Monthly Archives: June 2014

lukten i butikken kan berolige kjøperne

Trange butikklokaler med reoler tett i tett som flyter over med varer, kan gjøre forbrukere så klaustrofobiske at de mister kjøpelysten.

Men også åpne lokaler med bare gulvflater og minimalt med varer, kan gi forbrukerne angst.

Løsningen i begge tilfeller kan være å spre duftende luft, viser ny forskning fra Concordia Universitet i Montreal, Canada. Men ikke hvilken som helst lukt. 

Omvendt lukt bekjemper uro

Butikkeiere bør ta utgangspunkt i sine egne lokaler, før de velger lukttype. 

I studien som nylig ble publisert i American Journal of Business, har forskere funnet ut at ulike lukter kan virke beroligende når de sendes ut i butikkmiljøet.

- Lukt er best til å bekjempe stress når den skaper en følelse av åpenhet i tettpakkede butikkmiljøer, eller hjemmekos i butikker med mye plass, sier professor i markedsføring Biancha Grohmann.

Forskerne inviterte forbrukere til et laboratorie som på omgang var tettpakket eller nesten tomt, for å teste hvordan lukt som sendes ut i butikkmiljøet påvirker folks stressnivå.

Fyringsved og havlukt

I tre forsøk ble luft med ulike lukter sendt ut i de konstruerte butikklokalene. En lukt av fyringsved, som skulle gi assosiasjoner til små rom. En lukt av hav, som minner om åpent landskap.

I det tredje tilfellet hadde luften ingen lukt i det hele tatt.

Hav i trange lokaler

I tettpakkede omgivelser fortalte forbrukerne at de følte seg minst stresset når de kjente lukt som ga assosiasjoner til åpent landskap. 

Butikkeiere som har trange butikklokaler, enten på grunn av begrenset plass eller stort varevolum, kan altså forhindre klaustrofobi hos sine kunder ved å sende ut havlukt.

Hjemmekos

I et nesten tomt lokale følte forbrukerne seg roligere når de ble utsatt for lukten av peisved.

Butikkeiere som kjører en minimalistisk trend med mye plass, bør altså vurdere å bruke en lukt som kan fremkalle en følelse av hjemmekos.

Feil lukt forsterker uro

Stressnivået var høyest i det nesten tomme lokalet, når testpersonene samtidig ble eksponert for lukten av sjølukt. 

- Studien viser at butikkeiere bør være bevisste på hvordan de kombinerer butikklokalene med en passende lukt, for å senke forbrukernes uro. Dermed kan de forbedre forbrukernes kjøpeopplevelse, sier Grohmann.

Duft av sjokolade og bakst

Manipulering av kundenes kjøpelyst er langt fra nytt. I 2011 skrev Time Magazine om at duften av sjokolade og nybakt focaccia i noen shoppingsentre i New York, er falsk.

Riktignok selger de sjokolade og nybakt italiensk brød i disse butikkene – men lukten blir i tillegg blåst ut gjennom luktmaskiner som er strategisk plassert i lokalene.  

Aromaene er designet for å gjøre forbrukerne mer sultne og dermed få oss til å kjøpe mer. Og salget steg sju prosent etter at butikkene i Brooklyn tok luktmaskinene i bruk. 

Neste gang du er i en butikk, bør du derfor prøve å la lommeboken styre kjøpet ditt, og ikke nesen.

Referanse:

Tina Poon mfl: Spatial density and ambient scent: effects on consumer anxietyAmerican Journal of Business 2014 10.1108/AJB-05-2013-0027. Sammendrag

24 Jun 2014

satser på kostholdsapp for innvandrere

Språkproblemer og forskjellige matkulturer gjør det vanskelig for helsesøstre og jordmødre å nå frem til innvandrerkvinner med kostholdsråd. Det viser forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land har oftere overvekt og diabetes enn etnisk norske kvinner, og mye tyder på at migrasjon til et vestlig land kan føre til et mer usunt kosthold.

– Derfor har vi utviklet en ny app som vi har kalt SOMAH-appen. SOMAH er forkortelsen for samtaler om mat for helsestasjonen, forklarer forsker ved jordmorutdanningen på HiOA, Anne Marie Lilleengen.

Hun har vært prosjektleder for et prosjekt kalt Equity, hvor forskere fra Norge, Island, Danmark, Belgia og Portugal bidro med å finne fram til nye måter å kommunisere med utsatte grupper.

Høyt sukkerbruk

På nettbrettet vises bilder av matvarer med og uten nøkkelhullsmerking, ulike måltider og drikkevarer.

Jordmødre og helsesøstre kan bruke bildene når de veileder gravide innvandrerkvinner og -foreldre på helsestasjonen.

Ideen er at bildene skal gjøre det lettere å kartlegge og forklare hvilke kostråd de anbefaler.

SOMAH-appen.

(Foto: Benjamin A. Ward / HiOA)

– Vi har jobbet mye med fullkorn og sukker. Innvandrerkvinner bruker mye sukker, for eksempel i te, saft, juice og søte kaker. Matvanene til de gravide blir ført videre inn i familien, slik at familiemedlemmene også bruker mye sukker, påpeker Lilleengen.

Samarbeider med helsestasjoner

Stovner helsestasjon i Oslo, Fjell helsestasjon i Drammen og Asker helsestasjon er de første som har tatt i bruk kostholdsappen, og tilbakemeldingene er positive.

– Appen er til god hjelp når vi veileder innvandrerfamilier som ikke kan så godt norsk, og når vi ikke har med oss tolk, sier helsesøster Sylvi Kvalheim på Stovner helsestasjon.

– Da kan vi sitte sammen og peke, og finne ut mer om kostholdsvanene til familien.

Hennes inntrykk er at veiledningen fungerer bedre på denne måten enn for eksempel å sende med brosjyrer.

På Stovner vil de fortsette å bruke kostholdsappen både til veiledning og kartlegging.

Testes videre

SOMAH-appen er tilgjengelig for alle og kan lastes ned gratis på App Store.

– Denne appen kan også brukes av andre grupper i samfunnet som vil ha tips og ideer om anbefalte kostholdsråd, sier Lilleengen.

Bildene i appen skal også testes videre i et nytt forskningsprosjekt på helsestasjoner.

