Daily Archives: April 10, 2014

gjør hverdagen bedre etter sykdom

Hverdagsrehabilitering av eldre etter at de har vært på sykehus har lenge vært vanlig både i Sverige og Danmark.

Og nå følger vi nordmenn etter: 52 norske kommuner er allerede i gang med ordningen, og like mange planlegger oppstart.

Hverdagsrehabilitering betyr at brukerne definerer egne mål for hva de vil klare selv for å øke mestringsfølelsen i livet, som for eksempel å gå tur i skogen, å lage egen mat – eller treffe venner på kafé.

Deretter får de profesjonell hjelp og støtte til å klare det som gir hverdagen mening på egen hånd.

– Målet er ifølge forskerne å opprettholde livskvaliteten også etter sykdom – og fokusere på hva de klarer i stedet for hva de ikke klarer, forklarer forsker Hanne Linander i Sintef.

Og det virker: I fjor skrev Avisa Nordland om Magny Busch, som ikke hadde vært ute av huset på seks år etter en hofteoperasjon.

Hennes største ønske var å kunne dusje selv og gå tur. Med motivasjon og trening er hun i dag i stand til begge deler.

Tidligere hadde hun trappeheis på grunn av dårlig gangfunksjon; “Vet du hva jeg bruker den til nå? Nå setter jeg skittentøysdunken i heisen, og så går jeg selv” sa Magny til avisa.

Fornøyde brukere – og noen barnesykdommer

Nå har forskerne sett på hva som funger og hva som kan bli enda bedre med denne ordningen.

For selv om ordningen fungerer godt, har ikke alle like oppsiktsvekkende resultater å vise til som Magny fra Nordland.

– Vi ser at denne typen arbeid krever ny kunnskap, trening og etter-utdanning av støtteapparatet fordi vi i er i en overgangsfase der lite er utprøvd og der vi har få erfaringer å støtte oss på, sier Linander, som har ledet prodjektet.  

Siden hverdagsrehabilitering er så nytt, tror hun at det finnes mange muligheter for å gjøre arbeidet smidigere for både brukere og ansatte blant annet ved hjelp av teknologi.

Hun har gjennomført undersøkelsen, som er basert på hjemmebesøk/observasjon og intervjuer av de som deltok i rehabiliteringen, enten som brukere eller som del av støtteapparatet.

Til tross for at deltakerne ikke får praktisk hjelp, kun råd og støtte fra hjelperne sine,  og at enkelte opplevde utfordringene som tunge og vanskelige, var brukerne stort sett er fornøyde etter rehabiliteringsopplegget.

“Det er sunt å komme seg ut på trening, selv om det er veldig vanskelig” er et av sitatene fra intervjuene forskerne gjorde.

En annen uttalte “Jeg er sabla godt fornøyd med at de har fått plukka meg ut!”.

Savner kontakten

Selv om de fleste var positive til denne typen opptrening, opplevde flere at ble en for brå slutt da rehabiliteringsperioden var ferdig, fordi oppfølgingen i etterkant var mangelfull.

– Dette var ikke alltid knyttet til direkte behov for hjelp, men ofte knyttet til behovet for å ha kontakt, forteller Linander.

– For eksempel at noen ringte for å høre hvordan det gikk, eller at noen kom innom for å se hvordan det gikk etter en måneds tid.

Noen andre utfordringer dukket også opp.

Enkelte av pasientene synes kommunikasjonen mellom teamet som deltok i hverdagsrehabiliteringen og hjemmesykepleien ikke var god nok, og at dette var det største problemet.

Noen savnet også klarere beskjed om når de ulike hjelperne skulle komme innom i løpet av dagen.

Det at kommunikasjonen ikke er optimal mener forskeren kan være fordi opplegget er såpass nytt, og at mange av kommunene fortsatt er i utprøvingsfasen.

I kommunene hvor teamet og hjemmesykepleien samarbeider, kunne turnusordningene i hjemmetjenesten gjøre det vanskelig å få ut informasjonen dit den skulle.

– I kommuner hvor et større team tar over for hjemmetjenesten i perioden var dette ikke et problem, sier Linander.

