Daily Archives: June 13, 2014

overvekt kan være bra for kvinner med hjertesykdom

Det er et kjempeparadoks:

Mye forskning tyder på at overvekt og fedme øker risikoen for hjerte- og karproblemer, som trange blodårer, angina og hjerteinfarkt.

Men når du først har fått hjertesykdom, er saken i mange tilfeller stikk motsatt.

Det finnes flere undersøkelser som viser at overvektige og til og med fete mennesker med hjertesykdom faktisk har lavere risiko for å dø av hjertelidelsene enn hjertesyke med normal vekt.

Fenomenet går under navnet fedmeparadokset, og ser ut til å gjelde både hjertesykdom og en del andre kroniske sykdommer.

Men spørsmålet om vekt og hjertesykdom kompliseres av at resultatene spriker. Mens noen finner fordeler med overvekt, konkluderer andre med ulemper eller ingen forskjell.

Nå har imidlertid et team av forskere fra Sykehuset i Vestfold, Haukeland Universitetssykehus, Universitet i Oslo og Universitetet i Bergen kommet nærmere en mulig forklaring på hvorfor resultatene varierer sånn:

Det ser ut til å være en kjempeforskjell mellom kvinner og menn.

Menn fikk høyere risiko

Forskerne har fulgt over 4000 pasienter med angina eller mistenkt hjertesykdom. Deltagerne ble skilt i grupper etter kjønn og vekt: Normalvektige med BMI fra 18,5 til 25, overvektige med BMI mellom 25 og 30, og fete med BMI over 30.

Så hva betydde kjønnet og vekta for sykdomsforløpet?

Når det gjaldt mennene så det ut til at overvekt ikke hadde noe særlig å si.

Men hjertesyke menn med fedme (BMI over 30) hadde 80 prosent høyere risiko for hjerteinfarkt og 60 prosent høyere risiko for å dø av hjertesykdom, sammenlignet med normalvektige menn med hjertesykdom.

For kvinnene var det derimot stikk motsatt.

Fedme så ikke ut til å ha noen innvirkning, mens overvekt så ut til å ha en betydelig beskyttende effekt. Overvektige kvinner med hjertesykdom hadde nesten 50 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt enn normalvektige med samme sykdomsbilde.

Kan beskytte, eller ikke

Disse kjønnsforskjellene har ikke vært godt kjent.

- Svært få tidligere studier har skilt mellom menn og kvinner, forteller hovedforfatteren av undersøkelsen, Heidi Borgeraas ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

Kjønn kan ha mye mer å si innen medisinen enn vi har tatt høyde for i dag, mener professor Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, som også har vært med på studien.

- Jeg tror ikke vi forskere har vært flinke nok til å tenke at det er kjønnsforskjeller. Men det er heldigvis blitt mer oppmerksomhet rundt dette i de siste åra, sier han.

Hva det nye funnet rundt hjertesykdom virkelig betyr, er imidlertid ikke sikkert ennå. Årsakene til både fedmeparadokset og de store kjønnsforskjellene er foreløpig langt fra klare.

På den ene siden er det mulig at kvinnenes fett faktisk direkte beskytter dem mot alvorlig sykdom. På den annen side kan det hende at normalvektige som har fått hjertesykdom er alvorligere syk i utgangspunktet.

Fedme øker risikoen for hjertesykdom

Det er mange faktorer som spiller inn når et menneske får hjertesykdom, forklarer Hjelmesæth.

- Noen av de viktigste risikofaktorene er høy alder, mannlig kjønn, røyking, fettstoffer i blodet og gener. Men fedme i seg selv øker også risikoen for hjertesykdom.

- Tynne, unge mennesker som får hjertesykdom er antageligvis mer disponert og har kanskje mer alvorlig sykdom enn noen som trengte å bli tykk før de utviklet hjerteproblemer.

Dette kan muligens forklare noe av fedmeparadokset. I så fall er det kanskje ikke slik at fettet beskytter, men at de overvektige oftest har mildere sykdom og dermed har lavere risiko for hjerteinfarkt og hjertedød.  

