Daily Archives: April 15, 2014

øl gjør grilling sunnere

Grillet kjøtt har nydelig smak. Men den gode smaken har sin pris. Grillingen danner kreftfremkallende stoffer. 

Disse er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som kan ødelegge arvematerialet og øke risiko for å utvikle tykktarmskreft.

Men nå kan du ha løsningen rett for hånden. Ofrer du litt øl som du marinerer kjøttet i før grilling, reduseres innholdet av kreftfremkallende stoffer.

En gruppe forskere ledet av Isabel Ferreira ved Universitetet i Porto, i Portugal, mener de har funnet en måte å redusere problemet. Når du griller kjøtt, bør du tilsette øl, foreslår de.

Seriøst eksperiment

Det velkomne rådet er et resultat av seriøse eksperimenter. Doktor Ferreira har publisert studien i tidsskriftet Journal of Agricultural and Food Chemistry.

De kreftfremkallende stoffene som utløses ved grilling, formes av molekyler kalt frie radikaler. De oppstår fra fett og protein i den intense varmen som oppstår ved grilling av maten.

Antioksidanter

Men antioksidanter kan motvirke de frie radikalene. Øl er rikt på antioksidanter, i form av melanoidiner som oppstår når bygg blir stekt.

Dermed tilberedte doktor Ferreira og hennes kolleger noen øl-marinader, kjøpte noen biffer og fyrte opp grillen.

En av marinadene var basert på pilsnerøl, og en annen var laget av en mørkere øltype.

Hypotesen var at biffene som var marinert i det lyse ølet, ville danne færre skadelige stoffer enn kontroll-biffene som var umarinert.

Og siden mørkt øl har mer melanoidiner, forventet forskerne at det ville dannes enda færre skadelige stoffer i biffene som var marinert i det mørke ølet.

Mørkt øl sunnest

Og resultatene var som forventet. Mens de umarinerte biffene hadde et gjennomsnitt på 21 nanogram av PAH per gram grillet kjøtt, hadde de pils-marinerte biffene et gjennomsnitt på 18 nanogram.

Men de sunneste kjøttstykkene var de som var marinert i mørkt øl. De hadde bare et gjennomsnitt på 10 nanogram, målte forskerne. Altså halvparten av de umarinerte kjøttstykkene.

Referanse:

Olga Viegas m.fl: Effect of Beer Marinades on Formation of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons in Charcoal-Grilled Pork, Journal of Agricultural and Food Chemistry, mars 2014

15 Apr 2014

rød romanosalat i rommet

 

Falcon 9-raketten til romselskapet SpaceX skulle etter planen tordnet opp mot himmelen over Cape Canaveral i Florida i går kveld norsk tid.

Nå er ferden utsatt på grunn av tekniske problemer, men når den omsider kommer opp, bærer Falcon-kapselen med seg løfter om ferske grønnsaker til astronautenes middagsbord på romstasjonen.

Men grønnsakene er ikke klare til bruk. Astronautene må dyrke dem selv. I lasterommet til romkapselen Dragon ligger det nemlig frø og et sammenfoldet drivhus.

Vel oppe på romstasjonen skal trekkspillveggene i drivhuset dras ut, slik at de første frøene kan såes. Eksperimentet kalles Veggie, og har vært planlagt i flere år.

Salat på matta

Veggie er ikke store drivhuset. Grunnflaten er 30 ganger 36 centimeter, og høyden maksimalt 45 centimeter. Likevel er det større en tidligere planteeksperimenter, og  gir plass til å dyrke ferske grønnsaker.

Skjønt, snarere enn grønnsaker skal det dyrkes rødsaker. Den rødeste av alle røde romanosalater er det første som skal såes i en fast rotmatte.  Den erstatter vanlig smuldrete jord i det vektløse rommet.

Astronautene må passe på rotmatta holder seg våt, og at plantene får nok luft gjennom ventilasjonssystemet.

Istedenfor sollys skal plantene bade i strålene fra røde, grønne og blå lysdioder. De kan blandes til forskjellige farger, for å undersøke hva slags lys plantene trives best i.

 

Mat viktig i rommet

Når romanosalaten strutter i drivhuset, får astronautene et kjærkomment ferskt tilskudd til den frysetørrede og tørkede maten de ellers for det meste spiser.

- Maten er veldig viktig både for trivselen og helsen til astronautene, kommenterer romfartsekspert Erik Tandberg, tilknyttet Norsk Romsenter, til forskning.no.

