Daily Archives: May 12, 2014

- ikke hvitere tenner

Whitening-tannpastaer du får kjøpt i butikk i Norge inneholde små mengder slipemidler. Men mengden er for liten til å ha noen blekende effekt av betydning for tennene. 

– Tannpastaene med såkalt whitening-effekt gir deg ikke hvitere tenner, forteller førsteamanuensis Vibeke Kjærheim, forsker ved Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo.

Mirakler på tube

En kikk i tannpastahylla i butikken er en studie i fagre løfter. Framfor alt handler det om at du skal få et hvitt smil.

– Dessverre finnes det ingen mirakelmidler i tannpastaen, kanskje bortsett fra fluor.

Fluor finner du like mye av i alle tannpastaene.

– Alle som ikke har et spesielt problem, kan trygt kjøpe en helt enkel tannpasta. Kjøp gjerne den billigste, sier førsteamanuensis Vibeke Kjærheim.

Så i jungelen av tannpastaer – hvilken bør du velge? Et enkelt råd: Velg den du liker best. Eller altså om du vil spare penger: Velg den som koster minst.

Hvitere tenner

Er du storbruker av kaffe, te, rødvin eller tobakk, kan slipemiddelet i whitening-tannpastaer fjerne noe av misfargingen du får på tennene.

Noen whitening-tannpastaer inneholder også optiske hvitemidler, av noen produsenter kalt 3D-effekt. Disse gjør ikke tennene hvitere, men de kan gi et optisk inntrykk av at tennene ser litt hvitere ut.

– Men effekten er marginal, sier Kjærheim.

Hydrogenperoksid

Anne Skaare er professor ved samme institutt på Universitetet i Oslo som Kjærheim. Hun karakteriserer mye av innholdet i dagens tannpastaer som kosmetikk uten virkning.

– Skal tennene dine bli hvitere, må det kraftigere lut til enn den du finner i tannpastaene, bekrefter hun.

Da må du bruke hydrogenperoksid eller karbamidperoksid i høyere konsentrasjoner enn det som er tillatt å bruke i norske tannpastaer. For å få hvitere tenner, må du altså få utført tannbleking.

Svar fra Colgate

Når forskning.no henvender seg til selskapet Colgate for å høre hva de svarer på synspunktene til forskerne ved Institutt for klinisk odontologi på UiO, viser Colgate til at alle selskapets påstander gjennomgår en grundig evaluering for å sikre at de er riktige.

– I Norge markedsfører vi flere whitening-tannkrem som inneholder et spesielt rensende silica-basert slipesystem, som effektivt fjerner flekker på overflaten av tennene. Disse hvithetsfordelene er støttet av kliniske studier som følger globale standarder og strenge vitenskapelige metoder, skriver Ole-Marthin Hexeberg, markedssjef i Colgate Palmolive Norge, i en e-post.

– Våre kliniske studier er gjennomført av ledende eksperter og godkjent av flere vitenskapelige og akademiske institusjoner, legger han til

Vanskelig tannpastavalg

Professor Anne Skaare forstår godt at mange forbrukere synes det er vanskelig å velge tannpasta når de står foran butikkhyllen. Hun tror de aller fleste velger ut fra smak og behag.

Men for noen av oss kan det ha noe for seg å lete etter spesielle tannpastaer.

– Tannkremer mot ising i tennene kan ha en effekt.

– Tannkremer mot dårlig ånde som er tilsatt sink, kan også ha effekt.

– Tannkremer mot syreskader har en mulig, men usikker effekt.

Munnskold? Dropp SLS

Det vanligste munnproblemet folk sliter med er munnskold, også kalt after. Dette er smertefulle sår som oppstår i munnen.

Har du lett for å få munnskold, bør du velge en tannpasta uten såpestoffet SLS (natrium lauryl sulfat). Dette skummemiddelet finnes i nesten alle vanlige tannpastaer. Det gir deg følelsen av at tannpastaen rengjør bedre og er mer behagelig å ha i munnen.