Det er også mulig at overvektige hjertesyke blir oppdaget og behandlet tidligere, fordi vi vet at overvekt og fedme er en risikofaktor for hjertetrøbbel, forklarer Borgeraas.  

Men vi skal heller ikke se bort ifra at kroppsfett faktisk kan ha en gunstig effekt på sykdommen hos kvinner.

Kan beskytte kvinner i overgangsalderen

- Overvektige kvinner har ofte mye av fettet på rompe og lår. Og det fettet sitter godt der det er – det er lagringsfett som ikke er så biologisk aktivt, sier Hjelmesæth.

Han spekulerer dessuten på om dette fettet kan ha en gunstig effekt, spesielt for kvinner i overgangsalderen.

- Når kvinner kommer i overgangsalderen produserer kroppene deres mindre østrogen, og de begynner å ligne mer på menn med mer bukfedme. Men da kan det kvinnelige fettet på rompe og lår virke beskyttende for hjerte- og karsykdommer.

Menn som legger på seg, får derimot ofte mye fett i buken, noe vi vet er forbundet med negative effekter på helsa.

Men foreløpig vet vi altså ikke sikkert hvorfor hjertesyke kvinner med overvekt har mindre risiko for hjerteinfarkt og hjerterelatert død enn normalvektige, advarer Hjelmesæth.

- For den generelle befolkningen er det en fordel å være normalvektig. Og vi kan heller ikke si om det ville være noen fordel for hjertesyke å legge på seg med vilje.

- På den annen side blir det nå vanskelig å skulle råde overvektige kvinner med hjertesykdom til å slanke seg, noe som nok ofte ble gjort før.

- Den gode nyheten er altså at vi kan fortelle overvektige kvinner med mistenkt hjerte- og karsykdom at de i hvert fall ikke har noen dårligere prognose enn normalvektige.

Referanse:

H. Borgeraas, J. K. Hertel, G. F. T. Svingen, R. Seifert, E. K. R. Pedersen, H. Schartum-Hansen, J. Hjelmesæth, O. Nygård, Association of body mass index with risk of acute myocardial infarction and Mortality in Norwegian male and female patiants with suspected stable angina pectoria: a prospective cohort study, BMC Cardiovascular Disorders, 2014, 14, 68.

13 Jun 2014

hvor viktig er nesa?

Nesene våre er store og skjøre, sammenlignet med nesene til andre menneskeaper. Den er blant kroppsdelene våre som er mest utsatt for skade, og det vanligste ansiktsbruddet er ikke overraskende i nesa.

Teorien om at hendene våre er tilpasset vold har vi omtalt før på forskning.no, og det kan virke som om knyttnevekamper er et særmenneskelig fenomen. Under en slik kamp blir nesa et veldig lett mål.

Hvorfor har da nesa utviklet seg på denne måten, når den er så utsatt for skade?

Åse Kristine Rognmo Mikalsen, Ivar Folstad, Bruno Laeng og Nigel G. Yoccoz ville undersøke om vår fremtredende nese har en signaleffekt, og om nesetippens posisjon har noe å si for hvor pent ansiktet oppfattes.

Ivar Folstad er evolusjonsbiolog ved UiT Norges arktiske universitet, og har jobbet på den nye studien. Han forklarer at nesen kan ha en lignende signaleffekt som pyntefjær hos kjøttmeis.

– En kjøttmeis har noen hvite fjær på siden av hodet som knekker veldig lett. Når hannene slåss, går de etter disse fjærene, og siden de har sorte fjær under, blir skader veldig synlige.

– Hannene blir mindre attraktive med knekte fjær.

For å undersøke nese-hypotesen, satte forskerne i gang et eksperiment.

Skjeve nesetipper

Mannlige og kvinnelige forsøkspersoner ble bedt om å evaluere hvor attraktivt et bilde av et ansikt var.

Forsøkspersonene skulle se på manipulerte portrettbilder, hvor nesetippen enten var rettet opp og sentral, manipulert til å ikke være midt på, eller ikke manipulert i det hele tatt. 

