Daily Archives: June 21, 2014

idrett hjelper mobbeofre

Mobbing kan gi store psykiske skader, men noen mobbeofre rammes hardere enn andre. Nå har et forskerteam fra Göteborgs universitet funnet at idrettsutøvelse hjelper med å redusere helsepåkjenningen fra mobbing – i hvert fall for gutter.

– De fleste studier om mobbing har fokusert på risikofaktorene, men det er like viktig å undersøke faktorer som kan beskytte barn fra problemer, skriver forskerne i rapporten.

– Forskning på beskyttende faktorer kan hjelpe til å utvikle behandlingsprogrammer og øke forståelse av hvordan mobbing påvirker mentale helseproblemer hos barn.

Undersøkte 6214 barn

Forskerne brukte data fra spørreundersøkelsen NordChild survey 2011, der spørreskjemaer ble sendt ut til foreldrene til 6214 barn i alderen 4–16 år over hele Norden – inkludert 1298 norske barn.

Svarene viste at det ikke var store forskjeller mellom de nordiske landene i forhold til hvordan mobbing påvirket barnas mentale helse.

Totalt 15 prosent av guttene og 13 prosent av jentene i undersøkelsen ble mobbet, ifølge foreldrenes svar.

– Alle typer mobbing er skadelig for barn. Men vår undersøkelse viser at det ikke er alle mobbete barn som utvikler symptomer på alvorlig psykiske men,  sier Ylva Bjereld, doktorand ved Göteborgs universitet.

– I vår studie er det i første rekke idrett og gode venner som viser seg å ha stor betydning for å minske helserisikoen fra mobbing.

Bedre rustet med trening

Flere gutter enn jenter viste tegn på psykiske problemer fra mobbing – 44 prosent av gutttene, mot 36 prosent av jentene. Men idrett gjorde dem bedre rustet til å takle mobbingen.

– De mobbede guttene som trente minst en gang i uka hadde mindre forekomst av dårlig mental helse, med 1,7 ganger høyere odds for god helse sammenlignet med de som ikke trente, forteller Bjereld.

Det er påvist at idrett hjelper til å få mer selvtillit og færre depressive symptomer, og spesielt lagidrett er blitt knyttet til god helseeffekt sammenlignet med individuell trening.

Ingen idrettseffekt for jenter

Men selv om dette gir uttelling for gutter, har ikke idrett samme effekten for jenter.

– For jenter som ble mobbet, var ikke idrettsaktivitet noen beskyttende faktor, påpeker Bjereld. Undersøkelsen gir ikke noen forklaring på denne kjønnsforskjellen, men hun har en teori.

– Gutter og jenter driver ulike typer idrett, og en del av forklaringen kan finnes her. Grovt sett vet vi fra før at lagidrett plasserer personer i et sosialt miljø, som er helsemessig bedre enn individuelle idretter.

Mye støtte fra gode venner

Undersøkelsen viste også at gode venner var til stor hjelp. Å ha minst tre nære venner var en beskyttende faktor for både jenter og gutter som ble mobbet.

– Vi vet at venneforhold er viktig under oppveksten. Barn «speiler» seg i sine venner og utvikler på denne måten sin egen identitet, forklarer Ylva Bjereld.

Referanse:

Bjereld, Daneback, Gunnarsdóttir, Petzold: Mental health problems and social resource factors among bullied children in the Nordic countries: A population based cross-sectional study, Child Psychiatry Hum Dev., mai 2014

21 Jun 2014

gjenskaper spanskesykevirus i omstridt forsøk

Spanskesyken herjet over hele verden mellom 1918 og1919, og opp mot 50 millioner mennesker døde som følge av epidemien.

Nå har en gruppe forskere i USA gjenopplivet det dødelige viruset i et laboratorium.

Det er naturlig at du stiller deg følgende spørsmål i denne sammenhengen: «Hvorfor vil forskere gjenskape et virus som forårsaket en av de verste epidemiene i verdenshistorien?».

Et høyst legitimt spørsmål, og ikke minst; et spørsmål flere andre forskere i verden også stiller seg. Vitenskapsmiljøet lurer nemlig også på hvorfor forskerne har gjort dette.

Ifølge vitenskapsfolkene som står bak det kontroversielle forsøket, er tanken bak å demonstrere hvor lett et spanskesykelignende virus kan gjenoppstå den dag i dag.

De mener faren for å bli smittet av virus som finnes i fugler, er forholdsvis stor, og at det er helt avgjørende å drive med denne forskningen for å få bedre forståelse av denne risikoen.