Ikke farlig tannpasta

Førsteamanuensis Vibeke Kjærheim mener at vi ikke behøver å være engstelige for at tannpastaer som selges i Norge, skal inneholde skadelige stoffer.

– Folk blir stadig mer oppmerksom på dette med farlige stoffer i mat og andre produkter vi får i oss. Tannpasta-produsentene bruker velprøvde stoffer i sine produkter og tilsetter ikke farlige ingredienser.

Inneholder det samme

Utseendet på plasttubene til tross: Tannpastaene du får kjøpt i butikken inneholder i stor grad akkurat det samme.

Valget ditt blir derfor om tannpastaen skal være blå eller hvit, og hva den skal smake.

Mengden fluor er den samme i alle voksen-fluortannpastaer (0,145 gram per 100 gram) og alle barne-fluortannpastaer (0,110 gram).

– Fluor er ikke bra å få i seg store mengder av. Derfor må tannpastaen ikke svelges, men spyttes ut. Foreldre bør hjelpe barn med dette, råder Kjærheim.

– Men la gjerne være å skylle munnen med vann etter tannpuss. For da skyller du også ut fluoren. Det skal du helst ikke.

Tre ting avgjørende for tannhelsen

Tre ting er viktige for tannhelsen din, understreker Kjærheim.

– Det er fluor. Det er hvor godt du pusser tennene. Og det er kostholdet ditt. 

Stadig flere velger myke tannbørster for å redusere slitasjen på tannkjøttet. Det er nok et riktig valg. Men mykere tannbørster gjør at du bør pusse tennene lengre om du skal få vekk alt bakteriebelegget på tennene.

Hold gjerne på med pussingen i to minutter. Og pass på å pusse over alt, også lengst bak i munnen.

 

12 May 2014

et gjesp kan kjøle ned hjernen

Forskerne ved universitet i Wien skulle se nærmere på den såkalte termoregulering-hypotesen, som sier at hensikten med å gjespe er å kjøle ned hjernen.

Når du trekker pusten dypt, foregår det nemlig en varmeutveksling mellom ditt eget blod og luften du har i lungene. Dermed blir blodet nedkjølt, og hjernen får en svalere blodtilførsel.

– Det er interessant å vite hvorfor vi gjesper fordi det er noe som er felles for alle kulturer, sier Ståle Pallesen, søvnekspert og professor i psykologi ved  universitetet i Bergen.

Høyere temperatur, mindre gjesping

De østerrikske forskerne viser til tidligere forsøk som antyder at både mennesker og rotter gjesper når hjernen blir varmere. Når gjespet var unnagjort, hadde temperaturen sunket litt.

Bakgrunnen er at pattedyrhjerner fungerer best innenfor en smal temperaturskala, og man kan bli trøtt hvis hjernen ikke har optimale forhold.

Hvis hypotesen stemmer, vil man bare gjespe når lufttemperaturen egner seg for varmeutveksling.

Det vil si at folk vil gjespe mer når lufttemperaturen stiger, siden det stimulerer mekanismene som regulerer temperatur.

Men vi vil også gjespe mindre når ute-temperaturen begynner å nærme seg kroppsvarmen, fordi varmereguleringen ikke lengre blir effektiv.

Et forsøk gjort ved universitetet i Tuscon i USA, viste at folk gjespet betydelig mindre i de varmeste sommermånedene, når temperaturen var 37 grader, sammenlignet med vintertiden i Arizona, når gradestokken viste 22 grader.

Hypotesen sier også at man vil gjespe mindre eller ikke i det hele tatt når det blir kaldt i lufta, siden kroppen ikke trenger varmeutveksling en for å kjøle seg ned.

Forskerne ville gjenta forsøket fra Tuscon i et kaldere klima, for å teste hypotesen om lavere temperaturer også holdt vann. Forsøket ble gjort i Wien, hvor sommertemperaturen tilsvarer vintertemperaturen i Tuscon, og vinterkulden ligger rett under 0.

Kan du gjespe for meg?

Flere studier har vist at gjesping er smittsom, og forskerne benyttet seg av denne effekten når de skulle få forsøkspersonene til strekke på kjevemusklene.

