Daily Archives: May 29, 2014

rotteforsøk gir nytt håp for hjertestanspasienter

Hvert år blir over 2500 nordmenn rammet av hjertestans utenfor sykehuset, og mange av dem dør umiddelbart eller kort tid etter.

Ny forskning tyder på at det kan være hjelp på vei.

– Vi har utviklet en helt ny behandlingsmetode og fått fantastisk gode resultater. Jeg er optimistisk når det gjelder å få behandlingen til å virke på mennesker, sier professor Lars Edvinsson fra Klinisk Eksperimentel Forskningsafdeling i Forskerpark Glostrup i Danmark. Han er en av forskerne bak den nye studien.

Dramatisk forbedring

I dag dør de fleste av som rammes av hjertestans allerede før de når frem til sykehuset. Men selv de som får rask førstehjelp, dør ofte i ukene etter fordi hjernen tar skade av hjertestansen, forteller Lars Edvinsson.

Forsøk på rotter tyder imidlertid på at behandling med et bestemt legemiddel – en MEK1/2-hemmer – vil kunne bremse utviklingen av hjerneskadene.

– Vi så en dramatisk forbedring av overlevelsen blant de rottene som ble behandlet med dette stoffet, sier Edvinsson.

Ikke andre muligheter

Førsteamanuensis Anders Hay-Schmidt fra Københavns Universitet mener den nye undersøkelsen er både interessant og godt gjennomført.

– Det er ikke andre muligheter for å hjelpe denne pasientgruppen – utenom selvfølgelig å få i gang hjertet raskest mulig. Men her peker de på en åpning for behandling for de som overlever hjertestans, sier Hay-Schmidt.

Hay-Schmidt påpeker imidlertid at selv om rotteforsøkene ser lovende ut, er det for tidlig å glede seg.

– Denne typen studier må først gjentas med et større antall dyr, og så må resultatene overføres til mennesker. Det er en viss sannsynlighet for at det vil lykkes, men det er ingen garantier.

Skades i ukene etter

Hvorfor fører hjertestans til skader på hjernen? Svaret er at hjernen trenger oksygen, som blir levert med blodet.

Allerede etter ganske få minutter etter en hjertestans, begynner hjernen å ta skade av oksygenmangel.

Men selv om hjertet blir startet ganske raskt – og tilførselen med oksygen blir gjenopprettet – oppstår nye og livstruende skader på hjernen i ukene senere hjertestansen.

Hjernens eget ødeleggelsesprogram

Lars Edvinsson har gjennom de siste ti år arbeidet for å løse mysteriet om disse skadene i hjernen. Og for å kartlegge de kjemiske mekanismene bak.

– Vi viser at når hjertet til rottene stanser, settes det i gang i en form for ødeleggelsesprogram i hjernen. Det medfører blant annet at blodårene i hjernen begynner å trekke seg sammen, og da er det noen deler av hjernen som ikke får nok oksygen. Det innebærer at det senere oppstår hjerneskader, sier Edvinsson.

Forsøk på rotter tyder på at det består av en kaskade av forskjellige signaler og signalmottakere (reseptorer), som til sammen får blodårene i hjernen til å trekke seg sammen.

Ideen bak den nyutviklede behandlingen er å få stoppet dette «programmet» helt i starten – altså før rekken av signaler ruller videre.

– MEK1/2-hemmer stopper programmet tidlig, før skadene på hjernen oppstår, forklarer Edvinsson.

Rotter fikk behandling etter hjertestans

Edvinsson testet behandlingen ved å gi rotter hjertestans og senere førstehjelp, slik at blodgjennomstrømningen til hjernen ble gjenopprettet.

Seks av rottene ble behandlet med legemiddelet «MEK1/2-hemmer», mens elleve fikk ikke denne behandlingen.

– En uke senere var halvparten av rottene i den andre gruppen døde, men ingen av de som hadde fått behandlingen døde. Så det er svært overbevisende, sier Edvinsson.

Forskerne målte også hvordan rottene oppførte seg – og rottene som hadde fått behandlingen oppførte seg mer normalt.

Nå håper Edvinsson at han og kollegene hans kan skrape sammen penger til å teste legemiddelet ytterligere, og dermed kunne få tillatelse til å teste behandlingen på mennesker.

