Daily Archives: May 6, 2014

sår tvil om klassisk omega-3-studie

På 1970-tallet ble det publisert en serie banebrytende studier av de danske forskerne Bang og Dyerberg. Studiene så på inuittenes diett som inneholder mye sel- og hvalfett.

Dette ble koblet til at inuittbefolkningen på Grønland hadde mindre sjanse for å få åreforkalkninger, som leder til hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med den danske fastlandsbefolkningen.

Sel- og hvalfett inneholder flerumettede fettsyrer, som omega-3, og mange forskere har antatt at disse fettsyrene har mye å si for forebygging av hjerte- og karsykdommer.

Nå har kanadiske forskere sett med nye øyne på de nesten 40 år gamle resultatene. Den nye studien er publisert i Canadian Journal of Cardiology.

Forskerne har også analysert mange nyere studier om Inuittenes helsetilstand, og funnet ut at inuitter har like stor sjanse som andre for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

De hadde til og med større sjanse for å få hjerneslag, og hadde en forventet levealder som var 10 år kortere enn den danske befolkningen.

De kanadiske forskerne har ikke bare sett på helsen til grønlandsinuitter, men også inuitter fra Alaska, Canada og USA i løpet av de siste 40 årene.

– Hvis dette stemmer, er mye av forskningen på omega-3 gjort på sviktende grunn, sier Steinar Madsen, norsk hjertespesialist og medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk til forskning.no

Feilaktige slutninger

En av forfatterne bak den kanadiske studien, George Fodor, mener også de danske studiene har blitt feilsitert i mange år.

– Bang og Dyerbergs studier blir trukket fram som bevis for at det er færre tilfeller av åreforkalkning blant grønlandske inuitter, selv om det ikke var det de studerte, sier Fodor i en pressemelding.

– De forsket på inuittenes diett, og spekulerte i om mye fiskeolje i dietten hadde virket forebyggende mot åreforkalkning.

I den nye studien hevder skriver forskerne også at det ikke er noen klare bevis for at det faktisk var mindre åreforkalkning blant inuittene.

De danske forskerne brukte oversikten over dødsårsaker fra slutten av 60-tallet på Grønland, men Fodor og hans medforfattere mener denne oversikten er mangelfull.

På den tiden bodde rundt en tredjedel av Grønlands befolkning i små utposter, som ikke hadde permanente leger på plass. Forskerne regner med at 20 prosent av dødsattestene ble undertegnet uten at en lege hadde undersøkt liket først.

Finner ingen effekt

– Det er gjort mange, nye studier på sammenhengen mellom omega-3 og hjerte- og karsyksykdommer, men man ser ikke noen store effekter, sier Steinar Madsen til forskning.no

I 2012 ble det publisert en stor analyse av omega-3-forskning, som slo fast at fiskeolje ikke forebygget hjerte- og kartsykdom.

Nesten 69 000 mennesker ble analysert, og de som tok omega-3- tilskudd hadde like stor sjanse for å utvikle hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med de som ikke gjorde det.

– Vi trenger en viss mengde omega-3, men det ser altså ut som tilskudd utover det normale inntaket har liten effekt, sier Madsen.

Kroppen har begrenset evne til å danne omega-3. I medisinen brukes omega-3 for å redusere forhøyet nivå i blodet av fettstoffer kalt triglyserider.

Disse stoffene har innvirkninger på blodomløpet, men allikevel fungerer ikke omega-3 som en vaksine mot hjerte- og karsykdommer.

George Fodor mener det ikke ser bra ut for omega-3.

– Publikasjoner fortsetter å referere til de danske studiene, og fram til i dag har mer enn 5000 artikler om fordeler ved omega-3 blitt publisert. I tilegg er det en milliardindustri som lager og selger omega-3 kapsler, basert på en hypotese som var tvilsom fra starten av.

Referanser:

G.J. Fodor, MD, PhD, FRCPC, FAHA, Eftyhia Helis, MSc, Narges Yazdekhasti, MSc, Branislav Vohnout, MD: Fishing” for the origins of the “Eskimos and heart disease” story. Facts or wishful thinking? A review

06 May 2014

vil lage vaksiner som varer livet ut

Den fryktede sykdommen kopper rammet blindt og nådeløst, og hadde høy dødelighet.