De ba folk se nøye på en serie med fotografier av gjespende ansikter, og registrerte hvor mange ganger de gjespet i løpet av seansen.

De ble også bedt om å si ifra hvis de fikk lyst til å gjespe, hvor lenge de hadde vært ute før de deltok i studien, og hvor mye de hadde sovet natten før.

Sammenlignet med resultater fra sommeren, var det færre som rapporterte at de gjespet under vinter-forsøket.

Når det var varmt hadde 41 prosent av deltakerne gjespet, mot 18 prosent når det var kaldt.

Dermed fant forskerne det de lette etter, og de mener at denne forskningen styrker bevismaterialet for at termoregulering-teorien er grunnen til at vi gjesper.

Forskerne mener også at temperaturen var den eneste viktige variabelen som påvirket sannsynligheten for å rapportere et gjesp.

De oppdaget ingen sammenheng mellom kjønn, alder, antall timer dagslys, luftfuktighet eller hvor mye forsøkspersonene hadde sovet.

– De viser en klar støtte for termoreguleringshypotesen, og det er en sammenheng her, sier Ståle Pallesen, søvnekspert og professor i psykologi ved  universitetet i Bergen.

– Hypotesen begynner å se ganske sannsynlig ut, sier han etter å ha lest studien.

Et knippe med teorier og noe overtro

Denne teorien er langt i fra den eneste forklaringen på at vi gjesper, og mange forskjellige alternativer har blitt forsket på opp gjennom årene.

– Noe av det mest interessante er den påståtte smitteeffekten, sier Pallesen.

– Det er nok å bare høre om det. Jeg gjespet når jeg leste studien, og kanskje folk vil gjespe når de leser artikkelen på forskning.no, ler han.

Pallesen understreker at vi ikke kan vite om han faktisk gjespet på grunn av studien, eller om han hadde gjort det uansett.

Noen forskere hevder at gjesping er et rent sosialt fenomen, og man gjør det for å signalisere for eksempel kjedsomhet. Andre mener det har et fysiologisk grunnlag, som termoregulering-hypotesen.

– Det kan også være en kombinasjon, at gjespingen smitter fordi de andre i gruppa også skal få de positive effektene ved å gjespe, spekulerer Pallesen.

Over 20 forskjellige grunner til at vi gjesper har blitt foreslått, men ingen har kommet til en klar konklusjon om hvorfor det er sånn.

Flere trodde at gjesping var en reaksjon på høye nivåer av Co2 i blodet, så kroppen får et akutt behov for oksygen. Dermed tvinges det fram et dypt pust.

Men det viste seg at gjespingen ikke endret seg når nivåene av oksygen eller Co2 ble endret.

Gjesping er en grunnleggende egenskap både hos dyr og mennesker. Derfor har gjespet sneket seg inn i folketro blant mange folkeslag.

For eksempel i den arabiske verden ble det trodd at Satan snek seg inn mens man gjespet, og det måtte unngås for enhver pris. Måten han kom ut igjen, var gjennom nesa, under et nys.

I Europa trodde folk at sjelen kunne stikke av gjennom munnen mens man gjespet eller nøys. Det blir trukket linjer mellom denne overtroen og pestsykdom som gjorde at folk falt døde om der de satt eller sto.

Et element som går igjen i alle verdens kulturer er at gjesping er forbundet med trøtthet, kjedsomhet og søvnmangel.

Referanser:

Jorg J.M. Massen m.fl: A thermal window for yawning in humans: Yawning as a brain cooling mechanism, Physiology and Behavior, mai 2014

Walusinski, O. Svar til “On covering one’s mouth when yawning
BMJ 2004;328:963.2

12 May 2014

bedre med laks, bygg og brokkoli enn bare laks

Det er ikke bare enkeltråvarer som påvirker vekten og helsen. Det er helheten som teller, ifølge forskere fra Nofima.

De har studert hva som skjer i kroppen til mus når de får servert ulike råvarer og måltider, og konkluderer med at de ulike menyene påvirker både vekten og helsen.

