Daily Archives: June 5, 2014

skilte foreldre har flere overvektige barn

Resultatene kommer fra Barnevekststudien, hvor rundt 3100 åtteåringer over hele landet har deltatt.

Tallene viser at dobbelt så mange av guttene i fraskilte familier hadde bukfedme (rundt magen), sammenlignet med gutter i gifte familier. Tidligere forskning har vist at bukfedme kan være en egen risikofaktor for en rekke sykdommer.

De fant ikke den samme forskjellen hos jenter.

Studerte ikke årsaker

Forskerne peker på at de ikke har sett på hvorfor barn av skilte foreldre er mer overvektige.

– Forklaringen til forskjellene er sannsynligvis knyttet til både kosthold og fysisk aktivitet, men dette har vi ikke samlet inn opplysninger om i denne studien, sier Anna Biehl, stipendiat på Folkehelseinstituttet og Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold.

– Vi har imidlertid funnet at mors utdanningsnivå ikke kan forklare forskjellene, sier hun i en pressemelding.

Hva påvirker fedme?

Denne studien er en del av Anna Biehls doktorgradsarbeid om forskjellige samfunnsfaktorer som påvirker barns overvekt og fedme, og hvordan endringer i samfunnet kan påvirke dette.

Familien har vært gjennom store endringer de siste tiårene, og antall skilsmisser doblet seg fra 1975 til 2005.

En fjerdedel av alle norske barn tilbringer hele eller deler av barndommen med en forelder, eller pendler mellom to forskjellige hjem, ifølge studien.

Studien viser også til annen forskning som viser forskjeller i diett og hvor mye barn blir stillesittende, mellom familier med skilte og gifte foreldre.

Selv om de har et solid tallgrunnlag, sier også forskerne at det er noen svakheter i studien.

Blant annet hadde de ikke informasjon om hvor lenge foreldre hadde vært skilt, og de kaller datagrunnlaget om familiestatusen for ”et øyeblikksbilde”.

Siden de ikke kartla årsaker, er det heller ikke mulig å si om barna ble overvektige fordi det var en konflikt i familien, eller om de ble overvektige før det var problemer i familien.

– Ikke gjort tidligere i Norge

Generell overvekt ble målt ved å bruke BMI, og bukfedme blir målt ved å dele barnets høyde på livvidde.

– For første gang har vi en god studie med objektivt målte data av barn fra hele landet, sier Anna Biehl.

– Studier av sammenhengen mellom familiestruktur og overvekt/fedme hos barn er tidligere ikke gjort på denne måten i Norge.

Referanse:

A. Biehl m.fl.: Parental marital status and childhood overweight and obesity in Norway: a nationally representative cross-sectional study.

05 Jun 2014

media og folk flest får dei tyngste til å skamme seg

«Du gøymer deg bak eit lass av feitt.»
«Du burde gå til psykolog.»
«Kvifor slankar du deg ikkje berre?»
«Du burde bli skoten.»

Dette er nokre av utsegna som Jørgen Foss har blitt møtt med. Han leiar Landsforeningen for overvektige. Seinast i mars skapte han mediestorm då han forsvarte retten til handikapparkering for dei som er rørslehemma grunna sjukleg overvekt.

Sjeldan har parkeringa til nokre få skapt så mykje sinne. Kommentarfelta flomma over av hatefulle ytringar, og undertonen var: Dei sjukleg overvektige er ikkje verdig trengande. Dei har seg sjølve å takke for problema sine.

Jørgen Foss vart mobba gjennom mesteparten av barneskulen. Ingen spenner bein på han lenger eller låser han inne på do. Men gjennom debattane Foss har delteke i, har han opplevd at forakta for overvektige i vaksenverda er like stor som den han fekk oppleve som gutunge.

– Når eg har ytra meg på vegner av dei overvektige, har eg fått høyre at det er meg sjølv som er problemet. At eg heller burde jogge ein tur enn å prøve å forandre på samfunnet, seier Foss.