 

Deretter skulle de rangere hvor pene de synes ansiktsbildene var.

Vi har lenge visst at mer symmetriske ansikter blir oppfattet som penere.

Forskerne lagde en kontrollgruppe hvor de flyttet munnen like mye som nesetippen på bildene, for å se om det kunne gi en lignende effekt.

 

Forskerne fant at bildet hvor nesetippen var helt sentrert var det mest attraktive. De fant ikke den samme effekten når det gjaldt munnplasseringen.

Nest etter den rette nesetippen, var det umanipulerte bildet mest attraktivt.

– Vi ble litt overrasket da vi så hvor kraftige disse effektene var, sier han til forskning.no

– Nesa er ignorert

Det tok ni år og 15 innsendelser til tidsskrifter før denne studien blir publisert, og Folstad forteller at det er noe de har puslet litt med ved siden av annet arbeid. Men han mener at nesen er blitt litt ignorert i ansiktsforskningen.

– Mange som jobber med ansikter føler seg kanskje tatt ved nesen, hvis jeg for lov til å bruke et sånt uttrykk i denne sammenhengen.

– Hvis jeg hadde jobbet med hva som gjør ansikter attraktive i mange år, uten å ta skikkelig hensyn til nesen, hadde jeg vært litt flau.

Siden nesen ligger midt i ansiktet, vil den derfor ha mye å si for symmetrien i et ansikt.

I en annen studie undersøkte han hvordan folk oppfattet symmetri i ansiktslignende figurer, og folk oppdaget fort hvis symmetrien var forstyrret i neseregionen.

– Hvis den vertikale symmetrien blir ødelagt på grunn av en skjev nesetipp, gjør det kanskje ansiktet mindre pent, siden symmetri er attraktivt.

Derfor har muligens den fremtredende nesen vår blitt til gjennom seksuell seleksjon, og en skjør nese har blitt til.

Samtidig gir teorien til Folstad og de andre forskerne et annet perspektiv på nesa enn andre teorier om hvordan nesa vår er som den er.

– Den fysiologiske forklaringen går på at nesen ser ut på denne måten fordi den er optimalisert for et tørt klima, og den gjør luften fuktigere når vi trekker den inn, samtidig som den filtrerer.

– Jeg tror ikke det finnes andre gode forklaringsmodeller på hvorfor nesa er konstruert på denne skjøre måten, avslutter Ivar Folstad.

Referanse:

Åse Kristine Rognmo Mikalsen m.fl: The spectacular human nose: an amplifier of individual quality?, PeerJ, juni 2014

13 Jun 2014

uetiske eksperimenter ga livsviktig medisin

Så tidlig som 430 f.Kr. var det allment kjent at de som hadde overlevd sykdommen ikke fikk den en gang til. Derfor ble de overlevende etter kopper rekruttert til å behandle de syke. 

Det ble gjort flere forsøk på å hamle opp med sykdommen, men uten hell. I middelalderen tok leger og pleiepersonell i bruk både kuldebehandling og spesielle klær for å behandle eller motvirke kopper.

De første forsøk

Den mest suksessfulle behandlingen, variolasjon, kom til Europa på 1700-tallet. Metoden, som allerede hadde vært brukt i Kina og Afrika i lang tid, tok sikte på å fremkalle livsvarig immunitet mot kopper ved å påføre mennesker et lettere tilfelle av kopper enn når man ble smittet på vanlig måte.

Lady Mary Wortley Montauge var en av dem som bidro til at metoden ble tatt i bruk i Europa. Både Lady Montauge og hennes bror ble selv rammet av sykdommen. Broren døde, og hun selv fikk stygge arr i ansiktet.

Da hennes mann ble ambassadør i Istanbul, ble hun vitne til en vellykket variolasjon. Etter hennes egen opplevelse med kopper, bestemte hun seg for å ta en sjanse og fikk legen sin, dr. Charles Maitland, til å gjennomføre variolasjon på hennes egne barn.