24 Jun 2014

innvandrere er usikre på maten i norge

– Derfor er det viktig at det blir satt i gang tiltak tidlig som kan bidra til å redusere usikkerheten og øke tilliten til den nye maten, sier forsker Laura Terragni ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun mener det er viktig å gjøre innvandrere raskt kjent med den nye matkulturen.

– Asylmottak, skoler, barnehager og helsestasjoner er steder hvor vi kan hjelpe innvandrere til å bli bedre kjent med maten i Norge. Halalmerket mat i flere butikker kan være nyttig for muslimske innvandrere, sier Terragni.

– Samfunnsernæringsstudenter kunne for eksempel veilede innvandrere til å finne seg til rette i det nye matlandskapet, legger hun til.

Tidligere forskning har vist at migrasjon til et vestlig land kan føre til et mer usunt kosthold, og at innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land oftere har overvekt og diabetes enn etnisk norske kvinner.

Raske endringer i matvaner

Sammen med Lisa Garnweidner har Terragni intervjuet 21 kvinner med ulik alder og etnisk bakgrunn om tilpasningen av kostholdet.

Funnene tyder på mange umiddelbare endringer i matvaner etter at de innvandret til Norge.

– Endringene skjedde ofte raskt og ikke gradvis. Usikkerheten i begynnelsen kan gjøre innvandrere mer sårbare for å få usunne matvaner, understreker hun.

Mangler kunnskap

Kvinnene i studien vet for lite om matvarene i butikken, ifølge Terragnis studie.

– Mange fortalte at de i starten var usikre på matlaging og innholdet i maten, og de opplevde frykt for å spise mat som var forbudt i deres religion, forklarer Terragni.

Usikkerheten skyldes blant annet språket som de ikke forstår, at emballasjen og butikkene er annerledes, og at det nye landet har en annen religion og matkultur.

– Kvinner fra for eksempel Somalia er vant til å handle grønnsaker og mat på markeder, sier forskeren.

– I Norge kommer de plutselig til store matbutikker i kjøpesentre, og alt er veldig annerledes.

I starten begrenser matforbruket seg ofte til matvarer som blir oppfattet som kjente eller sikre.

Strever med matpakken

Mange innvandrerkvinner er ikke vant til å spise kald mat, som for eksempel brødskiver. En av utfordringene til kvinnene var derfor å lage den norske matpakken til barna sine.

– Å lage matpakke krever kunnskap om ulike brødtyper og pålegg. Begrepet «pålegg» er for eksempel ikke et ord i mange språk, sier Terragni.

– For noen av kvinnene i studien ble syltetøy og sjokoladepålegg løsningen, da dette var pålegg de kjente til fra før. Disse påleggene inneholder mye sukker.

Hun ble overrasket over å se hvor lite kontakt innvandrerkvinnene hadde med nordmenn om mat. Bare én av kvinnene i studien nevnte at hun hadde vært på middag i et norsk hjem.

– Kunnskapen om norsk mat blir derfor begrenset til den maten som serveres på offentlige steder. Det er synd at frykt og manglende kunnskap kan skape en barriere, sie forskeren.

– Mat er en del av kulturen og kan skape fellesskap.

Referanser:

Laura Terragni, Lisa M. Garnweidner, Kjell Sverre Pettersen & Annhild Mosdøl (2014): Migration as a Turning Point in Food Habits: The Early Phase of Dietary Acculturation among Women from South Asian, African, and Middle Eastern Countries Living in Norway, Ecology of Food and Nutrition, 53:3, 273-291, DOI: 10.1080/03670244.2013.817402 (sammendrag)

Garnweidner , L. M., L. Terragni, K. Sverre Pettersen, and A. Mosdøl (2012): Perceptions of the host country’s food culture among female immigrants from Africa and Asia: Aspects relevant for cultural sensitivity in nutrition communication. Journal of Nutrition Education and Behavior 44 (4): 335–342. (sammendrag)

23 Jun 2014

adhd-legemiddel utløser slett ikke selvmordstanker

De siste ti årene er antallet personer i Norge som får medisiner mot ADHD, tredoblet. Medisinene skal redusere symptomene og bedre livskvaliteten for hardt rammete.

Et av legemidlene på markedet er atomoksetin, som påvirker deler av sentralnervesystemet. Men tidligere undersøkelser har tydet på en farlig bivirkning: at medikamentet også øker hyppigheten av selvmordstanker.

Advarsler om dette har vært pakket sammen med produktet i en rekke år, og Norsk Legemiddelhåndbok forteller om «opplysninger om økt forekomst av selvmordsrelatert atferd».

Fulgte over 37 000 ADHD-pasienter

Men dette ryktet er ufortjent, ifølge ny forskning fra Karolinska Institutet i Stockholm. Forskerne fulgte alle svensker med ADHD-diagnose – 37 936 personer – gjennom årene 2006-2009 for å kartlegge forholdet mellom legemidler og selvmordsrelaterte hendelser.

– Vårt arbeid viser gjennom flere måter at ADHD-legemiddelbehandling med største sannsynlighet ikke kan kobles til økt risiko for selvmord eller selvmordsforsøk. Resultatene tyder heller på at ADHD-legemidler har en beskyttende effekt, sier prosjektleder Henrik Larsson, forsker ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk.

– Usikker forskningsmetodikk

De tidligere, alarmerende funnene er omdiskuterte fordi undersøkelsene var ganske små og brukte metodikk som var mer usikker, ifølge en pressemelding fra Karolinska Institutet.

– I mange epidemiologiske studier om risiko fra legemidler lykkes man ikke i å kontrollere for forskjeller mellom de som tar medisinering og de som ikke gjør det, sier Larsson.

– Ettersom de som behandles med legemidler, vanligvis er mer alvorlig syke enn de som ikke behandles, kan dette føre til at man feilaktig kobler risiko til legemidlet i stedet for til bakgrunnsfaktorer, forklarer han. For eksempel kan pasientene allerede ha tendenser til selvmordstanker før medisineringen begynner.

Data-analyserte enkeltpersoner

For å unngå denne mulige feilkilden, gikk den nye undersøkelsen ned på individ-nivå (såkalt «within patients»-metodikk) i stedet for gruppenivå. De enkelte pasientene ble sammenlignet med seg selv. Dermed er det enklere å luke ut bakgrunnsfaktorer, fordi de er de samme hele siden.

