Daily Archives: May 4, 2014

lav utdanning gir hjerterisiko for kvinner

Til tross for at Norge har ført en utjevningspolitikk siden andre verdenskrig, så opplever helsepersonell et økende klasseskille mellom utdanningsnivå og antall hjerteinfarkt.

Jo lavere utdanning, dess høyere risiko.

– Etter utdanning ser vi den største forskjellen blant kvinner under 70. Kvinnene med lavest utdanning har tre ganger så høy risiko for hjerteinfarkt som de med med høyest utdanning, sier professor Grethe S. Tell ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen.

Mens nordmenn over 45 år har hatt en positiv trend med færre hjerteinfarkt de siste 10 årene, har antall sykehusinnleggelser imidlertid økt blant dem under 45.

– At hjerteinfarkt øker hos unge personer, kan henge sammen med lavkarbodietten hvor man spiser mer smør og feit mat, mener Tell.

De fleste overlever

Funnene Tell viser til er bare noen av resultatene fra det omfattende forskningsprosjektet Cardiovascular Disease in Norway.

Til forskjell fra de andre nordiske landene, fikk ikke Norge et nasjonalt register for hjerte- og karsykdommer før 2012. Med bakgrunn i dødsårsaksregisteret har forskere derfor kun hatt muligheten til å studere dødelighet ved hjertesykdom.

Men de fleste som får hjerteinfarkt overlever. Forskerne i prosjektet har samlet data fra de siste 15 årene som har blitt brukt og kan brukes fremover.

– Vi kan ikke foreslå forebyggende tiltak før vi har studert årsakene til og hvem som er mest utsatt for hjerte- og karsykdom, over lang tid. Nå begynner resultatene å komme inn for fullt, forteller Tell.

Risikofaktorer

Selv om dødeligheten av hjerteinfarkt går ned i Norge, øker den betraktelig i enkelte  andre land. Derfor vedtok Verdens helseorganisasjon (WHO) i mai 2012 å jobbe for å redusere kategorien for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025.

Ikke smittsomme sykdommer er hjerte- og karsykdommer, kols, diabetes og kreft. Risikofaktorene ble definert som røyking, alkohol, lav fysisk aktivitet og usunt kosthold.

Norge sluttet seg til dette globale målet. Tell ledet den norske ekspertgruppen, som leverte sin rapport til helseministeren i januar 2013.

 

04 May 2014

gentesting kan gjøre oss sykere

Persontilpasset medisin. Du kan like godt lære deg begrepet først som sist.

For Persontilpasset medisin, som er å kartlegge sammenhengen mellom gener og sykdom for en best mulig behandling, er på full fart inn i det norske helsevesenet.

Dette vil innebære økt bruk av gentester, og på Christiekonferansen den 25.april holdt Torunn Fiskerstrand foredrag om nytte og risiko knyttet opp til dette.

Hun er overlege ved Haukeland universitetssykehus og forsker ved Universitetet i Bergen.

Som introduksjon til foredraget ble filmen om diabetes-syke Therese (12) vist.

Hovedpersonen Therese har fått et nytt og bedre liv med Persontilpasset medisin. Fiskerstrand konsentrerte seg imidlertid mest om utfordringene slik medisin kan føre med seg.

– Innen ti-femten år tror jeg alle som er i kontakt med helsevesenet vil få hele arvematerialet sitt undersøkt, sier Fiskerstrand, som leder Norsk forening for medisinsk genetikk.

– Rett og slett fordi det blir billigere og enklere å undersøke alle genene våre på en gang, enn å undersøke ett gen om gangen.

Legene kan så hente ut den informasjonen de trenger om visse gener for å gi deg og meg bedre behandling.

Friske mennesker kan føle seg syke

Hun mener sykeliggjøring kan bli resultatet dersom helsevesenet er ukritiske med tanke på hvilken, og hvor mye risikoinformasjon, de henter ut fra vårt arvemateriale.

Hun peker på at vi alle er bærer av noen sykdomsgener.

– Det finnes de som mener at vi bør få kunnskap om alle våre risikogener for å kunne forebygge sykdom. Men hva skal slik forebygging bestå i?, sier Firskerstrand.

Livsstilsendringer er vanskelig for de fleste, og hun mener resultatet kan bli at mange friske mennesker blir satt på forebyggende medisiner og må gå i jevnlige kontroller for å overvåke sykdomsutvikling.

– Det er svært viktig med gode retningslinjer for hvilken informasjon helsevesenet kan undersøke, og gi folk, om deres gener, sier hun.

Ikke forberedt på persontilpasset medisin

I dag sikrer Bioteknologiloven at en person skal få genetisk veiledning før en gentest som kan påvise risiko for sykdom.

Om ytterligere retningslinjer er nødvendig vil komme frem i en nasjonal utredning om persontilpasset medisin, som skal ligge på helseministerens bord i juni.

Rapporten vil ta opp hva som blir de største utfordringene med tanke på den medisinske revolusjonen vi nå står overfor.

– Verken helsevesenet, eller befolkningen, er forberedt på hvordan de skal håndtere økt bruk av gentesting, sier Fiskerstrand.

– Per i dag har vi hverken hodene, eller infrastrukturen, som trengs for å håndtere og tolke store mengder data om folks arvemateriale.

Hun mener det trengs et stort kunnskapsløft.

– Vi trenger å bevisstgjøre befolkningen om hva det innebærer å få vite om sine genetiske risikofaktorer, slik at de selv kan velge hvilken risikoinformasjon de ønsker å hente ut fra sitt arvemateriale.

