Daily Archives: April 13, 2014

hjerneblødning skjer langsomt

Tusenvis av pasienter havner på sykehus hvert år på grunn av brist et blodkar i hjernen. Når blodet siver ut, sier man at pasientene har fått en hjerneblødning eller en form for hjerneslag.

Nå har danske forskere funnet ut hvordan en hjerneblødning utvikler seg med en ultralydsskanner.: Den vokser langsomt i timene etter innleggelsen.

Oppdagelsen kan føre til behandling mot akutt hjerneblødning:

– Når en hjerneblødning vokser etter at en pasient har blitt innlagt, er det en veldig alvorlig tilstand som vi i dag ikke kan gjøre så mye med. Derfor har pasientene en ekstremt dårlig prognose: Etter et års tid er nesten halvparten døde, sier førsteamanuensis Hanne Christensen, som også er overlege ved Nevrologiske avdeling på Bispebjerg Hospitals i Danmark.

Skanner kan måle blødning

I mange år har forskere prøvd å finne ut hvordan man kan stanse en blødning i hjernen, men de har ikke kunnet følge på om behandlingen virker.

– I vårt forsøk har vi vist at man kan følge med i utviklingen av blødningen med en helt vanlig ultralydsskanner – det man bruker til gravide, forteller Hanne Christensen.

En blødning vokser langsomt

– Vi har skannet pasientenes tinningene til pasientene hver halve time. Det er verken skadelig eller ubehagelig, og man kan gjøre det ved sengekanten. I skanneren har vi sett hvordan blødningene vokser.

– Vi har blant annet funnet ut at hjerneblødninger vokser langsomt over timer, så det er en prosess man kan stoppe hvis man finner den riktige behandlingen, sier Christensen.

På sikt kan man redde liv

Forskernes resultater bekrefter tidligere antakelser om at en CT-skanning, som gir detaljerte røntgenbilder, kan identifisere pasientene som fortsetter å blø.

– Når man kan identifisere pasientene med CT-skanneren og deretter bruke ultralydsskanneren til å følge med på blødningen, er det bedre muligheter til å stoppe den, sier Christensen.

Sammen med kolleger fra Norge og Tyskland skal hun nå i gang med å undersøke om eksisterende medikamenter for blødninger andre steder i kroppen kan brukes til hjerneblødninger.

En stor hjelp til forskningen

En av Danmarks ledende forskere på området, Grethe Andersen, klinisk professor ved Århus Universitetshospital, mener at oppdagelsen er viktig.

– Banebrytende kan man nok ikke kalle den, men det er en stor hjelp til forskningen, fordi man nå kan få en bedre vurdering av hvor stor pasientens blødning er. Og da er det en fordel at det er en lett tilgjengelig metode, sier Andersen.

– Det ser ut til at ultralydsskanning absolutt kan brukes til å holde et øye med pasientene. Da kan vi seg om medikamenter virker som de skal, fortsetter hun.

Forskere fra hele verden har lenge forsøkt seg med forskjellige metoder til å stanse hjerneblødninger, men ingen av dem har hatt den ønskede effekten. Kirurgiske inngrep og blodfortynnende medisiner er noe av det man har forsøkt.

Referanse:

Christian Ovesen m.fl.:Time Course of Early Postadmission Hematoma Expansion in Spontaneous Intracerebral HemorrhageStroke, 2014, doi: 10.1161.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

13 Apr 2014

feilberegnet diabetes hos unge svensker

Sammen med Finland og Norge troner Sverige på topp hva gjelder forekomst av diabetes 1 blant barn og ungdom. Nå ser det ut til at svenskene har feilberegnet ganske kraftig hvor mange ungdommer og unge voksne som rammes årlig:

Antall personer med diabetes 1 i alderen 15-34 år er høyst sannsynlig to-tre ganger så høyt som antatt, ifølge en ny studie utført ved Sahlgrenska akademin.

Rundt 600 nye tilfeller årlig

Man har trodd det var ti nye tilfeller per 100 000 personer, mens det i stedet er snakk om 20-30 nye tilfeller per år. 

I så fall er det rundt 600 unge på 15-34 år som rammes av den alvorlige sykdommen i Sverige årlig, ikke 2-300.

– Dette gjør det enda viktigere å være oppmerksom på pasientgruppen, særlig fordi sykdommen er livslang og påvirker livsførsel og livskvalitet, sier forsker Araz Rawshani ved Sahlgrenska akademin og Nationella Diabetesregistret, i en pressemelding.

For barn opp til 14 år er det ikke grunn til å anta at man opererer med for lave tall i Sverige. 

Sykdom som krever mye

Selv om det er godt kjent at diabetes 1 ikke bare rammer barn, men også unge voksne, har det vært få studier av forekomsten både i Sverige, Norge og andre land.

Forsker Lars Christian Stene ved Folkehelseinstituttet har diabetes 1 som sitt forskingsfelt:

- Diabetes type 1 krever mye både av pasienter og helsetjenester over lang tid. Derfor er det viktig å få sikrere tall på bordet, slik som svenskene har gjort nå.

- Da kan både ressursbehovet, og den totale belastingen på helsevesenet, kartlegges best mulig, sier Stene til forskning.no. 

Mener grunnlag er for spinkelt

Sahlgrenska-forskerne sier at man i lengre tid har hatt en økning på tre prosent i årlige tilfeller i gruppen 0-14 år, noe som er etablert og godt kjent. 

