Daily Archives: April 29, 2014

skreddersydd behandling via smarttelefon

– Tiden er overmoden for å i større grad ta i bruk e-helseverktøyene i rehabiliteringsarbeidet, og smarttelefonen er en åpenbar komponent i så måte, sier Hilde Eide, professor i helse og kommunikasjon ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Hun har ledet et forskningsprosjekt som har undersøkt en ny metode for å gi fibromyalgipasienter veiledning i etterkant av opphold på et rehabiliteringssenter.

Resultatene er at pasientene holder seg mer fysisk aktive, og oppnår bedre livskvalitet og at sykdommen og smertene får mindre plass i oppmerksomheten. 

– Pasienter som får diagnosen fibromyalgi har ofte levd med alvorlige muskel- og skjelettplager allerede gjennom mange år. De aller færreste blir friske etter et kortvarig opphold på et rehabiliteringssenter. De aller fleste har bruk for et mer sammensatt og langsiktig behandlingsopplegg, sier Eide.

Holder motivasjonen oppe

Gjennom forskningsprosjektet Verdibasert smertemestring ble 70 pasienter fulgt opp og veiledet med skriftlige tilbakemeldinger på smarttelefon etter at de hadde deltatt på et fire ukers rehabiliteringsopphold. Ytterligere 70 pasienter utgjorde en kontrollgruppe.

– Et rehabiliteringsopphold tenner en gnist: Det får ofte pasientene over en terskel, og de blir motiverte til å mestre situasjonen de er i og for å gjøre de livsstilsendringene som må til for å få bedre livskvalitet. Det er imidlertid avgjørende at denne motivasjonen holdes ved like når de kommer hjem, sier Eide.

Dagboksnotater

Deltagerne i intervensjonsgruppa fylte ut dagbøker på smarttelefonen i fire uker etter hjemkomst. I dagbøkene registrerte de aktiviteter tre ganger daglig, med spesielt fokus på fysisk aktivitet og trening, samt tanker og følelser knyttet til mestring.

En veileder med spesialkompetanse på smertebehandling tok imot nedtegnelsene og sendte kort tid etter en skreddersydd tilbakemelding.

– Veiledningen tok utgangspunkt i kognitiv adferdsterapi, og pasientens egne verdier og prioriteringer ble vektlagt. Målsettingen var å støtte pasienten i bruk av hensiktsmessige strategier for smertemestring, i tråd med det pasienten opplevde som viktig i eget liv, forteller Eide.

Smertene tar mindre plass

Målet var å se om disse metodene kunne støtte endring av helsevaner og bidra til smertemestring hjemme, og dermed også bedre funksjon og livskvalitet hos pasientene.

Resultatene var gode: Blant annet en betydelig reduksjon i såkalte verstefallstanker hos deltakerne.

Verstefallstenking er en form for katastrofetenkning, og innebærer for denne pasientgruppen at de maksimerer trusselvurderingen av smertene de opplever.

– En reduksjon i verstefallstanker indikerer at pasientene har det bedre. De har fremdeles vondt, men smertene tar mindre plass i oppmerksomheten. Pasientene grubler mindre over tilstanden, og de har større tro på egen mestringsevne, forklarer sykepleier Ólöf Birna Kristjánsdóttir, som har skrevet doktorgradsavhandling om resultatene fra forskningsprosjektet.

Virker minst ett år

Deltakerne i prosjektet oppga også at de opplevde økt aksept av egen tilstand, økt villighet til å være aktiv, bedre livskvalitet og bedre funksjon.

– Samlet sett ser vi at oppfølgingen pasientene fikk gjorde at sykdommen fikk mindre påvirkning på livene deres. Symptomnivået ble lavere, og pasientenes evne til å utføre hverdagsaktiviteter ble styrket, sier Kristjánsdóttir.

Kristjánsdóttir konkluderer med at denne typen oppfølging via smarttelefon har en egen effekt på kort sikt og varer i hvert fall et halvt år. Det forsterker effekten av rehabiliteringsoppholdet, og de som fikk denne oppfølgingen hjemme fikk tidligere positive effekter enn de som ikke fikk den.