Ved hjelp av vaksine klarte vi å utslette viruset og det eneste stedet det finnes i dag, er i noen få forskningslaboratorier.

Annerledes trusselbilde

De skumle sykdommene som gav menneskene byller og lammelser er nærmest utradert, iallfall i vår del av verden.

Nå er derimot influensaviruset en stor del av trusselbildet. Hvor godt rustet er vi mot en eventuell pandemi?

– Vi er omtrent så godt rustet som da svineinfluensaen kom, sier Bjarne Bogen.

Han er professor i immunologi ved Institutt for klinisk medisin, og jobber med å lage fremtidens influensavaksine.

Mutert virus unnslipper vaksine

Influensaviruset endrer seg hele tiden – i et raskt tempo. Siden influensaviruset muterer så raskt, unnslipper det vaksinen.

Vaksine og immunitet et år gir ikke nødvendigvis beskyttelse året etter.

– Vi trenger å utvikle nye vaksiner. I dag må vi vaksinere på nytt og på nytt, forteller Bogen.

– Målet er å lage en vaksine som varer livet ut.

Mye av vaksineforskningen dreier seg om å trigge immunresponser. Det vil si å fremkalle bestemte reaksjoner fra immunsystemet vårt.

Ved influensa har forskerne funnet antistoffer som virker bredt nøytraliserende. Antistoffene bekjemper viruset, og når de er bredt nøytraliserende virker de mot flere varianter.

Suksessoppskriften er å lage en vaksine som trigger disse antistoffene, slik at de rette responsene i immunsystemet settes i gang.

Men det er vanskelig å lage vaksiner til hele verdens befolkning. Tradisjonelle vaksiner dyrkes frem i egg, og det er rett og slett ikke nok egg til å lage vaksine til alle som bor her på kloden.

I tillegg kan produksjonstiden skape trøbbel. Ved en ny pandemi må viruset først karakteriseres for å få en spesialsydd vaksine.

Slik det er nå, kan ikke en vaksine lages klar på forhånd fordi ingen vet hvilket virus som vil komme.

Virusets akilleshæl

Også innen feltet hiv jakter forskerne på en forebyggende vaksine.

Noen personer som blir smittet av hiv, utvikler etter en del år antistoffer som virker beskyttende mot viruset. Antistoffene ser ut til å binde virus på en bestemt måte.

– Vi ønsker å lage vaksiner som gjør at vi kan trigge disse antistoffene på forhånd, sier Bogen.

Da vil kroppen allerede være panseret mot hiv når viruset forsøker å trenge seg inn.

Hiv muterer ekstremt raskt.

– Vi ser mer variasjon i ett enkelt individ med hiv enn vi har hatt i influensa i hele verden til alle tider, påpeker Bogen. Hvordan bør så viruset knekkes?

– Det gjelder å treffe virusets akilleshæl, sier Bogen.

Ideen er å trigge en immunrespons mot noe som viruset må benytte for å virke.

Ved hiv er det en del av viruset som er helt nødvendig for at det skal kunne trenge inn i celler. Hvis de fremkalte antistoffene binder seg til denne delen, kan ikke viruset mutere seg vekk.

Antistoffene har truffet akilleshælen.

Å begynne med de små

– Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging som finnes, sier Marianne Riise Bergsaker ved Norsk folkehelseinstitutt.

I Norge har vi eget vaksinasjonsprogram for barn. Over 90 prosent av norske barn blir vaksinert. Det vil si at de aller fleste velger å vaksinere barna sine.

Allikevel er det noen som lar være å gjøre det, av ulike grunner.

Etter at ulike vaksiner har blitt tatt inn i vaksinasjonsprogrammet for barn har forekomsten av sykdommene det vaksineres mot blitt drastisk redusert. Noen av sykdommene har praktisk talt forvunnet, forteller Bergsaker.

Men uten vaksiner kommer sykdommene tilbake.

– Så lenge en sykdom ikke er utryddet, er vi avhengige av at hvert eneste nye årskull med barn blir vaksinert, sier Bergsaker.

Hvis ikke kan sykdommene blusse opp igjen.

– Dette har vi eksempler på fra andre land, hvor vaksinasjonsdekningen har blitt lav og sykdommer som meslinger, difteri og polio har hatt en oppblomstring.