I studien ble de samme ADHD-pasientene fulgt gjennom perioder med og uten legemiddelbehandling – uten å finne nevneverdige forskjeller.

– Vi fant ingen bevis for økt forekomst av selvmordsrelaterte hendelser i tilknytning til bruk av atomoksetin, konkluderer forskerne i rapporten.

De slutter med en sterk anbefaling av «within patients»-metodikk i undersøkelser av legemidler – så man unngår falsk alarm i framtiden.

Referanse:

Chen, Sjölander, Runeson, D’Onofrio, Lichtenstein og Larsson: Drug treatment for attention-deficit/hyperactivity disorder and suicidal behaviour: register based study, British Medical Journal, 18. juni 2014, doi: 10.1136/bmj.g3769

23 Jun 2014

forskere tror de har løst infarktgåte

De hvite blodlegemene utgjør en vesentlig del av kroppens immunforsvar. Men blir det for mange av dem, klumper de seg sammen på innsiden av blodårene, hindrer blodgjennomstrømningen og bidrar til at det danner seg blodpropper.

Skadelige hvite blodlegemer

– Hvite blodlegemer er viktige for å bekjempe infeksjoner, men har du for mange av dem, eller hvis de er på feil sted, kan de være skadelige, sier Matthias Nahrendorf ved Harvard Medical School i Boston, en av medforfatterne til en ny forskningsrapport om emnet.

Sammenhengen mellom kronisk stress og hjerte- og karsykdommer har lenge vært kjent, men årsaken har ikke vært fullt ut forstått.

Nahrendorf og forskergruppen tok utgangspunkt i 29 ansatte ved en medisinsk akuttavdeling, en arbeidsplass der tempoet er høyt og de ansatte jevnlig må ta avgjørelser som kan bety liv eller død for pasientene.

Arbeid og fritid

Ved å sammenligne blodprøver tatt i arbeidstiden med blodprøver tatt på fritiden, fant forskerne en sammenheng mellom stress og immunforsvaret. De oppdaget at stress aktiverer stamceller i beinmargen, noe som gir overproduksjon av hvite blodlegemer.

De hvite blodlegemene er imidlertid bare en del av bildet – faktorer som høyt kolesterolnivå og blodtrykk, røyking og genetiske forhold virker også inn.

23 Jun 2014

testar om elevane blir smartare av fysisk aktivitet

- For ti år sidan ville ein time dagleg fysisk aktivitet i skulen ha vore ein hårreisande tanke. Å stele frå timane i klasserommet kom ikkje på tale. Men no er tida inne for ei grunnleggjande endring i korleis vi tenkjer skule, meiner Geir Kåre Resaland, førsteamanuensis innan idrett ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Han har forska på feltet i ti år, og har blant anna vist at 60 minutt med dagleg fysisk aktivitet i skulen gjer store helsevinstar. Særlig for elevane med dårlegast utgangspunkt. 

I løpet av skuleåret 2014-2015 skal han teste ut hypotesen at fysisk aktivitet ikkje berre gjer barn friskare, men også smartare.

Forskings- og utviklingsprosjektet Active Smarter Kids (ASK) kostar kring 30 millionar, involverer 1200 femteklassingar i Sogn og Fjordane, 60 lærarar og meir enn 40 forskarar. Om hypotesen er rett, kan opplegget bli ein del av pensum i alle norske skular.

Kappspring mot 47

Som i den tidlegare studien er det også nå elevar ved Trudvang skule i Sogndal som er prøvekaninar. 

Vi møter dei ein dag i april mens elevane i tredjeklasse har matematikk. Det skjer heilt utan stolar, bord eller bøker, og liknar meir på ein gymtime enn ein mattetime. 15 elevar står kring ei grasbane og held opp eit tal kvar, medan ei lita gruppe er samla i midten.

– Femti minus tre! roper ein lærar.

Ein augneblink med nøling og forvirring – så spring elevane mot han som held opp talet 47. Førstemann som kjem fram byter plass med guten. Slik held dei fram, i eit system som elevane tydelegvis har godt inne. Dei spring og reknar, reknar og spring, om kvarandre.

– Kjedeleg å sitte

I ein pause tek to jenter seg tid til å forklare kva dei gjer, og seie litt om kva dei synest om å lære matematikk på dette viset:

– Det er betre å lære noko ute enn å lære det inne, meiner Siri Munthe Olsen frå 3C.
– Vi får meir frisk luft slik, seier klassekameraten Ingvild Eikevik.
– Men korleis er det å lære ting samstundes med at de spring?
– Bra, for det er mykje gøyare. Å sitje på ein stol er kjedeleg og vondt! seier Ingvild.

Ikkje berre kjedeleg og vondt, men også farleg for helsa: Ifølgje WHO, Verdsorganisasjonen for helse, er fysisk inaktivitet i ferd med å bli det største offentlege helseproblemet i det 21. hundreåret.

Folkehelseinstituttet har lenge fremma rådet om at barn bør vere fysisk aktive i minst ein time kvar dag, og vaksne i ein halvtime. I mars i år blei tilrådinga utvida til å inkludere eit punkt om stillesitting. Tida brukt til stillesitting bør avgrensast, og stykkast opp med aktive periodar, heiter det no.

– Å sitje i ro er ikkje bra for oss menneske. Barn skjønar dette intuitivt, og rører på seg heile tida, påpeiker Resaland. Men hittil har skulen, med all stillesittinga i klasseromma, umedvite bidrege til å avlære dei denne grunnleggjande kroppslege kunnskapen.

Jamnar ut helseforskjellar

Per i dag er førebyggjande folkehelse ikkje nedfelt i skulens mandat, men det burde det vore, meiner rektor Bjarte Ramstad ved Trudvang skule i Sogndal.

I 2004-2007 var skulen prøvekanin i doktorgradsarbeidet til Resaland. Då innførte dei ein time med dagleg fysisk aktivitet for fjerde- og femteklassingane.