04 May 2014

angst og depresjon koster mest

– Det er ca. 5–600 selvmord i Norge hvert år, og mange av disse skjer blant mennesker med alvorlig psykisk lidelse. Mennesker med psykiske lidelser lever 15-20 år kortere enn resten av befolkningen, og psykiske lidelser er en like sterk risikofaktor for tidlig død som for eksempel sigarettrøyking er, sier Arne Holte, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. 

Forskningen på psykiske lidelser har vært underfinansiert i en årrekke, særlig når vi sammenlikner med forskning på andre helseområder med store samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Dette har ikke vært dokumentert – før nå. 

Koster opp mot 70 milliarder i året

Helseøkonomer har nå utarbeidet tall som dokumenterer hva ulike sykdommer koster samfunnet, og hvor mye vi investerer i forskning på de samme sykdommene. 

Ifølge beregninger som Folkehelseinstituttet sitter på, koster psykiske lidelser samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner i året, bare i Norge. 

– Dette beløpet omfatter både det vi kaller direkte kostnader til behandling, og de indirekte kostnadene som oppstår fordi mennesker med psykiske lidelser både dør tidligere enn andre mennesker, fordi de ofte faller ut av arbeidslivet, og fordi de går på uføretrygd, forteller Holte.

I tillegg har EU-kommisjonen utarbeidet flere rapporter som bekrefter at forskningen på psykisk helse i Europa er i en kritisk tilstand, etter mange år med svak finansiering og liten faglig utvikling.

Den gode nyheten ifølge forskerne er at Kommisjonen nå har satt psykisk helse på dagsorden, og har blant annet bedt de europeiske fagmiljøene utarbeide et veikart som skal vise hvordan mer forskning kan bidra til å redusere psykiske lidelser i Europa. Det såkalte ROAMER-prosjektet (se faktaboks).

Schizofreni får mest

En av undersøkelsene i dette prosjektet har sett på den totale forskningsinnsatsen målt opp mot en egen enhet for dødelighet og helsetap (såkalt DALY, Disability adjusted life years). 

Denne viser at for alle medisinske tilstander ligger den totale forskningsinnsatsen per DALY på ca. 25 euro. Dette er mye høyere enn innsatsen når det gjelder psykiske lidelser. Da kom de til at forskningsinnsatsen var ca. 4 euro per DALY når det gjelder depresjoner, 0,2 euro for alkoholmisbruk, og 2,9 euro for bipolare lidelser. Blant de psykiske lidelsene var det bare schizofreni som lå over det totale snittet for helseforskning, med ca. 36 euro. Forskerne undersøkte forholdene i Spania, Storbritannia, Frankrike og USA, men norske forskere mener at underfinansieringen antakelig er på et liknende nivå i Norge.

Angst og depresjon koster mest

Både Holt og Robert Murison, professor i biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen, mener det er grunn til å være optimist når EU-Kommisjonen nå viser vilje til å satse. Også fordi EU-systemet har satt psykisk helse på dagsorden også på andre måter, blant annet finansieringen av den såkalt Joint Action on Mental Health, som går ut på å utvikle en ny europeisk politikk for psykisk helse. 

Murison påpeker imidlertid at den kommende forskningen må prioritere de lidelsene som koster mest – for samfunnet, individene og de pårørende. 

– Det er nokså vanlig at man snakker om at blant annet psykoser og schizofreni er alvorlige psykiske lidelser, mens angst og depresjon betegnes som mindre alvorlige. Men da mister man lett et viktig perspektiv som går på at det faktisk er depresjon og angst som fører med seg de største kostnadene i form av uførhet og manglende evne til å fungere i arbeidslivet, sier Murison.

Årsaken til at de mindre alvorlige psykiske lidelsene er mest kostbare for samfunnet, er naturligvis at det er mange flere som lider av angst og depresjon.

– Vi skal også huske på at de psykiske lidelsene ofte opptrer i lav alder og kan prege store deler av et livsløp, mens for eksempel muskel- og skjelettlidelser og hjerte/kar-sykdommer som oftest rammer folk etter at de har passert ca. 50–60 år. Den lange varigheten er en viktig årsak til at de psykiske lidelsene blir så kostbare for samfunnet, påpeker Holte.

- Det handler om menneskeskjebner

Det er likevel ikke de økonomiske regnestykkene som har gjort Holte til en talsmann for forskning på psykisk helse. For dette handler til sjuende og sist om menneskeskjebner, som han sier, og refererer til at antallet trafikkdrepte for tiden ligger under 200 mennesker i året.

– I trafikken har vi en nullvisjon og store årlige investeringer for å spare menneskeliv, mens samfunnet mangler en visjon for hvordan vi skal redusere antallet som mister livet på grunn av psykiske lidelser. Denne sammenlikningen alene er nok til å begrunne at vi må satse helt annerledes for å bekjempe de psykiske lidelsene, mener Holte.

Han er svært optimistisk fremover.

– Norge er med i det europeiske forskningssamarbeidet, og jeg har håp om at en kommende europeisk satsing vil kunne gi et løft også hos oss. Nå er vi jo med på å utforme premissene for den kommende europeiske forskningen på psykisk helse. Dessuten har vi i løpet av de siste årene fått en betydelig styrking av forskningskompetansen på området, noe som gjør oss bedre i stand til å konkurrere om forskningsmidler fra EU-systemet. Dessuten har vi fått en regjering som klart og tydelig har satt psykisk helse og rus på agendaen, og det lover godt, mener Holte.

 

 

 

 

04 May 2014