Daily Archives: June 3, 2014

trimmer 48 hønsehjerner

Fernanda Tahamtani sitter på huk ved et hønseburene og forteller om dette nye hønseforsøket. Hønene stikker hodet ut av buret og napper i ermet hennes og pusser fjær tett inntil der hun sitter. De viser at de er trygge på henne.

Forskeren har knapt sett sola de siste ukene. Hun tilbringer nemlig dagene sammen med 48 høner i kjelleren på en bygning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Målet er å undersøke hønenes hukommelse og læring, og om det er forskjell på frittgående høner, eller aviarer, og høner som vokser opp i bur. 

Over en periode på seks uker har stipendiat Tahamtani satt ut ni kopper i et rom. I tre av koppene – alltid de samme – ligger favorittmaten til hønene, melmark.

Selv om de endelige resultatene ikke er klare før i 2016, så begynner forsøket å gi noen indikasjoner. 

Sammenligner burhøns med frittgående høner

– Jeg henter en og en høne, setter den inn i et hjørne og går ut av rommet. Utenfor overvåker jeg høna, og ser om hun har lært seg hvilke kopper hun finner godsaker i, forteller Tahamtani.

Øvelsen gjøres med alle hønene to ganger om dagen i seks uker.

Korttidsminnet, eller arbeidsminnet til hønene gir informasjon om hva som skjer i løpet av en kort periode. Tahamtani undersøker hvor effektiv hønene er i å skaffe seg mat, om de husker hvor de har vært og hva som skjedde på det aktuelle stedet.

– For å bli mest mulig effektive, må de altså huske hvilke kopper de har besøkt for å unngå å besøke dem igjen. Vi forventer at hønene fra aviarier raskere vil finne ut av hvor maten er enn fuglene fra bur. Det skyldes at de har vokst opp i et mye mer komplekst miljø, der de må gjøre en innsats for å finne mat og vann, sier forskeren.

- Svært god hukommelse

Førsteamanuensis Andrew M. Janczak forteller om en tydelig endring i hønenes atferd etter at forsøket startet.

– Et komplekst miljø med utfordringer som disse hønene har fått, bidrar helt klart til hjernetrim og til et tett forhold mellom menneske og dyr. Når Tahamtani kommer, så vet de at det er mat på gang, sier Janczak.

Slik var det ikke i begynnelsen. Da kunne hønene sitte i hjørnet de ble plassert i i lang tid, og bevege seg vilkårlig rundt i rommet.

– Nå har jeg holdt på i fem uker, og mange av hønene viser svært god hukommelse. Noen av hønene er så raske at jeg må skynde meg ut for å være sikker på at jeg rekker å overvåke dem. Flere av hønene vet nøyaktig hvor de finner melmark, og de tar seg ikke bryet med å sjekke de andre koppene lenger. Det blir spennende å gjennomgå det innsamlede materialet, og å se om det viser at det tidlige oppdrettsmiljøet påvirker læring, smiler Fernanda Tahamtani.

Vet at det er mat på gang

Undersøkelse av langtidsminnet omhandler informasjon hønene har opparbeidet seg over tid. Målet med undersøkelsen er å finne ut om de evner å lære over tid, om de evner å lære flere oppgaver og om oppvekst i et komplekst miljø har varige effekter på hjernen som påvirker læringsevnen.

– Hønene jeg har jobbet med i flere uker nå har opparbeidet seg god hjernekapasitet. De har lært seg at når jeg henter dem, er det mat på gang. De vet at de må stikke hodet ned i en kopp for å finne maten, og at maten kun befinner seg  noen steder i rommet. Ingen av hønene bruker lengre tid på å lete i koppene som er tomme. De har med andre ord blitt mer effektive i arbeidet, fastslår Tahamtani.

Prosjektet gjennomføres i Animal Welfare Research Group ved NMBU, og er finansiert over jordbruksavtalen (JA), fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Animalia. 

 

03 Jun 2014

forskning gir nytt håp til lamme

Å være lam skulle man i utgangspunktet tro var en irreversibel tilstand, men britiske forskere gir nytt håp for en rekke pasienter.