Forteljingar om fedme

«Samfunnet fremmer fedme. Dei tyngste blant oss betaler prisen. Dei må forandre seg, får dei høyre, ikkje samfunnet,» tvitra nyleg Randi Jepsen, doktorgradsstipendiat ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Ho og stipendiat Eli Natvik ved Universitetet i Bergen er to av initiativtakarane til den internasjonale forskingskonferansen «The Complexity of Obesity» som blir arrangert i Balestrand i midten av juni.

Hovudmotivasjonen bak konferansen er å få fram nye og meir nyanserte forteljingar om fedme.

Den dominerande forteljinga no, slik dei to forskarane ser det, er den moralistiske:

• Folk med alvorleg overvekt har mislykkast.
• Å gå ned i vekt er eit spørsmål om sjølvdisiplin aleine.

Innimellom stig heltane fram – dei som mot alle odds har greidd å slanke seg og få seg eit nytt liv i ein normal kropp. Dei viser fram før- og etterbilde, eller poserer inni bukser som er mange storleiker for store, medan dei held bukselivet ut frå kroppen for å demonstrere forandringa.

– Den underliggande bodskapen er: Vi kan alle bli vakre, tynne og vellykka, om vi berre vil det nok. I utgangspunktet ein positiv bodskap – men denne individualistiske tankegangen har også ei slagside, meiner Jepsen.

For kva med dei som ikkje lykkast? Dei som går rundt med ein kroppsmasseindeks langt høgare enn den anbefalte?

– Dei stillast til rekneskap. Overvektige folk må heile tida forsvare kroppen sin, forklare korleis den har blitt slik. Og rett rundt hjørnet ventar latterleggjeringa, seier Jepsen.

Manglande solidaritet

– Det er som om folk trur det er farleg å vise forståing eller empati for denne pasientgruppa, at dei heller skal fordømmast og formanast til ein betre livsstil, meiner Eli Natvik.

Sjølv fekk ho sitt første møte med sjukleg overvektige då ho starta som fysioterapeut i Helse Førde i 2002. Førde sentralsjukehus har sidan 2001 spesialisert seg i fedmekirurgi, dermed fekk Natvik jobbe mykje med pasientar som fekk denne behandlinga.

Det som gjekk mest inn på henne, var kor omfattande problem enkelte av dei hadde på grunn av storleiken sin.

– Eg hadde knapt sett alvorleg overvektige folk før, og visste ikkje noko særleg om dei. Som gruppe var dei lite synlege i samfunnet. Dei har vanskar for å røre seg ute i verda, og nokre gøymer seg vekk, seier Natvik.

Operasjon – eit omfattande inngrep

Medan Natvik forskar på langtidserfaring etter fedmekirurgi, forskar Jepsen på livsstilsbehandling. Innan begge behandlingsretningane har dei sett på nært hald kor mangfaldige grunnane til fedme er, og kor ekstremt mykje det krev for dei sjukleg overvektige å gå ned i vekt.

Begge etterlyser ein solidaritet med pasientgruppa som dei meiner manglar blant folk flest.

– Mange trur at operasjon er den lettvinte vegen. Men fedmekirurgi er eit omfattande inngrep – frå ein dag til den neste er mykje av magesekken borte, kroppen heilt forandra, og det er ingen veg tilbake, seier Natvik.

– Dei kan ikkje ete på same måten som før, og må vere medvitne om alt dei gjer relatert til mat og eting. Veldig få forstår kva dei går igjennom.

Norsk fedme-fobi

Av helsestyresmaktene er fedme peikt ut som samfunnsfiende nummer ein. Alvorleg fedme har fått status som sjukdom, blir tidvis også kalla ein epidemi, og dei som er råka har rett på behandling i helsesystemet.