Slapp dødsstraff

Begge behandlingene ble vellykket, og Maitland fikk i 1721 bevilgning til å utøve metoden på seks dødsdømte fanger, fem menn og én kvinne. De fikk beskjed om at de skulle slippe dødsstraffen dersom de ble med på forsøket. 

Mennene fikk påført smitte i risp i armen og kvinnen i nesen. Kvinnen mistet nesen, men alle seks overlevde forsøket.

Forsøk på foreldreløse barn

Deretter ble eksperimentet testet på foreldreløse barn, nok en gang med suksess. I 1722 tok Maitland i bruk metoden på døtrene til prinsen av Wales.

Variolasjon ble etter dette godkjent. Selv om mellom to og tre prosent av alle som ble behandlet med variolasjon døde, eller fikk en annen sykdom (tuberkulose eller syfilis), ble metoden utbredt i Europa. Det var ikke før i 1796 at selve koppevaksinen ble forsket fram.

“Jeg vil aldri få kopper”

 

Det var den engelske legen Edward Jenner (1749–1823) som utviklet vaksinen. Han hadde vokst opp på landet og hørte en gang en budeie si «jeg kommer aldri til å få kopper fordi jeg har hatt kukopper. Jeg vil aldri få stygge arr i fjeset».

Edward Jenner ble tidlig interessert i biologi og hadde alltid fundert på det budeien hadde sagt. Hans hypotese var at kukopper beskyttet mot kopper, og at beskyttelsen kunne overføres fra ett menneske til et annet.

Det var denne hypotesen som førte til at han i mai 1796 påførte åtte år gamle James Phipps kukopper fra en budeie. James fikk litt feber og noe ubehag med det samme.

Ni dager etter følte han seg kald og mistet matlysten, men den tiende dagen følte han seg bedre. I juli 1796 ble gutten igjen påført kukopper. Ingen sykdom utviklet seg, og Jenner konkluderte at metoden fungerte. James Phipps var blitt immun.

Innføring av tvungen vaksinering

Det tok ennå noen år før Jenner fikk gjennomslag for vaksineringen*, men den tok gradvis over for variolasjon, som ble forbudt i England fra 1840.

Som en følge av Jenners eksperimenter, ble det i Danmark–Norge allerede i 1810 innført tvungen koppevaksinering for alle.

Til tross for de uetiske eksperimentene, er kopper i dag en utryddet sykdom. Utryddelsen skyldes i stor grad et systematisk og strategisk vaksineringsarbeid i WHOs regi, med en vaksine som ikke skilte seg særlig fra Jenners vaksine.

Utryddelsen av kopper må regnes som en av de store milepæler i medisinens historie.

Langt strengere krav i dag

Dette til tross, vi må likevel kunne si heldigvis for at også medisinsk etikk har forandret sitt innhold gjennom alle disse årene.

- I dag krever vi at hensynet til forskningsdeltakernes velferd og integritet skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesser, og frivillig samtykke er hovedregel for deltakelse, forklarer Jacob Hølen, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM). 

-  De nevnte prosjektene brukte folk kynisk som forsøkskaniner. Forskerne brukte svært sårbare deltakere, blant annet foreldreløse barn og dødsdømte fanger, som neppe hadde mulighet til å nekte. I dagens utvikling av vaksiner er det heldigvis langt strengere krav til å dokumentere forventet risiko og nytte før det tillates utprøving på mennesker, og da på voksne frivillige og ikke på foreldreløse barn. For en del av de nevnte deltakerne gikk det bra, men historien er nok full av mindre vellykkete og dermed kjente utprøvinger der sårbare personer har lidd som deltakere i farlige og meningsløse prosjekter, avslutter han.

* På latinsk heter ku: vacca og kukopper: vaccinia. Av dette fikk metoden navnet vaccination (vaksinering). Begrepet vaksinering blir i dag brukt om alle lignende tiltak mot sykdommer, selv om virkestoffet kommer fra helt andre steder enn en ku.

13 Jun 2014