Daily Archives: June 17, 2014

kan alger erstatte soya?

Alger gir muligheter from Bioforsk on Vimeo.

 

Alger kan i framtida bli en alternativ proteinkilde til soya. I dag importerer vi det meste av råstoffene til kraftfôr for husdyr og fiskeoppdrett.

Genmodifisert

Soya dyrkes hovedsakelig i Sør-Amerika og må følgelig importeres til Norge. En annen grunn til at man ønsker å erstatte soya er at stadig mer av den er genmodifisert, noe vi ikke ønsker her i landet.

Bioforsk i Bodø driver omfattende forskning på alger, og har blant annet undersøkt vekstpotensial og matkvalitet hos 500 individer av lokale rødalger.

– Makroalger er deifinitivt et alternativ man bør se nærmere på, hvis man ønsker å erstatte en del av soyaen som blir importert fra Sør-Amerika.

Det sier forsker og seksjonsleder Margarita Novoa-Garrido ved Bioforsk i Bodø. Sammen med kollegaer har hun bygget opp et forskningsmiljø med spesialister fra flere land i Europa og Asia.

Mat og medisin

Forskningsområdet er makroalgedyrking til næringsformål. Foruten mat til mennesker og fôr til husdyr, gjelder det områder som biodrivstoff, biogass, kosttilskudd og medisin.

– Alger er en ressurs vi ikke har vært så flinke til å utnytte i vesten. I Asia har de derimot en lang tradisjon for å bruke makroalger til mat og andre sammenhenger.

– Produksjonen i Asia baserer seg på dyrking av disse store algene, mens vi i Vesten driver med høsting av ville bestander. Norge har imidlertid veldig gode forhold for å dyrke alger. Ved siden av å forske på egenskaper og selektering av ulike algetyper, er det også behov for ny teknologi for å drive lønnsom dyrking, høsting og prosessering, mener Novoa-Garrido.

 

17 Jun 2014

gravide kan selv måle barnets vekst

Fosterets vekst blir målt fra uke 24 i svangerskapet. I dag er det jordmor eller lege som gjør målingen, ved hjelp av et helt vanlig målebånd.

Sjekken av det som kalles symfyse-fundus, eller SF, avdekker om fosteret har for dårlig vekst. 

Resultatet blir krysset av på en kurve på helsekortet, som den gravide har med på svangerskapskontrollene og til fødeavdelingen.

Nå har en gruppe fra NTNU og St. Olavs Hospital sammen utviklet en gratis app der gravide selv kan registrere veksten til fosteret.

Norges største helseprogram

– Svangerskapsomsorgen – den rutinemessige helsekontrollen av gravide – er landets største forebyggende helseprogram, sier Bjørn Backe, professor emeritus ved NTNU.

Årlig er det over 60 000 nye gravide som i gjennomsnitt har 12 kontroller før fødselen. De fleste av undersøkelsene dreier seg om den gravide kvinnen. Det er bare ultralyd og SF-målingen som er direkte rettet mot fosterets tilstand.

SF måles fra det punktet på huden som tilsvarer øverst på livmoren, til øverste kant på symfysen, også kalt skambenet.

Utdatert kurve

– Problemet er at kurven for fosterets vekst ikke har blitt oppdatert siden 1984, og den tar ikke hensyn til individuelle forskjeller, sier Backe.

– Det er et alvorlig problem at den tillater for lave verdier på slutten av svangerskapet, da fostre med dårlig vekst kan bli oversett, sier Backe.

En ny norsk SF-kurve kom i 2013. Kurven er utviklet av Folkehelseinstituttet og baserer seg på målinger fra over 42 000 gravide kvinner. I de nye kurvene er det tatt hensyn til kvinnens høyde og vekt ved starten av svangerskapet. Hver gravide kvinne får derfor en individuel kurve som er tilpasset hennes egen høyde og vekt.

– En individuelt tilpasset SF-kurve krever imidlertid et elektronisk medium, sier Backe, som var med på utviklingen av den nye appen.

– Vi vet at kvinner i den aktuelle aldersgruppen er flittige brukere av smarttelefoner, og da var den logiske konsekvensen å utvikle en løsning basert på smarttelefon. 

Gode selvmål

I den nye SF-appen kan kvinnen selv registrere sine egne målinger fra svangerskapsuke 24. I tillegg kan hun legge inn de målingene som lege eller jordmor gjør på svangerskapskontrollene.