– Vi kunne ha avslutta prosjektet i 2007, då doktorgradsarbeidet var ferdig. Men vi var så nøgde med dei pedagogiske resultata at vi har halde fram med dette sidan. Erfaringa vår er at vi med ein auke i fysisk aktivitet får rolegare, sosialt flinkare elevar som er meir villige til å lære, seier rektoren.

Gjennom 14 år i skulevesenet har Ramstad sett dei sosiale forskjellane som finst i elevkulla. Korleis elevane som er råka av overvekt, dårleg motorikk eller svak fysisk form, ofte har andre problem i tillegg. Han har sett korleis det gjerne heng saman med situasjonen heime. Sosiale forskjellar blir reproduserte, både når det gjeld helse og utdanning.

– Meir og meir tenkjer eg at desse ulikskapane er slikt som skulen kan og bør gjere noko med. Doktorgradsarbeidet til Resaland viste tydeleg at det er mogleg å utjamne helseforskjellar, seier Ramstad.

I prosjektet såg Resaland på kva dagleg fysisk aktivitet hadde å seie for blodtrykk og andre fysiske mål som heng saman med risikoen for hjarte- og karsjukdommar. I utgangpunktet hadde opptil 25 prosent av elevane verdiar som tilsa ein auka risiko for slike sjukdommar.

På slutten av forskningsprosjektet og to år med dagleg fysisk aktivitet på Trudvang, hadde bildet endra seg kraftig. Den svakaste kvartilen i elevgruppa var alle heva opp over fareterskelen, og ingen hadde lenger auka risiko for hjarte- og karsjukdommar. Den største framgangen viste seg hos dei elevane som hadde dårlegast utgangspunkt.

Helsefarleg rikdom

– I hovudet mitt er det ikkje fnugg av tvil. Det er i skulen vi må setje inn tiltaka om vi vil førebyggje dei store livsstilssjukdommane, seier Resaland.

Han peikar på at Norge ikkje ligg spesielt godt an helsemessig, i europeisk målestokk. I likskap med Saudi-Arabia, ein annan rik oljenasjon, ligg vi høgt når det gjeld diabetes type 2. Mykje tydar på at det å vere rik, ikkje er spesielt bra for helsa.

Skjermbasert underhaldning, auken i bilismen, meir urbaniserte nærmiljø, lite tid til frileik, auka tid i institusjon og meir frykt for alskens utandørs farar, er seks sentrale faktorar som bidreg til at tiåringar i Noreg rører seg langt mindre enn før, meiner Resaland.

– Med ei så sterk tru på fysisk aktivitet, er det ikkje ei fare for å leite berre etter det svaret du sjølv vil ha om samanhengen mellom fysisk aktivitet og læring? 

– Solid vitskapleg metode sikrar oss mot dette. Vi brukar objektive mål og statistisk analyse for å følgje utviklinga i helsa og trivselen til barna. Læringa blir målt gjennom nasjonale prøver, i samarbeid med utdanningsdirektoratet.

Kva om det fører til avskrekking?

Då ASK-studien blei presentert under konferansen The Complexity of Obesity tidlegare i juni, fekk Resaland spørsmålet: Kva om barna opplever timane med fysisk aktivitet i skulen som berre tvang og eit ork? Kva om det fører til avskrekking, heller enn livslange, gode vanar? Tunge eller usunne barn blir raskt marginaliserte under klassiske gymtimar, blei det påpeikt.

– Prosjektet er fantastisk, og det er berre å håpe at dette er eit skritt mot å integrere folkehelsetenking i skulen. Samtidig må vi passe på å ikkje stille forskingsspørsmålet for smalt, og late det berre handle om skuleresultat og biomedisinske resultat. Vi må også vere merksame på kva som skjer i liva til barna vidare, sa den engelske fedmeforskaren Harry Rutter.

At fysisk aktivitet er bra for barna på svært mange plan, er det ikkje nokon tvil om. Men det vesentlege er å finne ut kva som skal til for å få dei til å integrere dette i liva sine på sikt. Det er det som er vanskeleg.

Denne utfordringa ser Resaland. Difor er utviklingsdelen av prosjektet minst like viktig som å få svar på forskingsspørsmåla, meiner han.

– Berre ved å jobbe tett med skulefolk, vil det vere mogleg å utvikle gode opplegg som fremmer læring som også tek omsyn til at barn er ulike. Det er krevjande, men verdt det, meiner han. 

Ikkje eit aktivt folkeslag lenger

– Vi er komne dit at den einaste berekraftige strategien for å bøte på folkehelseutfordringane er ei massiv satsing på førebygging, meiner han.

Seksåringane følgjer omtrent tilrådinga frå helsestyresmaktene om ein time med dagleg fysisk aktivitet. Men sidan går det jamt nedover, og berre ein av fem vaksne greier å følgje tilrådinga om å røre på seg ein halvtime kvar dag. Nordmenn er ikkje eit aktivt folkeslag lenger, men ein nasjon der majoriteten av vaksne lever eit stillesitjande liv.

– Styresmaktene har tidlegare innført knallharde tiltak i kampen mot tobakk og alkohol. Vi er faktisk blant dei flinkaste landa i verda på dette. No er det på tide vi tek like sterkt tak i fysisk inaktivitet, meiner Resaland.

Integrert i andre fag

Trass alvoret i situasjonen, og dei mange gode argumenta: Å innføre ein time dagleg fysisk aktivitet i grunnskulen er langt ifrå ei enkel oppgåve. Skulen er eit system, påpeiker professor i statsvitskap Øyvind Glosvik, ein av forskarane i ASK-studien. Og for å påverke dette systemet, må ein handle på lag med det.

Først og fremst må endringa skje på skulens premiss, og passe inn i skulens mandat, som er å oppfylle opplæringslova. Med andre ord: Det blir viktig å bevise at fysisk aktivitet ikkje berre gjer barna sunnare, men også fremmer læring. 

– Viss ikkje lærarane har tru på endringa, så vil prosjektet mislykkast. Vi må ha med oss pedagogane, seier Glosvik.

