Daily Archives: June 12, 2014

tidspress fører til at motiverte lærere vil slutte

Tre av fire lærere i grunnskolen trives veldig godt med jobben og synes det er stas å bidra til at barn og ungdom lærer og utvikler seg, viser en ny rapport fra NTNU Samfunnsforskning.

Men samtidig tenker hver femte lærer ofte på å forlate yrket, og mange av dem gjør det også i praksis. Frafallet er størst – og økende – i begynnelsen av karrieren og blant eldre lærere, og bare noen få lærere står i yrket til de når pensjonsalderen ved fylte 67 år.

I rapporten tegnes et både dystert og håpefullt bilde av situasjonen i den norske grunnskolen.

- Ressurser til spille

– Dette er en stor undersøkelse som ble gjennomført fordi vi ville vite mer om årsakene til trivsel, stress, utmattelse og frafall blant lærere. Det er også slik at mange studenter forlater lærerutdanningen før de er ferdig. Her er det med andre ord mange ressurser som går til spille. Samtidig ser vi at lærerstanden har et stort potensiale som kan utnyttes bedre hvis arbeidsforholdene blir bedre, sier seniorforsker Einar Skaalvik ved NTNU Samfunnsforskning.

Forskerne gjennomførte både kvalitative intervjuer og en landsomfattende surveyundersøkelse, som blant annet forteller at mange lærere trives godt eller svært godt i jobben.

- Det paradoksale er at en høy grad av trivsel er kombinert med en høy grad av utmattelse, forteller Sidsel Skaalvik, seniorforsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Det som gir lærerne mest trivsel, er å arbeide med barn og ungdom og bidra til at de utvikler seg faglig og sosialt.

Læreryrket gir også store muligheter til å arbeide selvstendig. Lærerne svarer i tillegg at de trives fordi yrket gir variasjon, fordi ingen dager er like, men denne uforutsigbarheten er et tveegget sverd som også kan virke stressende.

I tillegg gir den gode kontakten og samarbeidet med kolleger trivsel, men kontakten kan også være en kilde til konflikt.

Høyt tidspress fører til stress og utmattelse

Når det gjelder årsakene til stress og utmattelse, er tidspress den desidert største belastningsfaktoren.

Tidspress nevnes som en årsak til belastning av hele 94 prosent i surveyen.

– Dette er den viktigste kilden til utmattelse og utbrenthet. Tidspresset skyldes for det meste at lærerne er pålagt mye papirarbeid og rapportering og mange møter, samt ulike prosjekter som ofte kommer oppå hverandre. Lærerne blir frustrert av å bli pålagt mange oppgaver som trekker oppmerksomheten bort fra det de oppfatter som det viktigste, nemlig undervisningen og forberedelsen av denne, forteller Einar Skaalvik.

Et kjør 

Han tilføyer at lærerne på mange skoler er pålagt å være på skolen i arbeidstiden, men der får de ikke tid til å forberede seg til undervisningen. Livet på skolen er nemlig blitt så hektisk at lærerne knapt får tid til å sette seg ned.

– Jeg observerte undervisningen på to skoler og opplevde et kjør som er vanskelig å beskrive. Lærerne er i aktivitet fra tidlig om morgenen til de går hjem, forteller Sidsel Skaalvik.

Lærerne forteller også om flere andre årsaker til stress og utmattelse. Mange av dem forteller at det er vanskelig å takle den store variasjonen i elevenes forutsetninger. De føler at de mangler tid og kompetanse både til å hjelpe de flinke elevene og de som har problemer. I tillegg nevner en stor andel, hele 78 prosent, at lærehemmende atferd er en stor belastning.

Spesielt for lærere

De to arbeidslivsforskerne påpeker at arbeidsforholdene generelt har betydning for både trivsel, engasjement, nedstemthet, depresjon, psykosomatiske plager, og at mange tenker på å slutte som lærer.

– Arbeidsforhold som gir store belastninger er uheldig på to måter. For det første er det uheldig at mange lærere slutter, for da mister skoleverket ressurser. Det andre er at lærere som blir utbrent ikke gir den beste undervisningen, advarer Einar Skaalvik.

Undersøkelsen blant lærere i grunnskolen har avdekket et forhold som er spesifikt for lærere, nemlig at mange lærere opplever en indre verdikonflikt.