–  Svenske studier har vist at den gravide selv kan måle SF-avstanden med god presisjon sammenlignet med jordmors målinger, og med samme effektivitet når det gjelder diagnostikk av små fostre.

–  Når kvinnene utfører målingene selv, kan de måle oftere slik at kurven får flere punkter, og man unngår variasjonen som følger av at det er flere personer som måler. Vi foreslår at den gravide måler en gang i uken, sier Backe.

Erstatter ikke jordmor

Appen er ment som et hjelpemiddel i svangerskapsomsorgen. Den gravide skal vise fram sin selvmålte SF-kurve når hun kommer til de vanlige svangerskapskontrollene.

Dersom målingen hun registrer er utenfor normalområdet, gir appen beskjed om dette, og oppfordrer kvinnen til å vise fram kurven ved neste kontroll.

– Det er ikke meningen at selvmålingene skal erstatte de SF-målingene som foretas av lege eller jordmor, men de supplerer disse, sier Bache.

Helsetjenesten er i endring. Målet er økt brukermedvirkning gjennom at pasienten har økt kunnskap, og får et bedre grunnlag for å delta i beslutningsprosser

–  Egenmåling av SF-mål passer godt inn i utviklingen av en mer moderne svangerskapsomsorg: Ved hjelp av appen vil den gravide  ta mer ansvar for egen helse ved å måle SF-avstanden og på den måten skaffe bedre dokumentasjon for livmorens  vekst, mener Backe.

Referanser:

Robert Peter J, mfl: Symphysial fundal height (SFH) measurement in pregnancy for detecting abnormal fetal growth. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2012;(7)CD008136 Sammendrag

Pay AS mfl: A new population-based reference curve for symphysis-fundus height. Acta Obstet Gynecol Scand. 2013;92:925-33. Sammendrag

Bergman E mfl: Self-administered measurement of symphysis-fundus heights.  Acta Obstet Gynecol Scand. 2007;86:671-7. Sammendrag

17 Jun 2014

avliver fedme-paradoks – overvektige dør oftere av slag

Fedmeforskere har de siste årene diskutert et underlig paradoks: Overvektige personer har større risiko for å bli rammet av slag – men de overlever oftere enn folk med en normal vekt.

Nå viser ny dansk forskning at paradokset bygger på en misforståelse. Tar man høyde for andre faktorer, viser det seg at det absolutt ikke er en fordel å veie for mye.

– Mange leger har vært i tvil om hvordan de skulle forholde seg til overvekt hos pasienter med slag. Men undersøkelsen vår etterlater ikke tvil. Overvektige har større risiko for å bli rammet av slag, og risikoen for å dø av det er også større, sier Christian Dehlendorff, som er statistiker ved Kræftens Bekæmpelse.

Data fra 71 000 dansker

Undersøkelsen bygger på informasjon fra 71 617 danske pasienter som har blitt innlagt med et slagtilfelle. Innen én måned døde 5512 av dem.

– Under innleggelsen ble det registrert opplysninger om pasientenes BMI-tall, som man delte inn i gruppene undervektig, normalvektig, overvektig og alvorlig overvektig.

– Derfor kunne vi undersøke om overvektige hadde større sjanser for å overleve. Det viste seg ikke å være tilfellet når vi tok høyde for andre forhold, sier Dehlendorff.

Paradokset forsvant

Tidligere undersøkelser av fedmeparadokset har ikke tatt høyde for et viktig forhold: Blodpropp som er forårsaket av overvekt, er ikke så store som blodpropper som har andre årsaker.

Da forskerne sammenlignet blodpropper av samme størrelse, forsvant fedmeparadokset.

Overvektige personer har faktisk høyere dødelighet etter en hjerneblodpropp – og dødeligheten ble større og større jo mer overvektige de var.

– Misforståelsen har oppstått fordi forskere ikke har korrigert for at overvektige faktisk får mindre slagtilfeller enn de som får det av andre årsaker. Det viste seg å ha utrolig stor betydning, sier Dehlendorff.

Slag i ung alder

Er du overvektig, er du dessuten ekstra utsatt for å få slag i ung alder, viser den nye forskningen.

– Undersøkelsen vår viste også at overvektige rammes av slag seks år tidligere enn personer med normal vekt. Så undersøkelsen vår fant absolutt ikke fordeler ved å være overvektig, forteller Dehlendorff.