Stille revolusjon

Prosjektleder for hverdagsrehabilitering i Norge og nestleder i Norsk Ergoterapeutforbund, Nils Erik Ness, beskriver prosjektet som en stille revolusjon for eldre:

– Vi vet at vi ikke har nok helsepersonell om 20 år når andel eldre i befolkningen øker betraktelig. Derfor må vi tenke nytt og slutte med å fokusere på passiv pleie, sier Ness. 

– Kort og godt må vi heller spørre innbyggere og brukere hva de ønsker å delta i og mestre selv, i stedet for å spørre hva de vil ha hjelp til. Det utløser ressurser.

Tekno-støtte?

Forskerne vil nå gå videre med tankegangen. De har stor tro på at velferdsteknologi kan bidra til å gjøre rehabiliteringen enda mer effektiv:

– Vi ønsket å se hvorvidt slik rehabilitering fungerer, men også kartlegge behovet for bruk av digitale verktøy som hverdagsstøtte for eksempelvis hos lårhals-pasienter og eldre med funksjonsfall.

– I prosjektet ser vi særlig behov for å finne gode kommunikasjonsverktøy mellom team og bruker, og gode kartleggingsverktøy som gjør at bruker kan se framgangen sin, samt flere verktøy for oppfølging, sier Linander.

10 Apr 2014

vi tygger nikotin som aldri før

Medikamenter til hjelp ved røykeslutt demper abstinensplagene, slik at den som skal slutte kan konsentrere seg om å bryte det innlærte røykemønsteret.

Salget av reseptfrie, nikotinholdige legemidler økte med 12 prosent i 2013. Førti prosent av nikotinholdige legemidler for røykeavvenning ble solgt utenfor apotek i fjor, i dagligvarebutikker og bensinstasjoner.

Det viser fersk salgsstatistikk for legemidler fra Folkehelseinstituttet.

To doser per innbygger

Også året før var det en tilsvarende økning.

- Det er ikke noe stort forbruk. Det kommer stadig nye smakstilsetninger og former på markedet som kan ha bidratt til økt salg, sier seniorrådgiver Solveig Sakshaug ved Folkehelseinstituttet.

Nikotinholdige legemidler til røykeavvenning ble tillatt solgt utenom apotek fra januar 2003. Salget har steget gradvis, og i fjor ble det solgt  vel 11 millioner doser nikotinholdige legemidler i Norge, det vil si to doser per innbygger. 

I tillegg til nikotintyggegummi, kan man få i seg nikotin gjennom sugetabletter, munnspray og plaster.

Bruker rundt 400 millioner kroner

Folkehelseinstituttet har ikke tall på hvor mye penger vi bruker på disse midlene, siden er fri prisfastsettelse på reseptfrie legemidler. Salg fra grossist utgjorde 164 millioner kroner.  

Dette vil grovt sett gi en omsetning på rundt 400 millioner kroner for nikotinholdige legemidler. 

Effekten er usikker

Men om disse midlene er veldig effektive er usikkert. 

- Det finnes flere studier av dette, sier Solveig Sakshaug ved Folkehelseinstituttet. 

- Andelen røykere går stadig ned, og det er mange årsaker til det, sier hun. 

Økt bruk av nikotinholdige legemidler kan også skyldes at de blir brukt i situasjoner hvor det ikke er tillatt å røyke.

Røykekutt på resept går ned

Det fins også reseptbelagte midler mot røyking. Det mest kjente er Champix, som har vareniklin som virkestoff. Salget av dette middelet sank med ti prosent i fjor, sammenlignet med året før.

Mens nikotinlegemidler tilfører nikotin, blokkerer vareniklin nikotinreseptorene i hjernen.

Nikotin frigjør dopamin, et kjent hormon som gir velværefølelse.

Ifølge produsenten virker Champix på to måter på nikotinreseptoren i hjernen, som er den viktigste reseptoren ved nikotinavhengighet.

Legemiddelet virker demper røykesuget delvis ved at det bidrar til å frigjøre dopamin, samt at det blokkerer effekten av nikotin. Nytelsen og belønningen ved å innta nikotin, reduseres. 

20 prosent røykfri etter ett år

Medisinen er blitt solgt i Norge siden 2006. Til sammen er det over 100 000 pasienter som har fått utskrevet Champix i Norge.