– Lærerrollen er veldig verdiladet, fordi mange mennesker har valgt yrket fordi de ønsket å arbeide med barn og unge. Nå forteller mange lærere at de blir overstyrt på et økende antall måter, og de opplever det som en verdikonflikt når de for eksempel må gjennomføre undervisningsmetoder eller andre tiltak som de selv ikke tror på. Vårt materiale viser at den reduserte autonomien får store negative konsekvenser for engasjement og tilhørighet. Det gjelder særlig de eldre lærerne, forteller Einar Skaalvik.

Lite sykefravær, langsom utmattelse

Ifølge rapporten er det typisk for unge lærere at de jobber veldig hardt, med lange kvelder og mye helgearbeid som brukes til forberedelser.

Dette er belastende over tid, slik at lærerne må bruke ferier og det de har av frihelger til å ta seg inn igjen. Det er likevel lite sykefravær blant yngre lærere.

– Livet blir så hektisk at mange velger bort fysiske aktiviteter som kunne vært oppbyggende, og vårt materiale tyder på at mange lærere gjennomgår en gradvis utvikling hvor de blir tappet for krefter over mange år. Det er typisk at mange begynner å gå til fysioterapeut når de er i midten av 40-årene. Når de passerer 40-50 år er ikke helgene nok til å ta seg inn igjen lenger. Da begynner enkelte å søke om redusert stilling, og noen begynner å tenke på delvis eller full uføretrygd, forteller Sidsel Skaalvik.

Må redusere tidspresset

Arbeidslivsforskerne har gjort seg mange tanker om hva som bør gjøres for å gi lærerne en mindre utmattende arbeidssituasjon.

De mener lærernes høye trivsel og sterke motivasjon tyder på at skolen har et stort potensial som kan utnyttes bedre, men det er helt nødvendig å redusere tidspresset.

- Vi mener også at vi må få tilbake den profesjonelle læreren med handlingsrom og autonomi. Men autonomi krever også kompetanse, og det betyr at vi trenger bedre lærerutdanning og etterutdanning. Mange lærere forteller at de har for lite spesialpedagogisk kompetanse til å takle de elevene som sliter eller har diagnoser. Dessverre har mange lærere heller ikke tilgang til spesialpedagogiske ressurser på arbeidsplassen, forteller Einar Skaalvik.

Anbefaler egen seniorpolitikk

De to forskerne argumenterer blant annet for at grunnskolen trenger en seniorpolitikk som kan gjøre det lettere å stå i yrket til oppnådd pensjonsalder. I tillegg bør rektorrollen avklares på en bedre måte.

 En stipendiat i prosjektet har gjort en undersøkelse blant 1500 rektorer, og fant at rektor er pålagt så mange oppgaver at det blir lite tid til pedagogisk ledelse. Rektor er i dag en konsernleder som har ansvar for rapportering, møter, økonomi, ansettelser og en rekke andre ting, og så blir pedagogisk ledelse en salderingspost, forteller de.

Referanse: 

Skaalvik, Einar og Skaalvik, S.: Lærerrollen sett fra lærernes ståsted, NTNU Samfunnsforskning, 2013

12 Jun 2014

vil ikke sykle selv om sjefen tilbyr lønn for det

Det er bra både for folkehelsen og miljøet om flere sykler til jobb, fremfor å kjøre bil eller bruke kollektiv transport. Trening forebygger også sykefravær, som koster penger både for bedriftene og samfunnet.

Likevel har ansatte liten tro på at bedriften kan påvirke flere til å sykle til jobb, viser en ny studie utført av seniorforsker og siviløkonom Caroline D. Ditlev-Simonsen og Fred Wenstøp ved Handelshøyskolen BI. 

- Ansatte har ikke stor tro på at det er noe særlig arbeidsgiver kan gjøre for å motivere dem til sykling, i følge våre funn, sier Ditlev-Simonsen.

Studien er publisert i juniutgaven av økonomitidsskriftet Magma.

Forskerne målte de ansattes holdninger til tiltak som er anbefalt og anerkjent for å motivere til sykling. Resultatene er basert på svar fra 752 ansatte ved fire store bedrifter i Oslo.

Det ble undersøkt i hvilken grad ulike tiltak fra arbeidsgivers side ville motivere de ansatte til å sykle til jobben.

