slankeoperasjoner før vekttapet, mens andre hadde fått ned vekta på andre måter. Dermed så det ikke ut til at selve slankemetoden var avgjørende for det langvarige resultatet.

Det var derimot flere fellestrekk ved livsstilen disse menneskene la seg til etter vektnedgangen, fortalte Johnson.

- De spiste kost med lite fett. De talte ikke kalorier, men lå på en diett med rundt 1 300 kalorier om dagen for kvinner og 1 700 for menn. De spiste frokost, men holdt seg til et temmelig begrenset utvalg av matvarer i kosten, også i helgene.

- De veide seg minst en gang i uka. De sørget for å begrense tida foran TV-en og fikk minst en times moderat fysisk aktivitet hver dag.

Dette betyr altså at disse menneskene må være mye strengere med seg selv enn mennesker som ikke har slanket seg kan tillate seg.

En pasient med fedme som har klart å slanke seg – kanskje fra 100 kilo til 85 kilo – må regne med å leve permanent på en diett som normalvektige ville karakterisert som slankekost.

Må være plass til nytelse

- Vi som behandler pasienter med fedme må være mer klar over dette systemet som vil ha vekta opp igjen, sa Johnson.

Menneskene med fedme må også få informasjon om hva de står overfor.

- Jeg opplever at pasienter får en aha-opplevelse når de får vite om disse mekanismene. Jeg tror ikke de blir demotiverte, men realitetsorienterte. Dette stemmer også ofte med deres erfaringer fra tidligere.

Alle parter må være innforstått med at det trengs både kunnskap, planlegging, øvelse og utholdenhet for å klare oppgaven. Og oppfølging, kanskje for alltid.

Johnson nevnte også en annen relativt liten undersøkelse som kan være inne på noe vesentlig.

Den antyder at det viktigste i en slankeprosess nettopp er å lære seg å stabilisere vekta. Forsøk viste nemlig at mennesker som hadde trent på dette før de begynte å gå ned i vekt, lyktes mye bedre i å oppnå varig vekttap etterpå.

- Dette betyr å lære seg å trives med nye matvaner uten konstant følelse av sult og savn. Man skal lære å takle utfordringer som ferier og bursdager, men også å kunne nyte kaloririk mat i begrensede mengder.

Mat har mange roller i livene våre ut over å dekke behovet for energi: Det er ro, kos, trøst, tradisjon, kultur og nytelse. Skal vi få til et kosthold som er mulig å leve med i lengden, må alle disse aspektene med.  

Fortsatt potetgull og øl

Både Johnson og andre foredragsholdere på fagseminaret tok til orde for at behandlerne i større grad bør lytte til pasientene sine.

Ikke alt fungerer like bra for alle, og pasientene ønsker å være med på å finne fram til et opplegg som passer for dem.

Johnson fortalte om en fedmepasient som var veldig glad i potetgull, øl og pizza. Han fortsatte å unne seg potetgull, øl og pizza, men bare i helt andre mengder enn før.

I tillegg må både pasient og behandler være forberedt på tilbakefall.

Vi lever i et samfunn hvor vi er ekstremt eksponert for matfristelser, påpekte psykolog Hege Gade som også holdt foredrag på seminaret om fedme og kosthold.

Hun oppfordret til å sammenligne med andre helseskadelige fristelser, som tobakk:

Sigaretter og snus er gjemt unna, så du ikke skal bli fristet når du er i butikken. I taxfri-utsalgene på flyplassene er selv lakrispiper forvist til røykeavdelinga.

Men de nystekte daim-bollene står og skriker mot deg på Meny. Kjøper du fem, blir det billigere.

Gade fortalte at noen pasienter rett og slett må trene på å fylle bensin uten å bli revet med av pølsefesten inne på bensinstasjonen.

I slike omgivelser er det nærmest umulig å ikke sprekke innimellom. Da er det viktig å vite at mat aldri er enten eller, sa psykologen.