Middelet gir større sannsynlighet for å lykkes med å slutte å røyke enn ved placebo og nesten 47 prosent er røykfrie etter 12 ukers behandling, ifølge produsenten.

Men det er vanskelig å slutte å røyke på lang sikt. Normalt er bare 10 prosent røykfrie etter et år. Ifølge produsenten er 20 prosent røykfrie etter ett år ved hjelp av Champix.

Nedstemthet og selvmordstanker

Det er kjent at bruk av Champix i forbindelse med røykeslutt kan forårsake nedstemthet og adferdsendring. Legemiddelet er ikke anbefalt til pasienter med depresjon eller annen psykiatrisk sykdom.

Det er usikkert om de psykiske symptomene kan skyldes røykeslutt i seg selv, Champix eller kombinasjonen av røykeslutt og legemiddelet.

- Antallet meldte psykiske bivirkninger er ikke bekymringsfullt høyt i forhold til antallet brukere. Røykere har en noe høyere forekomst av sykdommer, også psykiske problemer, enn ikke-røykere, forteller Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens Legemiddelverk.

Legen må vurdere nøye

- Bivirkninger koblet til bruk av medisinen blir overvåket av de norske- og europeiske legemiddelmyndigheter. Risikoen for selvmordsrelaterte bivirkninger og depresjon, samt forholdsregler for å unngå disse, er omtalt i preparatomtalen til legemidlet.

Det er viktig at legen gjør en nøye individuell vurdering av pasienten før han skriver ut Champix, understreker Madsen.

Legemiddelverket har etter at medisinen ble godkjent i Norge mottatt til sammen 48 meldinger om psykiske reaksjoner: 10 tilfeller av selvmordstanker, hvorav ett tilfelle med selvmordsforsøk.

I tillegg er det meldt ett tilfelle av depresjon med selvmordstanker. Det har ikke vært meldt noen tilfeller av selvmord. 

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har foretatt en litteraturgjennomgang samt en nytte-/kostanalyse av legemidler til røykeavvenning under norske forhold. Den konkluderer med at legemidler til røykeavvenning er effektive.

Referanse:

Folkehelseinstituttet, Legemiddelforbruket i Norge 2009-2013

10 Apr 2014

dreper celler som gir hjernekreft

Personer som får den mest aggressive hjernekreften – glio­ blastoma – overlever i gjennomsnitt omtrent 14 måneder.

Men bare hvis de får den beste tilgjengelige behandlingen.

– Problemet er at svulsten vokser svært raskt, forklarer førsteamanuensis Martha Chekenya Enger.

– Selv om en klarer å lokalisere hovedsvulsten, så er likevel hjernen pepret med kreftceller som raskt blir til nye svulster.

Chekenya Enger forsker på denne mest aggressive hjernekreftformen, som ikke lar seg stoppe av tradisjonell kreftbehandling, som kirurgi, stråling og cellegift.

Tross behandling oppstår kreften fort på samme eller et annet sted i hjernen.

Motvirker svulstvekst

Forskeren og hennes forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen har tatt utgangspunkt i noen av kroppens egne immun- eller morderceller.

Hun har også sett på hvordan svulsten klarer å omgå immunsystemet.

Ved å tilføre kroppen flere morderceller mener forskerne at immunforsvaret kan motvirke vekst av hjernesvulsten hos pasientene.

– Svulsten vet hvilke celler i immunforsvaret som det er viktigst å unngå, sier  Chekenya Enger.

– Vi har funnet ut at det å tilføre flere morderceller fra friske donorer kan bidra til å drepe svulstcellene.

I laboratoriet observerte hun at donorer som hadde naturlige morderceller med bestemte egenskaper, fungerte vesentlig bedre enn tilsvarende celler fra andre donorer.

Svulstene forsvant rett og slett i enkelte tilfeller.

– Ved å identifisere og velge de mest potente donorene snakker vi ikke lenger om skreddersydd medisin, men om skreddersydde donorer, sier Chekenya Enger.

– Det betyr at vi ikke bare kan finne biomarkører på svulsten som gjør at den responderer, men at vi også kan finne biomarkører på donoren for å finne akkurat den donoren man trenger til den bestemte svulsten.