Hjelper det å installere dusj på jobben eller å la sykkeltiden inngå i arbeidstiden? Eller syklet de ansatte mer hvis ledelsen gikk foran som et godt eksempel og syklet eller hvis det gikk an å låne sykkel på arbeidsplassen?

Nei, de fleste ansatte som ble spurt svarte at de ikke synes slike tiltak var viktige.

- Sånn sett kan det virke lite hensiktsmessig for arbeidsgivere å igangsette sykkelmotiverende tiltak uten å ha gjennomført en grundig analyse blant sine ansatte, påpeker Ditlev-Simonsen. 

Slike tiltak vil ha minst innvirkning på dem man ønsker å nå, nemlig de som synes det er ukomfortabelt å sykle, viser studien. 

- Mest overraskende er det at selv ikke tilbud om sykling i arbeidstiden eller kilometergodtgjørelse anses som interessant, sier Ditlev-Simonsen. 

De ansatte er rett og slett  ikke så interessert i å bli veiledet på denne måten til å ta miljøhensyn, viser funnene.

Dårlige veiforhold

Hovedgrunnene ansatte oppga for ikke å sykle til jobben, var at det var for langt, dårlige veiforhold og at det var upraktisk. 

- De to første begrunnelsene kan ikke arbeidsgivere gjøre noe med, men det er et viktige innspill til myndighetene, sier Ditlev-Simonsen. 

Bedre sykkelfasiliteter er det tiltaket som scoret høyest blant ansatte for å motivere til sykling. Å sikre gode sykkelfasiliteter, som garderobe, dusj eller sykkelparkering, er altså noe konkret som arbeidsgiver kan bidra med, og som kan gjøre det mer praktisk å sykle, til en viss grad.  

Yngre mer positive

Det er riktignok forskjell blant ansatte. Noen tiltak vil sannsynligvis virke på noen ansatte, men ikke på andre. 

- Det er verdt å legge merke til at yngre generelt er mer positive til tiltak fra arbeidsgivers side, sier Ditlev- Simonsen. 

De som oppga at de ikke syklet på grunn av henting av barn og handling på veien til og fra jobb, mente de ville sykle mer dersom de kunne få regnet denne syklingen som del av arbeidstiden. 

- Men innføring av et slikt initiativ kan muligens oppleves som urettferdig for andre i bedriften, påpeker Ditlev-Simonsen. 

Miljøgulrøtter høres bra og lovende ut, men har ikke alltid ønsket effekt.

- Dette er viktig å merke seg når man arbeider med klimautfordringen, sier hun.

Hun mener studien viser at myndighetene må mer på banen for å endre folks adferd. Men strengere regler er ikke er like besnærende, legger hun til.

Indre motivasjon ser totalt ut til å avgjøre i hvilken grad vi sykler til jobben.  

Studien var ment å være todelt. Første del undersøkte hva de ansatte ønsket at arbeidsgiver gjorde for å motivere til mer sykling. Trinn to skulle så vurdere hvor god effekt tiltakene hadde hatt. Men siden det var så liten interesse fra de ansatte for at arbeidsgiver tok initiativ, ønsket ikke bedriftene å delta i fase to. 

Studien måler derfor bare hva de ansatte trodde ville motivere dem, men det er ikke nødvendigvis svaret på hva som faktisk vil motivere dem til å sykle mer.  

- Vi vet fra tidligere studier at vi ikke alltid er bevisst på hvordan vi blir påvirket. En stor del av våre beslutninger blir styrt av underbevisstheten, poengterer Ditlev-Simonsen. 

Referanse:

Caroline D. Ditlev-Simonsen m.fl: Hva tror de ansatte skal til for motivere til å sykle til og fra jobb?, Magma, 3/2014

12 Jun 2014

derfor bør leger lese mer skjønnlitteratur

Hvordan kan det ha seg at en litterær analyse av en fransk roman fra 70-tallet har vakt interesse blant folk innen medisin- og helsefag? 

Etter at jeg offentliggjorde doktorgraden min har både psykiatere og psykologer tatt kontakt, og jeg har blitt invitert til å holde foredrag om kropp og litteratur på helt andre arenaer enn de jeg er vant til.