- Det er ikke slik at du enten er flink, eller så er du ikke flink og kan like gjerne gi opp.

Da trenger vi heller en god oppfølging og en verktøykasse for å takle tilbakefallene, sa Johnson fra Sykehuset i Vestfold. 

- Det går an å komme tilbake på sporet igjen!

08 Apr 2014

eu mener aspartam er trygt, men ikke alle forskere er enige

Aspartam ble friskmeldt i desember i fjor da EUs matvarepanel European Food Safety Authority (EFSA) kom ut med en rapport som avviste kreftfaren.

EFSAs Vitenskapelige panel for tilsetningsstoffer og næringsstoffer (ANS-panelet) la fram en omfattende gjennomgang av alle vitenskapelige studier av aspartam som noensinne er gjennomført – både publiserte og ikke-publiserte.

Det er imidlertid ikke alle forskere som er enige, og myndighetenes anbefalinger har også tidligere blitt møtt med kritikk.

Rapporten: Aspartam gir ikke kreft

– Vi har med denne grundige undersøkelsen bekreftet at søtstoffet er sikkert for forbrukerne i de akseptable daglig dosene. Jeg vil understreke at dette er den første komplette sikkerhetsvurderingen av aspartam, hvor vi har gjennomgått og tatt med all relevant litteratur, mer enn 600 studier, mener Alicja Mortensen

Hun er giftforsker og formann for ekspertpanelet som står bak rapporten. Hun arbeider til daglig som seniorforsker ved Danmark Tekniske Universitet (DTU).

EFSA avviser mistanker om at aspartam kan medføre skader på genene, føre til kreft, skade hjernen eller nervesystemet. Mortensen håper dette kan sette en stopper for kontroversene om aspartam.

– For en forbruker kan det være vanskelig å skille mellom vitenskapelig litteratur og annen litteratur. Det kan føre til forvirring og gjøre folk utrygge, sier Mortensen.

Ønsker flere studier

Enkelte eksperter er imidlertid uenige med myndighetene. Noen forskere mener nemlig at kritiske studier har blitt oversett.

En av disse forskerne er førsteamanuensis Thorhallur Halldorsson fra Islands Universitet, som står bak en oppsiktsvekkende studie fra 2010, av 59 334 gravide kvinner. Studien viste at brus med kunstige søtstoffer økte risikoen for å føde for tidlig.

Vi har bedt Halldorsson kommentere EFSAs nye konklusjoner.

– EFSA viser at det ikke er helseskadelig å drikke light-brus i begrensede mengder, sier Halldorsson.

– Men det betyr ikke at aspartam er sunt, understreker han.

Halldorsson er enig i at aspartam ikke medfører noen helserisiko på kort sikt.

– Det er nesten alle enige i. Uenigheten går på langtidskonsekvensene på mennesker, og om man skal være ekstra forsiktig overfor følsomme grupper som barn og gravide.

Når det gjelder overforbruk av sukker, har man identifisert langtidseffekten. Det har man ikke med søtstoffer. Så man kan ikke utelukke at det vil dukke opp noe i fremtiden, sier Halldorsson.

Han har tidligere kritisert EFSA for å basere anbefalingene sine på studier av lav kvalitet.

– Det synes jeg fortsatt. Men den siste gjennomgangen er bedre, vedgår Halldorsson.

Han påpeker imidlertid han at han er uenig i konklusjonene.

– De konkluderer med at det er ufarlig. At aspartam er hundre prosent sikkert. Men det er relativt få studier som har undersøkt storforbrukere over tid. Det virker som rapporten er skrevet for å frikjenne aspartam. Men det er tross alt ikke et helsefremmende stoff.

Min personlige holdning er at den øvre grensen for aspartam virker for høy, sier han.

– Fremstår som industrivennlige

Thorhallur Halldorsson påpeker også at de fleste aspartamstudier er utført av industrien som produserer stoffet.

