Daily Archives: May 16, 2014

bær gir nytt liv til gamle veksthus

Denne uka leverer bonden Jone Wiig sine første bringebær. 

Han slår ikke rekorden om å komme først, men har mer bær på et tidligere tidspunkt. 

Det er Wiigs femte sesong med bringebær i veksthus.

I samarbeid med forskere har han greid å overføre kunnskap fra tradisjonell veksthusproduksjon til bær.

De fire årstider

Bringebær er en krevende plante som er avhengig av alle årstidene. Fra setting av blomsterknopper om høsten, til vinterhvile og blomstring og bærutvikling på våren.

- Mye går på styring av temperatur, og vi har funnet ut hvor lange de ulike periodene skal være. Nå har vi en mal på det vi mener er det riktige og optimale, sier Wiig.

Han har agurk som hovedproduksjon på Orre. Men bringebær i gamle veksthus har nå blitt en viktig del av virksomheten.

Før 1. juli regner han med å levere 20 – 30 tonn bringebær. Da starter den tradisjonelle sesongen med bær fra tunnel og friland.

Vil ha mer bær

- Vi spiser bær som aldri før hele året. Bringebær har blitt et helårsprodukt med import nesten hele året. Samtidig har den norske produksjonen økt flere hundre prosent, sier Åge Jørgensen i Bioforsk.

Jørgensen leder nettverk med produsenter av både bringebær og jordbær på Jæren.

Ved siden av dyrkingsteknikk, prøver de ut nye sorter. Sorten Glen Ample får mye av æren for den norske bringebærsuksessen. Men Tulameen er en ny sort med lovende resultater i veksthus.

Tomme veksthus

Det står mange tomme veksthus på Jæren og andre steder i landet. De er ikke energieffektive nok til dyrking av tomater og agurk.

- Å se gamle tomatveksthus ble brukt til båtlager eller andre ting var frustrerende. Det er jo en ressurs, og vi måtte prøve å ta de i bruk, sier Jørgensen. Han er næringsutvikler ved Bioforsk Vest Særheim, og arbeider tett på produksjonsmiljøet i Rogaland.

Lange skudd

De tok utgangspunkt i ny kunnskap om såkalte langskuddplanter fra et tidligere Bioforsk-prosjekt. Her står plantene i potter og bruker sommer og høst til å lage langskudd og blomsterknopper.

Etter vinterhvile kan plantene drives ut over våren med høsting allerede i mai.

16 May 2014

flystøy kan øke magemålet

Folk som bodde nær Stockholm Arlanda flyplass, økte mer i mageomkrets enn personer som ikke var utsatt for flystøy.

Magen este ut både hos støyutsatte kvinner og menn.

Det viser en ny studie fra Institutt for miljømedisin ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Sammenhengen var særlig sterk for personer som ikke flyttet i tiårsperioden mens studien pågikk, og for de som samtidig opplevde stress i arbeidslivet. 

Det ble også funnet sammenheng mellom langvarig eksponering av flystøy og kroppsmasseindeks (BMI) samt type 2-diabetes.

Det er første gang det er vist en slik sammenheng mellom flystøy og kroppsmasseindeks eller type 2-diabetes.

Helseskadelig støy

Resultatene tyder på at eksponering for støy kan ha en større innvirkning på helsen enn hva som hittil har vært kjent.

Økt bukomfang er en risikofaktor for både hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. 

Studien tar for seg mer enn 5000 menn og kvinner fra fem kommuner i Stockholm-regionen. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Health Perspectives.

Deltagerne ble fulgt gjennom åtte-ti år, med gjentatte spørreundersøkelser og kliniske undersøkelser. 

Flystøynivå ble beregnet for alle adresser som deltagerne bodde på underveis i studien, utfra radarspor av flytrafikken rundt Arlanda. Blant deltagerne er innbyggere fra Sigtuna kommune der Arlanda flyplass ligger.

1,5 cm for hver femte dB

– Resultatet viser at personer som har vært utsatt for flystøy i perioden økte mer i mageomkrets enn de som ikke var eksponert.

Økningen tilsvarer 1,5 cm for hver økning av støynivået med 5 desibel, sier doktor i medisin Charlotta Eriksson ved Institutt for miljømedisin ved Karolinska Institutet. 

Økningen var særlig tydelig hos deltakere som var utsatt for flystøy under hele studiens varighet. 

Stress

Økningen i mageomkrets var også særlig tydelig hos personer som samtidig opplevde stress på jobben. Det er tidligere vist at ulike typer stress har sammenheng med risiko for overvekt. 

