Daily Archives: May 13, 2014

frossen hjerne høvlet i tynne skiver

På nevrokirurgisk avdeling ved Hartford Hospital i Connecticut skjedde det noe spesielt i 1953. Den epilepsirammede pasienten Henry Molaison ble opererer. Legene skulle fjerne de to forreste tredjedelene av hippocampus.

Kirurgen William Scoville fjernet dessuten den såkalte cortex entorrhinicus, som virket sammensunket. Resultatet var at den 27 år gamle Henry Molaison ble kurert for epilepsi.

Det var bare ett problem. Inngrepet hadde gjort ham ute av stand til å generere nye minner – selv om han kunne huske de gamle.

Tilstanden var i mange år et stort mysterium for forskere og leger, men nå har en vitenskapelig artikkel kastet litt mer lys over fenomenet.

Det krevde imidlertid at hjernen hans ble skåret i ultratynne skiver.

Delt i 2401 skiver

Henry Molaison, som for ettertiden i forskerkretser bare ble kjent som Pasient HM, levde frem til 2008. Da han døde, ble hjernen hans preservert og frosset ned.

I 2009 ble hjernen hans høvlet i 2401 skiver, hver på 0,07 millimeter.

Hele den 53 timer lange prosedyren ble liveoverført, og hver skive ble fotografert, slik at de kunne danne grunnlag for en 3D-modell av hele hjernen.

Det er disse skivene som ligger til grunn for den nye forskningen, foretatt av forskere fra The Brain Observatory i San Diego.

50 års forskning

Siden den skjebnesvangre operasjonen i 1953, arbeidet Pasient HM tett sammen med forskere for å finne en forklaring på fenomenet.

Det ble selvfølgelig litt vanskelig – siden han var ute av stand til å huske nye navn, fakta og begivenheter.

Han kunne imidlertid huske barndomsminner og lære nye motoriske oppgaver.

Andre deler like viktige

I mange år mente forskere hippocampusen hans måtte være nesten helt borte. Dette fordi hippocampus er et område i hjernen som er med på å lagre minner.

Men forklaringen er ikke tilstrekkelig.

Det viste seg imidlertid at kirurgen hadde fjernet mindre enn man hadde trodd. Tidligere antakelser var basert på kirurgens egne notater og hjerneskanninger fra 1992.

For eksempel hadde den bakerste delen av hippocampus blitt spart, og det er dette området forskere tror har mest å gjøre med hukommelsen. Til gjengjeld var hele cortex entorrhinicus borte, og det indikerer at nettopp den delen av hjernen er like viktig – hvis ikke viktigere – for en velfungerende hukommelse.

3D-utgaven av de 2401 hjerneskivene ligger nå til rådighet for fremtidig forskning ved The Brain Observatory i San Diego.

Referanse:

Jacopo Annese m. fl.:Postmortem examination of patient H.M.’s brain based on histological sectioning and digital 3D reconstruction,Nature Communication, 2014, doi:10.1038/ncomms4122.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

13 May 2014

middagen som kan forebygge overvekt

Det er ikke bare enkeltråvarer som påvirker vekten og helsen. Det er helheten som teller, ifølge forskere fra Nofima.

De har studert hva som skjer i kroppen til mus når de får servert ulike måltider, og konkluderer med at de ulike menyene påvirker både vekten og helsen.

– Selv om kaloriinnholdet i ulike måltider var likt, var vektøkningen lavere hos mus som spiste laks, bygg og brokkolimåltidet enn hos musene som spiste hamburgermenyen, forteller seniorforsker Bente Kirkhus i Matforskningsinstituttet Nofima. Hun har vært prosjektleder for forskningsprosjektet Det sunne måltid.

Mus friskest av fisk

I løpet av 16 uker fikk 50 mus servert ulik mat. Musene ble delt opp i fem grupper med ti mus i hver.

Gruppe 1 fikk hamburgermenyen, gruppe 2 storfekjøttmåltidet og gruppe 3 fikk laks, bygg og brokkoli. De to siste gruppene med mus fikk servert hamburgermenyen de første åtte ukene for deretter å bytte til enten storfe- eller laksemåltidet.

De tre menyene hadde omtrent samme energiinnhold, men musene som fikk hamburgermenyen, ble ikke bare tykkere. De utviklet også mer fettvev og fikk dårligere verdier på andre variabler som er viktig for helsa.

Laksemåltidet kom best ut, og forskerne så også at mus som byttet fra hamburgermenyen til laksemåltidet etter åtte uker raskt fikk endret sin tarmflora og bedret sin helsetilstand.

Måltider påvirker mer enn enkeltråvarer

Forskerne har også sammenliknet hvordan fordøyelsen påvirkes av å få servert enkeltråvarer kontra hele måltider. Det viser seg for eksempel at fiskefettet i laksen fordøyes forskjellig hvis man spiser laksen alene, sammen med brokkoli, sammen med bygg eller som et helt måltid.

Sammensetningen av et måltid har med andre ord stor betydning for fettfordøyelsen. Et eksempel: Å spise laks sammen med byggkorn forsinker fettfordøyelsen, og kan ha effekt på metthetsfølelsen.

– Økt kunnskap om sammenhengen mellom metthetsfølelse og måltidssammensetning kan brukes til å utvikle nye sammensatte produkter som kan øke metthetsfølelse og forhindre overvekt, sier Kirkhus.

Gunstig for tarmfloraen

I tillegg til å se på fordøyelse har forskerne også studert hvordan måltidene bestående av laks, bygg og brokkoli påvirker tarmfloraen.

Ved hjelp av en tykktarmsmodell kunne forskerne se at de gunstige bakteriene, som er ansett å spille en viktig rolle for god tarmhelse, ble stimulert av bygg og brokkoli. Like så ble bakterier koblet til vektnedgang.

Kort sagt: Bygg, brokkoli og et sammensatt måltid av laks, bygg og brokkoli kan ha en gunstig påvirkning på folks helse, ifølge forskerne.

Nye og sunne produkter i sikte

Nå vil forskerne jobbe videre for å forstå den mulige koblingen mellom tarmflora og utviklingen av systemisk inflammasjon forbundet med diabetes type 2 og andre livsstilsykdommer.

Prosjektdeltakerne har utviklet en felles plattform for kompetanse- og analyse, som også matindustrien har visst interesse for. Plattformen kan få betydning i produsentenes utvikling av nye og sunnere produkter.

 

13 May 2014