Daily Archives: May 1, 2014

– lettbehandlede infeksjoner kan bli dødelige

Problemet med antibiotikaresistens er ikke lenger en fremtidsdystopi, men en reell trussel i alle verdens regioner.

Potensielt kan det berøre hvem som helst, hvor som helst, når som helst, slår Verdens helseorganisasjon (WHO) fast i en ny rapport.

– Uten umiddelbar, koordinert innsats av mange parter, går vi mot en post-antibiotika-verden.

– Vanlige infeksjoner og mindre skader som i flere tiår har vært enkle å behandle, kan igjen ta liv, sier doktor Keiji Fukuda, som er WHOs assisterende generalsekretær for helsesikkerhet.

Norge nevnes som ett av de landene med bekreftede tilfeller av resistens mot sisteskansen i behandlingen av gonoré. Over 1 million mennesker smittes av kjønnssykdommen daglig på verdensbasis.

- Må styrke innsatsen

Fukuda minner om at antibiotika har vært en av grunnpilarene bak lengre, sunnere liv og moderne medisin.

– Med mindre vi styrker innsatsen mot infeksjoner og endrer måten vi fremstiller, foreskriver og bruker antibiotika, vil vi miste flere og flere av disse folkehelsefordelene, sier Fukuda og legger til at konsekvensene kan være ødeleggende.

Rapporten konkluderer blant annet med at det i alle regioner i verden er påvist resistens i bakterien Klebsiella pneumonia, som er kilde til mange alvorlige sykehusinfeksjoner.

I tillegg fører multiresistente stafylokokker (MRSA) til økt dødsrisiko og til at folk er syke lenger. (fredrik.ljone.holst@ntb.no)

01 May 2014

migrene-stoff oppdaget

Lyset stikker, hodet dunker. Snart begynner kvalmen å sette inn. 15 prosent av alle dansker får regelmessige migreneanfall, og ofte er det ikke annet å gjøre enn å bli i sengen til den voldsomme hodepinen avtar.

Forskere vet fortsatt veldig lite om hva migrene skyldes, men nå har en dansk forskergruppe kommet et skritt nærmere svaret.

En ny undersøkelse viser at et bestemt signalstoff, som kroppen blant annet bruker til å utvide blodkarene, kan forårsake migreneanfall.

Stoffet binder seg til en spesiell reseptor og utvider blodkarene, konkluderer forskerne.

– Denne kunnskapen kan brukes til å utvikle legemidler som spesifikt blokkerer egenskapene ved dette stoffet, sier Faisal Mohammad Amin, lege og doktorgradsstudent ved Københavns Universitet og Glostrup Hospital. Han er en av hovedforfatterne bak den nye undersøkelsen.

Håp om bedre medisiner

Tidligere undersøkelser har pekt på at et av kroppens naturlige signalstoffer, PACAP38, kan forårsake anfall hos migrenepasienter. Man har mistenkt at stoffet utvider blodkarene. Men samtidig vet man at et lignende signalstoff, vasoaktivt intestinalt polypeptid (VIP), utvider de samme blodkarene, men uten å gi migreneanfall.

Forskergruppen fra Dansk Hovedpinecenter, Glostrup Hospital og Københavns Universitet ville undersøke hvorfor.

De studerte 22 migrenepasienter. Pasienter fikk PACAP38 den første dagen og VIP den andre dagen – i en tilfeldig rekkefølge. Forskerne observerte blodkar inne i hjernen med MR-skanninger, og tok blodprøver for å se hvor raskt stoffene ble brutt ned.

16 av 22 pasienter fikk migreneanfall i de første 24 timene etter å ha mottatt PACAP38. Bare 4 av 22 fikk anfall etter en dose VIP.

Forskjellige typer av pasienter

Forskerne mener at begge signalstoffene utvidet pasientenes blodkar i samme grad, men at PACAP38 hadde en mer langvarig effekt. Det kan ha en avgjørende rolle, mener Faisal Mohammad Amin.

– Vi har tidligere vist at det ikke er selve utvidelsen som er problemet. Vi tror en langvarig utvidelse kan irritere nervecellene omkring blodkarene, som så blir overfølsomme, sier han.

Nedbrytning spiller også en rolle

Forskergruppen kunne se at de 16 pasientene som fikk anfall av PACAP38, hadde et høyere nivå av stoffet i kroppen etter en time.

– Vi vet ikke hva det skyldes, men noen pasienter har kanskje større problemer med å bryte ned stoffet. Det er kanskje derfor akkurat de 16 får anfall, sier Amin.

– Den lille kjemiske forskjellen på de to stoffene er avgjørende. Det gir oss kunnskap om hvordan et legemiddel skal blokkere signalstoffet.

– Det er vanskelig å si hvorfor noen pasienter ikke får anfall av denne dosen PACAP38. Det kan være andre mekanismer involvert, sier forskeren.

– Forståelsen av migrene må kanskje nyanseres. Det er kanskje ikke en enkelt sykdom. Migrenemedisiner bør i høyere grad spesifiseres til den enkelte pasienten.

Spesiell reseptorer er avgjørende

De to stoffene kan feste seg til tre reseptorer i kroppen: PAC1, PAC2 og PAC3. Men stoffet PACAP38 fester seg i høyere grad på PAC1, sammenlignet med stoffet. Det er nøkkelen til forskjellen, mener Amin.

Helge Kasch, førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet og overlege på nevrologisk avdeling ved Aarhus sykehus, har lest forskningsartikkelen.

– Undersøkelsen er solid, og den peker på at PAC1-reseptoren kan spille en avgjørende rolle når det gjelder å forstå hvorfor PACAP38 fremkaller migreneanfall, sier Kasch.

– Noen pasienter kan kanskje ha nytte av å få blokkert denne reseptoren. Det er altså åpnet opp for utvikling av nye typer av legemidler, men det er fortsatt behov for mer forskning på detaljene.

Fører ikke til migrene hos andre

Tidligere undersøkelser har vist at PACAP38 også utvider blodkar hos friske forsøkspersoner, noe som kan føre til en mild hodepine. Men hos de som lider av migrene, blir hodepinen voldsom, og den er ledsaget av lysfølsomhet og kvalme.

– Det kan altså være andre faktorer involvert. Så vi har ikke kommet helt til bunns i migrenemysteriet. Det er imidlertid en god start, sier Helge Kasch

For tiden finnes bare noen få typer migrenemedisiner, og disse virker bare på noen pasienter. Derfor er de medisinske mulighetene spesielt interessante, mener forskerne.

Referanse:

Faisal Mohammad Amin m.fl.:Investigation of the pathophysiological mechanisms of migraine attacks induced by pituitary adenylate cyclase-activating polypeptide-38, Brain (2014), DOI: 10.1093/brain/awt369

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

01 May 2014