Timeplanen er full

Rolla hans i prosjektet er å sjå på korleis kunnskapen som kjem fram gjennom ASK-studien, kan omsetjast i handling. Gitt at det finst ein samanheng mellom fysisk aktivitet og skuleprestasjonar, er det tre ting som må skje for at denne kunnskapen blir integrert i skulevesenet:

• Kunnskapen må bli skriven inn i kunnskapen om læring som finst frå før av – komme med i lærebøker og faglege artiklar.
• Ein må utvikle nye undervisningsprogram med fysisk aktivitet som metode.
• Ein må byggje dette inn i den praktiske skulekvardagen.

Timeplanen for grunnskulen er alt full – det er ikkje slik at lærarane har ledige timar til overs til ekstra fysisk aktivitet. Difor må fysisk aktivitet bli innebygd i faga som finst frå før av, som eitt av fleire pedagogiske metodeval. I form av slikt som glosestafettar og matematiske lagspel i det fri, mellom anna.

– Men kvifor er det skulen som må ta på seg å syte for at barn er fysisk aktive? Har ikkje lærarane og skulen meir enn nok frå før av med å lære barna basisfaga?

– Berre i skulen kan vi nå ut til alle barn. Også dei svakaste. Ei rekkje internasjonale studium peikar dessutan mot at barn som får meir fysisk aktivitet i skulen, på kostnad av dei tradisjonelle faga, ikkje blir svakare i faga – heller tvert imot. Dei rapporterer også om høgare grad av trivsel og mindre psykiske problem, seier Geir Kåre Resaland.

Ei samfunnsendring

I løpet av det siste året har Trudvang skule motteke besøk frå kring 160 lærarar, rektorar og skulebyråkratar frå heile landet, som også ønskjer å ta tak i fysisk aktivitet og førebygging.

Den store interessa kan peike mot at Skule-Noreg er klar for endringar på dette feltet.

Sylling skule i Lier er ein av dei som har blitt inspirert av Trudvang, og innført 60 minutt dagleg fysisk aktivitet for alle elevar frå 1. til 10. Klasse. Også der har dei vore nøgde med korleis dette har fungert.

At Sogndal har opplevd å liggje som den fjerde beste kommunen i landet på nasjonale prøvar i matematikk og norsk frå 2008-2012, styrkjer trua på at opplegget er bra for læring.

Likevel: Forskingsresultata må på plass før ei gjennomgripande endring kan skje i heile landet. Sjølv om internasjonale studiar peikar mot at det finst ein samanheng mellom fysisk form og korleis hjernen fungerer, er desse studiane ikkje solide nok. Det trengst objektive mål av fysisk aktivitet, betre teoretisk rammeverk og betre statistiske analysar.

– Å gjennomføre dette er eit omfattande tverrfagleg prosjekt, der skuleverket i Sogn og Fjordane har sagt seg villig til å fungere som laboratorium, seier prosjektleiaren for ASK-studien, Sigmund Anderssen frå Norges Idrettshøgskole.

58 skular

Logistikken, som Resaland har ansvaret for, er komplisert: 58 skular er involverte. 28 av desse skal introdusere ein times dagleg fysisk aktivitet for femteklassingane. Den andre halvparten er kontrollgruppe som held på dagens nivå – to gonger 45 minutt med fysisk aktivitet i veka.

Det blir omfattande målingar av elevane før og etter prosjektet. Dei skal følgjast opp på skuleprestasjonar, trivsel, fysisk aktivitet, blodverdiar, muskelstyrke og motorikk, mellom anna.

– Eg håpar vi i Sogn og Fjordane kan lage ein modell saman som heile Skule-Noreg kan ta i bruk. At skulen får ansvar for førebyggjande folkehelse, er avgjerande for om vi vil greie å gjere noko med dei tyngste helseproblema i samfunnet vårt, seier han.

Referanser: 

Resaland, Geir Kåre: Cardiorespiratory fitness and cardiovascular disease risk factors in children – Effects of a two-year school-based daily physical intervention. The Sogndal school-intervention study. Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole, 2010. Samandrag

22 Jun 2014

barn kan bestikkes til å spise sunt

Barn flest foretrekker søtt fremfor sunne snacksvarianter. Noen barn nekter plent å smake på sunne alternativer. Så hvilke triks kan stakkars foreldre ty til for å få barna til å like frukt og grønt?

Nå viser en ny, amerikansk studie at en liten bestikkelse kan gjøre susen. 

Kjeks eller tørket mango

Forskerne ville finne ut om barna lot seg bestikke til å spise noe de ellers ikke ville ha valgt til dessert. De allierte seg med betjeningen på 24 Kids Cafe-er rundt om i Chicago. Dette er kafeer hvor barn fra lavinntektsfamilier kan komme og få et gratis måltid etter skoletid.

I alt 1500 barn mellom seks og 18 år fikk tilbud om en porsjon gratis snacks. Enten kunne de velge en kjeks med sjokolade eller kanel og sukker, eller en liten skål med tørket frukt (banan eller mango). 

Armbånd og nøkkelringer

I noen av kaféene ble barna tilbudt en liten belønning hvis de valgte frukten. Premiene var enkle armbånd, penner eller nøkkelringer, verdt rundt tre kroner (50 cent).

For å få premien måtte de spiste opp frukten mens de var i kaféen.

I kontrollkaféene ble ikke barna tilbudt belønning for å velge fruktporsjonen. Forsøket pågikk over flere uker, og barna fikk samtidig en tre minutter lang forklaring om at frukt er sunt. 

Firedobling

Imens satt forskerne og observerte hva barna valgte. De så snart at belønning ga merkbar effekt:

Over fire ganger så mange barn valgte frukt om de ble lovet en liten gave som belønning for det sunne valget.

Blant barna som ikke fikk tilbud om premie, valgte 17 prosent frukt. Blant barna som ble fristet med belønning for det sunne valget, foretrakk 75 prosent frukt.

Av de barna som ble tilbudt premie, var det også flere som spiste opp frukten enn blant dem som valgte frukt uten å bli tilbudt belønning for det. 

Langtidseffekt

Så kom spørsmålet: Var det bare på grunn av premien at barna orket å trøkke i seg den tørkede frukten én enkelt gang?

Nei, forskerne fant en langvarig effekt hos barna som hadde latt seg lokke til å prøve nye smaker. Det var en betydelig andel av de premie-fristede barna som senere frivillig valgte koppen med tørket frukt, fremfor kjeks. 

