Daily Archives: May 17, 2014

ser ikke overvekt hos egne barn

I dag er om lag 20 prosent av alle danske barn overvektige.

En ny doktorgradsavhandling fra Göteborgs universitet viser at halvparten av nord- og sentraleuropeiske foreldre med overvektige barn ikke er klar over barnas fedme.

Faktisk er 40 prosent av foreldrene redde for at disse barna er undervektige.

– Mange foreldre er rett og slett ikke klar over at barna deres veier for mye. Det er et stort helseproblem, og hvis man ikke fanger det opp i tide, blir det vanskeligere å rette opp, sier Susann Regber, som står bak forskningen.

Det samme bildet gjelder også danske foreldre, konstaterer Anne Brødsgaard, klinisk forsker ved Hvidovre Hospitals Børneafdeling, som selv har utført en lignende studie.

Psykologisk mekanisme kan spille inn

Susann Regber har undersøkt BMI for 16 220 europeiske barn i alderen to til ni år – og foreldrenes vurdering av barnas vekt.

Det viste seg altså at halvparten av foreldrene ikke var klar over problemet.

Verst står det til i Sør-Europa, hvor 75 prosent av foreldrene med overvektige barn ikke var klar over dette.

Foreldre med overvektige barn er faktisk mer nervøse for at de er undervektige enn de som faktisk har undervektige barn.

Helsevesenet bærer en del av skylden

Det kan være flere forklaringer dette fenomenet, men helsevesenet bærer også en del av ansvaret. Myndighetene må bli flinkere til å kommunisere, konstaterer Regber.

– Undersøkelsene mine viser at helsesøstre opplever barnas vekt som et veldig sensitivt tema som kan skape konflikt. De vet rett og slett ikke hvordan de skal snakke om det på en god måte. De er redde for at foreldrene skal oppleve det som en ydmykelse. Derfor er det mange foreldre som ikke får noen klar beskjed, sier Regber.

Samtidig viser avhandlingen hennes at metoden helsesøstrene bruker for å vurdere vekt, basert på barnets alder, ofte gir feil resultater. I stedet bør de se på høyde i forhold til vekt, også kalt BMI.

– Helsesøstrene bør bruke en datamaskin til å lage en BMI-beregning, helst med en graf som viser foreldrene hvor barnet ligger i forhold til det anbefalte nivået. Det ville kunne lette kommunikasjonen for alle parter, sier Regber.

Anne Brødsgaard, klinisk forsker ved Hvidovre Hospitals Børneafdeling, har også skrevet doktorgradsavhandling om dette temaet. Den viser det samme bildet.

– Den svenske avhandlingen bekrefter de resultater jeg fant frem til. Nemlig at mange foreldre ikke vet om barna deres er overvektige eller ikke, sier Brødsgaard.

Hun er også enig i at danske helsesøstre opplever problemer med å motivere overvektige barn og familiene deres til å foreta de nødvendige endringene.

– Her på sykehuset har vi hver dag kontakt med barn som kunne fått store helsemessige fordeler ved å spise annerledes og være mer aktive, men helsesøstrene har ikke de nødvendige redskapene og metodene til å motivere familiene og barna, sier Brødsgaard.

Undervurderer barnas sukkerinntak

Anne Brødsgaards forskning viser samtidig at danske foreldre undervurderer hvor mye sukker barna får i seg.

Av 16 familier med alvorlig overvektige barn mente 13 at de holdt seg til anbefalingene, men alle lå 38 prosent over det anbefalte nivået.

– En del av forklaringen på at barnas vekt stiger, kan være at foreldrene tror at de har kontroll på barnas sukkerinntak. Det er noe foreldrene bør få informasjon om, sier Brødsgaard.

Avdelingen hennes tester nå et skriftlig materiale og en samtalemetode for familiene. Målet er å motivere dem til å endre kostholdet og øke aktivitetsnivået.

Referanse:

Susann Regber:Barriers and Facilitators of Health Promotion and Obesity Prevention in Early Childhood: A Focus on Parents Results from the IDEFICS Study (2014)Göteborgs universitet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

17 May 2014

fant protein som kan redde tarmkreft-pasienter

Stadig flere nordmenn får diagnosen tarmkreft, som er den fjerde vanligste kreftformen i Norge.