En for alle, alle for en

Noen av sykdommene vi vaksinerer oss mot smitter lett mellom mennesker.

Når mange vaksinerer seg, er svært få i befolkningen mottakelige for smitte. Det er dårlig nyheter for bakterier og virus. Da får de nemlig ikke fotfeste i befolkningen, og det blir liten sirkulasjon av bakterien eller viruset.

– Dermed reduseres også smitterisikoen blant de som ikke er vaksinert. Dette kalles flokkbeskyttelse, forklarer Bergsaker.

Men flokkbeskyttelse hjelper ikke alltid. For når bakteriene ikke kun smitter fra menneske til menneske, men også har andre smitteveier, holder det ikke at nabojenta er vaksinert.

Dette gjelder for eksempel ved stivkrampe. Bakterien finnes i jordsmonn og kan komme inn i kroppen ved skader. Eneste beskyttelsen mot bakterien er å være vaksinert.

For andre sykdommer som blant annet meslinger, vil de som ikke er vaksinert ha høy risiko for å bli smittet og utvikle sykdom dersom de skulle bli utsatt for viruset eller bakterien det gjelder, for eksempel på reise.

BCG-vaksinens svakheter

Vaksiner redder utvilsomt liv, men enkelte av vaksinene har betydelige begrensninger. Et eksempel er BCG-vaksinen, som beskytter mot barnetuberkulose.

I store deler av verden er infeksjonssykdommer fortsatt et alvorlig problem.

Selv om sanatorium fylt med tuberkulosesmittede pasienter tilhører fortiden her i Norge, tar tuberkulose fortsatt mer enn en million liv hvert år i andre deler av verden.

BCG-vaksinen beskytter mot alvorlig tuberkulose hos barn. Men den beskytter ikke mot å bli smittet og heller ikke mot lungetuberkulose hos voksne, som er den formen som sprer sykdommen

– Derfor hindrer ikke BCG-vaksinen spredningen i samfunnet, forklarer professor Gunnar Bjune ved Institutt for helse og samfunn. Han forsker på global helse og infeksjoner.

Under kontroll

Av og til hører vi om tuberkulosesmittede her i landet. Er sykdommen på vei tilbake?

– Nei, sier Bjune, som mener det vil være feil å varsle en tilbakekomst av tuberkulosen.

I fjor var det om lag 400 nye tilfeller av tuberkulose i Norge. 80 prosent av disse var personer fra land der tuberkulose er utbredt.

– Det er nesten ikke påvist smitte etter ankomst til Norge, og behandlingen har gitt de smittede helsen tilbake, forteller Bjune.

Selv om vi i Norge har god kontroll på tuberkulose, er situasjonen en annen i store deler av verden.

Men lyspunktet er at den voldsomme pandemien vi så fra midten av 1980-tallet nå er i ferd med å flate ut. Samtidig har ikke multiresistente basiller bredt seg så mye som fryktet.

Vaksinasjon beskytter

All vaksinasjon innebærer en viss risiko for uønskede effekter.

– Heldigvis er bivirkningene svært sjeldne, og de positive effektene av vaksinasjon veier opp for de negative, sier Bogen.

– Det er massive holdepunkter for at vaksinasjon er nyttig og beskytter oss. Derfor er det viktig at folk vaksinerer seg så lenge sykdommene eksisterer.

06 May 2014

tror ikke på sammenheng mellom hasj og vold

En ny undersøkelse av sammenhengen mellom hasj og vold får hard medfart fra rusforsker Henrik Rindom, overlege ved Hvidovre Hospital i Danmark.

Forskerne bak undersøkelsen mener de har påvist at en fordobling av cannabisforbruket i Norge vil føre til fire prosent mer vold i samfunnet.

– Jeg vil tro de er ute i et politisk ærend. Det er akkurat som argumentet med at du blir schizofren av hasj. Det blir også brukt politisk, uten at det er vitenskapelig dekning for det, sier Rindom, som er tilknyttet rusrådgivningen i København kommune.

Vold skyldes traumer – ikke hasj

Den danske forskeren er imidlertid enig i at hasjbrukere er mer voldelige enn andre. Men det skyldes ikke hasjen, mener han. 