Studien av John List ved Universitetet i Chicago og Anya Savikhin Samek ved Universitetet i Wisconsin-Madison er nylig publisert i National Bureau of Economic Research. Den viser også at kunnskap om riktig kosthold i seg selv ikke får barn til å endre matvaner.

Derimot nytter det med kunnskap kombinert med belønning for å få barn til å spise mer frukt og mindre godterier. Forskerne mener dette er et nyttig middel til å få barn til å velge sunne matvaner tidlig.

«Godtelov» og dulting

Professor Ellen Kathrine Nyhus ved Universitetet i Agder har forsket mye på forbrukeradferd og forbrukerøkonomi. Hun kjenner ikke til lignende studier i Norge.

– Men dette er en morsom studie. Det minner meg litt om det barna her i sør kaller «godtelov». De avtaler med foreldrene at de ikke skal spise godteri i en periode, for eksempel et halvt år, og så får de pengebelønning for det, sier Nyhus.

Barna spiser forhåpentlig litt sunnere i perioden det varer, og de får trent seg i å si nei takk og stå i mot fristelser. Det virker jo for en del, og slike insentiver er ikke noe nytt.

Slik premiering kalles nudging (eller oppmuntring på norsk), og handler om å utforme situasjonen rundt en beslutning slik at sannsynligheten for et ønsket utfall blir større – i dette tilfellet å velge søt tørket frukt, forklarer professoren.

Mulig negativ langsiktig effekt

Men belønningen må ikke være så høy at barna kan gå og kjøpe seg kjeksene de valgte bort for belønningspengene, påpeker hun: – Da får jo de smarte barna begge belønningene.

En annen bekymring hun har, er at den langsiktige effekten kan bli negativ: Man kan risikere at barna vil ikke spise sunt hvis de ikke får belønning.

– Det kan bli ganske uholdbart dersom ethvert måltid skal bli en forhandlingssituasjon.

Viktig å lære barn selvkontroll 

Professoren mener grunnlaget for mange typer atferd læres i barndommen. Foreldre kan hjelpe barna til å få gode vaner. 

– Mye slik atferd har å gjøre med valg der vi kan ha konkurrerende preferanser: Det vi vil ha nå, og det vi vil oppnå på lang sikt. 

Valg når det gjelder mat og trening er eksempler på dette – men også pengebruk og lekselesning. 

– For å nå langsiktige mål er gode vaner og selvkontroll viktig, slik at de klarer å styre impulsene til å gi etter for umiddelbare fristelser. Det letteste er å lære å unngå fristelsene.

 

Så for barna hadde det vært lettest om sjokoladekjeksene ikke var tilgjengelig i Kids Café-er, sier Nyhus. 

Endrer ikke holdninger

Man endrer ikke kunnskapsnivået, holdningene eller egenskaper hos barna med slike metoder, påpeker professoren. Kanskje med unntak av at de lærer at de liker den søte frukten. Slike oppmuntringer kan være nyttig  for valg en tar sjeldent, som organdonasjon eller deltakelse i pensjonsordning, understreker hun. 

Men det blir en omfattende jobb å arrangere slikt for beslutninger som tas mange ganger daglig.

– Så i slike tilfeller vil jeg vel anbefale andre måter å påvirke barn og unges matvaner enn belønning hver gang de velger sunt, konkluderer professor Nyhus. 

Redusert levealder

Håpet til de amerikanske forskerne er at slike tiltak kan redusere noe av overvektsepidemien i landet. Dagens amerikanere er de første i historien som ligger an til å leve kortere enn den forrige.

Myndighetene konstaterer at det må til en stor endring i matvaner for å snu trenden med stadig økende midjemål. Det er viktig at barna får sunne matvaner tidlig, fordi grunnlaget for hva vi liker av mat, utvikles i tidlig alder.

Referanse: John A. List, Anya Savikhin Samek, The Behavioralist as Nutritionist: Leveraging Behavioral Economics To Improve Child Food Choice and Consumption, The National Bureau of Economic Research, Working Paper No. 20132

22 Jun 2014

hjernene til lavt utdannede eldes raskere

Det er ikke alltid enkelt å bli gammel. Ledd og muskler blir dårligere, og hjernen blir langsommere. Men for noen går det raskere enn for andre.

Det viser en ny dansk undersøkelse, publisert i tidsskriftet Human Brain Mapping. Forskerne viser at det er personer med lav utdanning, eller jobber som krever lite utdanning, som rammes hardest av svekkelser av mentale eller kognitive evner fra de er 20 til de er 57 år.

– Det var en betydelig forskjell når man så på deltakernes utdanning og hva de arbeidet med. Det ser ut til at daglig utfordring av intellektet motvirker effekten av alderdommen, sier Egill Rostrup, overlege ved Glostrup Hospital og seniorforsker bak undersøkelsen.

Usunn livsstil er ikke forklaringen

Tidligere undersøkelser viser at folk med lavere inntekt og utdanning har en tendens til å leve usunt og trene mindre. Det er en livsstil som øker risikoen for demens og aldring av hjernen.

– Vi forventet å se et flertall av røykere og overvektige i den gruppen med størst svekkelser. Men det var overraskende nok ikke tilfellet, sier Rostrup.

– Den opplagte tolkningen er at personer med lavere utdanning har jobber som krever mindre mentalt. De eldes raskere fordi de ikke trener sine kognitive funksjoner i samme grad.

Langtidsstudie avslører utvikling

Den danske undersøkelsen brukte data fra 2400 menn født i København-området i 1953, samlet over en periode på 57 år. De ble testet fysisk og mentalt da de var 20 år – en undersøkelse som tilsvarer militær sesjon – og så igjen da de var fylt 57. Forskerne hadde altså data for deltakernes fysiske tilstand, vekt og røykevaner. Dessuten målte de deltakernes IQ.

Forskerne valgte de 100 friske menn som klarte seg svært godt (i forhold til da de var 20 år), og 100 friske menn som klarte seg dårlig. De utvalgte ble invitert til Glostrup Hospital, hvor de ble hjerneskannet mens de skulle utføre en oppgave.

– Vi ba deltakerne om å ligge helt stille i MR-skanneren uten å foreta seg noe. I korte perioder ble det tent et blinkende lys i skanneren, og samtidig skulle de bevege fingrene, sier Rostrup.