Såfremt denne type kreft oppdages i tidlige stadier, har de fleste god prognose. Åtte av ti pasienter helbredes med kirurgi alene, når kreften er blitt oppdaget før spredning til lymfekjertler.

Men opptil 25 prosent av pasientene får tilbakefall. Så langt har legene ikke visst hvilke pasienter som er i faresonen.

Fant mindre protein i svulstene

Nå har forskere ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, funnet fram til en ny metode for å identifisere pasienter med høy risiko i stadium 2.

I svulstene til pasienter som senere fikk tilbakefall, fant forskerne at det manglet eller var mindre av et bestemt protein. Proteinet er viktig for friske celler.

Funnet gjør det lettere å finne høyrisiko-pasienter. Dermed kan legene gi tilbud om tilleggsbehandling, som cellegift eller målrettede legemidler, til disse pasientene etter operasjonen.

I dag får ikke pasienter i faresonen rutinemessig tilleggsbehandling.

Nye kjennetegn på farlige svulster

Molekylærbiolog Jarle Bruun ved Universitetet i Oslo tok nylig doktorgraden på kjennetegn ved tarmkreft.  

Bruun tok utsnitt av svulster fra tidligere opererte tarmkreftpasienter. Svulstvevet ble fiksert i formalin, støpt i voks og skåret opp i syltynne skiver. 

Så analyserte han forstørrede bilder av skivene på en datamaskin. Mengden av et bestemt, brunt protein skilte seg ut.

Det var merkbart mindre av proteinet i vevsprøvene fra pasienter som fikk tilbakefall, sammenlignet med prøvene fra friske pasienter.

- Fravær eller reduksjon av et bestemt protein er assosiert med dårlig prognose, sier professor Ragnhild A. Lothe, som var Bruuns veileder. Proteinet heter RCC2 og regulerer et gen med samme navn.

Bruun så på data helt tilbake til 1993 om hvilke pasienter som forble friske og hvem som fikk tilbakefall.

Kan gi bedre oppfølging

- Dette er et ledd i et systematisk arbeid med å bygge opp et sett av biomarkører som kan si noe om prognosen på et tidlig tidspunkt. Dermed kan vi dele pasientene inn i undergrupper etter risiko, forklarer professor Ragnhild A.Lothe.

Hun leder Seksjon for kreftforebygging ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Ved å dele pasientene inn i høy- og lavrisikogrupper, kan legene tilby bedre oppfølging til risikogruppene.

Ingen svulster er like

Bruun har også utført eksperimenter som tyder på at proteinet også er viktig i utvikling av tarmkreft.

- Alle kreftsvulster er individuelle. I noen svulster kan vi finne mutasjoner, det vil si avvik i DNA-materialet. I andre kan vi finne at det mangler et visst protein, forklarer Lothe.

Behandling tilpasset høyrisiko

Fremtidens kreftbehandling vil handle mer om å behandle kreft på et tidlig stadium.

Det er også avgjørende at legene finner ut hvem som trenger forebyggende behandling. De med høy risiko for tilbakefall, vil så kunne få bedre tilpasset behandling, og kan ha nytte av eksperimentell behandling, ifølge Lothe.

- Men det er viktig å merke seg at selv om man identifiserer alle med høy risiko, så gjenstår det å se hvor stor andel av disse som vil ha nytte av tilleggsbehandling, understreker Lothe.

Ikke rutinemessig behandling

Hittil har man gitt behandling ut fra hvilket kreftstadium man er i når kreften oppdages. Kreftpasienter med spredning til lymfeknuter, får for eksempel cellegift som tilleggsbehandling etter operasjon.

Men pasienter i stadium 2 får ikke rutinemessig tilleggsbehandling etter operasjon, selv om opptil 25 prosent får tilbakefall.

- Dette fordi man så langt ikke har visst hvem som er i faresonen. Om man behandler alle i denne gruppen, må svært mange behandles for at noen få får nytte av det, ifølge tidligere studier, sier Lothe.