– Før vi kan teste behandlingen på mennesker, må vi teste det for blant annet bivirkninger, sier Edvinsson.

Et lignende legemiddel har allerede blitt testet på mennesker i forbindelse med kreftbehandling.

Utviklet gjennom millioner av år

Men hvorfor har hjernen et slikt ødeleggelsesprogram?

Edvinsson teori om det tar oss tilbake til menneskets opprinnelse i Afrika.

– Da vi befant oss ute på den afrikanske savannen, var det viktig at vi kunne stoppe blødninger. Ved en skade reagerer kroppen med å få blodet omkring såret til å størkne. Men blodåren er fortsatt åpen, og derfor må den trekke seg raskt sammen. Det er et effektivt system, forklarer Edvinsson.

Problemet er at det er tilpasset kroppen, ikke hjernen. I motsetning til resten av kroppen, er visse deler av hjernen nemlig avhengige av en konstant blodforsyning fra én bare enkelt blodåre, forklarer Edvinsson.

– Ødeleggelsesprogrammet er utviklet gjennom millioner av år for å få oss til å overleve når vi blør på kroppen.

– Hvis hjertet stopper, faller blodtrykket i blodårene – akkurat som hvis den var åpen – og det setter gang i programmet som får blodårene til å trekke seg sammen. Men selv om programmet er smart for kroppen, så gir det problemer i hjernen, forklarer Edvinsson.

Referanse:

Johansson SE m.fl.:Early MEK1/2 inhibition after global cerebral ischemia in rats reduces brain damage and improves outcome by preventing delayed vasoconstrictor receptor upregulationPLOS ONE, 2014, DOI: 10.1371/journal.pone.0092417.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

29 May 2014

én av tre i verden veier for mye

I dag har 1,2 milliarder av menneskene på kloden enten overvekt eller fedme. Dette tilsvarer nesten en tredel av verdens befolkning, ifølge en stor analyse av kroppsvekt i hele 188 av verdens rundt 200 land.

671 millioner av de som veier for mye, er klassifisert som fete.

Det betyr at de har en kroppsmasseindeks (KMI) på mer enn 30. Det innebærer for eksempel at en person som er 165 centimeter høy veier over 82 kilo, eller at en som er 180 centimeter høy veier over 100 kilo.

Mest fedme midt i verden

Fedmen er ikke likt fordelt i verden. USA er landet hvor flest fete personer bor. Dette er så klart påvirket av at USA også er et svært folkerikt land.

Når det gjelder andelen av befolkningen som sliter med for høy vekt, er det spesielt land i Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Amerika som merker seg ut. Det samme gjelder øystater i Stillehavet og Karibia.

I Kuwait, Mikronesia, Libya og Qatar lider over halvparten av kvinnene av fedme.

Og utsiktene for framtida ser heller ikke så bra ut.

Ingen har snudd utviklinga

Forskerne bak studien har sett på utviklinga av fedme og overvekt i de siste 30 åra, fra 1980 til 2013. De konkluderer med at det har vært en formidabel økning i antall fete og overvektige mennesker, fra 857 millioner i 1980 til 2,1 milliard i 2013.

I industrilandene var oppsvinget allerede i gang i 1980, mens økningen går litt saktere i dag. Men ingen land har klart å stoppe vektoppgangen i befolkningen.

- I de siste tre tiåra har ikke ett land lykkes i å redusere fedmeratene, sier Christopher Murray, en av initiativtagerne bak gjennomgangen, i en pressemelding.

- Vi forventer at fedme vil øke jevnt etter som inntektene øker i lav- og middelinntektsland.

Men selv om denne utviklinga faktisk har pågått i 30 år, vet vi forbløffende lite om hva som er årsakene til epidemien, konkluderer en annen forsker.

Undersøkte fedmeantagelser

Samtidig med at den globale fedmeanalysen presenteres i legetidsskriftet Lancet, kommer nemlig også resultatene fra en annen undersøkelse om problemet.

Ruopeng An og Roland Sturm fra University of Illinois har gått igjennom de vanligste antagelsene om hva som ligger bak de økende fedmetallene i USA, og undersøkt hvordan dette stemmer overens med virkeligheten.

En typisk oppfatning er for eksempel at fedmeepidemien skyldes økende forskjeller i samfunnet og at vektøkningen stort sett finner sted i de lavere sosiale gruppene. Det er kanskje ikke så rart, sier An i en pressemelding.