– Selv om kaloriinnholdet i ulike måltider var likt, var vektøkningen lavere hos mus som spiste laks, bygg og brokkolimåltidet enn hos musene som spiste hamburgermenyen og måltidet basert på storfekjøtt, forteller seniorforsker Bente Kirkhus i Matforskningsinstituttet Nofima. Hun har vært prosjektleder for forskningsprosjektet Det sunne måltid.

Mus friskest av fisk

I løpet av 16 uker fikk 50 mus servert ulik mat. Musene ble delt opp i fem grupper med ti mus i hver.

Gruppe 1 fikk hamburgermenyen, gruppe 2 storfekjøttmåltidet og gruppe 3 fikk laks, bygg og brokkoli. De to siste gruppene med mus fikk servert hamburgermenyen de første åtte ukene for deretter å bytte til enten storfe- eller laksemåltidet.

De tre menyene hadde omtrent samme energiinnhold, men musene som fikk hamburgermenyen, ble ikke bare tykkere. De utviklet også mer fettvev og fikk dårligere verdier på andre måleenheter som er viktig for helsa.

Laksemåltidet kom best ut, og forskerne så også at mus som byttet fra hamburgermenyen til laksemåltidet etter åtte uker raskt fikk endret sin tarmflora og bedret sin helsetilstand.

Måltider påvirker mer enn enkeltråvarer

Forskerne har også sammenliknet hvordan fordøyelsen påvirkes av å få servert enkeltråvarer kontra hele måltider. Det viser seg for eksempel at fiskefettet i laksen fordøyes forskjellig hvis man spiser laksen alene, sammen med brokkoli, sammen med bygg eller som et helt måltid.

Sammensetningen av et måltid har med andre ord stor betydning for fettfordøyelsen. Et eksempel: Å spise laks sammen med byggkorn forsinker fettfordøyelsen, og kan ha effekt på metthetsfølelsen.

– Økt kunnskap om sammenhengen mellom metthetsfølelse og måltidssammensetning kan brukes til å utvikle nye sammensatte produkter som kan øke metthetsfølelse og forhindre overvekt, sier Kirkhus.

Gunstig for tarmfloraen

I tillegg til å se på fordøyelse har forskerne også studert hvordan måltidene bestående av laks, bygg og brokkoli påvirker tarmfloraen.

Ved hjelp av en tykktarmsmodell kunne forskerne se at de gunstige bakteriene, som er ansett å spille en viktig rolle for god tarmhelse, ble stimulert av bygg og brokkoli. Det samme ble bakterier koblet til vektnedgang.

Kort sagt: Bygg, brokkoli og et sammensatt måltid av laks, bygg og brokkoli kan ha en gunstig påvirkning på folks helse, ifølge forskerne.

Nye og sunne produkter i sikte

Nå vil forskerne jobbe videre for å forstå den mulige koblingen mellom tarmflora og utviklingen av systemisk inflammasjon forbundet med diabetes type 2 og andre livsstilsykdommer.

Prosjektdeltakerne har utviklet en felles plattform for kompetanse- og analyse, som også matindustrien har visst interesse for. Plattformen kan få betydning i produsentenes utvikling av nye og sunnere produkter.

 

12 May 2014

klimaendringer kan gi mer norsk frukt

En mild vinter og vår har gitt den tidligste blomstringen på ti år. I år begynte den rundt 22. april.

I fjor blomstret morellene først 22. mai, men det ble også regnet som en relativt sen vår.

- Et godt stykke tilbake, i min barndom, så blomstret moreller og plommer vanligvis i midten av mai, sier seniorforsker Mekjell Meland ved Bioforsk Øst Ullensvang.

- Bortsett fra i fjor så har det vært en del år med blomstring i begynnelsen av mai, så folk begynner å tenke på det som normalen.

Han påpeker at det fra et vitenskapelig ståsted ikke kan fastslås om dette har blitt normalen. Hva som regnes som normalt beregnes ut fra en periode på 30 år, og så langt tilbake har ikke forskerne data.