I aldersgruppen 15-34 år har man i noen studier observert en reduksjon i nye tilfeller blant unge voksne mens slike tall ikke finnes fra Norge.

Dermed har noen trodd at økningen over tid blant barn som man tidligere har observert, kompenseres med nedgang blant ungdom og unge voksne.

- Men våre undersøkelser viser at studiene som sier dette har for spinkle grunnlag, sier Rawshani.

De siste årene har det imidlertid vært en utflating i antallet nye barn under 15 som får type 1 diabetes hvert år både i Norge og andre land, kan Stene ved FHI opplyse.

- Ingen direkte følger for norske forhold

Sahlgrenska-forsker Rawshani mener det nye funnet er overførbart til andre høyinntektsland med liknende livsstil og befolkning – for eksempel Norge.

Stene mener på sin side at overføringsverdien er høyst begrenset, siden det mangler historiske data i Norge for unge voksne.

I Sverige har man imidlertid fulgt utviklingen gjennom Diabetes Incidens Studien siden 1983, og har mye mer å sammenligne med.

- Vi kan ikke si per i dag at den svenske studien har noen direkte følger for Norge, siden vi her i landet ikke har hatt gode data for antall personer over 15 år som har diabetes 1.

- Folkehelseinstituttet har da heller ikke flagget noe tall i denne aldersgruppen, det finnes ikke noen sikre tall å sammenligne de nye svenske med, sier Stene.

Antyder samme nivå

Han opplyser at det jobbes med en analyse som ligner den på svensk side. Dette norske arbeidet vil være klart om et års tid.

Da vil man også i Norge få et bedre bilde at forekomsten for unge og unge voksne.

- Foreløpige analyser antyder at antall nye tilfeller blant unge voksne i Norge er i samme størrelsesorden som den i Sverige, opplyser Stene.

De svenske forskerne har koblet sammen og analysert data fra flere av landets helseregistre: det nasjonale diabetesregisteret, barnediabetesregisteret og legemiddelregisteret.

De mener legemiddelregisteret vil være den best egnede kilden til fortløpende å vurdere forekomst av nye tilfeller av diabetes type 1, særlig blant personer under 30 år.  

- Reseptregisteret er det tilsvarende registeret her i Norge, jeg støtter de svenske forskernes syn på dette, sier Stene.

Referanse:

Incidence of diabetes among 0–34 year olds in Sweden: new data and better methods. Publisert i Diabetologia, 7 april 2014

13 Apr 2014

stopper kreft ved å blokkere blodkar i brystet

Hvert år rammes rundt 3 000 norske kvinner av brystkreft. Overlevelsesprosenten er 90 prosent.

Dersom svulsten fjernes før den sprer seg til andre organer i kroppen er prognosen for pasienten svært god.

– Selv om prognosen regnes som god er det likevel et problem at svulster som i utgangspunktet virker ufarlige, plutselig kan begynne å spre seg, sier Monica Mannelqvist ved UiB.

For å avsløre disse tilsynelatende snille svulstene og forstå hvorfor de blir aggressive, studerer Mannelqvist blodkarene som er i og rundt kreftsvulsten.

Målet hennes er bedre diagnostikk og mer treffsikker behandling.

Danner blodkar for å vokse

Hun forsker på en av de mest aggressive formene for brystkreft, såkalt basallignende brystkreft.

Denne rammer 10–15 prosent av brystkreftpasientene. Av disse overlever rundt 40 prosent, langt under gjennomsnittet for ulike typer brystkreft.

Mannelqvist og hennes forskerkolleger har sett at de aggressive svulstene danner et stort antall blodkar rundt seg.

Dette gjør svulstene for å vokse og for å spre seg til andre deler av kroppen.

Det er i selve blodkardannelsen forskerne leter etter svar på brystkreftgåten.

– Jeg håper å finne noen av de biologiske mekanismene som gjør at man kan skille mellom de mer aggressive typene og forklare hva som gjør at noen svulster er mer aggressive enn andre, sier hun.

For å skille svulstene fra hverandre leter hun etter såkalte biomarkører som er involvert i kardannelsen. Markørene er ofte et bestemt protein som kjennetegner de ulike cellene.

Ved å fargelegge biomarkørene og plassere prøver under mikroskopet kan hun følge med på hvordan de ulike celletypene oppfører seg. I tillegg studeres de samme markørene i laboratoriet ved hjelp av cellemodeller.

Det er først når hun har funnet hva som fører til blodkardannelsen at det vil være mulig å kunne tilby et bedre behandlingstilbud.

Vil finne skreddersydd medisin

– Det overordnete målet er å finne medikamenter som effektivt kan blokkere dannelsen av blodkar, slik at svulsten slutter å vokse og spre seg, sier Mannelqvist.

Noen medisiner som finnes på markedet gjør allerede dette, men disse fungerer kun på noen pasienter.

– Ved forskningssenteret eksperimenterer vi med de biologiske mekanismene som ligger bak selve blokkeringen av blodkarene, sier hun.

På den måten kan forskerne finne skreddersydd medisin som passer til ulike pasientgrupper.

Ved hjelp av målrettet terapi håper de å gjøre det mulig å gå rett på blodkardannelsene og slippe å overbehandle pasienter med påfølgende bivirkninger.

– Dersom vi lykkes med å holde svulsten i dvale ved å blokkere blodkarene, vil dette være av stor betydning for brystkreftpasientens prognoser, sier Mannelqvist.

13 Apr 2014