Men kanskje er det ikke så rart? Gjennom ordene, som jeg analyserte i min doktoravhandling, er en roman som viser at kropp og sjel, og dermed også helse og livssituasjon, henger nøye sammen.

Dette er anerkjente tanker, som de fleste av dagens leger forholder seg til i sine møter med pasienten. De siste 10-15 årene er det også frembrakt solid vitenskapelig dokumentasjon av at all livserfaring gjenspeiles i kroppen, så vel i hjernen og nervesystemet som i hormon- og immunsystemet.

Men hvor lett er det egentlig å kvitte seg helt med den tradisjonelle vestlige forståelsen av kroppen som splittet? Og i hvilken grad tar medisinske og helsefaglige utdanninger inn over seg at sykdom ikke bare er et biologisk fenomen, men også betinget av sosiale og kulturelle forhold?

De eksistensielle, menneskelig sidene ved kroppslige symptomer kommer som regel ikke til uttrykk i tradisjonelle medisinske fremstillinger. Det er også mange leger som etterlyser en medisin som ikke skiller mellom kropp og bevissthet og som er i stand til å innlemme pasientens eget erfaringsgrunnlag.

For eksempel har diagnostisering og behandling av kronisk utmattelsessyndrom vært gjenstand for mye debatt. Her mener jeg skjønnlitteraturen kan komme inn og bidra konstruktivt.

Jeg mener at litteratur tilbyr innsikt og kunnskap som mange innen helsesektoren kan dra nytte av, og som ikke er lett tilgjengelig andre steder.

Hva er spesielt for litterære fremstillinger?

Mens den fornuftsbaserte vitenskapens fremstilling av kroppen som regel bare gir én del av bildet, lar skjønnlitteraturens kompleksitet og flertydighet hele mennesket komme frem.

I litteraturen finner vi førstepersonserfaringene som mangler i den medisinske teorien. Ofte kan den subjektive fortellingen om et bestemt menneske tematisere allmenne eksistensvilkår på en langt klarere måte enn ren faktaformidling.

Det litterære språket tilbyr rett og slett en annen tilnærming til virkeligheten.

I min doktoravhandling viser jeg hva et litterært verk, nærmere bestemt en fransk roman, kan lære oss om forholdet mellom kropp og erfaring. Romansjangeren er en åpen sjanger som fornyer seg hele tiden, og er derfor godt egnet til å romme uorden, det usikre og tvetydige, til å fortolke den sammensatte menneskelige virkeligheten.

I analysen av Marie Cardinals Gjennom ordene har jeg vært spesielt opptatt av hvordan den subjektive fortellingen settes inn i en sosial og kulturell sammenheng, og hvordan språket bærer frem de erfaringene kroppen har gjort, blant annet ved hjelp av kreative metaforer og tegnsetting. Boka er at godt eksempel på hvordan romansjangeren og det litterære språket kan bidra til større innsikt i forholdet mellom kropp og omgivelser, og viser skjønnlitteraturens relevans for medisinsk og helsefaglig utdanning og forskning.

Et supplerende perspektiv

Det er mange som har påpekt og vært opptatt av likheten og sammenhengen mellom litteratur og psykoanalyse. Det er imidlertid klart at skjønnlitteratur kan bidra bredere enn dette. Litteratur og medisin er blitt et etablert internasjonalt felt med egne konferanser og tidsskrifter. I USA har man hatt undervisningsopplegg i litteratur for medisinerstudenter siden 1970-årene, og Europa har etter hvert kommet etter.

På Universitetet i Oslo har det vært undervisning i emnet på medisinstudiet siden 1996. Dette er skritt i riktig retning og bør være en inspirasjon for andre utdanninger, for det er ingen tvil om at ikke bare litterære kroppsfremstillinger, men også teorier og metoder fra humaniora og litteraturvitenskapen kan berike mange ulike felt innen medisin og helse gjennom å tilby annerledes, supplerende og potensielt kritiske perspektiver.

Kroppens erfaringer

Gjennom ordene handler om en kvinne i krise som finner balansen gjennom psykoanalyse. Hun setter ord på og får innsikt i sin egen historie. Marie Cardinals roman utforsker hvordan kroppen bærer på ufortalte fortellinger om opplevelser og oppdragelse.