For type 2-diabetes er de støyeksponerte tilfellene få, og resultatene er derfor usikre. 

Referanse:

Charlotta Eriksson m.fl: Long-Term Aircraft Noise Exposure and Body Mass Index, Waist Circumference, and Type 2 Diabetes: A Prospective Study, Environmental Health Perspectives, mai 2014

16 May 2014

derfor husker du lite fra dine første leveår

Husker du din første bursdag? Eller den gangen du gulpet på mors nye skjorte? Ikke det? Du er ikke alene.

For de fleste av oss er dette minner som viskes ut og som forsvinner for alltid. Men hvorfor er det slik? Hva skjer med minnene i hjernen vår?

Dette er spørsmål som en gruppe forskere ved Neurobiology Laboratory ved Hospital for Sick Children i Toronto, har forsøkt å finne svar på.

I studien, som er publisert i Science, har forskere sett på hvilken rolle dannelse av nevroner (nerveceller) spiller når det gjelder vår evne til å huske.

Produserer flest nerveceller når vi er barn

Tidlig i barndommen foregår det en stor og viktig prosess i hjernen – produksjon av nye nerveceller. Dette er en prosess forskere har vært klar over i lang tid.

– Vi vet at hos både mennesker og mus så lages det nye hjerneceller hver eneste dag i et hjerneområde som er viktig for hukommelsen vår – hippocampus. Denne genereringen av nye hjerneceller skjer hele livet, men er høyest når vi er barn, sier Charlotte Alme, doktorgradsstudent ved Kavliinstituttet Senter for nevrale nettverk ved NTNU til NRK.no.

Alme har ingen tilknytning til denne studien.

Selv om den prosessen er positiv og helt nødvendig for at hjernen skal utvikle seg, har medaljen også en bakside, det mener de amerikanske forskerne nå å ha funnet ut.

De nye hjernecellene viser ifølge forskerne seg å komme på bekostning av tidligere lagret informasjon. Med andre ord: Vi glemmer.

Sheena Josselyn, en av forskerne som står bak studien, er overrasket.

– Funnene er veldig overraskende. De fleste tror at nye nevroner bare betyr bedre hukommelse, sier Josselyn, ifølge Nature.

Slik er det altså ikke. Funnene i studien tyder på at dannelsen av nye nevroner kan bidra til å slette gamle minnner.

Mus glemte truende miljø

Alme, som forsker på hjernens hukommelse helt ned på cellenivå, mener at studien viser at det foregår en byttehandel.

– Det er viktig at vi kan lage nye hjerneceller for hukommelsen vår, blant annet for å kunne skille mellom veldig like hendelser. Men det ser ut til at for mange nye hjerneceller går på bekostning av hvor lenge vi kan huske en hendelse. Vi kan snakke om en byttehandel.

For å undersøke om dannelsen av nye hjerneceller kunne påvirke lagrede minner, trente forskerne mus til å frykte et spesielt miljø. Dette gjorde de gjennom elektrisk sjokk.

Deretter fikk de en gruppe voksne mus til å løpe i et hjul, en aktivitet som oppfordrer og stimulerer til økt produksjon av nye hjerneceller.

Det var nå det interessante skjedde – det viste seg at musene som hadde fått nye hjerneceller gjennom løping, mistet sin frykt for det truende miljøet. De hadde glemt at miljøet var forbundet med elektrisk sjokk.

Musene som ikke løp, beholdt imidlertid sine minner, og dermed fryktet de fortsatt miljøet.

Husket bedre med færre nye hjerneceller

Forskerne ga også en gruppe nyfødte mus et medikament som gjorde produksjonen av hjerneceller tregere. Resultatet ble at disse musene beholdt flere av sine minner om de elektriske sjokkene også senere i livet.

– Betyr det at det i praksis kan være mulig å gjøre dette med små barn, slik at de kan beholde flere av sine minner?

– Jeg tror at denne økte genereringen av nyfødtceller er en viktig del av utviklingen av hjernen og hukommelsen vår – ergo vil det kanskje ha andre konsekvenser hvis vi begynner å tukle med disse hos små barn. Det er blant annet observert at hos voksne mus så får man en nedgang i genereringen av nyfødtceller ved stress, depresjon og alkoholkonsum – ikke noe vi ønsker å eksponere småbarn for.

