Daily Archives: June 4, 2014

kan gå mot en fremtid uten organdonasjon

Mens du leser denne artikkelen gjennomgår trolig noen i verden en eller annen form for transplantasjon, det være seg transplantasjon av nyre, hjerte eller hornhinne.

Organdonasjon har reddet mange liv og vil også gjøre det i årene fremover.

På et tidspunkt kan imidlertid slike donasjoner bli unødvendige, takket være teknologiske og medisinske fremskritt.

– Dette er et veldig spennende og nytt forskningsområde innen medisinen. Det kan potensielt være et veldig viktig gjennombrudd, sier professor Jorge Rakela, ved Mayo Clinic i Phoenix, til CNN.

Han snakker om 3D-printing, en teknologi som har eksistert i en årrekke, men som inntil nylig har vært forbeholdt bygningsindustrien.

I løpet av de siste årene har det skjedd en aldri så liten revolusjon i markedet – 3D-printerne blir stadig mindre i størrelse, de blir kraftigere, mer nøyaktige og tilgjengelig for folk flest.

Dette, kombinert med nye fremskritt innen medisinen, har åpnet opp for helt nye muligheter, nemlig såkalt bioprinting, eller organprinting.

Hva om vi kunne skrive ut et friskt hjerte? En nyre? En lever? Eller en hodeskalle? Det høres ut som science fiction, og det har lenge vært nettopp det, men nå er virkeligheten i ferd med å forandre seg.

– Reparer skadde hjerneskaller

– Det er fortsatt en visjon for fremtiden, men jeg regner med at vi vil være i stand til å printe biomateriale og bein i fremtiden, sier Markus Buehler, professor ved Massachusetts Institute of Technology, til NRK.no.

Buehler har selv forsket på kunstig bein og om dette kan fremstilles ved hjelp av en 3D-printer. Så langt er resultatet lovende.

– Vi bruker en kombinasjon av flere polymerer som etterligner strukturen til naturlig bein. Den nåværende teknologien kan ikke printe ut et materiale som akkurat tilsvarer bein, men den kan printe ut noe som implementerer nøkkelfunksjonene, slik som styrke og hardhet. Dette er egenskaper som karakteriserer hvor godt et materiale kan motstå brudd.

Per dags dato har ikke Buehler og kollegene lyktes med å fremstille kunstig bein på en tilfredsstillende måte, men dersom de skulle lykkes er bruksområdene mange.

En pasient med alvorlige bruddskader skal for eksempel kunne dra nytte av kunstig bein.

– Dette kan brukes for å reparere hjerneskaller og annet beinvev, sier Buehler.

Miniatyr-nyrer

Både i 2011 og 2012 ble det gjennomført nesten 500 organtransplantasjoner i Norge. Rundt 300 av disse var nyretransplantasjoner, ifølge tall fra Stiftelsen Organdonasjon.

Disse personene fikk altså nyrer donert av andre mennesker.

Forskere over hele verden arbeider med nå med å lage kunstige nyrer, med et håp om at slike donasjoner kan bli unødvendig i fremtiden. På dette området har det allerede skjedd små gjennombrudd.

I fjor klarte en gruppe australske forskere ved University of Queensland å dyrke en liten nyre ved hjelp av stamceller, riktignok på bare to millimeter, i en petriskål.

– Å produsere en kunstig nyre er sannsynligvis det vanskeligste man kan prøve på, sier professor Melissa Little, ifølge Daily Mail.

Little har ledet arbeidet med den kunstige nyren.

– Nyren er et stort organ med 35 forskjellige celletyper som har forskjellige funksjoner. Den har også mange små rørsystem som må være satt opp riktig vei, noe som gjør det til et mye mer komplekst organ enn leveren, bukspyttkjertelen og hjertet, sier Little.

– Bedre medisintesting

Forskergruppa har nå inngått et samarbeid med selskapet Organovo, som har spesialisert seg på 3D-printing av organer.

Les også: 3D-printer celler for å kurere blindhet
Sammen skal de australske forskerne og Organovo forsøke å bygge en komplett nyre.