Dermed kunne forskerne se hvordan deltakernes hjerneaktivitet skiftet fra hvileaktivitet i hjernens «default mode network» (se faktaboks) til en opgaveløsende aktivitet i hjernen. Det er et skifte man blir dårligere til med alderen.

Hjernegymnastikk beskytter

Hjerneskanningene viste at deltakerne med lavest utdanning hadde en dårligere omstilling. Det er et tegn på aldring, konstaterer Rostrup.

– Hos unge går hjernen raskt og effektivt fra hvileaktivitet til en aktivitet rettet mot å løse en oppgave. Men hos eldre, og særlig hos demente eller Alzheimers-pasienter, er omstillingen langsom og ineffektiv, sier Rostrup.

Resultatet peker altså på at hvis man har en utdanning eller en jobb som utfordrer hjernen, så er man bedre rustet mot å utvikle demens og motvirke generell aldring av hjernen.

– Jo bedre hjernen vår klarer denne omstillingen når vi er 60 år, jo bedre stilt er vi når vi blir 80 når det gjelder å klare hverdagens oppgaver og motvirke de symptomene vi særlig ser hos demente og Alzheimers-pasienter, sier Rostrup.

– Det var bare en mindre effekt, og deltakerne var ikke nødvendigvis på vei til å utvikle demens. Det er imidlertid en biologisk indikasjon på alderdom.

Kan kanskje forebygge demens

Den nye studien er veldig interessant og baserer seg på et stort datagrunnlag som man normalt ikke har til rådighet, mener Simon Fristed Eskildsen, førsteamanuensis ved Aarhus Universitet og forsker ved Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab.

Han mener undersøkelsen kan være en brikke i forståelsen av demens og Alzheimers.

– Det er interessant hvis vi kan forutsi om folk vil utvikle demens og Alzheimers. Da kan vi forebygge symptomene. Det kan for eksempel være gjennom en omlegging av livsstil, slik at man trener mer. Eller at man trener hjernen, sier Eskildsen. Han har ikke selv vært med på å utføre undersøkelsen, men forsker i biomarkører i hjernen i forbindelse med Alzheimers.

Fra et medisinsk perspektiv er det interessant å kunne fange opp pasienter i et tidlig stadium av demens, slik at sykdommen ikke er så fremskreden at man ikke kan gjøre noe.

– Demens er vanskelig for den enkelte og de pårørende, og en stor økonomisk belastning for samfunnet. Derfor er resultatet spesielt interessant siden det kan være en hjelp til å forstå og forebygge demens og Alzheimers, sier Eskildsen.

Må testes på enkeltpersoner

Undersøkelsen er imidlertid bare et lite skritt mot å kunne forutsi demens og Alzheimers, siden forskerne normalt ikke kjenner den enkelte persons kognitive prestasjoner i ulike aldre, mener Eskildsen.

– Det er veldig spennende hvis vi kan utvikle en metode for å måle svekkelsen hos enkeltpersoner. Her ser forskerne på store grupper over en lang periode, for å kunne si noe om utviklingen. Den informasjonen har man sjelden til rådighet som lege, sier Eskildsen.

Inntil videre ser det ut som det lønner seg å trene – ikke bare kroppen, men også hjernen – hvis man ønsker å holde seg ung så lenge som mulig.

Referanse:

Naja Liv Hansen m.fl.:Subclinical cognitive decline in middle-age is associated with reduced task-induced deactivation of the brain’s default mode network, Human Brain Mapping (2014), DOI: 10.1002/hbm.22489.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

22 Jun 2014

idrett hjelper mobbeofre

Mobbing kan gi store psykiske skader, men noen mobbeofre rammes hardere enn andre. Nå har et forskerteam fra Göteborgs universitet funnet at idrettsutøvelse hjelper med å redusere helsepåkjenningen fra mobbing – i hvert fall for gutter.

– De fleste studier om mobbing har fokusert på risikofaktorene, men det er like viktig å undersøke faktorer som kan beskytte barn fra problemer, skriver forskerne i rapporten.

– Forskning på beskyttende faktorer kan hjelpe til å utvikle behandlingsprogrammer og øke forståelse av hvordan mobbing påvirker mentale helseproblemer hos barn.

Undersøkte 6214 barn

Forskerne brukte data fra spørreundersøkelsen NordChild survey 2011, der spørreskjemaer ble sendt ut til foreldrene til 6214 barn i alderen 4–16 år over hele Norden – inkludert 1298 norske barn.

Svarene viste at det ikke var store forskjeller mellom de nordiske landene i forhold til hvordan mobbing påvirket barnas mentale helse.

Totalt 15 prosent av guttene og 13 prosent av jentene i undersøkelsen ble mobbet, ifølge foreldrenes svar.

– Alle typer mobbing er skadelig for barn. Men vår undersøkelse viser at det ikke er alle mobbete barn som utvikler symptomer på alvorlig psykiske men,  sier Ylva Bjereld, doktorand ved Göteborgs universitet.

– I vår studie er det i første rekke idrett og gode venner som viser seg å ha stor betydning for å minske helserisikoen fra mobbing.

Bedre rustet med trening

Flere gutter enn jenter viste tegn på psykiske problemer fra mobbing – 44 prosent av gutttene, mot 36 prosent av jentene. Men idrett gjorde dem bedre rustet til å takle mobbingen.

– De mobbede guttene som trente minst en gang i uka hadde mindre forekomst av dårlig mental helse, med 1,7 ganger høyere odds for god helse sammenlignet med de som ikke trente, forteller Bjereld.

Det er påvist at idrett hjelper til å få mer selvtillit og færre depressive symptomer, og spesielt lagidrett er blitt knyttet til god helseeffekt sammenlignet med individuell trening.

Ingen idrettseffekt for jenter

Men selv om dette gir uttelling for gutter, har ikke idrett samme effekten for jenter.

– For jenter som ble mobbet, var ikke idrettsaktivitet noen beskyttende faktor, påpeker Bjereld. Undersøkelsen gir ikke noen forklaring på denne kjønnsforskjellen, men hun har en teori.

