Daily Archives: May 22, 2014

guud kor billig!

Det var då eg såg Debatten på NRK1 forrige torsdag at det tok litt fyr i topplokket mitt.

Der fekk altså tungt subsiderte Trygve Hegnar sitte – altfor uimotsagt – og bjeffe om at bøndene må slutte å gnage etter meir pengar, får dei aldri nok? Og vi kan jo ikkje ha det slik at Norge skal ha den dyraste maten i Europa, blablabla, jabbajabba.

Vel, Hegnar. Det er mykje i Norge som er dyrast i Europa. Vi har sikkert verdas dyraste økonomiblad, for den del. Og vaskemaskiner, øl, barberblad og husleige.

Som den økonomiske eksperten du er, så er det merkeleg at du overser at vi også har eit særdeles høgt lønsnivå her til lands, som går hand i hand med kostnadsnivået.

Trur du diesel til traktoren er gratis? Nettingen til gjerdet? Likevel skal altså bøndene ha Norge-utgifter, men levere til Polen-prisar.

15-timarsdagar

Noko bøndene for så vidt også prøvar på, å levere til lågpris. Det er gammalt nytt at det er mellomledda og daglegvarekongane som sit att med pengane. Tal frå Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forsking, viser at ei bruttoløn i landbruket var på 284 000 kroner per årsverk. Dette er inklusiv det skattemessige jordbruksoppgjeret. Snittløna for andre lønsmottakarar var 487 400 kroner.

Det er kring 200 000 kroner i skilnad, det. Og eg har aldri møtt ein vestlandsbonde som jobbar berre 7,5 timar for dag. Eg skal like å sjå Hegnar ta ei 15-timarsøkt i siloen midtsommars og finne ut om han gliser like nedlatande til bøndene etterpå. Lykke til.

No er det altså heller ikkje slik som ein kan få inntrykk av, at bøndene er den einaste yrkesgruppa som blir subsidiert av staten. Media er eitt døme. Milliardar av skattekroner går kvart år med til at vi skal ha eit vitalt og mangfaldig medielandskap.

Jordbruksstøtta er på 434 000 kroner per årsverk, medan mediestøtta er på 1,25 millionar kroner per journalist. Fastlegen din er også subsidiert, mange yrkesgrupper er det. Skulle berre mangle.

Dyrevelferden blør

Men no er som vanleg bøndene som er fokus. Er det så nøye då? Vi kan jo importere billig mat, ikkje sant? (Og la oss for all del oversjå det faktum at EU subsidierer sine bønder også, i søkk og kav.)

Tja, det kan vi jo saktens. Men på same måten som eg kjenner at vegrar meg for å kjøpe klede eg veit er laga av barnearbeidarar, så har eg tungt for å glefse i meg daue dyr eg veit er produsert på store fabrikkar.

Det eine er dyrevelferden. Ein treng ikkje vere manisk vegetarianar for å få med seg at dyrevelferden ligg og blør på kapitalismen sitt altar. Det er og blir levande vesen, dette, uansett kor mange rekneark ein brukar. Dyr som kan kjenne smerte og frykt. Og glede, for så vidt, det veit alle som har sett lam som hoppar rundt på grønt gras.

Mange billig-dyr vi legg på grillen har ikkje opplevd det. Ifølge Rådet for Dyreetikk fins det mange døme på det.

Kalvekjøt med bismak

Eitt er gjøkalvoppdrett, som gjev oss deilig, lyst kalvekjøt på tallerkenen.

Eg let rapporten frå Rådet tale for seg sjølv: «I mange europeiske land har produksjon av lyst kalvekjøtt lange tradisjoner. I den mer ekstreme industrielle form av denne produksjonen, som nå er forbudt i enkelte EU-land, holdes kalvene i mørke rom i svært trange båser eller bokser. Kalvene kan ikke snu seg og etterhvert knapt ligge. De fôres kun på melk (melkepulver) og utvikler ingen drøvtyggerfunksjon. Kalvene blir anemiske, noe som gir en ettertraktet lys, nesten hvit kjøttfarge.»

Fleire enn meg som får bismak?

