Daily Archives: April 30, 2014

gå deg litt mer kreativ

En aldri så liten utflukt til kaffemaskinen kan altså fylle uante funksjoner, antyder resultater av nye forsøk.

De er publisert i Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory and Cognition.

I møter på jobb, eller i andre sammenhenger det er viktig med nye ideer på bordet, burde det være gunstig å innlemme gåing, mener de amerikanske forskerne bak studien.

Riktignok ser vel de færreste for seg at stoler nå plutselig skal erstattes med tredemølle – uansett kreativitetskrav på jobben.

Usunn stillesitting

Men den nye studien gir oss muligens enda en grunn til å bevege beina mer, både i arbeidslivet og ellers.

Fra før er det jo godt kjent at stillesitting, særlig over lange tidsrom av gangen, er usunt for kroppen. 

Men hjernen? Noen har nok merket det allerede.

- Mange sier jo at de tenker best når de går, påpeker forsker Marily Oppezzo ved amerikanske Santa Clara University.

Sammen kollega Daniel L. Schwartz ved Stanford University har han utført en studie på 176 personer, i hovedsak college-studenter. 

Mens forsøkspersonene enten satt i ro eller gikk i noen minutter, skulle de blant annet klekke ut så mange alternative, nye bruksomoråder som mulig for gjenstander.

Hjalp kreativ tenkning

Eksempelvis kunne forskerne presentere ordet knapp, og en deltaker si dørhåndtak eller dokkehus. Ugjennomførlige forslag ble forkastet, for eksempel hvis dekk (som i hjul) ble foreslått som fingerring.

De som gikk mens de skulle tenke på nye bruksområder, kom opp med dobbelt så mange gjennomførbare forslag.

Deltakerne pratet mer mens de gikk, og de la fram også fram flere ideer og relevante assosiasjoner.

Den kreative tenkningen deres fikk seg rett og slett en vitamininnsprøytning.

Deltakerne gikk i rolig tempo på tredemølle i et rom uten noe på veggene, mens stillesittere ble plassert på stoler.

Gå rett før møte

I alt fire forsøk ble gjennomført både inne og ute. De som gikk i en  test hadde færre forslag da de satt seg ned i et annet forsøk.

- Likevel, de gjorde det bedre enn personer som hadde sittet i begge testene, sier Oppezzo, som mener det da fortsatt var litt igjen av gå-effekten.

- Så det å gå rett før et møte som dreier seg om nyskapning, kan være nesten like nyttig som at man går i selve møtet, mener Oppezzo i en pressemelding fra American Psychological Association.

Både inne og ute

Å gå utendørs ga ingen klar fordel framfor å gå innendørs, ifølge forskerne. 40 deltakere ble testet spesielt med tanke på dette, og både inne- og utegåere kom opp med flere ideer enn stolsittere.

- Å være utendørs ser ut til å ha mange positive effekter, mens det å gå ser tydelig ut til å styrke kreativ tenkning, mener Oppezzo i pressemeldingen.

Han understreker at det trengs mer forskning for å forklare hvorfor gåing ser ut til å gi kreativiteten et oppsving.

Referanse:

Marily Oppezzo og Daniel L. Schwartz Give Your Ideas Some Legs: The Positive Effect of Walking on Creative Thinking, Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory and Cognition, April 2014. Sammendrag

30 Apr 2014

flest kols-pasienter i sør og øst

Det finnes få eksakte tall på nordmenn med kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) i dag .

Anslagene viser at det finnes mellom tohundre- og trehundretusen som har sykdommen, men at det er langt færre som har fått diagnosen konstatert.

Fra Reseptregistret kan man estimere hvor mange som har tatt ut medikamenter for sykdommen.

For 2009 dreide dette seg om cirka 67 000.

– Det er en stor grad av udiagnostiserte kols-pasienter, sier Halvorsen.

– De første kols-symptomene forveksles ofte med vanlige infeksjoner eller med astma og mange utsetter å oppsøke lege.

 

Mer enn røyking teller

Røyking har hele tiden blitt koblet opp mot kols som den mest åpenbare årsaken til sykdommen.

Men da forskerne sammenlignet fordelingen av kols-pasienter i Norge med hvordan kartene for norske røykere så ut, så de at noe ikke stemte.

Forskerne lagde kart for tidsrommet 1996-2000 som viser antall røykere på fylkesnivå.

Kartene viser at det er flest røykere i Finnmark og relativt få røykende menn på Østlandet selv om forekomsten av kols er høy der.

– Dette kan bety at andre årsaksforhold også har betydning for kols, sier Halvorsen.

Forskerne hentet derfor inn informasjon om sosioøkonomiske forhold på kommunenivå, som inntekt, sivilstand og yrkesstatus. Deretter undersøkte de hvordan disse opplysningene hang sammen med risiko for kols.

De så at jo lavere utdanningen var i befolkningen, desto høyere var risikoen for kols.

– Utdannelse og inntekt henger igjen sammen med hvordan du lever livet, hva du spiser, om du trener og så videre, sier forskeren.

– I yrker med lav utdannelse eksponeres man kanskje også for mer røyking, og kosthold bestemmes også til en viss grad av sosioøkonomisk nivå.

 

Tilgang på frisk luft

Forskerne fant at i kommuner med landbruk og fiskeri, er det færre som har kols. Vestlandet og ytre fjordstrøk har for eksempel mye mindre utbredelse.

Dette kobles til frisk luft, og at folk i primærnæringene oppholder seg mye ute.

I disse områdene er det også høyere levealder blant folk.

– Vi vet også at det er større miljøforurensing i det indre av Østlandet enn på Vestlandet. Alt dette henger sammen med kols, sier Halvorsen.

Studien til Halvorsen konkluderer med at det er ulike risikofaktorer. Røyking er fortsatt den viktigste, men mange andre forhold ser ut til å spille inn.

Kvinnene kommer etter

I tråd med en del andre studier på alder og kols, ser man at menn fra sytti og oppover har høyere risiko enn kvinner siden mennene som gruppe har blitt eksponert for mer sigarettrøyk gjennom livet.

Men gapet mellom kjønnene minker stadig, og i befolkningen under sytti år har kvinnene begynt å innhente mennene.

Forskerne mener det er grunn til å tro at kvinnelige kols-pasienter vil bli i flertall i årene framover.

En del studier tyder også på at kvinner kan være mer fysisk disponert og derfor har lavere toleranse for sigarettrøyk enn menn.

Halvorsen og hans kollegaer forsket på kols gjennom å hente ut og koble sammen data fra ulike nasjonale registre.

Dette er registre som Statistisk Sentralbyrå, Norsk pasientregister og Reseptregistere.

30 Apr 2014