Daily Archives: April 23, 2014

genmodifiserte optimismer

I to tiår har debatten om genteknologi vært preget av mye og avventende skepsis. I mellomtiden har teknologien og vår kunnskap om den blitt vesentlig forbedret.

Er kanskje tiden og vi modne for å diskutere hva teknologien faktisk kan brukes til, og hva vi vil med den?

En slik debatten ville være en naturlig videreføring av genteknologilovens krav om bærekraft og samfunnsnytte.

Bioindustrien byr nemlig på mange muligheter. 

Muligheter fremfor begrensninger

Vi står overfor store globale utfordringer, blant annet med hensyn til miljø, dyrevelferd, arbeidsplasser, fattigdomsbekjempelse og helse. FNs klimapanel varsler om dramatisk svekket matsikkerhet på grunn av klimaendringer.

Svarene krever både teknologioptimisme og visjonærer. Dessuten trengs snarlig handling. Genteknologiens muligheter til å bidra fortjener å bli tatt på alvor og vurdert.

Samtidig som vi skal være solidariske med resten av verden kan vi tillate oss å ha tanker om nasjonale utfordringer. Skogindustrien ligger nærmest med brukket rygg. Havbruksnæringen er nokså ensidig en laksenæring som utfordres av fôrmangel og dyrehelseproblemer. Energisektoren trenger fornybare alternativer til vannkraft, olje og gass.

Hvor kan vi starte?

Planter og mikroorganismer bør i økende grad brukes som fôr, men må tilpasses fisk og husdyr av hensyn til dyrenes helse og velferd. Dette kan gi store positive miljøeffekter.

CO2 og vann er de viktigste råvarene for fotosyntese hos planter og mikroorganismer. Vi trenger å forske fram hvordan dette kan skje mer effektivt, også under norske klimaforhold, og kanskje særlig i sjøen.

Plante- og dyresykdommer fra sopp, bakterier, virus, tørke, og giftig vann og jord er blant de største naturlige truslene mot trygg og sikker mat, særlig i fattige land. Genteknologien kan bidra til å gjøre noe med disse problemene. Men vi må tenke så helhetlig at vi ikke bare skaper nye problemer.

Vi må for eksempel ikke gjøre fattige bønder avhengige av å kjøpe dyrt såkorn og kunstgjødsel.

Til fordel for hvem?

Mat og fôr framstilt fra GMO har allerede vært på markedet i nesten 20 år. Så langt har de færreste av disse produktene vært særlig nyttige for forbrukerne eller miljøet. Men for mange bønder rundt i verden har de gjort livet enklere og inntektene mer stabile.

Produsentene av GMO er nå nesten uten unntak store privateide selskaper. Hovedmålet for alle slike selskaper er å tjene penger til sine eiere. Det styrer naturligvis hva slags produkter de utvikler. Selskapene er også opptatt av å beskytte den kunnskap og teknologi de utvikler og lever av. Dette bør ikke være kontroversielt.

For at produktene de utvikler skal være trygge trenger vi imidlertid å få fram dokumentasjon produsert av frie og uavhengige forskningsmiljøer. Dette kommer jeg tilbake til.

Man kan avvise GMO av ideologiske grunner. Rimeligvis bør man da også ha et bevisst forhold til konsekvenser. Kunnskapen og dens muligheter kan fort bli overlatt til store private aktører i andre land.

Teknologien er så kraftfull at det er utenkelig at et norsk eller europeisk nei følges opp globalt. Se bare til de raskt voksende utviklingsøkonomiene i Kina, India, Brasil og Argentina.

Norge og EU kan nok stå på sidelinjen og protestere så lenge vi har dominerende økonomisk makt. Men hvor lenge varer det?

En solidarisk tradisjon

Se et øyeblikk for deg en verden der utvikling av GMOer i mye større grad skjer ved uavhengige forskningsinstitusjoner, som offentlige universiteter. Der er hensikten å utvikle produkter som bidrar til å løse viktige globale utfordringer.

Kunnskapen og teknologien deles; målet er i mindre grad at noen skal få patenter og tjene penger. Slik olje- og oppdrettsnæring ble utviklet i Norge er det også rom for offentlig-privat og internasjonalt samarbeid om å bygge opp ny bærekraftig virksomhet.

Når produktene er utviklet i en slik verden, hvem skal da finansiere den nødvendige dokumentasjonen og sikre at vi bare tillater trygge produkter? Deling og åpenhet vil kunne bidra til lavere utviklingskostnader. International Genetically Engineered Machine (iGEM) Foundation praktiserer allerede dette. Åpne data vil også kunne bidra til at risikovurdering i større grad kan skje gjennom frivillighet, slik som crowdsourcing.

Nettleksikonet Wikipedia, dataspillet Phylo og leting etter vrakdeler fra MH370 på satelittfotografier er tre eksempler på at frivillig intellektuell innsats kan gi store og verdifulle bidrag.