Det mest ironiske er å treffe på byfolk som gladeleg betalar 3000 kroner i månaden for at den sjuke bikkja skal ha spesialdiett, men i neste sekund stønnar og okkar seg over norske kjøtprisar. Sjå for deg vesle Fifi leve fastbunden heile livet i ein matfabrikk.

Dødeleg bakterie

Det andre er kva vi vil putte i oss. Ta den danske, billege svinesteika som eitt av mange eksempel. For å halde kostnadane nede får sjuke som friske dyr store mengder antibiotika, sånn just in case.

Det har enda med multiresistente bakteriar som ikkje let seg hindre av pencillin. Nærare bestemt den farlege bakterien MSRA CC 398, som også går på menneske. Det er rekna med at kring to millionar danske grisar er smitta, og i følge avisa Politiken har til no tre danskar døydd av bakterien. Menneske, altså.

Ikkje pokker om det er slik mat eg vil gje til ungane mine. 

Meanwhile, in Norway, så har vi framleis eit forholdsvis reint landbruk. Det er få restar etter medisin og hormon i norsk mat, noko Mattilsynet testa i 2010.

Ok, så gjev vi blaffen i dyrevelferd og tek sjansen på bakteriane. Kva då?

Arrogant på oljeberget

Om vi ser litt utanfor oss sjølve og landegrensene, så er det ei verd der ute, der mange svelt.

Det blir fleire og fleire menneske på kloden, og alle treng faktisk ein bonde tre gongar dagleg for å bli mett. Og så skal vi sitte her på oljeberget og importere, i staden for å utnytte eigne ressursar? For ikkje å snakke om kor lite klimasmart det er. Så arrogant at eg blir dårleg.

Det skulle vere unødvendig å påpeike at verda ikkje er ein stabil leikeplass, og at det kan komme tider der det å vere totalt avhengig av import kan slå smerteleg tilbake. Men alt dette bryr ikkje landbruksministeren seg om. Ho seier ja til korttenkt mat, utan å blunke.

Tilbake til Debatten på NRK her om dagen, vi er inne i siste spørsmålsrunde. Programleiaren gjev alle sjansen til å svare på nokonlunde saklege spørsmål. Så kjem han til bondelagsleiar Nils Bjørke. «Så… hva skal dere blokkere i morgen, da?» I beste fall eit dårleg forsøk på å vere artig. Men det heile verka berre nedlatande og på grensa til pute-tv for min del.

Bonden, til liks med maten han og ho produserar, fortener meir enn eit minimum av respekt. Dette er ikkje eit jordbruksoppgjer, det er eit verdival.

——————–

Kronikken ble først publisert på bt.no torsdag 22. mai.

22 May 2014

vi er mer opptatt av sunn mat og dyrevelferd enn pris på mat

<![CDATA[
]]>

Midt i landbruksoppgjøret kommer resultatene av en landsomfattende spørreundersøkelse om folks holdninger til norsk landbruk.

Ut fra denne undersøkelsen kan mye tyde på at politikerne er i ubalanse med mannen og kvinnene i gata når det gjelder prioriteringer for norsk landbruk.

Mens politikere og mediene er svært opptatt av kroner og øre i landsbrukspoltikken, ser ikke dette ut til å oppta folk flest så mye.

Ikke så opptatt av penger

Norske forbrukere er mest opptatt av å sikre trygg mat, høyere krav til dyrevelferd og at landbruket skal bidra til at vi får et sunt kosthold.

Dette viser en representativ og landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse i desember 2013.

Her blir respondentene spurt om å rangere 21 holdninger til norsk landbrukspolitikk.


<![CDATA[
]]>

Overrasket over resultatet

Forskerne bak prosjektet Preferences har blant annet som formål å øke forståelsen av hvordan og hvorfor befolkningen vektlegger ulike mål for norsk landbruk og landbrukspolitikk.

Det er ikke overraskende at det å sikre trygg mat oppfattes som viktigst, mener prosjektlederen Klaus Mittenzwei.

Derimot synes han det er det interessant at krav til høyere dyrevelferd og et sunt kosthold skårer høyere enn mål som ofte brukes for å legitimere overføringene til norsk landbruk, nemlig et åpent kulturlandskap, selvforsyning med matvarer og bosetting i distriktene.