Det er likevel ikke så lenge til de har tilstrekkelig datagrunnlag til å kunne si noe om normalen. I hele 25 år har Meland registrert datoer for knoppsprett, blomstring og løvfall for ulike fruktarter og sorter.

Kan bli tidligere modning

En av fordelene med tidlig blomstring er at vekstsesongen blir lenger, men det kan også by på utfordringer.

- Blomstene fryser når vi får kuldegrader under blomstringen. Da blir det i verste fall lite, eller ikke frukt, sier Meland.

I år var nattetemperaturene de første dagene i mai lave i fruktdyrkingsområdene.

I Telemark var det fire netter med kuldegrader og fruktbøndene kan regne med noe frostskade. Ved klimastasjonen ved Bioforsk Ullensvang var temperaturen ned mot 0 grader, men ikke kuldegrader.

- Vi regner med at det gikk bra, men det vil vise seg senere, sier forskeren.

Tidlig i butikkene

Dersom blomstene unngår frostskader kan forbrukerne trolig finne norske moreller og plommer i butikken tidligere enn vanlig.

Meland sier at det er vanskelig å spå når dette vil skje, men de første plommene som vanligvis modner i begynnelsen av august kan i år modne i slutten av juli, forutsatt at sommerværet blir bra.

Om det blir en kjølig sommer så kan forspranget fra den tidlige blomstringen jevne seg ut..

Lengre vekstsesong gir mer frukt

Norge kommer stort sett fordelaktig ut når det gjelder klimaendringenes innvirkning på moreller og annen fruktproduksjon.

Ifølge Meland vil en lengre vekstsesong gi muligheter til å dyrke flere og mer krevende sorter.

Bedre vekstvilkår og økte temperaturer kan også gi større avlinger.

På den negative siden kan det bli større problemer med soppsykdommer og insektangrep når det blir varmere.

Meland er likevel mest optimist på vegne av norske fruktprodusenter.

- Vi tester dyrking av aprikos og fersken her i Ullensvang. Vi får det delvis til i dag, i fremtiden kan vi kanskje vi kan få det ordentlig til.

Mildere vintre gir problemer lenger sør

Fremtidsbildet er ikke like optimistisk for land lenger syd i Europa. Milde vintre kan resultere i manglende blomstring.

- Det er de som er lengst sør som får størst problemer med frukten om det blir varmere. Der det er varmere må de utvikle sorter som har mindre kjølekrav om vinteren, og som tåler mer varme om sommeren, sier Meland.

Han forklarer at trærne må ha en hvileperiode for at de skal kunne utvikle seg neste vår. Hvis trærne ikke får en kjølig periode så vil de ikke blomstre.

- Fruktdyrkerne i Norge tenker ikke over dette fordi det ikke er noe problem her, vi har nok kulde om vinteren.

Vanligvis krever trærne minst 1000-1500 timer, under 7 grader, i løpet av en vinter for at de skal blomstre normalt om våren.

Klimadatabase for europeiske moreller

Bioforsk i Ullensvang tester ut ulike sorter av moreller og andre fruktarter som eple, pære og plomme. I motsetning til mye annen frukt står moreller i en særstilling fordi Norge kan dyrke de samme morellsortene som brukes mange andre steder i verden, blant annet franske, italienske, amerikanske og kanadiske sorter.

Det skyldes kort utviklingstid fra blomstring til modne bær. Situasjonen er helt motsatt for eksempel for epler, som har en mye lengre utviklingstid fra blomstring til modning og derfor krever sorter som er spesielt tilpasset nordiske forhold.

Nylig hadde Meland besøk av 20 forskerkolleger fra 12 land i Europa til en samling om blomsterutvikling for moreller i Europa.

Forskerne delte erfaringer og begynte på arbeidet med en felles database for registrering av blomstring og utvikling av de samme morellsortene ulike steder i Europa.

Databasen skal også inneholde klimamodellering.

- Da kan vi for eksempel se hvilke konsekvenser det kan få når temperaturen stiger to grader. Det vil hjelpe oss å forutsi hvilke problemer vi kan få ved tidlig blomstring og hva vi må forberede oss på, forklarer Meland.

12 May 2014