Men sistnevnte selskap tror også bioprintede organer har flere praktiske anvendelsesområder.

– Vi fokuserer på å utvikle et bredt spekter av menneskelig vev og sykdomsmodeller for medisinske oppdagelser, medisinsk forskning og terapeutiske anvendelser, sier Mike Renard, markedssjef i Organovo til NRK.no.

Renard forteller at det kortsiktige målet er å tilby en ny plattform for testing av medisiner. Hvorfor teste medisiner på dyr og i kunstige omgivelser når man kan eksponere et kunstig, men dog naturlig, organ for medisinene?

– Prosessen med å finne medisiner krever nye verktøy som kan tilby bedre innsikt i hvordan en medisin oppfører seg når den brukes på mennesker. Organovos funksjonelle menneskevev har potensial til å i betydelig grad påvirke farten og forutsigbarheten til medisinoppdagelser.

Erstatte organer

Selv om det kortsiktige målet er å tilby tryggere og bedre testomgivelser for medisiner, er det langsiktige målet klinkende klart:

– Rundt 18 personer dør hvert år mens de venter på organtransplantasjon. Det langsiktige målet er å utvikle vev som direkte kan anvendes for å utfylle eller erstatte skadde eller nedbrytende organer.

3D-printet hjerte

Til sammen ble det i 2011 og 2012 gjennomført 62 hjertetransplantasjoner i Norge. Dette er en kompleks transplantasjon som er forbundet med mye risiko.

Håpet er nå at mennesker som trenger nytt hjerte, i fremtiden ikke trenger organet fra en donor, men i stedet kan få et hjerte som er bygd opp av celler fra sin egen kropp.

Forskere ved University of Louisville forsøker nå å gjøre dette med en 3D-printer. Så langt har de lyktes med å fremstille hjerteklaffer og små blodårer ved hjelp av en pasients egne fettceller.

I og med at egne celler brukes, vil man eliminere sjansen for at kroppen frastøter det nye organet.

– Enkleste organet å printe

Stuart Williams, som leder prosjektet, tror at et fullstendig hjerte vil være klart innen fem år. Resultatet vil da være det de kaller et bioficial heart – et slags hybridhjerte som er halvt naturlig og halvt kunstig.

– Vi kan allerede printe individuelle komponenter av hjertet, men vi bygger nestegenerasjons printere som kan bygge opp hjertet fra bunnen av, sier Williams til NRK.no.

Ifølge Williams er hjertet et forholdsvis enkelt organ å kunstig fremstille.

– Hjertet er et av det enkleste, hvis ikke det enkleste, vevet og organet å printe, fordi det er bygd opp av så få celler. Det har egentlig bare en stor funksjon, og det er å trekke seg sammen – å slå, sier Williams til AP.

Det kan riktignok ta flere tiår før kunstige hjerter testes på mennesker.

3D-printer celler for å kurere blindhet

Britiske forskere har for første gang lyktes med å skrive ut levende celler fra øyet ved hjelp av en 3D-printer.

Tanken er å bruke nye friske celler for å reparere skadde netthinner.

– Vi bruker et modifisert inkjet skriver-hode for å skrive ut celler som tillater oss å potensielt legge dem ned i svært nøyaktige mønstre og i ulike lag, sier Keith Martin, professor ved universitetet i Cambridge, til NRK.no.

– Vi har vist at vi kan skrive ut 1000 celler per sekund og at disse cellene overlever godt og at de kan bygge nye forbindelser. Dette er første gang at voksne nerveceller i sentralnervesystemet er skrevet ut, forteller Martin.

– Tror du at dere kan kurere blindhet ved hjelp av denne teknologien?

– Vi håper at denne teknologien vil bli nyttig for å behandle sykdommer som fører til blindhet. Det er imidlertid en lang vei dit. I mellomtiden tror vi at denne metoden tilbyr et nytt spennende verktøy i vårt arbeid med å reparere skadde netthinner.