Skal alltid være trygt

Tilbake i dagens verden er et viktig prinsipp slått fast i all europeisk matlovgivning: Industrien er selv ansvarlig for å kontrollere at regelverk overholdes, at det ikke svindles med merking og at maten er trygg. Risikovurderingen før eventuell godkjenning er det offentliges ansvar, men matbransjen må bære kostnaden forbundet med å framskaffe dokumentasjonen.

Tilsvarende prinsipper gjelder for eksempel for godkjenning av nye medisiner. Det er verken rimelig eller realistisk å overføre denne kostnaden til det offentlige.

I stedet kan man tenke seg å få forskningen utført av forskere og laboratorier med nødvendig kompetanse gjennom offentlig kontrollerte anbud, finansiert av industrien. Da kan industriens behov for å beskytte forretningshemmeligheter ivaretas, til en lavest mulig kostnad. Samtidig kan man oppnå at nødvendig dokumentasjon kommer fra frie og uavhengige kilder.

Dette prinsippet praktiseres allerede langt på vei for analysemetoder for GMO som søkes godkjent i EU.

Gode forutsetninger for gode løsninger

På en rekke områder har Norge og Europa vist at godt samspill mellom en solidarisk stat og kompetent næringsliv gir suksess.

Genteknologilovens krav om bærekraft og samfunnsnytte er et glimrende utgangspunkt for fornuftig produkt- og teknologiutvikling.

Det vi trenger nå er en fordomsfri og kreativ diskusjon, mer penger og forskningsinnsats for å kunne ta ut potensialet i genteknologien på en forsvarlig måte.

Med optimisme kommer vi mye lenger!

23 Apr 2014

unge fluer må sove lenge

Søvn er viktig for utviklingen av hjernen til både fluer og mennesker. Men forskerne vet ennå ikke nok om hva som skjer i hjernen når noen får for lite søvn.

Amerikanske forskere tuklet med hjernen til unge fruktfluer, slik at de sov mindre. Det førte til endringer i fluenes oppførsel som voksne, viser en artikkel i tidsskriftet Science.

Søvnmangelen gjorde at fluene paret seg langt mindre enn normalt.

Til høyre fluer som ikke fikk nok søvn da de var unge. De har fått en hjerneskade som gjør at de parer seg sjeldnere. Til venstre er søvnbehovet dekket og sexlivet normalt.

Forskerne ved University of Pennsylvania i USA ville finne ut mer om hva som skjer i hjernen knyttet til søvn.

De gjorde en rekke eksperimenter på fruktfluer i ulike aldre, og konkluderte med at hjernen til unge fluer produserer mindre dopamin enn hos voksne. Dopamin er et stoff som blant annet holder deg våken. Det er også knyttet til seksuell atferd.

Det er lite dopamin som gjør at et bestemt område i hjernen som fremmer søvn kan være desto mer aktivt, foreslår forskerne.

Skapte søvnløse fluer

For å teste teorien sin, aktiverte forskerne dette området i hjernen de første 12 timene av døgnet. Det er den tiden av døgnet der det er størst forskjeller i søvnmønsteret hos yngre og eldre fluer. I likhet med mange ungdommer, sover unge fruktfluer lenge om morgenen.

Hos de unge fluene utgjorde ikke stimuleringen noen forskjell, for hjerneområdet som fremmer søvn var allerede svært aktivt. Mens de eldre fluene fikk behov for å ta en lur litt oftere.

Så stimulerte forskerne dopamin-nevronene, slik at de unge fluene fikk et høyere nivå av det søvnforstyrrende dopaminet enn de skulle. Dermed fikk de ikke sove.

Det fikk alvorlige konsekvenser for fluene på sikt.

Problemer med paring

Seinere i livet, altså noen dager seinere i en flues tilfelle, så forskerne at fluene ikke hadde hatt godt av forstyrrelsene.

Søvnforstyrrelsene hos ungdommene hindret utvikling av hjernen, og gjorde at fluene paret seg langt sjeldnere da de ble voksne.

Manglende søvn kan også ha betydning for utviklingen av hjernen hos andre arter, tror de amerikanske forskerne.

De mener dette kan gjelde også pattedyr.

Det er viktig for unge mennesker å sove nok, sier søvnforsker Ståle Pallesen, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

– Det er dokumentert at det er viktig for hjerneutviklingen. Studier viser blant annet at barn som sover lite når de er små får flere atferdsproblemer når de blir større, selv om de begynner å sove normalt fra fem-seksårsalderen, sier Pallesen til forskning.no.

Men det er ikke det å sove lenge om morgenen som er viktig.

– Det er ikke av betydning når på døgnet du sover, så lenge du får nok søvn, sier Pallesen.

– Det at den beste søvnen er den før midnatt, er også en myte.

– Annerledes hos mennesker

Pallesen tror funnene til de amerikanske forskerne kan bidra til å forklare hvorfor barn sover mer enn voksne.

– Det at cellene hos barn produserer mindre dopamin kan være én av mekanismene, sier han.

I prinsippet ligner det som skjer i hjernene til mennesker og fruktfluer, sier Pallesen, hos begge er søvn viktig for at det dannes forbindelser mellom hjernecellene.

