Daily Archives: May 7, 2014

reparerte skadde apehjerter med stamceller fra mennesker

 

Stamceller spås en lys fremtid når det kommer til behandling av sykdommer, og nå har forskere lyktes i å ta i bruk de allsidige cellene på nok et spennende område.

Forskere ved Universitetet i Washington har gjennomført vellykkede forsøk der de har brukt stamceller fra mennesker for å reparere delvis defekte apehjerter.

Stamcellenes enesteående egenskaper har gjort det mulig for forskerne å få apehjertene til å gjenoppbygge muskelvev etter hjerteinfarkt, noe som potensielt kan bli revolusjonerende også for menneskelige pasienter med hjertesykdommer.

– Da menneskelig embryonale stamceller først ble oppdaget, var det akkurat denne typen behandling folk ønsket at det skulle lede til. Vi er optimistiske, men også forsiktige, sier mannen som ledet studien, Charles Murry, ifølge The Guardian.

Reparerte ødelagt vev

For å undersøke om hjerteceller – produsert av stamceller fra mennesker – kunne gjenoppbygge muskelvev hos dyrene, måtte de først svekke hjertene deres. Dette gjorde de ved å blokkere en blodåre i apenes hjerte, med den konsekvens at et lite hjerteinfarkt oppstod.

Akkurat på dette tidspunktet befant både forskerne og apene seg i den mest kritiske fasen. Forholdsvis kort tid etter hjerteinfarktet vil det dannes arrvev i organet og forskerne måtte derfor være raske med å injisere de friske hjertecellene før dette skjedde.

Rundt 1 milliard hjerteceller, som altså kom fra menneskelige stamceller, ble injisert i dyrenes hjerter.

Resultatet imponerte forskerne – de nye hjertecellene bidro til å reparere ødelagt vev. Etter en stund var det ødelagte muskelvevet rett og slett gjenopprettet.

Fikk forstyrrelser i hjerterytmen

Til tross for lovende resultater er det likevel et problem som bekymrer forskerne. Det oppstod forstyrrelser i hjerterytmen i ukene som fulgte for apene. Selv om dette forsvant av seg selv til slutt er forskerne klare på at dette er et problem som må utforskes mer før man igangsetter forsøk på mennesker.

For håpet er nå at studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, skal kunne bidra til å behandle svake hjerter også hos mennesker.

Og dette håpet trenger ifølge forskerne ikke være så urealistisk, for resultatene fra apetestene har stort sett vært positive.

Forskerne ønsker å sette i gang lignende forsøk på mennesker allerede innen fire år.

– Vært mange skjær i sjøen

Professor i hjertemedisin ved UiB, Jan Erik Nordrehaug, mener studien er interessant.

– Det er bra at interessen for stamceller opprettholdes. Det var i starten veldig entusiasme for at det ville være enkelt å erstatte arrvev i hjertet med muskelvev fra stamceller, og dermed gjenvinne normal hjertefunksjon etter hjerteinfarkt. Det har imidlertid vært mange skjær i sjøen underveis, men mange har bevart håpet om å få det til.

Ulrik Wisløff, professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU, ser også positivt på studien, men mener man fortsatt har en lang vei å gå.

– Dette er et område hvor det forskes intenst. Selv om man har ventet på det helt store gjennombruddet i mange år så lar det altså fortsatt vente på seg. Denne studien gir nye fremskritt, men slik jeg ser det er det langt frem før dette kan bli en realitet.

– Ville betydd en revolusjon

Jan Erik Nordrehaug er forsiktig optimist, men tør heller ikke å hoppe i taket enda.

– Studien er interessant, men vi har lært oss å bli litt avventende nå på grunn av at det tidligere ikke har lyktes å få til det samme i pasienter som hos dyr.

Professoren er imidlertid klar på at dersom noen får til dette på mennesker så er det veldig stort.

– Hvis noen imidlertid får dette til vil det bety en revolusjon i hjertebehandling for mange pasienter, sier Nordrehaug.

Wisløff har på sin side mer tro på andre behandlingsformer i fremtiden.