Unngår stråleskader

I tillegg til å tilføre morderceller, fant forskerne ut at de mest aggressive og motstandsdyktige kreftcellene besitter et bestemt molekyl som kalles NG2.

Dette gjør at kreftcellene trekker til seg mer næring og unngår stråleskader.

Pasienter som har mange slike molekyler på overflaten av kreftcellene lever langt kortere enn pasienter med svulster uten disse molekylene.

Chekenya Enger brukte dessuten et antistoff som gjør det lettere for mordercellene å gjenkjenne kreftcellene slik at de kan drepes.

– Det var en veldig effektiv kombinasjon, men ikke optimal. Vi så at svulstene ble redusert og at forsøksdyrene levde mye lenger, forteller hun og legger til at forskerne står overfor store utfordringer.

For selv om gjennomsnittlig overlevelse er økt med noen få måneder, dør nesten alle pasienter som får denne typen hjernesvulst.

10 Apr 2014

tre av fire migrene-tweets fra kvinner

I den uavbrutte stømmen av tweets, som i seg selv kan gi enkelte hodeverk, framstår noen meldinger tydeligere enn andre.

For eksempel lyder en tweet fra 3. april i år som følger: 

Migrene kan dra seg herfra til helvete.”

Den utilslørte språkbruken i dette norske eksempelet forteller at migrene gjør vondt – selv om responsen på 12 retweets og 6 favorittmarkeringer kanskje lindret en stakket stund.

Deler smerte

Meldinger av denne typen forteller noe om tiden vi lever i, mener forskerne, som er hjemmehørende ved University of Michigan.

De antyder at migrene-tweetene inngår i en trend der stadig flere ikke bare deler følelsesmessige problemer, men også opplevelsen av fysiske smertetilstander.

- Når teknologi og språkbruk utvikler seg, så påvirkes også måten vi deler vår smerte, sier førsteamanuensis Alexandre DaSilva ved University of Michigan School of Dentistry i en pressemelding

Forskerne har sett nærmere på over 21 700 engelskspråklige tweets ved migreneutbrudd i perioden 30. april til 6. mai 2011.

Kvinnene dominerer

Av disse stod kvinner for 74 prosent, og menn for 17 prosent, ifølge den amerikanske studien, som er publisert i Journal of Medical Internet Research

Resten var migrene brukt som språklig bilde i andre sammehenger, eller i annonser. 

Migrene rammer ellers omtrent dobbelt så mange kvinner som menn.

Forskerne så nærmere på beskrivelsene i migrene-meldingene, og de som oftest gikk igjen når en person nettopp hadde fått migrene var worst (15 prosent), bad  (8 prosent)  og massive (8 prosent).

Blant banneordene var det forskerne diskret omtaler som the f-word, mest brukt, i rundt 5 prosent av tifellene.

Blåmandag

Basert på forskernes analyse peker mandag (rundt klokken 15 norsk tid) seg ut som da det særlig er meldinger om migrene-utbrudd.

Siden et flertall av dem (65 prosent) kommer fra USA, så er det altså en tidlig blåmandags-migrenemorgen folk over there melder om.

Ellers er det mange migrenemeldinger i ukedagene kl 9 om morgenen og kl 20 om kvelden, uten at forskerne kan gi noen forklaring på de to tidspunktene.

De forskyves forresten noe i helgene.

Null migrene-tvitring i Antarktis

Forskerne fant ellers at rundt 20 prosent av migreneutbrudd-tweetene var europeiske, mens 10 prosent var fra Asia, 3 prosent fra Oseania 1 prosent fra Afrika og 0,5 prosent fra Sør-Amerika.

Muligens er det både mindre migrene og langt mer beskjeden twitter-bruk på de to sistnevnte deler av kloden.

Men vi får vel la forskerne ta jobben med å plassere slike løse tråder i tydelige mønstre.

For øvrig nevner de at det ikke er rapportert migrene-tweets fra Antarktis.

Så vet vi det også, skjønt det er vel bare et tidsspørsmål før noe slikt slår ned som et smertelyn fra klar himmel…  

Referanse:

Thiago D Nascimento, m.fl. Real-Time Sharing and Expression of Migraine Headache Suffering on Twitter: A Cross-Sectional Infodemiology Study. Journal of Medical Internet Research

10 Apr 2014