– Det gjelder fortsatt. EFSA fremstår som veldig industrivennlige når de konsekvent å avviser alle studier som finner tegn på at aspartam kan være helseskadelig, sier han og nevner den italienske forskeren Morando Soffritti.

– Jeg synes Soffritti har gjennomført en rekke veldesignede studier av langtidseffekter på mus. Men resultatene hans blir helt avfeid, sier Halldorsson.

Flere kritiske forskere

Morando Soffritti er leder av det uavhengige italienske forskningsinstituttet Ramazzini Institute, og forsker på kreft.

Han står blant annet bak flere store studier på mus. Aspartam førte til mer kreft, selv i doser som er tett på – eller lavere enn – den tillatte dosen for mennesker.
Soffritti er langt mer kritisk enn Halldorsson.

– Alle de studiene som har vist at aspartam er helseskadelig, har blitt klassifisert som utilstrekkelige, mens alle de studiene som frikjenner stoffet, har blitt godkjent. Det synes jeg er merkelig, sier Soffritti.

Han og kollegene hans har gjennomført sin egen gjennomgang av studiene.
Fastholder anklager

Soffritti og forskerteamet hans konkluderer med at studien firmaet bak aspartam, Searle, utførte på 1970-tallet, og som har vært grunnlaget for godkjenningen av stoffet, ikke viser at det er trygt.

– Disse studiene har vist seg å være utilfredsstillende i mange henseender, blant annet å være begrenset i design, gjennomføring og rapportering, skriver Soffritti.

– Kvinner og barn bør holde seg unna

Soffritti mener at aspartam kan være kreftfremkallende. Han anbefaler at barn og gravide kvinner bør holde seg unna stoffet inntil videre.

– Når det virker kreftfremkallende hos gnagere i flere forskjellige studier, er det grunn til å advare. Det poenget har EFSA avvist, sammen med alle de studiene som har påvist risiko, mener Soffritti.

– Jeg mener at de kritiske studiene blir gjentatt før man kan avvise dem. Men dessverre har dette blitt en ufruktbar, politisk diskusjon som til syvende og sist kan skade forbrukerne, sier han.

Ingen interessekonflikter i panelet

Alicja Mortensen opplyser at EFSAs ekspertpanel har gjennomgått all den vitenskapelige litteraturen som er tilgjengelig. Hun avviser også anklagene om at panelet er industrivennlig.

– Når det gjelder interessekonflikter, må vi opplyse om dette. EFSA bruker uavhengige eksperter og sikrer at det ikke er interessekonflikter i panelet. Og det er de samme strenge kravene som gjelder, uansett om studiene er utført av industrien eller uavhengige forskere, understreker hun.

Mener langtidseffekter er undersøkt

Ifølge Alicja Mortensen har langtidseffektene av aspartam blitt grundig undersøkt.
Hun innrømmer imidlertid at den nye risikovurderingen ikke er hugget i stein.

Risikovurdering er basert på den kunnskapen som er tilgjengelig.
Hvis det kommer nye resultater, kan man gjennomføre en revurdering. EU har satt i gang en revurdering av sikkerheten for alle tidligere godkjente tilsetningsstoffer. Aspartam er ett av dem.

– Det er klart at vi hele tiden får bedre analysemetoder og ny kunnskap om mekanismene bak toksiske effekter. Kunnskapen utvikler seg hele tiden, sier hun.