En annet interessant funn fra rangeringen er at målet om å ”sikre at inntektene til gårdbrukere er på linje med andre samfunnsgrupper” kommer høyt opp på lista.

Rovdyr og matpris betyr mindre

Det å sikre en levedyktig rovdyrstamme, fjerne boplikt på gårdsbruk og redusere overføringer til jordbruket kommer lengst ned på lista. Det samme gjør det å stimulere til bruk av genmodifiserte organismer i jordbruket.

Nivået på jordbruksstøtten oppfattes åpenbart ikke som et stort problem. Det samme gjelder matprisene. Befolkningen synes ikke at samfunnet bør legge stor vekt på å redusere matprisene til svensk nivå, tyder denne undersøkelsen på.

Unike data

Det er ikke gjort tilsvarende vitenskapelige undersøkelser i Norge tidligere, sier Mittenzwei.

– Vi vet mye om hva partiene og bøndene selv mener om norsk landbrukspolitikk, men ikke så mye hva befolkningen mener. Derfor er dette interessante data.


<![CDATA[
]]>

Kjønn betyr mest

Ved siden av selve prioriteringen av målene, var et viktig for forskerne å klarlegge om kjennetegn ved respondentene påvirker holdningene de har til landbrukspolitikk.

Det er få betydningsfulle regionale forskjeller å spore i datamaterialet.

Variasjon i husholdningsinntekt betyr heller ikke så mye for holdninger til landbrukspolitikken.

Det er derimot en viktig forskjell mellom kvinner og menn.

Kvinner er gjennomgående mer positive til å opprettholde et sterkt og aktivt norsk jordbruk, blant annet ved å nedprioritere reduksjon av matpriser til svensk nivå, reduksjon i overføringer eller bruk av GMO.

Kvinner er også i større grad enn menn positiv til å beholde boplikt.

Grønnere med utdannelse

Med mer utdannelse dreier holdningene seg mer mot grønne mål, for eksempel reduserte klimagassutslipp, strengere miljøkrav og mindre vekt på GMO.

De spurte ble testet litt på hva de vet om norsk landbruk, som hvor stort jordbruksarealet er og hvor mye som gis i landbruksstøtte.

Mittenzwei mener det er litt overraskende at forskjeller i faktakunnskap, slik det blir målt i denne undersøkelsen, ikke ga noen særlig forskjell i prioriteringen mellom målene.

Skal spørre politikerne

Skiller de folkevalgtes holdninger til landbrukspolitikk seg fra den øvrige delen av befolkningen?

Dette er forskerne nå interessert i å få svar på. Neste del av prosjektet blir derfor en tilsvarende spørreundersøkelse og intervjuer med stortingspolitikerne om deres holdninger til norsk landbruk.


22 May 2014

barn som sover lite blir lettere overvektige

Trøtte barn kan bli klengete og i dårlig humør. Men søvnmangelen kan også få fysiske konsekvenser.

Dersom små barn sover mindre enn anbefalt, gir det høyere risiko for at de blir overvektige.

Det fant forskere ved universitetssykehuset Massachusetts General Hospital, tilknyttet Harvard Medical School i USA.

Studien av barn mellom seks måneder og sju år bekrefter det mye annen forskning har funnet de siste årene: Søvn er en av faktorene som påvirker vekten.

– Det er grunn til å advare mot at barn får for lite søvn, sier Bjørn Bjorvatn, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer.

Flere internasjonale og norske studier har vist at det er en sammenheng mellom søvn og vekt hos barn, forteller han til forskning.no.

Søvn like viktig i alle aldre under sju

De amerikanske forskerne definerer det som lite søvn dersom barnet sover mindre enn 12 timer når det er mellom seks måneder og to år, mindre enn 10 timer som tre-fireåring, og mindre enn 9 timer som fem-sjuåring.

Foreldrene til 1046 barn rapporterte hvor mye barna sov i ulike perioder gjennom barndommen. Forskerne fulgte altså barna over tid for å se om det å sove lite hadde effekt på vekten og mengden kroppsfett senere i barndommen.

Barna ble målt på en rekke måter, gjennom forholdet mellom vekt og høyde (BMI), omkrets på hofter og midje, og tykkelsen på huden. Andre studier måler stort sett BMI.