- Dette eksperimentet handler først og fremst om å produsere mat. Ferskdyrket mat kan bli et viktig tilskudd på lange romferder, for eksempel til planeten Mars, sier Tandberg.

Renser lufta

Plantene skal ikke bare gi mat til astronautene under lange reiser. De skal også rense lufta. Plantene bruker karbondioksid fra pusten til astronautene i fotosyntesen, og produserer nytt oksygen.

- Tidligere arbeidet amerikanske forskere med å finne fram til planter som renset luften maksimalt med minst mulig vanntilførsel, forteller Tandberg.

- De fant fram til noen typer alger, men disse smakte til gjengjeld ikke særlig godt. Forsøk med disse algene ble aldri sendt opp i rommet, fordi man ikke ønsker å øke stressnivået hos astronautene ved å tvinge dem til å spise vond mat, sier han.

Norske planteforsøk i rommet

Tandberg forteller også at planter også tidligere har vært dyrket i rommet, som ledd i både amerikanske, russiske og europeiske eksperimenter.

I 2007 ble hundre utvalgte frø av planten vårskrinneblom sendt opp med romferga Endeavour. Frøene spirte i åtte små blomsterpotter, produsert av det norske firmaet Prototech.

Også den gangen var målet å finne ut hvordan kulturplanter for mat og luftrensing kan dyrkes i rommet, selv om vårskrinneblom ikke er en matplante.

Nesten full storm

- Vårskrinneblom ble valgt fordi den er en godt studert plante med kjente egenskaper. Dermed er det lett å se hvilke faktorer som påvirker veksten, sier professor Tor-Henning Iversen til forskning.no.

Han er tidligere leder for Plantebiosenteret på NTNU i Trondheim. Her ligger det europeiske kontrollsenteret som styrer disse eksperimentene med planter på romstasjonen.

Eksperimentet i 2007 holdt på å gå riktig galt. På grunn av en teknisk feil på instrumentene fikk plantene alt for mye ventilasjon.

- Det blåste nesten full storm inne i vekstkamrene. Plantene mistet fuktighet, og 22 av 25 planter døde. Likevel overlevde nok til at eksperimentet kunne gjennomføres, forteller Iversen.

Litt skeptisk til Veggie

Slike hendelser bidrar til at han er litt skeptisk til Veggie-drivhuset.

- Astronautene har et tett arbeidsprogram. Vår erfaring er at det alltid oppstår uforutsette tekniske problemer, og spørsmålet er om mannskapet på romstasjonen har tid til å følge dem opp, sier Iversen.

Han opplyser også at salat og andre nyttevekster også tidligere er dyrket i rommet, både på den sovjetiske romstasjonen MIR og Den internasjonale romstasjonen.  Den gangen var likevel ikke avlingene så store som de vil bli i Veggie.

Plantenes bananflue

Iversen mener også at det er mindre å lære av salatdyrking, enn av den mer grunnleggende forskningen som kan gjøres på modellplanten vårskrinneblom.

Den er kalt plantenes bananflue, og genene ble kartlagt allerede i år 2000.

- Med vårskrinneblom kan vi studere hvordan tyngdekraft, lys og andre ytre påvirkninger i rommet skrur genene av og på, forklarer Iversen.

Risikoprosjekt

Han framholder at det slett ikke er noen selvfølge at frø som vokser på bakken, vil spire i rommet.

- Hvis astronauter på lange romferder baserer matforsyningen på dyrkede planter, løper de en risiko, sier Iversen.

Nytt liv på månen og Mars

Sammen med en annen fra forskergruppen i Trondheim, deltok han på et møte i det europeiske romfartssenteret ESTEC i Nederland i begynnelsen av april.

Her ble det besluttet at Plantebiosenteret skal utvide forsøkene med vårskrinneblom på romstasjonen.  Disse eksperimentene skal trolig sendes opp i 2015, og kanskje også i 2020.

Blant annet skal plantene plasseres i sentrifuger, og utsettes for simulert tyngdekraft som etterligner forholdene på månen og Mars.

- Vi er veldig opptatt av å se langt fram i tid. Dette er et ledd i NASA og ESAs langsiktige planer om bosetninger på andre kloder, sier Iversen.

Lenker:

‘Veggie’ Experiment Launching to Station Aboard SpaceX Cargo Craft, nyhetsmelding fra NASA

Veggie Will Expand Fresh Food Production on Space Station, nyhetsmelding fra NASA

Vegetable Production System (Veggie), teknisk informasjon fra NASA

15 Apr 2014