Man må tilpasse type behandling etter hva pasienten har mest nytte av. Det kan være en kombinasjon av målrettede legemidler, basert på svulsten kjennetegn, og/eller i kombinasjon med cellegift.

Test utvikles

Nå har arbeidet startet med å utvikle en test som kan tas i bruk på klinikken. Men testen må først bekreftes av andre forskere.

Et samarbeid med et amerikansk kreftsenter om dette er påbegynt.

- Vi håper testen testes og bekreftes og dermed kan tas i bruk, sier Lothe.
I dag er det få slike biologiske markører som brukes som veiledning for valg av behandling ved tarmkreft. De som brukes gjelder pasienter med fjernspredning.

17 May 2014

helseinfo er ikke tilgjengelig for alle

Nettsider som du må klikke deg rundt på, kan bli for vanskelig for brukere med dårlig syn eller de som har problemer med finmotorikken i hendene.

Skjemaer fylt med grafikk fungerer ikke for blinde og svaksynte, som er avhengig av å bruke syntetisk tale. Det finnes mange eksempler på nettløsninger som kan gi brukere problemer.

- For folk med funksjonsnedsettelser, enten de er kognitive eller fysiske, kan noen nettsteder være umulige å manøvrere, sier Halgeir Holthe, forsker ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Dette gjelder også offentlige nettsteder som skal være tilgjengelige for alle. I praksis er det ikke slik.

Går glipp av viktig informasjon

- Dette kan medføre at noen går glipp av viktig informasjon eller ikke får sendt søknader slik det forventes i dagens samfunn, sier Holthe.

Han leder nå et forskningsprosjekt som skal undersøke om norske helsenettsider er universelt tilgjengelige og faktisk kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsnedsettelser.

Sykehussider og NAV er noen av helsenettsidene Holthe ønsker å gå nærmere etter i sømmene.

Diskriminering

Løsninger for selvbetjening på nett, som timebestillinger og søknader,  blir mer og mer vanlige, også i helsevesenet. For de fleste er dette en lettvint og rask måte å få unna daglige gjøremål.

Det lanseres stadig nye nettbaserte helsetjenester for folk flest, samtidig som andelen eldre i befolkningen øker og over femten prosent har en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

-  Det er et viktig prinsipp i norsk helsevesen at folk skal få samme hjelp uansett hvor de bor. Hvis offentlige løsninger på nett ikke kan brukes av alle, er det i praksis diskriminering, sier Holthe.

Ny lov i juni

Med økt helsesatsing på nett er det viktig at universell tilgang settes på dagsorden. Det er det gjort med en ny lov som trår i kraft i juni. Det er på høy tid, mener forskeren.

- Det kan se ut som kunnskapen om universell utforming av helsenettjenester er lav både hos de som tilbyr tjenestene og de som utvikler dem, sier Holthe.

Han mener det ikke er et spørsmål om design eller begrensninger, men om å være bevisst i hele prosessen.

- En god nettside kan brukes med både tastatur, tale og joystick. Den har gode kontraster og blokkerer ikke svarfelt med grafiske elementer.

I forskningsprosjektet skal brukere med funksjonsnedsettelser og fagpersoner teste et utvalg statlige, fylkeskommunale og kommunale helsenettsider. På bakgrunn av funnene skal prosjektet foreslå endringer som gjør viktige nettsteder til farbart farvann for alle.

17 May 2014

kosmiske mysterier og hørselsvern som slankemiddel

De mystiske lysfenomenene nord for Røros kan skyldes at dalen fungerer som et enormt elektrisk batteri, mener italiensk ingeniør. Norsk fysiker er skeptisk.

I mars presenterte forskere spor etter hendelser i universets første sekunder. Nå svirrer ryktene: Har forskerteamet gjort en feil som spenner bein under hele sensasjonen?

Kvinner og menn bosatt nær Arlanda flyplass ved Stockholm ble tykkere rundt magen.

Ukas podcast ledes av forskning.nos journalist Lasse Bjørnstad.

17 May 2014