– Mange unge mennesker bruker hasj til å dempe psykososiale traumer. Det er ikke hasjen som utløser den voldelige atferden, men andre problemer. De forsøker å medisinere seg selv, men siden hasj ikke er spesielt velegnet til det, dukker volden opp. Og har de først vent seg til å bruke hasj, blir de enda mer voldelige hvis de ikke får tak i det, sier Rindom.

Derfor gir det ikke mening å beregne sammenhengen mellom cannabis og vold, ifølge forskeren. Det er ikke cannabis som er årsaken.

– Vi ser at hasjforbruket er svært høyt i fengslene. De har en hard sosial bakgrunn og reagerer voldelig. Men man tar ikke fatt i det som er det grunnleggende problemet: De alvorlige psykososiale traumene. De burde blitt sendt i psykoterapi i stedet for å bli overlatt til selvmedisinering med hasj, sier Rindom.

Impulsivitet kan føre til vold

Det er forskere fra Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRIUS, som står bak den statistiske undersøkelsen. Tallene i undersøkelsen stammer fra undersøkelsene «Ung i Norge» fra 1994 og 1999.

– Vi undersøkte data om norske ungdommer, samlet inn over en lengre periode. Vi mente først at cannabisbrukere oftere rapporterer voldsbruk enn andre, sier Ingeborg Rossow, som har vært med på å utføre undersøkelsen til forskning.no.

Det så umiddelbart ut til at det var en veldig klar sammenheng mellom hasj og vold. Men resultatet endret seg da forskerne tok høyde for alkoholforbruket og personlighetstrekk som impulsivitet.

– Samvariansen ble mye mindre, men det var fortsatt var en viss sammenheng, sier Rossow.

Mangler en forklaring

Henrik Rindom oppfordrer de norske forskerne til å se på verden med sine egne øyne, ikke bare på statistikken.

– Jeg savner en forklaring av hvorfor sammenhengen oppstår. Oppstår volden som konsekvens av kriminaliteten hasjbrukere må utøve for å få råd til hasj? Det kunne være en mulighet. 

– Som min gamle lærer i medisinsk statistikk sa: Det er med statistikk med de gamle lyktestolpene i København – de gir ikke mye lys, men de er gode å støtte seg på når det blåser, sier Rindom.

– Har tatt høyde for usikkerheten

Ingeborg Rossow understreker at verken hun eller kollegene er ute i et politisk ærend. Dessuten har de tatt en lang rekke forbehold i den vitenskapelige artikkelen.

For eksempel er de fullt klar over at det kan være faktorer de ikke har tatt høyde for.

– I artikkelen redegjør vi nettopp for at det er en rekke individuelle faktorer forbundet med både cannabisbruk og aggressiv atferd. Og at det er viktig å ta hensyn til i fortolkningen av en statistisk samvarians.

– Vi har brukt en statistisk modell som fjerner betydningen av tidsinvariante individuelle faktorer – fixet effects modelling – og i tillegg justert for venners ikke-normative atferd. En slik statistisk analyse reduserer sammenhengen mellom cannabis og vold. Vi finner likevel en liten, men statistisk signifikant, sammenheng, sier Rossow.

Hun peker dessuten på at det ikke er forsket særlig mye på denne sammenhengen. Derfor er det viktig med flere studier som kan levere bedre data og utforske mekanismene som kan ligge bak.

Statistikk blir brukt politisk

Henrik Rindom holder imidlertid på at det er et problem at man som forsker kun ser på statistikk. Den kan nemlig lett misforstås.

For eksempel er det en sammenheng mellom at danske kvinner på 1960-tallet begynte å føde færre barn, og at antallet ynglende storker falt. Det kunne se ut som en sammenheng.

De virkelige årsakene var imidlertid at p-pillen kom på markedet og at storkenes leveområder forsvant. To årsaker som naturligvis ikke har noe med hverandre å gjøre.

– Det er derfor det er så viktig å spørre om årsaken. Vi kan ikke unnvære statistikk. Men vi må være kritiske, for den blir misforstått og brukt politisk, sier Rindom.

Referanse:

Thor Norström og Ingeborg Rossow: Cannabis use and violence: Is there a link? Scandinavian Journal of Public Health (2014) doi: 10.1177/1403494814525003.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

06 May 2014