Får støtte

Samtlige av eksperter NRK.no har vært i kontakt med mener studien er både solid og grundig. Blant dem er Torkel Hafting Fyhn, Førsteamanuensis ved Institutt for medisinske basalfag på UiO.

– Forskningen er gjort av en meget anerkjent gruppe og publisert i et topp tidsskrift med god kvalitetssikring. Jeg har tiltro til resultatene de kommer med, men infantil amnesi er et ganske komplisert fenomen og jeg tror ikke dette forsøket har løst gåten, men det har ført oss et steg nærmere.

Charlotte Almne mener at siden studien er gjort på mus kan man ikke være 100 prosent sikker på funnene også gjelder mennesker.

– Selv om menneskehjernen og musehjernen har enkelte hjerneområder som er ganske like kan man ikke automatisk tenke at disse slutningene som forskerene gjør også gjelder oss, det er mer komplisert enn som så, avslutter Alme.

16 May 2014

gluten-spray kan bremse utviklingen av diabetes

Nå kan en vaksine mot diabetes kanskje være på vei.

Danske forskere har nettopp publisert en studie som viser at et stoff som kalles gliadin kan senke risikoen for å utvikle type 1-diabetes. Gliadin er den alkoholoppløselige delen av gluten, som er et protein som særlig finnes i hvete.

– Vi har tidligere vist at man kan bremse utviklingen av type 1-diabetes hos mus ved å sette dem på glutenfri diett, og en lovende human case er publisert. Men det er vanskelig å spise mat helt uten gluten, så vi har lett etter en annen metode, sier Karsten Buschard, som er professor ved Bartholin Instituttet, Rigshospitalet.

– I vårt siste forsøk har vi vist at nesespray med gliadin forebygger sykdommen hos mus – selv om de fortsetter å spise gluten, fortsetter han.

Buschard er en av forskerne bak de nye resultatene, som ble publisert i det siste nummeret av det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One.

Vaksine hjelper diabetikermus

Etter fem behandlinger med gliadindråper, hadde musene opp til 44 prosent mindre risiko for å få diabetes.

Gliadindråpene venner trolig musenes tarmsystem til gluten. Gluten har vist seg å være et stoff som forverrer symptomene til type 1-diabetikere, forklarer en av de andre forskerne bak studien, professor Axel Kornerup Hansen fra København Universitets Institut for Veterinær Sygdomsbiologi.

– Hvis immunsystemet ikke har lært å tolerere gluten, utvikler man intoleranse. Ved å gi 4–13 uker gamle mus gliadin, før immunsystemet deres er ferdigutviklet, øker man toleransen overfor stoffet, sier Hansen.

Nesedråperne kan altså vise seg å være en kur mot glutenintoleranse.

– Gluten er et stoff som er ganske vanskelig å fordøye. Flere og flere dansker får glutenintoleranse, og forskning viser at det er en forbindelse til type 1-diabetes. Ti prosent av alle type 1-diabetikere har også intoleranse overfor gluten, sier Hansen.

Glutenfri diett

I 1999 publiserte Karsten Buschard og kolleger en studie som senere har vakt oppsikt i hele verden. De gjennomførte forsøk som viste at musene hadde opptil 94 prosent lavere risiko for diabetes hvis de ble satt på helt glutenfri diett.

De fikk de langt færre av de symptomene som er kjente risikofaktorer knyttet til denne sykdommen:

  • En bedre bakterieflora i tarmene.
  • Mindre betennelse i tarmene.
  • En mindre permeabil (utett) tarm.

Flere og flere får type 1-diabetes

Antallet pasienter med type 1-diabetes har økt dramatisk de siste tiårene. Det er en sykdom der kroppen angriper sine egne insulinproduserende celler, slik at organismen ikke kan lagre sukker og karbohydrater.

I dag har omkring 25 000 nordmenn sykdommen. Gjennom hele livet må de ta insulininjeksjoner flere ganger daglig.

Karsten Buschard håper det kan gjennomføres kliniske tester av gliadin-nesedråper for mennesker.

– Glutenfri diett er en mirakelkur mot type 1-diabetes i mus, men for mennesker er det vanskelig å spise kost helt uten gluten. Det ville hjelpe veldig mange mennesker hvis man kunne utvikle en form for vaksine mot type 1-diabetes og glutenallergi, sier professoren.

Referanse:

David P. Funda m.fl.:Prevention or Early Cure of Type 1 Diabetes by Intranasal Administration of Gliadin in NOD Mice.PLOS One (2014) doi: 10.1371.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

16 May 2014