Likevel tydar debatten på at folk flest definerer dette som eit individuelt problem, heller enn eit samfunnsproblem. Dei sjukleg overvektige er «dei andre» – den mest stigmatiserte gruppa i samtida, meiner Jørgen Foss. Forsking peikar mot at dette kan stemme.

I 2009 publiserte Kirsti Malterud studien «Norwegians fear fatness more than anything else», der ho undersøkte stoff om fedme i tre riksdekkjande aviser over ein periode på tre månader. Analysen av dei normative bodskapa i tekstane viste eit klart mønster av fordømming og fornedring av overvektige menneske.

Hovudhistoria var denne: Overvektige menneske er stygge, og difor, ulykkelege. Dei manglar sjølvdisiplin og kontroll, og burde skamme seg. Dei er late og dumme. Dessutan tek dei opp ressursar i helsesystemet frå uskuldige folk som har oppført seg mykje betre enn dei.

– I det norske samfunnet er overskridinga eit stort tabu. Vi lever i overflod, men er samstundes livande redde for å skli ut. Kanskje er det denne frykta som kjem opp i oss når vi ser ein stor kropp? reflekterer Eli Natvik.

– Det kan også vere den asketiske, lutherske sida av kulturen vår som kjem til uttrykk i fordømminga av feittet. Opphøginga av visse verdiar: arbeidslinja, brunostskiva, det å slite på ski. Nøysemda.

Treng nye historier

Påføring av skuld og skam er problematisk på fleire nivå, meiner Natvik og Jepsen. Slik dei opplever pasientgruppa dei har forska på, er moralismen i fedmedebatten mest til skade. Skam skaper avmakt, ei kjensle av ikkje å kunne handtere eiga helse. Og vidare: ei kjensle av ikkje å fortene hjelp.

Ikkje berre er skuldforteljinga øydeleggjande for individa: den er også eindimensjonal, og difor feil. Det seier kollega John Roger Andersen, postdoc ved Helse Førde og ein av hovudpersonane bak konferansen «The Complexity of Obesity».

– Nokre meiner vi rotar det til, og bortforklarer personleg ansvar. Men hadde det å leggje ansvaret på individet aleine verka, ville vi sett resultat av det for lengst! seier Andersen.

– Så langt har fedmedebatten nesten berre handla om kva råd vi skal gje for kosthald og mosjon. Vi har snakka veldig mykje om kor farleg fedme er, men altfor lite om nyttige strategiar på samfunnsnivået.

I staden for å berre be individa skjerpe seg, treng vi ein nasjonal dugnad der alle tek ansvar, meiner Andersen:

Vi må erkjenne at fedme er eit komplekst problem og at det heng saman med moderne livsvilkår som pregar oss alle. «Komplekst» tydar at resultata av inngrep i individuell livsstil og samfunnsendringar ikkje alltid er moglege å føresjå. Å førebyggje fedme eller få til vektreduksjon er ingen vitskap:

– Ting heng saman på innfløkte måtar. Sei at politikarane i Førde greier å stimulere til mykje meir sykling i byen. Samstundes ville dette føre til ein nedgang i trafikken som gjorde det mykje enklare å vere bilist, dermed kan det lett komme eit tilbakeslag – fleire bilar kjem på vegane igjen, seier Andersen.

Slik kan ein positiv endring ein plass i systemet leie til negative endringar andre plassar. Det same viser seg ofte på individnivå. Sjukleg overvektige personar som byrjar å trene regelmessig, vil ofte kompensere umedvite ved å vere meir i ro når dei ikkje trenar. Dermed kan det samla aktivitetsnivået overraskande nok gå ned, til trass for nye treningsrutinar.

Frå frykt til kjærleik

Teknologiutviklinga som leier til stillesitjande liv, den industrielle utviklinga som gir oss uavgrensa tilgang til energirik mat – dei fedmefremmande faktorane i våre moderne liv er mange og omfattande, og vanskelege å kjempe mot. I nokre av oss gir det seg utslag på ein svært synleg måte, i form av ein overvektig kropp. Andre kroppar kan likevel vere vel så usunne, sjølv om det ikkje synest utanpå, påpeiker forskaren.