04 Jun 2014

mer matforgiftning i vente

Infeksjoner vi får gjennom mat og vann er i dag et større problem i utviklingsland enn i industrialiserte land. I den vestlige verden er det hovedsakelig serveringsteder som forårsaker smitte, ikke industrielt framstilt mat.

Og TV-kjøkkener er en hygienisk katastrofe! Det legges vekt på alt annet enn hygiene i disse programmene.

Vi må nå være forberedt på mer matsmitte fremover.

Lite matforgiftning i Norden

I Norge er det estimert at cirka ti prosent av befolkningen årlig blir matforgiftet, mens cirka femti prosent har vanlig omgangssyke.

Omgangssyke skyldes i hovedsak Noro-virus og lignende virus som kan være tilført gjennom mat, men som oftest overføres ved kontakt- eller dråpesmitte.

Bare Island har mindre matforgiftning enn oss, og Sverige og Finland er omtrent på samme nivå.

Danmark har vesentlige flere matforgiftningstilfeller enn Norge, og resten av EU og USA har mye mer. Det er vanskelig å si generelt hvor mye mer, fordi gode sammenligninger bare finnes for enkelte typer bakterier: Salmonella spp, Campylobacter spp. og E. coli (EHEC).

Matbårne infeksjoner kan bli et stort problem når de rammer institusjoner som sykehus, aldershjem og barnehager, fordi da blir mange personer utsatt for smitte på en gang.

Det samme gjelder utrygg mat fra restauranter og kafeer, kantiner og cateringkjøkkener. Vi kan også få i oss matsmitte fra ferskvaredisken i dagligvarebutikken, gjennom produkter fra næringsmiddelindustrien, og i vårt eget kjøkken.

Endringer i samfunnet

Mattryggheten vår trues fra flere hold. Folk drar til stadig mer eksotiske reisemål, og import av matvarer vil trolig bare øke. Dessuten er det et visst press for å øke holdbarhetstiden, droppe konserveringsmidler og ta i bruk nye konserveringsmetoder.

Det er også økt interesse for upasteuriserte produkter og fersk frukt, bær og grønnsaker som er importert fra land med dårligere hygiene enn det vi er vant med. 

Beskyttelse og kontroll

Årsaken til at vi har så få matforgiftningstilfeller i Norge, er at vi har et beskyttet landbruk og streng kontroll med import av dyr og dyrefôr. Vi har nesten ikke Salmonella som er en vanlig matforgiftningsbakterie i mange land, og vi importerer forholdsvis lite mat.

Dessuten har vi et velfungerende kontrollapparat ved tilvirkning og omsetning av næringsmidler, og vi spiser de fleste måltider hjemme.

Fordi vi har så liten smitterisiko og så gode kontrolltiltak, kan det tenkes at vi slapper litt av på den hygieniske standarden. Dessuten reiser nordmenn mye og smittes i utlandet. Det hender også at vi smittes gjennom urenset drikkevann eller ved uhell i vannforsyningen.

Vi må innse at vi kommer til å få mer matforgiftning etter hvert med importøkning og nye smittestoffer.

Vi må derfor passe oss for å fjerne forebyggende behandling av matvarer etter press fra ulike grupper. Vi må også innse at folk flest trenger oppdragelse når det gjelder god mathygiene.

04 Jun 2014

spiseforstyrringar kan påverke minnet

– Når ein slankar kroppen så kraftig, slankar ein på ein måte òg hjernen. Difor er det viktig med tidleg behandling for å unngå langvarig undervekt, seier stipendiat Siri Weider ved NTNU.

Spiseforstyrringar er alvorlege psykiske lidingar, og det antas at dette er den psykiske lidinga som har høgast dødelegheit.

Weider viser til at spiseforstyrringar påverkar kroppen og hjernen i stor grad. Bildediagnostiske studiar har vist tap av hjernemasse hos pasientar med anoreksi.

Langvarig sjuke testpersonar

I si undersøkinga til Weider vart ei forsøksgruppe på 41 personar med anorexia nervosa og 40 personar med bulimia nervosa testa opp mot ei kontrollgruppe på 40 friske personar.