Det langsiktige målet er å bruke denne kunnskapen for å utvikle bedre vaksiner i fremtiden.

– Oppslukt i egen selvforherligelse

For å gjenoppbygge viruset tok forskerne i bruk fragmenter fra fugleinfluensaviruset. Deretter muterte de viruset slik at det begynte å ligne viruset som forårsaket spanskesyken.

Plutselig hadde forskerne gjenopplivet et potensielt svært dødelig virus, som hadde 97 prosent av de samme egenskapene som spanskesykenviruset.

Nå møter forskergruppa krass kritikk fra flere hold.

En rekke forskerne som har uttalt seg om saken mener at arbeidet er livsfarlig og at det ikke kan rettferdiggjøres med argumentet om at «dette kan gi oss bedre forståelse av risikoen vi står overfor».

Den største risikoen er det forskergruppa som står for, mener flere uavhengige parter i vitenskapsmiljøet. For hva om viruset de har bygget, på et eller annet vis rømmer fra laboratoriet? Hva om det kommer ut av kontroll?

– Forskerne som driver med dette arbeidet, er så oppslukt i sin egen selvforherligelse at de har blitt helt blinde for uansvarligheten av handlingene sine, sier professor Robert Kolter ved Harvard Medical School til The Independent.

Lord Robert May, tidligere vitenskapsrådgiver for den britiske regjeringen, går enda lenger i sin beskrivelse:

– Arbeidet deres er absolutt helt sykt. Hele greia er umåtelig farlig, sier May til The Guardian, og legger til:

– Ja, det finnes en fare, men den kommer ikke av viruset som finnes i dyr. Den kommer fra laboratoriene og fra grovt ambisiøse mennesker.

– Vi har ikke ignorert risikoen

Yoshihiro Kawaoka, som ledet det kontroversielle forsøket, mener på sin side at kritikken er urettferdig.

– Kritikken har ikke tatt høyde for forholdsreglene og sikringstiltakene som er innebygd i arbeidet vårt. Vi har ikke ignorert risikoen ved å drive med denne forskningen. Denne risikoen kan på effektivt vis håndteres og motvirkes, sier han.

– Sikkerheten må være i høysetet

Influensavirus svirrer ofte rundt i fuglepopulasjoner, men vanligvis er de ufarlige for oss mennesker. I noen sjeldne tilfeller kan imidlertid virusene muteres til en form som kan smitte over til mennesker.

Fugleinfluensaen er et eksempel på dette, og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har minst 386 mennesker dødd som følge av dette viruset siden 2003.

I likhet med fugleinfluensaen stammet trolig spanskesykeviruset fra fugler, og de amerikanske forskerne begrunner sin forskning med nettopp dette, at nye virus fra fugler i verste fall kan true mennesker – nok en gang.

Olav Hungnes, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) mener, i motsetning til kritikerne, at dette er viktig forskning, og at vi trolig ikke vil få se spanskesykelignende tilstander om viruset nok en gang skulle bryte ut.

– Det laboratoriet som har gjort dette forsøket, gjør slikt arbeid med veldig sterke sikkerhetstiltak, og jeg er lite bekymret for at et farlig virus skal spre seg derfra. Men selv om jeg mener at dette er viktig forskning som styrker vår evne til å vurdere trusler mot folkehelsen, er det viktig at sikkerheten står i høysetet og det bør ikke være for mange laboratorier som driver med det, sier Hugnes til NRK.no.

– Så det er forsvarlig gjort av forskerne?

– Jeg mener at akkurat disse forsøkene, og måten de er gjort på, er forsvarlige.

– Begrenset omfang

– Hvordan ville det ha utartet om et eventuelt spanskesykelignende virus hadde oppstått på nytt?

– Epidemiens omfang og skadevirkning vil være begrenset siden dette virusets overflate har likheter med H1N1-viruset vi har hatt siden 2009-pandemien (svineinfluensaen, journ.anm.). Mange vil derfor allerede ha en viss immunitet, forteller Hungnes.

– Men det kan tenkes at det vil oppstå andre virus som har tilsvarende egenskaper. Nettopp derfor behøver vi kunnskap om hvilke genetiske forandringer som kan gjøre et influensavirus så farlig for mennesker. Det er viktig at arbeidet foregår i forståelse med andre fagmiljøer og med folk flest. Det er mange ulike meninger både om fakta og hvilke føre-var-prinsipper som skal veie tyngst.

21 Jun 2014