Å gripe inn politisk for å endre helseskadelege sider ved samfunnet er nødvendig, men mykje vanskelegare enn å legge ansvaret på den enkelte. Og mykje mindre populært – slik Jørgen Foss fekk oppleve då han tok opp nøkkelholmerking av mat.

Han meinte ordninga hadde stort potensial, men at det blei latterleg og misvisande når Pizza Grandiosa med statens velsigning fekk same sunnheitsmerkinga som Wasa knekkjebrød. Debatten som følgde, handla lite om sjølve merkinga, og meir om Jørgen Foss sjølv. Frå trimguru Kari Jaquesson fekk han høyre:

«Grunnen til at du ble så svær, Jørgen, er ikke fordi du ikke forstår kostråd. Det er fordi du av grunner bare du kjenner har gjemt bort ditt egentlige jeg i et lass av fett».

Ein slik måte å snakke om fedme på er langt ifrå helsefremjande, meiner forskarane Jepsen, Natvik og Andersen. Dei ønskjer seg eit nytt språk som gir rom for kompleksiteten i fenomenet, og som også viser respekt for dei store kroppane. Utan dette kjem vi ingen veg – for måten vi snakkar om fedme på, heng nøye saman med kva vi skal gjere med det, meiner dei.

– Stigmatisering kan i verste fall føre til at store menneske ikkje orkar å delta i samfunnet på lik linje med andre. Ein større toleranse for mangfaldet av kroppar er avgjerande for å kunne ta tak i helseproblem knytt til fedme, meiner Jepsen.

Også Jørgen Foss meiner orda vi bruker er livsviktige for å få til ei forandring.

– Tenk om vi kunne møte dei store kroppane med kjærleik i staden for frykt? Då trur eg mykje av problemet ville vere løyst.

05 Jun 2014

fant matforgiftning gjennom nettet

Mange blir matforgiftet på restaurant uten å melde fra til helsemyndighetene.

Da kan myndighetene risikere ikke å få vite om smitteutbrudd.

Et dataprogram som analyserer folks restaurantanmeldelser kan hjelpe, ifølge BMJ. Tidsskriftet viser til en rapport fra US Centers for Disease Control and Prevention.

På nettet deler nemlig en del gjester dårlige opplevelser.

Søkte etter kvalme og diaré

Helsemyndighetene i New York fikk hjelp av Columbia universitet og nettstedet Yelp til å lage et dataprogram som systematisk søkte gjennom restaurantanmeldelser på yelp.com.

Programmet stoppet opp ved ord som kunne tyde på matforgiftning, som syk/kvalm, diaré, eller oppkast.

Det var første skritt på veien mot å oppdage matforgiftning som ikke hadde blitt rapportert inn via varslingstelefonen for publikum.

Dårlig renhold

Også nordmenn anmelder restauranter på nettsteder som Yelp, Tripadvisor og Oregano.

«Våknet neste dag og kjente at her har jeg blitt matforgiftet, ja, lite behagelig. Dårlig renhold», skriver én om en restaurant på Østlandet.

Noen bakterier gjør deg syk etter få timer, andre bruker lenger tid på å slå til. Problemene kan også skyldes virus.

Det er uansett vanskelig å vite hvor man har blitt matforgiftet. Det kan ta flere dager før du merker noe, kanskje var det forholdene ved egen kjøkkenbenk som hadde skylden, ikke restauranten.

I den amerikanske undersøkelsen måtte gjestene ha blitt syke minst ti timer etter restaurantbesøket.

Et annet kriterium var at minst to personer meldte at de hadde blitt syke på samme restaurant.

Avdekket brudd på reglene

Pilotprosjektet gikk gjennom nærmere 300 000 anmeldelser. Systemet fant mulige matforgiftningsord i 893 av dem.