En gruppe forskere ved Newcastle University har lyktes med å gjenopprette bevegeligheten i en apearm som var helt lammet.

Det kommer frem i en studie publisert i Frontiers of Neuroscience.

Håpet er at funnene i fremtiden skal kunne bidra til nye behandlingsmetoder for mennesker som lider av lammelser i armer som følge av skade på ryggmargen. Også slagrammede personer skal kunne hjelpes av behandlingen.

Nye fremskritt

I løpet av de siste årene har det til stadighet blitt presentert nye gjennombrudd innen nevrologiske lidelser. Personer som lider av tilstander som før var umulig å behandle, blir nå spådd en lys fremtid.

Et eksempel på nye hjelpemidler er eksoskjelett. Disse lar lamme personer gå og løfte objekter igjen, takket være en slags robotdrakt som bærer vekta for dem.

Både eksoskjelett og kunstige robotproteser baserer seg på lesing av hjernebølger.

Det gjør også Newcastle-forskernes nye metode.

Datamaskin som budbringer

Men først litt om selve eksperimentet forskerne gjennomførte:

Forskerne trente først en ape til å gripe tak i et håndtak. Deretter ga de apen et medikament som midlertidig lammet den i noen timer. På dette tidspunktet var apen i praksis helt lam.

Elektroder ble så festet til apens hjerne og disse elektrodene var koblet til en liten datamaskin som tolket hjernebølgene. Datamaskinen var videre koblet til apens ryggmarg – også her var det festet elektroder.

Hjernebølgene – signalene om å bevege armen, nådde egentlig ikke fram nå, på grunn av lammelsene. Armen fikk rett og slett ikke beskjed om røre på seg.

Datamaskinen fungerte imidlertid som et mellomledd – som en budbringer, og sendte signalene videre til musklene i armene, som sørget for at apen kunne gripe tak i håndtaket igjen.

– Når noen har en skadet pannelapp eller ryggmarg er problemet at signalet fra hjernen, som skal til musklene, ikke kommer frem. Det vi har gjort er å gjenopprette denne tilkoblingen slik at signalet som skal fortelle armen om å bevege på seg, når frem til ryggmargen, sier forsker Andrew Jackson i en pressemelding.

Ifølge Jackson, som deltok i studien, er neste steg å utvikle en teknologi som er så liten at den kan bli et implantat i kroppen. Foreløpig er datamaskinen for stor til at den kan være praktisk.

Forskerne er optimistiske og tror på en rask utvikling.

– Innen fem år tror jeg at vi har et implantat som er klart for mennesker, sier Jackson.

– Kan endre liv

David Russell er professor ved Nevrologisk avdeling på Universitetet i Oslo – han synes studien er svært lovende.

– Resultatene fra denne studien åpner for nye behandlingsmuligheter i de neste årene, som forhåpentligvis kan hjelpe hjerneslagpasienter med lammelse til å få noen bevegelser tilbake i deres armer og hender, sier Russell til NRK.no.

– Dette vil representere et stort fremskritt når det gjelder deres uavhengighet og livskvalitet.

Russell forteller at omtrent 80 prosent av alle slagrammede pasienter opplever en ensidig svakhet eller lammelse. Dette kan påvirke både armer, bein og ansikt.

– Bruk av denne metoden alene eller i kombinasjon med andre rehabiliteringsmetoder kan muligens resultere i signifikant forbedring i håndfunksjon. Dette kan endre livet til pasienter med lammelse etter hjerneslag.

Professoren synes det er viktig å understreke viktigheten av å forebygge skader, slik som lammelse, ved å handle raskt dersom man blir rammet av hjerneslag.

– Publikum har fortsatt dårlig kunnskap når det gjelder symptomene og tegnene på hjerneslag og de er ikke klar over at hvert minutt teller når det gjelder behandling. De ofte kommer til sykehus for sent. Hjernen taper 2 million celler per minutt, sier Russell og viser til tegnene man skal se etter (se faktaboks).

03 Jun 2014