I tillegg til alder og BMI har forskerne også tatt høyde for:

  • Hvor alvorlig slagtilfellet er
  • Om det er snakk om en hjerneblødning eller en blodpropp (blødningen er farligst)
  • Risikofaktorer som kan føre til hjerte- og karsykdommer – blant annet diabetes, høyt blodtrykk, røyking og alkoholforbruk
  • Utdannelse og inntekt

– Troverdig studie

Jan Kyst Madsen, som er overlege ved hjerteavdelingen ved Gentofte Hospital, mener studien er troverdig.

– 71 000 hjerneslagpasienter er et utrolig godt datagrunnlag. Og undersøkelsen er utført av både statistikere og nevrologer. Det virker dessuten veldig fornuftig. For det er jo ikke uten grunn at man har kalt det et paradoks. Alt annet tyder jo på at overvekt skaper økt risiko, sier Madsen.

Den vitenskapelige undersøkelsen er utført i samarbeid med sjefstatistiker Klaus Kaae Andersen ved Kræftens Bekæmpelse og overlege Tom Skyhøj Olsen ved Frederiksberg Hospital.

Referanse:

Dehlendorff m.fl.:Body Mass Index and Death by Stroke No Obesity Paradox,JAMA Neurol. 2014. doi:10.1001/jamaneurol.2014.1017

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

17 Jun 2014

- helsetjenesten opptatt av diagnoser, ikke pasienter

- Det mangler et system for å ta vare på pasientens behov over tid, på tvers av helsearbeider og organisasjon, sier lege og forsker Gro Berntsen ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Hun har ledet en undersøkelse som har gått i dybden på åtte sammensatte pasientforløp over tid. Målet for undersøkelsen har vært å finne ut av helsetjenestens utfordringer slik de oppleves av pasientene selv.

Blant pasientene var det både skrøpelig eldre med akutt sykdom, pasienter med diabetes, hjerte-kar/lunge-sykdom (kols), psykiske helseproblemer, kreft, barn med sammensatt sykdom og funksjonshemming, personer med en kombinasjon av rus og psykiske helseproblemer og postoperativt forløp.

Studien viser at behandlingsplaner på tvers av fag og instanser ikke følges opp. Ofte tar ingen ansvar for mangler i behandlingskjeden.

Gap mellom pasient og helsetjenesten

En helsearbeider kan gjerne ta fatt i et behov, men samme behov kan bli avvist eller bortforklart i neste ledd.

– Dette er inkonsekvent og uforutsigbart for pasienten, sier forskeren. Hun mener helsetjenesten er opptatt av diagnoser, ikke pasienter.

– Det ser ut til å være et stort gap mellom pasientens og helsetjenestens oppfatning av pasientens behov.

Pasienten skal leve med sine skavanker og vil ha hjelp til god egenmestring. Helsetjenesten på sin side ser diagnoser og er organisert for kortvarige, forbigående behov.

Involvering gir bedre helse

Ved langvarig sykdom er pasientens egeninnsats ofte viktig for å forebygge og forhindre forverring av sykdommen. Likevel tas ikke pasientens ressurser i bruk på en systematisk måte, viser undersøkelsen.

– De fleste pasientene i vår undersøkelse opplevde at en konsekvent støtte til egen omsorg manglet. Det er uheldig. Vi vet at involvering i egen sykdom gir bedre helse, sier forskeren.

I undersøkelsen oppdaget forskerne at det ikke finnes en felles forståelse av hvilken rolle pasienten selv skal spille i behandlingsforløpet.

Slik mangel på kontinuitet kan være særlig vanskelig for dem som har langvarige og sammensatte behov for helsetjenester.

Skal prøve ut team

De spurte har møtt mange flinke helsearbeidere som gjør sitt beste. Kritikken går på selve systemet.

For å få mer samhandling og tverrfaglighet i helsetjenesten, må en endring til, mener forskeren.

– Pasientens behov for forutsigbarhet og kontroll over egen fremtid er viktig. Pasientsentrerte helsetjenesteteam som tar utgangspunkt i pasientens behov kan være en del av løsningen. Slike team skal prøves ut på Universitetssykehuset i Nord-Norge nå og skal bli spennende å følge. Kanskje er det slik helsetjenesten blir seende ut i fremtiden, sier Berntsen.

Referanse: 

Berntsen, Gro, m.fl.:  Helsetjenesten sett fra pasientens ståsted – Pasientforløp ved langvarige og komplekse behov i Troms- og Ofoten, NST-Rapport 7-2014

17 Jun 2014