Boka fikk stor oppmerksomhet og mange lesere da den kom ut i 1975, både fordi den tar opp kvinnefrigjøring, som var et viktig tema på denne tiden, og fordi den forteller en sterk og selvopplevd historie som mange kan kjenne seg igjen i.

Den ble gjenstand for en rekke tidstypiske feministiske og psykoanalytiske analyser. I min avhandling presenterer jeg en nylesning i lys av dagens kroppsinteresse innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Doktorarbeidet hadde to hovedmål: å finne ut hva Gjennom ordene kan lære oss om kropp og erfaring, og å undersøke hvilke muligheter det litterære språket har til å uttrykke dette forholdet.

Jeg ble likevel overrasket over responsen denne analysen av et litterært verk fikk fra andre fagfelt. Som nevnt har jeg holdt foredrag om kropp og litteratur på helt andre arenaer enn de litterære, blant annet for forskere på Institutt for Helse og samfunn på Universitetet i Oslo. Her diskuterte vi hvordan de ansatte kan bruke skjønnlitteratur i sin undervisning av studenter innen fysioterapi og sykepleie.

Vi kom frem til at det er ikke nok å sette en novelle eller et utdrag av en roman på studentenes pensumlister. De som underviser, må også selv forholde seg til både skjønnlitteratur og litterære analyser for å kunne integrere relevante eksempler i egen forskning og undervisning. Flere ga uttrykk for at de kategoriene jeg har laget for å analysere kroppen i Cardinals roman, ville være gode analytiske redskaper i deres fag.

Den sammensnørte kroppen

Gjennom ordene illustrerer på en tydelig og konkret måte at kroppen er basis for vårt forhold til verden og de andre, og at man ikke kan skille mellom kropp og bevissthet, fordi bevissthet er noe kroppslig.

Romanen viser hvordan vi erfarer via kroppen, hvordan vi er kroppen, og hvor tett kropp og omgivelser er knyttet sammen. Oppdragelse og opplevelser setter seg i kroppen, og reaksjonene på disse viser seg på ulike måter.

Et eksempel er kroppen til jeg-fortelleren i boken som barn. Hun sitter stivt ved middagsbordet, med hendene på hver side av tallerkenen, rett i ryggen, uten å berøre stolryggen. Det er en ufri, skamfull kropp, som føler seg konstant overvåket. Jeg har kalt denne kroppskategorien den sammensnørte kroppen.

Den sammensnørte kroppen kan ses som et resultat av den strenge oppdragelsen jenta fikk i det franske katolske kolonimiljøet i Algerie, hvor hun vokste opp. Den voksne fortelleren, som går i psykoanalyse i Paris, påpeker at oppdragelsen gikk ut på å forme henne etter et idealbilde hvor renhet og lydighet var stikkord, og deretter plassere henne inn i et samfunn basert på et hierarkisk forhold mellom menn og kvinner, franskmenn og arabere.

Formingen ble imidlertid rigid og kjærlighetsløs, av og til direkte grusom, fordi moren, som var eneansvarlig for å oppdra datteren, selv hadde støtt på denne kulturens grenser og var sterkt preget av det.

Vi finner igjen den sammensnørte kroppen i jeg-ets voksne kropp. Først som dobbeltarbeidende kvinne, fremstilt som robot, fullstendig styrt av allment vedtatte sannheter om hva en kvinne bør være. Deretter rett før hun begynner i psykoanalyse: sammenkrøpet i fosterstilling på badet. Den sammensnørte kroppen viser hvor tett kulturell ramme og personlig tragedie er vevd sammen, og hvordan kroppen kan bli en tekst, eller et display som stiller dette til skue.

Den groteske og den lykkelige kroppen

Jeg har delt kroppsbeskrivelsene i romanen inn i tre hovedkategorier. I tillegg til den sammensnørte finner vi også den groteske og den lykkelige kroppen. Gjennom analyser av scener som illustrerer de ulike kroppsbildene, har jeg undersøkt hvordan romanen fremstiller kroppens reaksjoner, tilstander, følelser og bevegelser.

Den voksne jeg-fortelleren har store psykosomatiske plager. Hun beskriver i de første kapitlene hvordan hun opplevde kroppen sin da hun var på det sykeste. Det er et grotesk kroppsbilde som understreker de tabubelagte sidene ved menneskelivet.