Etter at en ekspert hadde gått gjennom anmeldelsene, og etter å ha snevret ytterligere inn, sto det igjen 129 tilfeller.

27 gjester ble telefonintervjuet. 16 av dem viste seg å ha blitt syke, på tre forskjellige restauranter. Ingen av disse hadde meldt fra til helsemyndighetene.

Myndighetene fulgte opp ved å besøke de tre restaurantene, og avdekket mange brudd på reglene for mathåndtering.

Varsleknapp

I Norge kan du melde fra dersom du tror magetrøbbelet skyldes maten du har spist, gjennom «Varsle oss»-knappen på Mattilsynets nettsider.

Hittil i år er det kommet inn omtrent 500 meldinger om mistanke om smitte fra mat og vann. Langt fra alle plagene skyldes mat- og vannsmitte.

Meldingene blir gjennomgått av distriktskontoret i Mattilsynet, som vurderer om bekymringen skal følges opp med tilsyn på spisestedet for å undersøke forholdene og maten som serveres.

Den som har meldt inn bekymringen kan bli kontaktet for mer informasjon og bli oppfordret til å oppsøke lege.

Underrapportert i Norge

Men det er ikke alle som bruker varslingsknappen, eller går til legen.

– Matforgiftning er underrapportert, sier John-Arne Røttingen, divisjonsdirektør for smittevern ved Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet får beskjed om mange av tilfellene som er så alvorlige at pasienten går til lege, men legen rapporterer ikke alltid inn.

Røttingen tror nye metoder på nett, som prosjektet fra New York, kan bidra til å oppdage flere tilfeller.

– Jeg synes det er interessant, og det kan være relevant for oss i Norge. Vi kommer til å se nærmere på slike metoder for smitteoppsporing, sier Røttingen.

Dyr metode

Han forteller at mange lignende tilnærminger prøves ut internasjonalt.

Flere prosjekter undersøker hvilke søkeord folk bruker på Google. Dersom mange plutselig begynner å søke etter symptomer på en viss sykdom, kan det tyde på et utbrudd.

– Matforgiftning kan være alvorlig. For å forebygge smitte er det viktig å få vite om flere tilfeller av matforgiftning og hvilke restauranter den kommer fra, sier Røttingen.

Men foreløpig er han usikker på om det er verdt å gå gjennom restaurantanmeldelser og følge opp med intervjuer.

– Det koster en del å gjennomføre. Slike systemer må testes mer før vi vurderer å prøve dem.

Prøver å ta knekken på bakteriene

– Det er viktig å få registrert flere tilfeller slik at vi kan få vite mer om utbredelse, forske på årsaker og sette inn riktige tiltak, sier Helga Næs, forskningssjef ved matforskningsinstituttet Nofima.

Heller ikke hun er sikker på om New York-metoden er effektiv.

Næs er mest opptatt av de alvorlige tilfellene. E.coli-bakterier kan føre til nyresvikt og i verste fall død. I 2006 døde en liten gutt etter å ha spist morrpølse med sykdomsfremkallende E.coli.

I Nofimas nye prosesshall tester de tiltak.

– Vi tilsetter bakterier i råvarer og produkter og ser hvordan vi kan redusere forekomsten gjennom prosessering, pakking og lagring. Vi ser også på effekt av vask og desinfeksjon, sier hun.

Næs mener restaurantene kan gjøre mye for å unngå å matforgifte sine gjester.

– God hygiene er kjempeviktig, både i oppbevaring og håndtering av mat. Så må man passe på at de ansatte ikke selv er syke når de er på jobb i restauranten.

Referanse:

Harrison C, m.fl. : Using online reviews by restaurant patrons to identify unreported cases of foodborne illness – New York City, 2012-2013. Morbidity and Mortality Weekly Report. 23. mai 2014; 63(20).

05 Jun 2014