Referanser:

Morando Soffritti m. fl.:The Carcinogenic Effects of Aspartame: The Urgent Need for Regulatory Re-Evaluation, American Journal of Industrial Medicine, DOI10.1002/ajim.22296

Thorhallur Halldorsson m. fl.:Intake of artificially sweetened soft drinks and risk of preterm delivery: a prospective cohort study of 59,334 Danish pregnant women,The American Journal of Clinical Nutrition, doi: 10.3945/ajcn.2009.28968

Morando Soffritti m. fl.:Aspartame administered in feed, beginning prenatally through life span, induces cancers of the liver and lung in male Swiss mice, American Journal of Industrial Medicine, DOI10.1002/ajim.20896

Morando Soffritti m.fl.:First Experimental Demonstration of the Multipotential Carcinogenic Effects of Aspartame Administered in the Feed to Sprague-Dawley Rats,Environmental Health Perspectives, doi.org/10.1289/ehp.8711

Morando Soffritti m.fl:Life-Span Exposure to Low Doses of Aspartame Beginning during Prenatal Life Increases Cancer Effects in RatsEnvironmental Health Perspectives, doi.org/10.1289/ehp.10271

EFSAs retslinier for tilsætningsstoffer: EFSA Panel on Food Additives and Nutrient Sources added to Food (ANS); Guidance for submission for food additive evaluations. EFSA Journal 2012;10(7):2760. [60 pp.] doi:10.2903/j.efsa.2012.2760

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

08 Apr 2014

mindre tungmetaller med biokull

Ved å varme opp organisk materiale til 500 grader uten oksygen, en prosess som kalles pyrolyse, får man ut tre produkter: Biogass, bio-olje og biokull.

Det sistnevnte er et trekull-lignende materiale som blant annet har vist seg å være svært effektiv for karbonbinding i jord

I 2013 foretok Bioforsk et dyrkingsforsøk i kar for å undersøke hvilken effekt biokull kan ha på planters opptak av tungmetaller fra jord. I slike karforsøk får forskerne mulighet til å kontrollere vekstvilkårene til plantene.

Forsøket, som gikk over fire uker, benyttet bygg som var dyrket i tre jordtyper med ulik grad av tungmetallforurensning.

På svært forurenset jord så forskerne blant annet en reduksjon på 87 prosent i plantenes opptak av tungmetallet kadmium i jord som var tilsatt biokull, sammenliknet med kadmiumopptaket hos planter som vokste i den samme jorda uten biokull.

Best i svært forurenset jord

Seniorforsker Erik Joner forteller at det er særlig i svært forurenset jord at biokull har en positiv effekt på tungmetallopptaket hos plantene som vokser der.

– I den mest tungmetallholdige jorden vokste ikke plantene noe særlig, mens veksten var betraktelig bedre i mindre forurenset jord, sier han.

– Dette er jo i og for seg ikke særlig overraskende, men det vi oppdaget var at der jorden inneholdt to prosent biokull, tok plantene opp betraktelig mindre tungmetaller enn i jorden som ikke inneholdt biokull.

Dette var særlig tilfellet for opptak av bly og kadmium, men forskerne fant også en stor reduksjon i plantenes opptak på andre tungmetaller.

Sammen med forskere fra blant annet Polen skriver Joner nå på en studie om biokull og påvirkningen den har på forurensning og planter.

Mange fordeler ved biokull

Biokull er ikke bare positivt for karbonbinding og tungmetallopptak hos planter.

Tidligere forskning viser at biokull også tilfører jord plantenæringsstoffer, den øker jordens pH og bedrer jordens evne til å holde på vann og næringsstoffer.

I tillegg gjør biokull jorden mørkere i farge slik at den blir raskere varm om våren.

Så hvorfor benyttes ikke biokull i større grad? Erik Joner sier at det er flere grunner til dette.

– Problemet er at vi mangler pyrolyseanlegg for biokullproduksjon, og foreløpig finnes det heller ingen insentiver overfor bonden knyttet til benyttelse av biokull, sier han.

Bonden får altså ikke betalt for å binde karbon ved å bruke biokull, og da mener Joner det vil være få som vil begynne med det.

– Fremover bør vi jobbe for å få til utslippskutt hjemme ved bruk av biokull, ved for eksempel å øke antall produksjonsanlegg, og også innføre grønne sertifikater for bønder som binder karbon på denne måten, sier han.

– Det er for mange fordeler ved biokull til å la være, sier han.

08 Apr 2014