Forskning har for eksempel vist at mennesker med lite utdanning eller lav inntekt oftere veier for mye. Noen steder er fedme også knyttet til etnisk bakgrunn. Men dykker man ned i tallene over vekt i befolkningen, ser bildet annerledes ut.

Utviklinga i alle gruppene er nemlig forbausende lik: Gjennomsnittsvekta i alle lag av den amerikanske befolkningen har gått opp i omtrent samme takt.

Skal vi snu fedmeepidemien, trenger vi universelle tiltak, ikke fokus på spesielle grupper, argumenterer An og Sturm.

Lite klart om mat og mosjon

Forskeren har også sett på data over amerikanernes fysiske aktivitet, og finner langt fra noe tydelig bilde. De trener mer, men sover også mer og titter mer på skjerm.

Heller ikke på matsiden er det klare tendenser.

Det er definitivt ikke riktig å hevde at fedmeepidemien skyldes manglende tilgang på sunn mat til en overkommelig pris. Amerikanerne bruker mindre av inntekten på mat i dag enn før, og frukt og grønt er mer tilgjengelig og selges til relativt lavere pris enn før.

Kort sagt er tilgangen på all mat større i dag enn før. Og det kan være en viktig faktor, tror forskeren.

Men foreløpig vet vi rett og slett for lite, mener An.

- Vi har massevis av hypoteser, men vi har virkelig ikke mye data som støtter dem på dette tidspunktet.

Referanser:

Murray et al., Global, regional, and national prevalence of overweight and obesity in children and adults during 1980-2013: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2013, Lancet, 29. mai 2014.

R. Sturm & R. An, Obesity and economic environments, CA: A Cancer Journal for Clinicians, 22. mai 2014.

 

29 May 2014

– svimle får ikke hjelpen de trenger

– Om du blir rammet av svimmelhet, påvirker det hele livskvaliteten. Mange med svimmelhet blir redde og slutter å være aktive. Da er det viktig å få hjelp og ikke vente i årevis med å bli undersøkt og utredet, sier forsker og fysioterapeut Anne-Lise Tamber ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun har i sin doktorgrad sett nærmere på hvordan livskvaliteten kan endre seg ved langvarig svimmelhet.

Nærmere 30 prosent av den voksne befolkningen er plaget av uspesifisert svimmelhet, viste Helseundersøkelsen i Oslo 2000-2001 (HUBRO).

Folk med stive skuldre og vond nakke er oftest svimle, men også andre diagnoser og bruk av medikamenter kan gi svimmelhet. 

- Disse pasientene får ofte ikke den hjelpen de trenger, sier forskeren. 

Ond sirkel

Ved hjelp av en norsk versjon av selvrapporteringsskjemaet Dizziness Handicap Inventory har hun fanget opp pasientenes endringer i livskvalitet over tid.

Rundt 100 personer svarte på spørreskjemaet. Svarene ga innsikt i hvordan svimmelheten virker på livskvaliteten deres, ulike grader av plager, men også bedring hos pasientene.

– Noen av pasientene trenger hjelp for å komme ut av en ond sirkel, og fysioterapeuter kan spille en viktig rolle for å komme i gang med spesifikke øvelser og trening. Ved å utfordre svimmelheten og være mer aktiv, kan balansen og koordinasjonen bli bedre, og svimmelheten reduseres, sier Tamber.

Gir bedre behandling

I studiet konkluderer Tamber med at omfattende undersøkelser av personer med langvarig svimmelhet kan gi informasjon om endringer på ulike områder som er nyttige både for pasienter og behandlere.

Gjennom en 18 måneders oppfølging av cirka 60 personer med svimmelhet, viste deltakerne bedret funksjon på flere områder: Symptomer, viktige aktiviteter, funksjon i arbeids- og hverdagsliv, livskvalitet, generell helsestatus, syn og balanse.

- Personer med langvarig svimmelhet kan derfor ha nytte av omfattende undersøkelser ved flere og ulike spørreskjema og tester som kan gi informasjon om endringer på ulike funksjonsområder, sier Tamber. 

Referanse: 

Anne-Lise Tamber: Persons with dizziness: Symptoms, functional ability and quality of life, Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo.

 

 

 

29 May 2014