Hun forestiller seg at den går i oppløsning. Også tankene hennes ser ut til å gå i oppløsning. Det er ikke mulig å skille mellom det mentale og det kroppslige kaoset. Det tydeligste symptomet på problemene hennes er blodet som renner som en evigvarende menstruasjon.

Både den sammensnørte og den groteske kroppen kan tolkes som stumme protester mot kulturens grenser, normer og idealer. De kroppslige symptomene, og spesielt blodet, tvinger imidlertid kvinnen, som selv aner at dette ikke er et rent kroppslig problem, til å oppsøke psykiateren og begynne å uttrykke med ord den historien kroppen sitter inne med.

Dette blir løsningen for henne. Boka skisserer en utvikling i retning av et lykkelig kroppsbilde, knyttet til muligheten til å uttrykke seg gjennom skrift, å styre sin egen kropp i overenstemmelse med egne overbevisninger, å rette blikket utover og glemme seg selv.

Veien videre

En av grunnene til Gjennom ordenes suksess er altså helt klart at den illustrerer de eksistensielle sidene ved kroppslig smerte eller symptomer, et aspekt som ofte mangler i den medisinske teorien.

Den tilbyr et annerledes og supplerende perspektiv og har et kritisk potensiale. Derfor er den et godt eksempel på hvordan romansjangeren og det litterære språket kan bidra til større innsikt i forholdet mellom kropp og erfaring, og skjønnlitteraturens relevans for medisinsk og helsefaglig utdanning og forskning.

At Universitetet i Oslo tilbyr skjønnlitteratur på pensum for medisinerstudenter, og at forskere innen helse og samfunn er interesserte i litterære analyser, gir håp om at flere utdanninger går den samme veien.

Referanse: 

Lyngstad, Brit H.: LangKroppen som display. Kropp, skrift og kultur i Les Mots pour le dire av Marie Cardinal, UiA, 2013.

12 Jun 2014

kald potet er sunnere enn varm potet

Poteter inneholder omtrent 80 prosent vann og 20 prosent karbohydrater.

Disse karbohydratene er såkalte tilgjengelige karbohydrater, det vil si at de har potensiale til å heve blodsukker.

For nykokte poteter er karbohydratene nesten utelukkende i form av gelatinisert stivelse, som er en lett fordøyelig glukosekilde.

Også for kalde, kokte poteter blir størstedelen av glukosen tatt opp i blodet, men dette skjer saktere og dermed blir økningen i blodsukkeret redusert.

Varmes de kalde potetene opp igjen går imidlertid stivelsen tilbake til sin opprinnelige og lett fordøyelige form.

Har mindre påvirkning på blodsukker

Når studier av glykemisk indeks (GI) måler i hvilken grad tilgjengelig karbohydrat i en matvare øker blodsukker, måler de vanligvis kun karbohydratene.

– De setter ikke disse i relasjon til hvor stor andel av matvaren som utgjøres av andre næringsstoffer eller vann, sier matforsker Simon Ballance ved Nofima.

Siden potenten består av 80 prosent vann, mener Ballance dette gir GI-målingene et oppblåst bilde av potetenes påvirkning på å heve blodsukkeret.

– Det vil være mer relevant å se på blodsukkerendringer ut fra total mengde fortært potet, sier forskeren.

– Du må for eksempel spise tre til fire ganger mer kokt potet enn hvit brød for å få samme blodsukkerheving.

En del av et måltid

Selv om en typisk porsjon av nykokt potet spises alene, og ikke sammen med andre matvarer, vil potensialet for en blodsukkerøkning være moderat sammenlignet med andre vanlige stivelsesholdige matvarer

Men nå er det jo slik at kokte poteter sjelden spises alene, og matvarene de spises sammen med inneholder gjerne betydelige mengder protein og fett.

Dermed er potensialet for økt blodsukker ytterligere redusert fordi magen tømmes saktere.

Forskjell på varm og kald potet

Det er ingen store forskjeller i potensialet for økning i blodsukker mellom ulike potetsorter, men kokte, kalde poteter har mindre lett fordøyelig stivelse enn nykokte poteter.

– En rimelig hypotese er at virkningen på blodsukkeret når du spiser kald lagret potet, som i for eksempel potetsalat, er mindre enn når du spiser nykokte poteter, sier Simon Ballance.

12 Jun 2014