Men Pallesen er skeptisk til at flueforskningen kan si noe særlig om oss mennesker når det gjelder evnen til reproduksjon.

– Sexlysten går ofte ned dersom man sover lite og dårlig. Men jeg tviler på at evnen til å reprodusere seg påvirkes. Hos fluer styres dette av et spesielt område i hjernen knyttet til luktstoffer. Når det blir ødelagt av søvnmangel, reagerer ikke fluene på lukten som får dem til å pare seg. Vi mennesker er mer komplekse.

Referanse:

Kayser, M. m.fl.: A Critical Period of Sleep for Development of Courtship Circuitry and Behavior in Drosophila. Science, 18. april 2014.

23 Apr 2014

eksem fra barneår forfølger voksne

Dette er en av de største studiene der man har fulgt barn med atopisk eksem over mange år.

Atopisk eksem er en ganske vanlig tilstand som gjerne bryter ut i småbarnsalder.

Tidligere har man ofte sett på eksem som en barnesykdom som man som oftest vokser av seg.

Men nå viser amerikanske forskere at mer enn 80 prosent hadde vedvarende eksemsymptomer eller brukte medikamenter til å behandle atopisk eksem helt fra to til 26 års alder.

Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet JAMA Dermatology.

Mindre optimsitiske

Ingeborg Bachmann er overlege ved hudavdelingen på Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Hun mener forskerne fra University of Pennsylvania presenterer funn som har viktig praktisk betydning.

- Studien følger utviklingen av atopisk eksem hos samme pasientgruppe over lang tid, og viser at forekomsten er like stor selv flere tiår etter første utbrudd, sier Bachmann til forskning.no

- Både dette funnet og andre studier de senere år tilsier at man bør være mindre optimistiske i troen på at atopisk eksem nødvendigvis forsvinner med økende alder.

- Det gjør det ikke i mange tilfeller, og plagene kan både avta og forsterkes over tid, fortsetter hun.

Enkelte opplever også at atopisk eksem bryter ut i voksen alder.

Eksemet kan komme og gå

Gruppen som er undersøkt består av 7000 barn med mild til moderat atopisk eksem.

Slik har forskerne kunnet vurdere utviklingen i symptomer  over en årrekke – i intervaller på seks måneder. Gjennomsnittlig alder for første eksemutbrudd i gruppen var 1,7 år.

Barn som får diagnosen atopisk eksem risikerer altså å slite med symptomer resten av livet.

Riktignok ser forskerne at når deltakerne runder 20 år, så har mer enn 50 prosent  hatt perioder på seks måneder eller mer uten symptomer på eksem.

Det atopiske eksemet kan altså komme og gå – eller også forsvinne helt etter som man blir eldre.

Ytre miljøfaktorer som å bli utsatt for kjemikalier, fuktighet eller klimavariasjon kan påvirke graden av eksemplager.

- Bør tas hensyn til ved yrkesvalg

Personer som har hatt atopisk eksem som barn, bør ta hensyn til dette ved valg av yrke, påpeker Bachmann:

- Vi er nøye med å gi pasientene informasjon om eksem og yrkesvalg. Jobben kan trigge oppblomstring av hudproblemet, i verste fall medføre at man må slutte og omskoleres.

- Det kreves for eksempel mye håndvask i pleie- og omsorgsyrker. Frisør og bilmekaniker er andre eksempler på yrker der huden utsettes for betydelig påkjenning og slitasje, fortsetter Haukeland-forskeren. 

De senere år har man antatt at rundt ett av fire barn med atopisk eksem må regne med å ha slikt eksem på hendene som voksne.

- Men i den nye JAMA-studien hadde flertallet eksem på et eller annet nivå inn i 20-årene. Da blir det alt for optimistisk å love at man blir frisk av atopisk eksem.

- Trøsten får være at det vi ofte ser er bedring, og at man kan ha lange perioder uten eksemplager, sier Bachmann.

Genfeil skaper forstyrrelse

Miljøet kan påvirke eksemplager, og med alderen blir det gjerne slutt på stadig fuktighet i form av snørr og tårer i ansiktet, og timer i sandkasser og vannpytter.

Forskning tyder på at atopisk eksem i hvert fall delvis skyldes genetiske faktorer.

Selv om en del er uavklart, har man funnet ut noe om mutasjoner som utløser plagene. 

En andel av deltakerne i JAMA-studien hadde for eksempel en endring i et gen som innebærer at produksjonen av FLG-proteinet stopper opp.

Fraværet av dette proteinet skaper en forstyrrelse i hudbarrieren, noe som disponerer for utvikling av eksem. De som hadde genfeilen hadde også et kraftigere atopisk eksem, påpeker forskerne.

Referanse:

Jacob S. Margolis, m.fl. Persistence of Mild to Moderate Atopic Dermatitis. JAMA Dermatology.  2. april 2014. doi:10.1001/jamadermatol.2013.10271

23 Apr 2014