Personane i undersøkinga var i gjennomsnitt nærare 28 år gamle, og hadde i snitt lidd av spiseforstyrringar i meir enn ti år. Føremålet var å studere evnene til personar med anoreksi og bulimi.

Personane i testgruppene lei av alvorlege spiseforstyrringar med behov for intensiv behandling, og hadde vore sjuke i lengre tid.

– Dette gjer at pasientane ikkje naudsynlegvis er representative for alle med spiseforstyrringar, seier Weider.

Kognitive vanskar

I undersøkinga kjem det fram at personar som lid av anoreksi, viser fleire kognitive vanskar samanlikna med ei frisk kontrollgruppe med tilsvarande kjønn, alder og utdanning. Det vil seie problemer med det som har å gjera med tenking, erkjenning og oppfatning – altså motsetnaden til kjensler.

Forskaren legg til at det ikkje er sikkert om desse skilnadene kjem før eller etter spiseforstyrringa.

– Det er mogleg at dette er medfødde eigenskapar hos personane vi har testa, men det er meir sannsynleg at dette er faktorar som kjem av lidinga, seier Weider.

I undersøkinga har både dei som lid av anoreksi og kontrollgruppa høgare utdanning enn landsgjennomsnittet.

Skårar lågare på tempo og arbeidsminne

Undersøkinga gjekk ut på å teste personar på Wechsler Adult Intelligence Scale (WAIS-III). Det er ein internasjonal brukt metode for å teste intelligens og er berekna på vaksne personar.

Forskarane brukte ein norsk versjon av testen, men den er basert på amerikanske normer. WAIS-III brukast for å finne det forskarane kallar ein evneprofil.

Testen inneheld fjorten deltestar under dei to kategoriane verbal intelligens – det vil seie forståing og bruk av språk – og utføringsintelligens – nærare bestemt evne til å løyse praktiske oppgåver.

– I undersøkinga finn vi at personar som lid av anoreksi og bulimi skårar innan normalområdet på alle testane. Men dersom vi samanliknar dette med friske av same kjønn, alder og utdanning, ser vi ein ulikskap, særleg blant dei som lid av anoreksi, seier Weider.

– Når vi matchar med desse kriteria ser vi at dei som lid av anoreksi har ein litt svakare skår på mange av måla, spesielt på oppgåver som har med tempo og arbeidsminne å gjere, seier Weider.

Skreddarsy behandling

Basert på funna, håpar Weider det kan vere mogleg å skreddarsy behandlinga og oppfølginga til personar som lid av spiseforstyrringar.

Ei etablert oppfatning av at personar som lid av anoreksi er spesielt evnerike, kan ha ført til at ein har hatt store krav til pasienten i behandlinga. Denne undersøkinga kan vere med på å bidra til betre behandlingsmåtar, meiner forskaren.

– Når vi no veit at personar som lid av anoreksi kan ha problem med arbeidsminne og tempo, er det noko som bør takast omsyn til i behandlinga. For personar som lid av bulimi, kan det vere ein fordel å bruke ikkje-verbale teknikkar, som uttrykksterapi, som supplement til ordinær terapi for å oppnå best mogleg behandling, seier ho.

Skårar best på utføringsintelligens

For testgruppa som lei av bulimi, fann Weider nokre vanskar på verbale testar, men skilnaden mellom bulimigruppa og kontrollgruppa forsvann når det vart kontrollert for depressive symptom. Det understrekar kor viktig der er å behandle depresjon hos denne gruppa. I tillegg gjorde ein eit anna oppsiktsvekkande funn:

– Det var ein ulikskap mellom den verbale intelligensen og utføringsintelligensen i favør utføringsintelligensen. Medan den verbale intelligensen låg på normalen, viste det seg at utføringsintelligensen var særleg høg blant pasientane med bulimi, seier ho.

Referanse:

Weider, Siri m.fl.: Intellectual Function in Patients with Anorexia Nervosa and Bulimia Nervosa i European Journal of Eating Disorders Review, vol. 22, 2013 Samandrag

04 Jun 2014