– Jeg har mer tro på bruk av virus som øker mengde og funksjon av eksempelvis et protein som er nødvendig for god hjertefunksjon. En slik type behandling har allerede blitt utprøvd på mennesker med hell, sier Wisløff.

07 May 2014

ungt blod skjerpet gamle hjerner

Alder er ingen venn av hjernen. Selv om noen deler av tenkeboksen vår holder seg svært godt opp igjennom åra, er det også deler som definitivt tæres av tidens tann.

Eldre hjerner har for eksempel vesentlig dårligere evne til å lagre nye minner, sammenlignet med yngre hjerner. Hos demente er svekkelsene enda større.

Men nå kan altså amerikanske forskere være på sporet av et middel som kan reversere denne prosessen:

Blod. Eller nærmere bestemt, ungt blod.

- Det er faktorer tilstede i blodet fra unge mus som kan lade opp hjernen til en gammel mus slik at den fungerer mer som en ung en, sier forsker Tony Wyss-Coray i en pressemelding fra Stanford University.

Flere hjerneceller

Ideen er kanskje ikke helt ny. Legendene forteller for eksempel at den beryktede ungarske grevinnen Elizabeth Báthory skal ha badet i ungpikers blod for å beholde ungdom og skjønnhet, en gang på 1500-tallet.

Og i 2011 fikk også forskningen et hint om at det å bade hjernen – dog ikke kroppen – i ungt blod faktisk kan ha en effekt.

Et forsøk antydet at viktige deler av hjernen til gamle mus begynte å danne flere nye nerveceller da de ble tilført blod fra yngre mus.

Og nå har forskerteamet sett nærmere på saken. De har undersøkt både hva som skjer i hjernen og med adferden til gamle mus på ungt blod.

Koblet sammen mus

Først brukte teamet rett og slett kirurgi til å koble to og to mus sammen slik at de delte blodsystem. Forskerne lagde noen par med to gamle dyr, og andre par med en ung og en gammel mus.

Så målte de ulike stoffer og andre faktorer i den svært viktige og alderspåvirkelige hjernedelen hippokampus hos de gamle musene. Det viste seg å være tydelige forskjeller mellom de ulike parene.

Hjernene til gamle mus med unge partnere lignet mer på unge hjerner. De hadde høyere nivåer av stoffer som er kjent for å spille en rolle i dannelsen av nye minner. Nervecellene deres så også ut til å ha en bedre evne til å knytte seg til andre nerveceller.

Også blodplasma virket

I et annet forsøk lot teamet gamle mus få overføringer av blodplasma – altså den delen av blodet som ikke er celler – fra unge eller gamle mus. Så måtte de aldrende gnagerne gå igjennom tester som krever læring.

Og resultatene viste at gamle mus med ungt blodplasma i årene gjorde oppgavene mye bedre enn eldre mus som hadde fått plasma fra andre gamlinger.

- Vi har vist at i hvert fall noen aldersrelaterte svekkelser i hjernefunksjonen er reversible. De er ikke endelige, sier forsker Saul Villeda.

Vet ikke om det virker på mennesker

Men dersom det ungdommelige blodplasmaet ble varmebehandlet før overføringa, forsvant den gode effekten. Dermed er det grunn til å tro at proteiner eller andre varmepåvirkelige stoffer i blodet har en finger med i spillet.

Hvilke det er snakk om, er imidlertid ikke helt klart.

Wyss-Coray og kollegaene jobber nå intenst for å identifisere stoffene, og finne ut hvor de kommer fra. Men det er ennå for tidlig å si om slike substanser kan brukes til å forebygge eller behandle dårlig husk eller demens hos folk.

- Vi vet ikke ennå om det vil virke i mennesker, sier Wyss-Coray.

Men det spørsmålet har han og kollegaene tenkt å finne ut av. Snart. Neste skritt på programmet er å teste hypotesen i kliniske undersøkelser – altså forsøk med mennesker.

Så da er det bare å krysse fingrene.

Referanse:

Saul A. Villeda et al., Young blood reverses age-related impairments in cognitive function and synaptic plasticity in mice, Nature Medicine, 4. Mai 2014.

07 May 2014