– Gutter og jenter driver ulike typer idrett, og en del av forklaringen kan finnes her. Grovt sett vet vi fra før at lagidrett plasserer personer i et sosialt miljø, som er helsemessig bedre enn individuelle idretter.

Mye støtte fra gode venner

Undersøkelsen viste også at gode venner var til stor hjelp. Å ha minst tre nære venner var en beskyttende faktor for både jenter og gutter som ble mobbet.

– Vi vet at venneforhold er viktig under oppveksten. Barn «speiler» seg i sine venner og utvikler på denne måten sin egen identitet, forklarer Ylva Bjereld.

Referanse:

Bjereld, Daneback, Gunnarsdóttir, Petzold: Mental health problems and social resource factors among bullied children in the Nordic countries: A population based cross-sectional study, Child Psychiatry Hum Dev., mai 2014

21 Jun 2014

gjenskaper spanskesykevirus i omstridt forsøk

Spanskesyken herjet over hele verden mellom 1918 og1919, og opp mot 50 millioner mennesker døde som følge av epidemien.

Nå har en gruppe forskere i USA gjenopplivet det dødelige viruset i et laboratorium.

Det er naturlig at du stiller deg følgende spørsmål i denne sammenhengen: «Hvorfor vil forskere gjenskape et virus som forårsaket en av de verste epidemiene i verdenshistorien?».

Et høyst legitimt spørsmål, og ikke minst; et spørsmål flere andre forskere i verden også stiller seg. Vitenskapsmiljøet lurer nemlig også på hvorfor forskerne har gjort dette.

Ifølge vitenskapsfolkene som står bak det kontroversielle forsøket, er tanken bak å demonstrere hvor lett et spanskesykelignende virus kan gjenoppstå den dag i dag.

De mener faren for å bli smittet av virus som finnes i fugler, er forholdsvis stor, og at det er helt avgjørende å drive med denne forskningen for å få bedre forståelse av denne risikoen.

Det langsiktige målet er å bruke denne kunnskapen for å utvikle bedre vaksiner i fremtiden.

– Oppslukt i egen selvforherligelse

For å gjenoppbygge viruset tok forskerne i bruk fragmenter fra fugleinfluensaviruset. Deretter muterte de viruset slik at det begynte å ligne viruset som forårsaket spanskesyken.

Plutselig hadde forskerne gjenopplivet et potensielt svært dødelig virus, som hadde 97 prosent av de samme egenskapene som spanskesykenviruset.

Nå møter forskergruppa krass kritikk fra flere hold.

En rekke forskerne som har uttalt seg om saken mener at arbeidet er livsfarlig og at det ikke kan rettferdiggjøres med argumentet om at «dette kan gi oss bedre forståelse av risikoen vi står overfor».

Den største risikoen er det forskergruppa som står for, mener flere uavhengige parter i vitenskapsmiljøet. For hva om viruset de har bygget, på et eller annet vis rømmer fra laboratoriet? Hva om det kommer ut av kontroll?

– Forskerne som driver med dette arbeidet, er så oppslukt i sin egen selvforherligelse at de har blitt helt blinde for uansvarligheten av handlingene sine, sier professor Robert Kolter ved Harvard Medical School til The Independent.

Lord Robert May, tidligere vitenskapsrådgiver for den britiske regjeringen, går enda lenger i sin beskrivelse:

– Arbeidet deres er absolutt helt sykt. Hele greia er umåtelig farlig, sier May til The Guardian, og legger til:

– Ja, det finnes en fare, men den kommer ikke av viruset som finnes i dyr. Den kommer fra laboratoriene og fra grovt ambisiøse mennesker.

– Vi har ikke ignorert risikoen

Yoshihiro Kawaoka, som ledet det kontroversielle forsøket, mener på sin side at kritikken er urettferdig.

– Kritikken har ikke tatt høyde for forholdsreglene og sikringstiltakene som er innebygd i arbeidet vårt. Vi har ikke ignorert risikoen ved å drive med denne forskningen. Denne risikoen kan på effektivt vis håndteres og motvirkes, sier han.

– Sikkerheten må være i høysetet

Influensavirus svirrer ofte rundt i fuglepopulasjoner, men vanligvis er de ufarlige for oss mennesker. I noen sjeldne tilfeller kan imidlertid virusene muteres til en form som kan smitte over til mennesker.

Fugleinfluensaen er et eksempel på dette, og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har minst 386 mennesker dødd som følge av dette viruset siden 2003.

I likhet med fugleinfluensaen stammet trolig spanskesykeviruset fra fugler, og de amerikanske forskerne begrunner sin forskning med nettopp dette, at nye virus fra fugler i verste fall kan true mennesker – nok en gang.

Olav Hungnes, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) mener, i motsetning til kritikerne, at dette er viktig forskning, og at vi trolig ikke vil få se spanskesykelignende tilstander om viruset nok en gang skulle bryte ut.

– Det laboratoriet som har gjort dette forsøket, gjør slikt arbeid med veldig sterke sikkerhetstiltak, og jeg er lite bekymret for at et farlig virus skal spre seg derfra. Men selv om jeg mener at dette er viktig forskning som styrker vår evne til å vurdere trusler mot folkehelsen, er det viktig at sikkerheten står i høysetet og det bør ikke være for mange laboratorier som driver med det, sier Hugnes til NRK.no.

– Så det er forsvarlig gjort av forskerne?

– Jeg mener at akkurat disse forsøkene, og måten de er gjort på, er forsvarlige.

– Begrenset omfang

– Hvordan ville det ha utartet om et eventuelt spanskesykelignende virus hadde oppstått på nytt?

– Epidemiens omfang og skadevirkning vil være begrenset siden dette virusets overflate har likheter med H1N1-viruset vi har hatt siden 2009-pandemien (svineinfluensaen, journ.anm.). Mange vil derfor allerede ha en viss immunitet, forteller Hungnes.

– Men det kan tenkes at det vil oppstå andre virus som har tilsvarende egenskaper. Nettopp derfor behøver vi kunnskap om hvilke genetiske forandringer som kan gjøre et influensavirus så farlig for mennesker. Det er viktig at arbeidet foregår i forståelse med andre fagmiljøer og med folk flest. Det er mange ulike meninger både om fakta og hvilke føre-var-prinsipper som skal veie tyngst.

21 Jun 2014