Noen studier har antydet at søvn er særlig viktig for de aller minste barna. Men de amerikanske forskerne fant ikke at det var en spesiell alder der det var mer risikabelt for vekten å sove lite.

– For lite søvn i tidlig barndom har effekt uansett tidspunkt, sier en av forskerne bak studien, Elsie Taveras, i en pressemelding.

TV-titting påvirker

Forskerne målte vekten til barna på tidlige tidspunkt, slik at de kunne følge utviklingen og sikre at de målte betydningen av søvn. Overvekt kan nemlig også føre til søvnforstyrrelser, ifølge Taveras.

Det er ikke slått fast hvorfor søvnmangel henger sammen med overvekt.

Taveras nevner flere mulige årsaker. Sover du lite, kan du bli så trøtt at du gjør dårlige valg når det gjelder å bestemme hva du skal spise. Og er du oftere våken, får du mer tid til å spise.

Forskerne fant at TV-titting hang sammen med søvnmangel for de eldste barna.

Andre studier har funnet at også PC-skjermer, nettbrett og mobiltelefoner er syndere når det gjelder å holde folk våkne.

Det er kjent at mye tid foran TV-en kan bidra til overvekt. Der er snacks og usunn mat vanlig. Men selv da forskerne tok TV-faktoren med i betraktning, hadde søvn betydning for vekten. Ettersom forskerne også har tatt høyde for en del andre faktorer, kan det tyde på at søvn har en selvstendig virkning.

Mer appetitt med søvnmangel

Det kan også være noen biologiske faktorer bak sammenhengen mellom søvn og overvekt.

– For lite søvn kan føre til hormonendringer som gir økt appetitt, og du kan få lyst til å spise mer kaloririk mat, sier søvnekspert Bjørn Bjorvatn.

– Vi trenger mer forskning for å finne ut om det å bedre søvnen minsker overvekt, sier Taveras.

Foreløpig har hun noen råd til foreldre:

– Lag klare rutiner for barna, vær forsiktig med koffeinholdig drikke, og hold høyteknologiske distraksjoner unna barnas soverom, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Foreldrene styrer

I en annen studie undersøkte Taveras betydningen av gode rutiner hjemme.

– Vi fant at rutiner som regulerer søvn, skjermtid og måltider fører til bedre søvn og lavere BMI, skriver Taveras.

For små barn er det i stor grad foreldrene som styrer søvnen, påpeker Bjorvatn.

– Noen overstimulerer barna fordi de vil være mest mulig sammen med dem etter barnehage og jobb. Men foreldrene må få barna i seng tidsnok, sier han.

Bjorvatn sier foreldre bør følge med på om barnet ser ut til å få nok søvn. Det er ikke alltid lett. Overtrøtte barn kan bli hyperaktive, og foreldre kan feiltolke det som at de er opplagte.

Noen trenger lite søvn

Studien til Taveras og kollegene ser på hvor lenge barna sover, men undersøker ikke hvor mye søvn det enkelte barn faktisk trenger. De færreste studier tar hensyn til det.

– Forskere bør skille mellom de som sover lite fordi de ikke trenger mer søvn, og de som velger vekk søvn, sier Bjorvatn.

Mange foreldre blir bekymret dersom barnet sover mindre enn de anbefalte timene. Det er det ingen grunn til så lenge barnet virker opplagt på dagtid, mener Bjorvatn.

– Det er viktig å skille mellom lite søvn og for lite søvn. Noen trenger mindre søvn enn andre. Det er ikke grunn til å tro at disse lettere blir overvektige, sier han.

Han legger til at de fleste barn nok er i gruppa som trenger de anbefalte timene, og at den nye studien dermed gir et godt bilde av gjennomsnittet.

– Dersom barnet fungerer bra, har det fått nok søvn. Men om aktiviteter som TV og iPad går på bekostning av søvnen de trenger, må foreldrene gripe inn, sier han.

– Sørg for en jevn døgnrytme. Om barnet virker våkent på dagtid, trenger ikke foreldrene å stresse med at det skal sove et gjennomsnittlig antall timer.

Referanse:

Taveras, Elsie M. m.fl.: Chronic Sleep Curtailment and Adiposity. Pediatrics, vol. 133, nr. 6, juni 2014.

22 May 2014