Langtidseffekten er usikker, men deltakerne i intervensjonsgruppen hadde en større bedring enn deltakerne i kontrollgruppen også ett år senere.

Viktig i fremtiden

I Norge er helseveiledning via mobiltelefon og Internett ennå ikke en del av et fast tilbud til pasienter. Eide antar at dette vil endre seg og at teknologibasert helseveiledning vil bli en viktig del av tilbudet til pasienter i framtiden:

– Styrken ved teknologibaserte intervensjoner er at pasientene får veiledning der de er, når de har behov og når det passer for dem. I tillegg kan intervensjonene skreddersys til ulike pasientgrupper og ulike stadier i sykdomsforløpet, sier Eide.

Referanse: 

Eide, Hilde: Verdibasert smertemestring – en randomisert kontrollert studie i Journal of Medical Internet Research, 2013

29 Apr 2014

blinde hører det andre ser

Folk som ikke kan se bruker en del av hjernen som er knyttet til visuell informasjon, og blinde klarer ved hjelp av lyd å oppfatte hva som er på bilder. Det oppsummerer en amerikansk forsker i tidsskriftet Nature, der hun kommenterer en ny studie.

Studien fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem i Israel har funnet ut at denne delen av hjernen aktiveres når de blinde har lært seg å oppfatte bilder ved hjelp av lydlandskaper.

Hjernen kompenserer for manglende syn, viser forskningen som er publisert i tidsskriftet Current Biology.

«Ser» lydbilder

Det er ingen hemmelighet at blinde ofte utvikler bedre hørsel og følesans enn seende.

Andre sanser har overtatt for synet.

De israelske forskerne ville måle hjerneaktiviteten når de synshemmede oppfatter former uten å ta og kjenne på dem.

Forskerne lot en algoritme automatisk gjøre om bilder til lydlandskaper.

For eksempel ble lysstyrke representert ved lydstyrke, visuell høyde ble tonehøyde, og bredde ble illustrert ved hjelp av tiden det tok fra man klikket på bildet.

Mest respons på menneskekropp

Sju blinde forsøkspersoner fikk rundt 70 timers trening i bruk av teknologien som gjør visuell informasjon om til lyd.

Deretter fikk de bilder av mennesker, gjenstander og mønstre avlest som lyd.

Da de blinde skjønte hva som var på bildet, viste det seg at de fikk aktivitet i samme område av hjernen, kalt EBA (extrastriate body area), som de seende i studien.

Hjernene til både blinde og seende ga mer respons på kroppsfasonger enn objekter og abstrakte figurer.

Flere andre studier har tidligere utforsket hvordan hjernene til blinde og seende reagerer på inntrykk.

Også en kanadisk undersøkelse fra 2011 fant at de delene av hjernen som behandler visuelle inntrykk blir aktivert hos blinde når de skal avkode lyder. «Amerikansk forskning gir tilsvarende resultater – man kan nesten si at blinde kan se med ørene», skriver bladet Illustrert Vitenskap.

Ikke spesifikke sansesentre

Noen studier hevder å ha motbevist teorier om at hjernen er delt opp i områder som spesialiserer seg på bestemte sanser. Hjerne-aktiviteten er for eksempel den samme enten man leser med øynene eller fingrene.

Også den nye studien fra Israel antyder at oppgaveløsingen i hjernen er uavhengig av hvilke sanser som brukes.

Det betyr likevel ikke at bildet av en kropp prosesseres identisk hos blinde og seende, påpeker forskerne. Andre deler av hjernen oppfører seg ulikt når de blinde hører kroppsformer.

Dessuten har nesten ingen utforsket muligheten for at blinde har spesialiserte funksjoner i hjernen som oppfatter verden på en helt annen måte enn seende, kommenterer den amerikanske forskeren Iona Fine i Nature.

Referanse:

Striem-Amit, E. & Amedi, A.: Visual Cortex Extrastriate Body-Selective Area Activation in Congenitally Blind People “Seeing” by Using Sounds. Current Biology 24, 2014.

29 Apr 2014